Category Archives: YouTube

Litt om Nidaros, London og mer…

Og hva har jeg gjort? Fint lite. Eller det er ikke helt tilfelle, jeg hadde en ukes innleggelse på Nidaros. Et par medpasienter klarte å lage utrolig mye styr uten å en gang være til stedet i avdelinga. Godt jobba…

Men sånn etterhvert så roa det seg og jeg fikk gjort litt mer vettuge ting enn å ha mareritt og flashbacks pga tragiske mennesker som tydeligvis mangler innhold i livene sine.

Fikk sommer rengjort stolen skikkelig, og gikk litt bananas med spraymaling.

Men jeg syns det ble bra. Og nei jeg har ikke vært særlig nøye med hjulene for de må byttes uansett. Men klesbeskytterne var jeg nøye med. Og de ble bra!

Jeg venter fortsatt på den nye stolen og sykkelfronten. Håper jeg får sykkelen mens det ennå ER sykkelsesong liksom.

Fikk øvd litt trappeteknikk på Nidaros, men de er jo så redd for den trappa si at det er ikke måte på. Fint skal det være, men å bruke? Næææh.

Her har de lagd en HC parkering på Nidaros. Den er og ganske finurlig, siden det eneste som går ned dit er en asfaltert sti. Og disse sitte gruppene som er over alt (stolene er sveisa fast i grupper på fire) er jo en stor vits for handikappede. Men NHF har sett flere bilder og skal ta tak i saken. Er jo ikke helt greit at et så nytt sykehus er så lite HC vennlig. Og for å komme til på uteområdet er det bare trapp dit utendørs, eller via nødutgangen i avdelinga som er 2 svintunge dører.

Syns det er rart ingen har tenkt på dette når de bygde. Eller denne klassikeren:

Du skal være j… sterk og stødig på bakhjulsbalanse for å i det heletatt komme deg ned dit.

Men etter at jeg kom hjem har je drevet mye med tekstilmalin. Bitt av basillen kan man vel si. Og jeg har og tatt frem symaskina.

Jeg har faltisk blitt glad i symaskina! Tro det eller ei. Jeg hadde ikke trodd det selv i allefall.

Og tekstilmalinga er jeg VIRKELIG blitt hekta på. Og jo mer jeg fordyper meg i hobbyprosjektene mine, dess mindre forstår jeg av hvorfor alt av ergoterapi forsvant med Haukåsen. Det kan jo umulig bare meg som klarer å glemme vanskelige tanker når man fordyper sef virkelig i et prosjekt?

DVS, jeg vet jo faktisk det fra jeg var innlagt i London. Det var jo også en akuttpost. Kanskje mer akutt egentlig enn de på Østmarka, men likevell tilbød de aktiviteter 2 ganger daglig og på kveldstid for de som hadde utgang. Og der viste de til at aktivitet istedet for passiv TV-titting (som er aktivitetstilbudet her) førte til at pasientene ble raskere bedre, og hadde færre reinnleggelser siden aktivitetstilbudet gav dem tips til aktiviteter å drive med utenfor sykehuset.

Og la oss være ærlige, å glo på TV enten det er hjemme eller på et sykehus er vel særlig helsefremmende?

Her er timeplanen fra akuttposten i London. Hadde den vært fra Østmarka hadde det stått: Glo på dårlige TV-serier som eneste faste tilbud. Tragisk, men sant.

I tillegg har Norge MYE å lære av britene når det gjelder selvmordsforebygging. I UK har de en null-visjon. Hårete mål? Men i mottsettning til i Norge så antar ikke legene i UK automatisk at du er ute etter oppmerksomhet hvis du er ærlig på at du har suicidale tanker, de setter pris på ærlighet for da kan de gi deg best mulig omsorg. Når jeg fortalte hvordan ting fungerte i Norge ble de sjokkert mange av dem og lurte på hvorfor «The gouvernment» ikke gjorde noe.

Jeg opplevde og hele innleggelsen som mye mer proffesjonell. Samtalene var ikke med deg og en lege alene hvor du alltid er den underlegne, men et team bestående av resisdent, intern, socialworker osv. Det var ikke EN person som her Norge rår over liv og død. Så legene på Østmarka og et par sykepleiere burde helt klart reise over på en studiereise.

Hvis vi beveger oss tilbake til Norge, så skjer det lite spennende om dagen. Jeg venter på at bestis og jeg skal starte med terapi ridninga. Og at alle skal komme tilbake fra ferie og ting skal bli normalt igjen.

Neste uke er frk. Fastlege tilbake omsider, og jeg skal på utprøving på hjelpemiddelsentralen ifht elektrisk rullestol. Scooter var ikke tingen for meg! Det ble mer spasmer og vanskelig å bruke.

På Beitostølen fikk jeg prøvd Permobil X850, og da følte jeg meg trygg. For jeg satt mer midt i doningen og den har muligheter for belte og tippesikring osv. Så håper det blir den. Det er også den som tåler størst grad av helling.

Så so long.

Advertisements

Beitostølen post 17. Mai… 

Ting skjer hele tiden, så egentlig hadde jeg tenkt å skrive et innlegg 17 Mai, dvs dette er kladden fra 17. Mai jeg aldri ble ferdig med. 

Gratulere med dagen alle sammen. Enten dere går i tog, feirer Hjemme, på sykehus eller andre steder.

Vi må bli flinkere til å sette pris på det vi har i Norge selv om mye kunne vært bedre. 

Være takknemlig ovenfor de som forsvarte landet vårt under krigen. 

Jeg blir provosert når jeg hører ungdommer sier at de som levde under må komme over dette. 

Vi må ikke glemme!! Det er slik historien gjentar seg, og sykt nok prøver mange å si at Holocaust aldri har skjedd. 

Og ungdom går med hakekors og syns det er kult. Vel det er ikke Kult, og selv om det var et gammelt norrønt symbol så har nazistene og nynazizstene ødelagt det. Å «ta det tilbake» blir bare tull. 

Det får stå der som et monument over noe vi ALDRI må glemme. Og som burde komme mer inn i læreplanen. Når 3. Klassinger ikke vet at det har vært krig i Norge lurer jeg på hvor kunnskapen i Kunnskapsløftet er. 

Hele min tid i skole og barnehage fikk vi frigjøringsmarsj. Og i sammenheng med det lærte vi om krigen og MILORG, gutta på skauen og de som jobba for å frigjøre landet vårt slik at morsmåletvårt ikke er tysk idag.

Hva har skjedd med det? Barn i dag tar  friheten for gitt, har heller ikke besteforeldre som kan fortelle historier fra krigen slik jeg var så heldig å få høre av mine besteforeldre i tillegg til det jeg lærte på skolen. 

Så da er det jo et ennå større ansvar på skolen og bhg å formidle denne kunnskapen. 

Så gratulere med dagen! Og kjære Erna, få inn mer av den nære Norgeshistorien inn i skolen. Ingen ønsker vel at historien gjentar seg? 
Hipp hipp hurra!

I dag går flagget til topps for frihet – (blå) – likhet (hvit) – brorskap (rødt).

Det norske flagget et laget av det som kalles frihetens tricolor. Som også inneholder Danmarks røde og Sveriges blå. Flagghistorie er faktisk ganske interessant. 
Og mange foreldre som sender ungene sine ut med flagg burde lese seg opp på flagglovene. Flagget er ikke en leke/sverd, og skal heller ikke slepes etter bakken.

Og lengte på 17. Mai innlegget mitt kom jeg ikke for jeg ble opptatt med diverse leker og liknende. 👍 Kan skryte på meg beste tid i rullestolløp mellom kjegler.


Så det manglet ikke på 17. Mai stemning her. Jeg tror ikke jeg har spist så mye is på mange år.

Og eller så har dagene gått med til trening. Og ennå mer trening… 

Starta med bakhjulskjøring og jeg sleit så innmari med kramper og legebyråkrati, men det har heldigvis ordna seg i dag. I dag gikk jeg på trynet fordi jeg sleit meg ut. Joda jeg hadde spasmer/kramper, men på langt nær så mye som igår når jeg bare måtte avslutte etter 10 minutter. 

Igår kveld hadde vi karaoke og jeg ble overtalt av gruppa til å synge «Lad det ske». Sist jeg sang karaoke edru tror jeg må ha vært på Lundheim… 

Sånn ser nå rommet mitt ut… koselig og akkurat passe stort. Har bad også da. Og utsikten er litt mindre regntung idag. 

Idag hadde vi vårrengjøring av rullestolen før mer rullestolteknikk utendørs. Og jeg fikk en glad nyhet av frk. Fastlege om medisinendring som hjalp veldig så jeg klarte å fullføre nesten hele økta før jeg gikk på snørra, men det var mest fordi jeg var skikkelig sliten og skulle balansere på en sånn vippegreie og kjøre på bakhjulene ned. Da var energi lageret tomt.

Så fikk tilpasset sykkel som jeg får prøvd i morra og så tok jeg en lang pause til middag. Og etter det var det formingsgruppe. Laga sparegris til Bennis.

Og etter kveldsmat var det rett på disco.

Her er det bokstaveligtalt full rulle og ikke så smart å prøve å filme mens man kjører på bakhjula… Så det ble dagens andre møte med bakken. 


Så ja, i morra blir det sykling og mer forming håper jeg. Så får alle ha en god kveld videre. 

Et lite vink…  og vlogg eller hva f… det nå heter. 

Tusen takk for helt overveldende respons på det forrige innlegget mitt. Jeg brukte lang tid på å skrive det, og det var et av det mest personlige og vanskelige innleggene jeg har skrevet tror jeg. 

Jeg er omsider kvitt den faenskapen som herja meg, om det var influensa eller hva det nå var. Ei på jobb sa at årets influensa har tatt livet av mange eldre så, såfall er det ikke rart jeg har sovet nesten hele dagen og følt meg crap i tillegg til den arma som ikke samarbeida. Men jeg har kommet i gang på jobb igjen nå, og i dag var det ansvarsgruppemøte. Ikke at det kom noe revolusjonerende ut av det. 

Men det er jo mange som har spurt om jeg kan lage videoblogg. Vel, jeg har ikke noe videokamera eller proff utstyr, så jeg har lagd en liten snutt på mobilen. Tried my best, nei jeg kan bedre å lage film. Men det faller meg ikke helt naturlig å prate med telefonen, så ja. Min første videoblogg eller vlogg er en omvisning i leiligheten min. 


Så med det samme, hva ønsker folk å lese mer om og evt mindre om? En gylden mulighet til å påvirke innholdet på bloggen her nå 😉

God natt!

En liten timeout

I starten av uka var jeg relativt utslitt egentlig. Jeg berga mandagen med besøk av den beste av de beste, Benedicte. 

Men dagen etter var formen tilbake på ÷0 og tiltaksløs som bare det prøvde jeg å sove bort det meste av dagen, og noe skole dagen etter skulle jeg hvertfall ikke. 

Jeg klarte å dra meg ut av senga med en god dytt fra hjemmesykepleien, og fikk ordna meg til skolen. Men den skolekjøringa hadde jo rota igjen, de trodde jeg fortsatt bodde i Skjermveien… Så PART kom å henta meg. 

Hang sånn halveis med på skolen og PART kom en stund etter at jeg kom hjem. Og da var ikke ting på plass i topplokket kan man vel si, så motvillig ble jeg med til A3.

 Denne innleggelse gikk langt bedre enn den forrige, jeg var forberedt på at det var 3 dager, og vi fikk begynt på ny diagnostisk utredning siden den Vidar gjorde tydeligvis ikke var bra nok. Og når jeg snakka med behandler K. om tiden på Haukåsen så var han enig i at det kanskje ikke var helt korrekt alt derfra, siden jeg på den tiden kun sa «ja, nei og vet ikke. » For jeg jo lest journalen og helt seriøst, noe av det enkelte både på Haukåsen og Østmarka har klart å skrive journalnotat ut fra de 3 svarene mine, og ja et kanskje innimellom, det er jaggu en nobelpris verdig!

Det jobbes og mot Nidaros DPS for å få til en avtale der eetterhvert. så det blir jo spennende! Håper det blir et positivt møte med Nidaros denne gangen.

Jeg kom hjem igår ettermiddag og har ikke gjort så mye nyttig annet enn å vaske klær. Og skal legge meg tidlig i kveld. Jeg er fortsatt sliten, men ikke der at det holder på å bikke over liksom. Også strikker jeg jo selvfølgelig til prosjektet mitt.  Hjertevarme for kirkens bymisjon. Jeg har fått noen ting levert og det setter jeg umåtelig stor pris på! Og håper så mange som mulig har lyst å bidra.

Anne har lagd denne utrolig kule tegninga til meg, av meg. Det er så utrolig meg! Så fort jeg kommer meg litt ovenpå å få treffe Anne så skal denne på veggen i allefall. 

Jeg er glad jeg har så mange utrolig gode venner, og for lengst innsett hva som er søppel. Dere vet hvem dere er <3 Vennene mine altså! 


De andre får seile sin egen sjø. De tåler jo ikke at man er høflig til dem engang. Ganske morsomt med tanke på alle de ukjente menneskene jeg har møtt for første gang, men som har hørt alt mulig dritt om meg… Alltid hyggelig! 

Nå skal jeg krype under kuledyna mi og lese den fantastiske boka jeg fikk av BÆÆÆÆÆÆÆSTE VENNEN min.

BÆÆÆÆÆ BÆÆ BÆÆÆÆÆÆÆ BÆ 

Ta bare imot råd fra mennesker,

Som lever et liv du liker.

Det syns jeg var et fint ordtak. Eller sitat eller hva man skal kalle det. Jeg tar imot råd fra behandleren min, h*n er veggis, det har jeg selv vært mange år fram til jeg begynte å jobbe på SFO. Så det liker jeg feks. Nå vet jeg ikke alt om hvordan behandlerne mine lever, og ikke har jeg tenkt å stalke meg til det heller. Jeg vet bare det de selv har fortalt og det jeg har hørt og vet liker jeg.

Jeg har vært hjemme i ei uke uten innleggelse, før jeg hadde et par netter inne fra mandag til torsdag og så kom jeg inn i går kveld.

Har vært nok en tur på hytta med Mamma og Morten. Jeg må si jeg har savna skikkelig å ha hytte å dra til. Å bare slappe av med bok og strikking, spille kort og quiz.

Så har jeg fått meg egen rullator hjemme nå. Vurderer å spraylakkere den lilla eller noe sånt. Men fant ikke spraylakk på claesern på lørdag. Blekk til printeren min som jeg har leita etter siden januar fant jeg da.

Så var jo Sidsel og jentene på besøk på torsdag. Var koselig og glad de fikk sett hvordan jeg har fått det hjemme. Bare synd det ble så kort tid.

Hadde spillkveld med støttekontakten min, og ennå mer spill, men da på kafé.

Også har Margit fått seg instagram konto og trenger flere følgere. :-)

Ja, så har jeg meldt meg på elevstevnet på Lundheim. Vi er jo 15 års jubilanter i år. Tenk det…

Også en ny erfaring. Bestille fly med assistanse og rullestol. Men SAS var veldig hjelpsomme. Så… Jeg flyr ikke med Norwegian med mindre jeg må. Snakk om elendig kundeservice og personalbehandling.

Håper også jeg får møtt mine beste Anne-Helene og Bennis i sommer.

Så joda ting går da på et vis. Jeg har ikke vært innom somatikken siden januar uten om poliklinikk timer og påfyll av jern. Så det er jo egentlig veldig bra.

Jeg vet hvem som er her for meg, hvem som ikke er det. Og for de menneskene offerer jeg høyre hånda mi om det skulle være nødvendig. Dere vet hvem dere er.

Jeg skal finne senga snart. Margit har allerede gjort det.

Er snart kommet til mønsteret på tunikaen til datteren til Drea, så det er litt vanskelig å legge fra seg strikkinga.

Og ja, PART har ordna møte med skolen. Det er ikke før etter at skolen har startet, men det hadde visst ikke noe å si. Så da håper jeg at jeg får tatt noen fag til høsten som blir noen steg i retning mot barnevernspedagog.

Everyday is a secound chance!

image

Vel, hva skal man si liksom? Alt rotet som var i helga og forkant av helga ble heldigvis rydda opp i på mandag. Nå står det 4 næringsdrikker på medisin kurven, enkelt og greit liksom. Eller det er hverken enkelt eller greit. Men det er uten rom for misforståelser i allefall.
Jeg har en del permisjoner hjemme, igår var jeg bakelærer for ei venninne og dette bildet:

image

Kvalifiserer for den ironiske teksten: «nailed it!» Ettersteke cookies på rist uten bakepapir er en særdeles dårlig og ikke minst grisete idé.  Men smaken ble veldig god. Så det er ikke utseende som teller!

Samtale med PART idag, og jeg fikk forklart at ernæringstilstanden min visstnok er alvorlig, og at jeg er alvorlig anorektisk. Personlig synes jeg jo overhodet ikke det. Men, ja… Det ble og foreslått at personalet skal sitte sammen meg når jeg drikker næringsdrikkene og 30-45 minutter etterpå når jeg innrømte at jeg tømmer ut halvparten. Så ærlighet lønner seg ikke bestandig. Vel, det var kanskje spiseforstyrrelsen som snakker.

image

Så sånn ellers så går dagene med til strikking, mer strikking  og gå trening. Dagens strikk er Nancy genser til ei venninne!

image

Idag gikk jeg på en skikkelig smell pga en medpasient. Totalt i kjelleren, altså jeg er vant med at man hilser på folk man kjenner og sier hei. Det er det mammaen min har oppdratt meg til at er normal høflighet. Men når man møter total taushet, ingen svar på om hva du har gjort for at vedkommende åpenbart er sur på deg siden h*n har sletta deg på Facebook i tillegg til å behandle deg som «persona non-grata» så blir det litt vanskelig.

image

Nå er jeg ikke født i går og skjønner veldig godt hvem som sannsynligvis står bak, men når jeg ikke har gjort vedkommende noe og h*n behandler meg som luft så får man en reaksjon på det. Og min umiddelbare reaksjon var at dette gidder jeg ikke, og ba om få meg utskrevet umiddelbart. Men neida, tvangs paragrafen gjorde det umulig, så jeg er stucked med en person som behandler meg som bæsj. Men jeg er som sagt godt oppdratt av min mor og kommer til å ønske vedkommende en god dag i morra selv om h*n åpenbart ikke ønsker det samme for meg. Det er vel det som kalles å oppføre seg som folk? Eller bare normal folkeskikk.

image

Nå er det på tide å finne senga og jeg håper på fine drømmer og at jeg snart får treffe Bennis og Anne-Helene igjen snart. En annen bestis får jeg treffe allerede på søndag! Og vi har store problemer eeeh jeg mener planer om litt hobbyviksomhet. Så det blir koselig.

image

Apropos Bennis og Anne-Helene så driver jeg og sysler sammen en hver sin care-pack til dem. Og ja det er oss på bildet over. En del av pakken er 3 sånne gensere, da blir vi ennå kulere enn vi allerede er! Ja og Anne-Helene har hatt bursdag så fysjom til de som evt har glemt det.

God helg du liksom

image

Huff og haff. Enkelte ganger klarer folk å rote til vannvittig mye og når det allerede er rot nok i toppetasjen fra før er det en smule uheldig.
Som jeg skrev i forrige innlegg laga behandlerne og jeg en avtale som jeg trodde skulle være umulig å missforstå. Og det er godt mulig den er umulig å missforstå, men tydeligvis veldig enkel og overse, da med det resultat at jeg gikk hele torsdag uten næring til det kom en på nattevakt som vet veldig godt om denne avtalen og spurte rett ut hvordan det hadde gått med maten.
Fredag var jeg på perm, uten å ha fått i meg noe næring og fikk i tillegg kontrabeskjed av hva behandleren min sier rett før jeg dro ut døra.

image

Så angstnivået var skyhøyt og på tross av en sobril merka jeg det var ikke langt før det bikka over så jeg tok kontakt med PART og øste ut litt frustrasjon. Fikk bekreftet at ting var sånn jeg trodde og at det var personalet som ikke fulgte opp avtalen, beskjed om å ta en næringsdrikk NUH og at han skulle ringe posten å si at det var viktig at de fulgte opp dette her med næringsdrikkene/næring i helga. Men nei da. Beskjeden jeg fikk var at dette fikk vi snakke om på mandag.

image

Alle som har kjent på et snev av en spiseforstyrrelse vet at det man hører da er: «du er for feit til at vi gidder å bry oss!» Så fredag kom og gikk uten næring og i går kveld til kveldsmat begynte jeg bare å gråte å sa til hun som kom inn at istedet for å surre rundt grøten sånn kunne de da vel like gjerne si rett ut til meg at jeg er feit og trenger å slanke meg. Og hiksta og gråt og hun skjønte fint lite til jeg klarte å fortelle at jeg snakka med PART på fredag og hva som skjedde videre.
Og hun sa at det her var helt og holdent personalet sin feil som ikke hadde fulgt opp behandlingsplan og avtaler, og at hun skulle sørge for at det ikke skulle bli sånn i morra, dvs idag. Og det har hun gjort. Jeg takka som vanlig nei til frokost og da ba hun nærmeste sykepleier hente en næringsdrikk.

image

Nå vil sikkert mange si at ja, men du kunne jo tatt ansvar og bedt om det selv. Men, om jeg hadde greid det så hadde ikke behandlerne og jeg lagd denne avtalen i utgangspunktet. De som har hinta om det til meg har vært i behandling for SF i mange år. Jeg har aldri fått noen behandling for spiseforstyrrelsen min, men det er kommet til et punkt der næring er alfa/omega for at jeg skal overleve.  Og RKSF tar meg ikke inn så lenge jeg skader meg alvorlig. Så vi må nesten ta en ting i gangen.
Så før dere evt kritiserer meg for å ikke ta ansvar for næringen, husk at dere selv har vært sykere og ute av stand til å gjøre de valgene dere også når sykdommen har et sterkt grep på dere.

image

Skal hjem på perm når jeg har fått i meg næringsdrikken og våkna litt. Da skal jeg begynne på det nydelige mummi puzzlespillet jeg fikk av bestis til jul. Og bake litt. Haha, feite opp personalet vett.

image

Bestis hadde bursdag i går, og jeg håper håper håper at både hun og Bennis kan komme på besøk til meg snart. Jeg savner dem sånn!

image

Og den turen med Kiel ferga. Må få gjort det. Tror muligensdet gave kortet fra før jul har gått ut på dato, men jeg betaler. I allefall for turen. Jeg føler jeg skylder dere det. Spriten får dere betale sjæl 😂

Neste uke har skal jeg være bakelærer for ei venninne. Egentlig er det et påskudd for å spille dr. Who monopol. Haha. Og så er det ny time med PART. Og så kommer K&K en dag, og kanskje jeg får penis kake? Who knows…

image

Så da gjenstår det bare å ønske alle en god søndag, enten du skal løpe tulling i marka på ski, bake, kose deg med en bok eller hva faen du vil. Jeg skal puzzle mummi puzzlespill og bake i allefall! 

Tiden leger IKKE alle sår.

image

Hva skal jeg si? Jeg har som vanlig ikke så mye fornuftig å komme med igrunnen. Jeg har jo fått ny leilighet, men pga sykehus innleggelse har jeg ikke fått flytta så mye som en kaffekopp.
Det var ansvarsgruppemøte på torsdag. Jeg kunne ikke være der siden jeg er på sykehuset,  men mamma dro. Frk. Fastlege hadde heller ikke mulighet så de var vel så vidt jeg skjønte bare baseleder, mamma og den som gjør vedtak på helsetjenester fra NAV helse og velferd som var til stedet. Det er jo en del ting som må på plass før jeg kan flytte inn. Hjemmesykepleie og trygghetsalarm blant annet. Og så skal frk. Fastlege sende henvisning til PART, nå hører jeg i allefall til den delen av byen så det geografiske er i allefall ikke problemet.
Mamma tok også opp om jeg kan få elektrisk rullestol til utendørsbruk, så jeg kan dra på butikken på egenhånd. Det er ikke det at det er så uendelig langt, men det er motbakker og det nytter ikke med mine fiskebollearmer og manuell rullestol. De hadde vært greit å kunne handle på nærbutikken og dra på posten uten å være avhengig av at noen triller meg liksom.

image

Både nyrelegene og kirurgene vil ha meg på Østmarka, snakka med hun dama på psyk. teamet jeg snakka med sist nær jeg gikk med på innleggelse etter at de hadde sagt at jeg var hjertelig velkommen når jeg var døende, og når jeg var overflyttingingsklar og hadde svelget en hel kamelfarm for å si ja til den innleggelsen så var jeg jo ikke velkommen likevel. Så nei takk til Østmarka. Jeg orker ikke å bli trampa på, tygd og spytta ut mer av dem. Skal prate med hun psyk. damen igjen i morra så skal si at Nidaros eller Tiller kan jeg være med på, men ikke Østmarka. Det er uaktuelt.

image

Fikk og vite at Ragnar døde, formen var elendig fra før etter tvangsbehandling på intensiven så dette førte til at jeg dissosierte og måtte opereres. Og jeg føler det er min feil, hadde jeg bare vært en bedre venn osv. Jeg vet det ikke er rasjonelle tanker, men… Jeg håper Ragnar har funnet fred og er på et bedre sted nå i allefall.

Her er en sketsj fra institusjonsteatret i 2007, vel… jeg leter fortsatt etter den jækla nøkkelen. Var på god vei til å dirke opp sammen Vidar. Men etter at han gikk av med pensjon gikk alt i vranglås.

image

Det er forresten hit jeg skal flytte:

image

Og tilslutt er du helt normal?