Category Archives: Tiller DPS

1. Mai, arbeidernes kampdag? 

1. mai er jo tradisjonelt den store dagen for å gå i protest tog. Men har etterhvert blitt en fridag og denne gangen når 1. mai er på en mandag så har vel mange tatt langhelg. Dagens arbeidere har sansynligvis lite utbytte av å gå i tog 1. mai, da toppsjefene forlengst har snudd nesa mot hytta på fjellet, sjøen eller fotballbanen.

Arbeidstakere er også i den heldige situasjonen at de kan bruke det magiske som kalles streik noe vi som går på trygd og er brukere av helsevesnet ikke er fult så heldige å ha i baklomma. Jeg kan ikke sitte her å streike mot den elendige jobbem regjeringa gjør med å ta fra de fattige og gi til de rike eller streike mot behandlinga som jeg virkelig trenger og har måttet slåss for å få, selv om det er knapt så det holder meg i live. Det hadde nok virket mot sin hensikt. 

Så jeg skulle gjerne gått i protest tog 1. mai. En stor protest mot Bent Høie, Nils Kværnmo, Liv Sjøvold og Pål Sandvik som stadig skjærer ned på sengeplassene i psykiatrien under St.Olav, selv om det har kosta mange liv, ja jeg snakker om selvmord. Mennesker som har blitt blankt avvist fordi behandlerne skal etter eget utsagn «rydde» avdelingen

Det sies så mye fint om at regjeringen har en opptrappingsplan i psykiatri. Det har de sagt i årevis.

Den ser vi fint lite til i Trondheim i allefall. Her legges det ned, og legges det ned. Og i det store flotte bygget som snart er ferdig? Like få sengeplasser, så kampen for tilværelsen vil være like stor, bare i penere omgivelser.

Så kansje burde man gå i protesttog? Men igjen, 1. mai er legene på ferie, og budskapet når sansynligvis ikke fram til dem.

Penger sier de hele tiden, penger penger penger. Og Norge er kåret til verdens beste land å bo i, vi har angivelig overflod av penger, men så dårlig økonomi at psykisk syke må være nesten døde for å få hjelp, fødene må flyttes under fødselen fordi sykehuset ikke har penger til å ha sykehuset åpent. I mine ører høres ikke det synonymt ut med «beste land å bo i».

Og når ledelsen foreslår slike horrible kutt, tørr ikke personalet stå opp mot dem i frykt for oppsigelser. Hva slags ledelse er det? Eller hva slags arbeidsmiljø? Mange av sykepleierne er oppegående mennesker som ser at det som skjer er helt feil, men hvorfor tørr de ikke si imot ledelsen og heller risikerer at en suicidal pasient skrives ut? Den slags frykt kultur hører ingensteds hjemme. Det er pasientens beste som burde være i fokus.

Så, la oss lage en ny dag for å protestere, og låse oss fast på dørene til Høie, Kværnmo, Sjøvold, Sandvik og gjengen for å vise at vi er faen ikke dårligere en arbeiderne selv om vi er pasienter/brukere og mottar trygd!!

Les gjerne også: Hvordan kan man bare ta livet sitt på lukket avd.

Hvor mange må dø før ledelsen i St. Olav snur? 

Her om dagen leste jeg i nyhetene at nok en avdeling på Østmarka er tenkt nedlagt… 

Og da lurer jeg virkelig på noen ting, sover du godt når du legger deg Liv Sjøvold, divisjons sjef hos St. Olavs Hospital? For det er vel du som sitter med det øverste ansvaret her? 

Haltdalen DPS er for lengst historie 9 sengeplasser nedlagt. Haukåsen, ennå lenger siden, men rundt 30 sengeplasser nedlagt. Halve allmenseksjonen på Nidaros DPS, 9 senger nedlagt

Men så legges Betania ned, mange pasienter mister sin eneste trygghet.

 Denne tryggheten blir flyttet til Nidaros, men på det som var allmenn avdelingen, ergo har ikke Nidaros DPS noen allmenn avdeling og mange sengeplasser forsvant på Betania… 

Og så, var det den artikkelen jeg tenkte å kommentere. 

Den eneste du lurer hvis du tror dette ikke bare går utover pasientene ved den aktuelle avdelingen Pål Sandvik er deg selv og kanskje håndlageren din Knut Langsrud. Du trenger jo ikke å være hverken god i matte eller fysikk for å skjønne at hvis man bare tar bort 16 senger så blir det mer press på de andre avdelingene. 

Og der er det allerede så pressa å sprengt at man skrives som regel ut like syk som når man kom inn. 
Hvor langt har du tenkt å dra den Pål Sandvik før du sier nei til flere nedleggelser? Post 4 er jo borte…. 16 senger borte der og med et pennestrøk. Så hvor mange flere venner må jeg miste i selvmord før du viser litt kampvilje for sykehuset ditt?

Men det er ikke bare dere, Pål Sandvik og Liv Sjøvold. Den som står bak det største løftebruddet her er vår «kjære» helseminister Bent Høie. Han lovte mer vekst i psykisk helsevern. 

Dagens medisin kan du lese denne artikkelen om Bent Høies løftebrudd innen psykisk helsevern. Der blir det påpekt noe som jeg har påpekt en gang før, hadde noen lagt ned tilsvarende mye innenfor kreftomsorg eller hjerte og karsykdommer så hadde det vært store avis oppslag. Mens når Liv Sjøvold fjerner hele avdelinger på Østmarka er det ikke mange som arrangerer fakkeltog. 

Det er noe forbanna dritt å ha kreft, det er ikke det jeg sier. Men da er du heldig og har en av Norges største brukerorganisasjoner i ryggen, og mange er selv aktive når de blir friske. 

Med psykisk sykdom er det ikke like enkelt. Selv om man snakker mye om å sidestille somatikken og psykiatrien så ER det værre å engasjere et fakkeltog når du knapt klarer å finne mot til å leve. Eller stå opp av senga. Da må man finne de små gledene, som for min del at jeg har 2 fantastiske tantebarn i Lillestrøm og derfor har bilde av dem over senga så det er det første og siste jeg ser når jeg sovner. 

Så Pål Sandvik, tenk deg nøye om før du legger ned ennå mer nå! 

Du flytter bare problemet, og i værste fall fører det til flere dødsfall for situasjonen er allerede ganske prekær!

Hvis du hadde vært inne på avdelingene litt lenger enn bare som vaktlege og tatt deg tid til å bli kjekt med pasientene som tvinges av din ledelses politikk til å bli svingdørspasienter, for vi har ikke noe alternativ. 


 

Når er nok for mye? Av kommentarer fra medpasienter…

Bare sånn for å understreke det nøye så er følgende ikke en enkelte hendelse, men sitater og opplevelser fra flere avdelinger, flere steder i landet gjennom mine ca 15 års fartstid i psykiatrien. Og hvis noen er navngitt er det selvsagt et fiktivt navn! 

Hvis noen skulle gjenkjenne seg selv i det jeg skriver og tro det er deg jeg skriver om, så foreslår jeg at du istedet for å angripe meg tar en prat med behandleren din… 

Altså, når man er innlagt på ei avdeling med andre psykisk syke mennesker er det umulig tror jeg at der ikke oppstår en eneste konflikt. Jeg skisserte dette scenarioet på en avdeling hvor det var mye bråk en gang, med at hvis de skulle vært la oss si 15 av personalet, låst inne og de hadde ikke fått bestemme selv når de skal gå ut, spise og når de skal stå opp og legge seg. Og nei, selvsagt kunne de ikke valgt samboere selv, da hadde ikke det blitt realistisk hvis man kunne valgt de man klikker best med. Loddtrekning blandt de ansatte, som på denne avdelingen hadde mange sterke personligheter hadde vært mest autentisk og her snakker vi friske mennesker uten psykoser, depresjoner og andre psykiske sykdommer. Jeg lover deg…. De hadde ikke holdt ut med hverandre under samme forhold i et døgn engang. Og vedkommende jeg skisserte dette scenarioet for var faktisk enig. For personalet kan gå hjem etter endt vakt, og lufte av seg den ufine pasienten og glemme h*n for noen timer eller til og med dager. Men som medpasient er du ikke riktig så heldig. 

En post jeg var på fikk man ikke oppholde seg på «fellesen», for personalet sa at «det å være syk gjør ikke at du kan oppføre deg som en drittsekk.» Og der ligger mye av nøkkelen til bedre trivsel på avdelinger. For greit, man er sjuk. Men det er alle de andre som er innlagte også. Mange, inkludert meg selv sliter med selvbildet og selvfølelse. Og da blir det ikke bedre av at andre pasienter forteller deg at du er stygg og feit og lurer på når du skal ha barn… Ja, de er syke. Men når de er så syke at de ikke klarer å være i «fellesen» uten å såre andre eller være frekke? Da burde vedkommende kanskje skjermes? For de andre pasientene sin del, og fordi jeg ofte har opplevd i slike situasjoner at disse pasientene som bare snakker negativt til andre nesten uten unntak blir snakket om på en liten heldig måte når de ikke er tilstede. Men sånn det er, så er det dømt til å bli slik. Når Skam dårlige pasienter enten er syk frekke eller blamerer seg og man prøver å snakke med personalet får man bare høre at de kan ikke diskutere andre pasienter. Tragisk opplegg. 

Når jeg var innlagt i London erfarte jeg noe norsk helsevesen har noe å lære av. Nemlig gruppesamtaler. Jeg var innlagt på en akuttpost, og hver mandag var det samtalegruppe med en terapeut. Litt som man ser på film, og det var den eneste aktiviteten som var obligatorisk. Selv om personalet hadde tvangsmedisinert deg noen timer tidligere pga utagering, så måtte man ha tillatelse fra overlegen for å slippe denne gruppa her. Og det var veldig interessant. 

Her er vi jo så livredde for taushetsplikt og Gud forby at pasientene snakker sykdom. Men her foregikk det under kontrollerte former med kvalifisert terapeut og også noen av miljøpersonalet var tilstede bare sånn just in case sikkert. 
Dette var jo en mandag, og i helga hadde det kommet inn en mann som var temmelig bråkete, aggressiv og ja. I Norge hadde han blitt sendt på skjerming, men det hadde de ikke der. Der måtte man holde seg på rommet hvis man ikke klarte å oppføre seg nogenlunde normalt. Og i den samtale gruppa hvor du kunne si hva du ville når det var din tur, var det en annen pasient som ikke hadde noe erfaring med psykiatrien, men som hadde fått seg en knekk. Noe som kan skje alle. Og når det var hans tur, så sa han til den utagerende mannen at, «vet du hva, når du roper å skriker å slåss med personalet, så blir jeg livredd!» Og det som er virkelig interessant her er han som fikk beskjeden sin reaksjon. Han begynte nesten å gråte. For han hadde ikke ment å skremme noen, han var bare sint på de som sa han ikke fikk dra. 

Terapeuten spurte om det var andre som også var blitt skremt av utageringen til mannen og nølende rakk flere hånda i været, og etter det så var det ikke noe mer styr og bråk med han. 

Jeg er selvfølgelig ikke så naiv at jeg tror alle pasientkonflikter løses på denne måten, men det å kunne kommunisere åpent med en «ordstyrer» tilstedet tror jeg kunne hjulpet på mye. Munnhuggeri på stua er i allefall en dårlig løsning, og jeg ender opp med å bli hysja på etter å ha blitt kalt både feit, hore, stygg, at jeg burde steriliseres med tvang så ikke jeg formerer meg, at jeg er Satan, at jeg bare lyver på meg at jeg trenger rullestol… lista er lang. Og begrunnelsen? 

-Tine, du er jo så tålmodig, du som har jobbet så lenge på SFO…

Joda, jeg er tålmodig med barn. Uendelig tålmodig også. Det skal utrolig mye til før jeg mister tålmodigheten med barn, barn går det an å snakke til og forklare ting. Men dumme, frekke og ufine voksne? Det er tålmodigheten min lik null. Hadde jeg vært på jobb hadde det stilt seg anderledes, da kunne jeg diskutert med kollegaer hvordan jeg skal håndtere oppførselen til Per eller Kari. Men når det er en medpasient kan du jo ikke det, da får du bare slengt dritt etter deg hele dagen. Hadde jeg vært på jobb der hadde  jeg kansje visst hvorfor vedkommende oppfører seg sånn, og fått en kollega til å ta over når min tålmodighet nærmer seg slutten og før jeg hadde blitt uprofesjonel.  

Det virker ikke som de ansatte tar med seg disse aspektene. De sier jeg kan gå på rommet osv, men hvorfor skal jeg få «husarrest» fordi noen andre kaller meg stygge ting? Tilbake til jobb igjen, og barna… Det blir jo som jeg skulle ringt foreldrene til Mathias og bedt de ta en alvorsprat å si at sånn kan han ikke holde på med, fordi han blir mobba av Christian og Martin. Altså helt bakvendtland. 

Det logisk i jobb eksempelet mitt er ganske opplagt, jeg ringer foreldrene til mobberne og ber de snakke med barna sine om det. Og like opplagt bør det være på psykiatriske avdelinger at folk som ikke klarer å oppføre seg nogenlunde normalt. Om ikke helt normalt så iallefall ikke frekke og ufine mot andre burde sendes til en timeout på rommet istedet for de som blir trakassert og rakket ned på. 

Personalet sier hele tiden som papegøyer at du må huske på at det er en grunn til at folk er her. Ja jeg vet det, men News flash, det er en grunn til at jeg er der også. Hadde jeg vært frisk så hadde jeg ikke sittet og slitt ut stolene på Østmarka. 

Jeg tenker at når en medpasient begynner å rakke ned på utseende ditt, hva du kan/ikke kan så bør personalet stoppe det med en gang. Ikke la vedkommende fortsette og fortsette å såre. De sier jeg ikke skal bry meg, men hvor mange med spiseforstyrrelser klarer å ikke bry seg når noen sier «du er skikkelig feit» eller utsagn fra pasienter som har stappa innpå middag eller pizza så det tyter ut ørene også kommer det noen ned til mat også peker noen på deg og sier «hun har tatt nesten ALL laksen!!!!!» eller «Hun tok det siste pizzastykket av den GODE pizzaen» selv om ingen av dette i realiteten er sant, så suger spiseforstyrrelsen det til seg som en svamp. Og personalet sier ingenting til disse kommentarene… 

Jeg var så «heldig» å treffe en tidligere medpasient i den hesjens samkjøringa til pasientreiser. En dame jeg har vært innlagt med flere ganger på flere avdelinger, vi kan kalle henne Olga. Når taxien henta meg var Olga i utgangspunktet sur på taxisjåføren fordi hun hadde blitt bedt om å sette seg i baksetet siden de skulle ha med en rullestolbruker. Taxisjåførene vet jo ikke på forhånd hvordan fysikken til passasjerer er, men basicaly er det lettere å sette seg i forsetet når formen er dårlig. 

Og når Olga da så at JEG var grunnen til at hun ble plassert bak ville hun først ha en egen taxi, noe som ikke gikk, og så krevde hun at sjåføren skulle kjøre henne først, noe som ville si at vi da måttet kjøre forbi Mathesongården sette av henne og tilbake, noe Taxisjåføren også sa at ikke var aktuelt. Men om hun var missfornøyd med det kunne hun selvfølgelig bestille seg en privat taxi. Og da mente hun at jeg såfall skulle betale den… 

Jadda, dama som stort sett omtalte meg som Satan og Lucifer og ja jeg veit ikke hva. Ja og selvfølgelig feit. Alle disse som går rundt å slenger uttav seg stygge kommentarer til andre sier ikke det samme til alle. Så at personalet unnskylder det med sykdom er vel egentlig fordi de ikke orker å ta konflikten. Hadde det vært sykdom så hadde vært som en jeg var innlagt med for mange år siden som kalte alle, absolutt alle for jævla horer. Både damer og menn. Disse jeg snakker om, de kommenterer det som sårer hvert enkelt mest. For det er ikke bare meg. Overnevnte Olga var riktignok bare ute etter meg, så mye at de andre pasientene merka det. Hun kunne feks kjøpe en pose sjokolade og gå rundt med, og hoppa over meg. Litt sånn man gjorde i barnehagen. Du får ikke komme i bursdagen min liksom. 

Jeg har jo ikke noe bilde av disse folka, men tegnehanne har tegna de for meg. Denne dama er representativ for flesteparten. Bare varier hårfargen, putt på eller ta av noen briller. Men kroppsformen, blikket og røyken er helt autentisk. 

Og hvor vil jeg egentlig med dette innlegget? 

  • Jeg vil at personalet i større grad tar ansvar for det som skjer i fellesarealene.
  • At det er den som er frekk og ufin som må ta en timeout på rommet evt leiligheten hvis det er et botiltak. Å «straffe» den som blir plaga blir jo dobbelt plaging og en slags syk belønning for den som plager, at h*n har plaga/mobba en medpasient ut av stua. Det er ikke greit!
  • Behandlingsstystemet burde se litt utenfor grensene og se hva de gjør andre steder. Man kan lære av andre og trenger ikke finne opp kruttet på nytt.
  • Man skal ikke tåle all mulig dritt fra medpasienter selv om de er der av en grunn. Det er de 13 andre også!

Og en siste ting som har irritert meg i mange år nå. Hvis det skjer ting i avdelingen feks voldsom utagering på stua som det blir masse leven uttav. Jeg snakker ikke nå én kopp i gulvet eller banning og heftig aggresjon, men hele stabelen med tallerkener flyr rundt ørene dine og du må søke tilflukt og personalet må sitte oppå en person på stua type situasjoner. Når det er viktig at personalet må debreifes etter en situasjon er sjansen stor for at pasientene som var tilstede også har behov for en prat om det som skjedde. Ikke nødvendigvis diagnosen til vedkommende og om vedkommende er reimet eller sånne detaljer, men bare lufte tanker og følelser.  En tommelfingerregel er at hvis personalet trenger en debreif så gjør pasientene det også! 

Tiden leger IKKE alle sår.

image

Hva skal jeg si? Jeg har som vanlig ikke så mye fornuftig å komme med igrunnen. Jeg har jo fått ny leilighet, men pga sykehus innleggelse har jeg ikke fått flytta så mye som en kaffekopp.
Det var ansvarsgruppemøte på torsdag. Jeg kunne ikke være der siden jeg er på sykehuset,  men mamma dro. Frk. Fastlege hadde heller ikke mulighet så de var vel så vidt jeg skjønte bare baseleder, mamma og den som gjør vedtak på helsetjenester fra NAV helse og velferd som var til stedet. Det er jo en del ting som må på plass før jeg kan flytte inn. Hjemmesykepleie og trygghetsalarm blant annet. Og så skal frk. Fastlege sende henvisning til PART, nå hører jeg i allefall til den delen av byen så det geografiske er i allefall ikke problemet.
Mamma tok også opp om jeg kan få elektrisk rullestol til utendørsbruk, så jeg kan dra på butikken på egenhånd. Det er ikke det at det er så uendelig langt, men det er motbakker og det nytter ikke med mine fiskebollearmer og manuell rullestol. De hadde vært greit å kunne handle på nærbutikken og dra på posten uten å være avhengig av at noen triller meg liksom.

image

Både nyrelegene og kirurgene vil ha meg på Østmarka, snakka med hun dama på psyk. teamet jeg snakka med sist nær jeg gikk med på innleggelse etter at de hadde sagt at jeg var hjertelig velkommen når jeg var døende, og når jeg var overflyttingingsklar og hadde svelget en hel kamelfarm for å si ja til den innleggelsen så var jeg jo ikke velkommen likevel. Så nei takk til Østmarka. Jeg orker ikke å bli trampa på, tygd og spytta ut mer av dem. Skal prate med hun psyk. damen igjen i morra så skal si at Nidaros eller Tiller kan jeg være med på, men ikke Østmarka. Det er uaktuelt.

image

Fikk og vite at Ragnar døde, formen var elendig fra før etter tvangsbehandling på intensiven så dette førte til at jeg dissosierte og måtte opereres. Og jeg føler det er min feil, hadde jeg bare vært en bedre venn osv. Jeg vet det ikke er rasjonelle tanker, men… Jeg håper Ragnar har funnet fred og er på et bedre sted nå i allefall.

Her er en sketsj fra institusjonsteatret i 2007, vel… jeg leter fortsatt etter den jækla nøkkelen. Var på god vei til å dirke opp sammen Vidar. Men etter at han gikk av med pensjon gikk alt i vranglås.

image

Det er forresten hit jeg skal flytte:

image

Og tilslutt er du helt normal?

Nytt år og forhåpentligvis nye muligheter…

image

Året starta jo ikke så jævlig bra akkurat, så sånn sett så kan det vel bare gå oppover? Eller? Det føler jeg at jeg har trodd og sagt så mange ganger før, at det ikke kan bli værre, men jammen kan det ikke det. Så det tror jeg skal være nyttårs forsettet mitt. Jeg skal slutte å tro at ting ikke kan bli værre. Joda det høres negativt ut, jeg vet. Men da slipper man å bli så innmari skuffa hele tiden.

image

Jeg har allerede vært hos frk. Fastlege 2 ganger fordi ting er så innmari kompliserte. Hun skal prøve å få til en innleggelse på Nidaros under flyttingen, men jeg velger å ikke være optimistisk ifht til at det går i orden. Så får jeg heller bli positivt overrasket om de faktisk går med på det. Det er slitsomt å flytte når man er frisk, og i allefall når man er syk å bo i et flyttekaos. Og selvfølgelig er det Tiller poliklinikken så må ha et ord med i laget der også. De som ikke har sett eller snakka med meg siden i sommer. Latterlig opplegg egentlig. Når frk. Fastlege foreslo innleggelse i jula syns de det var en god idé til neste år. Så da syns de vel det er en god idé med innleggelse neste gang jeg flytter også da hvis man skal følge den samme logikken.

Jaja. Jeg har begynt å rydde litt i skuffer og skap. Det er en del rot og rask som har samlet seg opp for å si det sånn. Gamle slitte klær har jeg begynt å klippe opp å hekle matter av. Inspirert av den ene søstra mi som er en mester på gjenbruk og redesign.

image

I morra skal jeg til ei god venninne på pizzakveld. Blir koselig å skravle masse og bare slappe av.

Oppsummering av 2015

Januar
Jeg startet året tvangsinnlagt i London. Men selve nyttårsaften var jeg innlagt på kirurgen.

image

De hadde lekre egne skjorter for damer.

image

Jeg ble etterhvert henta «hjem» til Norge og A3.

image

Og verdens beste Marita kom på besøk.

image

Februar

image

Mye tvang.og styr med politiet. Jeg ble søkt inn på Tiller med mål om å komme ut i jobb. Jeg jobber godt under press når det gjelder skole arbeid, men å få en tidsfrist på å bli «frisk», det har skjeldent eller aldri fungert.
Kontakten min på A3 var innom med mopsen sin for å muntre meg opp. En liten ting egentlig, men som betydde utrolig mye for meg.

image

Mars
Jeg ble flytta til Tiller, og ingen skal si at jeg ikke gjorde mitt beste. Men utgangspunktet var dårlig og når enkelte går inn for å gjøre livet mitt til et helvete i tillegg så blitt ting vanskelige.

image

Overlegen på Tiller sa jeg var for syk til å være på Tiller og tvangsinnla meg på Østmarka istedet. De sendte meg som vanlig hjem så jeg prøvde å dø med kullosforgiftning.

image

Mai
image

Folk som hadde bestemt seg for å lage helvete for meg fortsatte det.
image

Ble innlagt på gastrokirurgisk og rømte i dissosiasjon og endte med fult traumeteam på Ullevål. Bennis jeg elsker deg som var der. 💜
image
Ble sendt tilbake til KGAS2 med sepsis.
image

Juni
Tror jeg var innom A3 og fikk en god idé om å pusse opp.
image

Og fikk ennå en sepsis. Hurra. Not.
. image
Og grilla en en del når jeg var ì form til det.

Juli
Flere turer med basen
image

Og fikk brukt kameraet litt.
image
Mer grilling og harry tur med venninner. Og tur til Østersund.
image

image
Var og en tur hos Eva og fikk ridd.
image
Og avslutta juli på KGAS1 med en helvetes operasjon.
image

August
Fortsatt på KGAS1 og kirurgene prøver å skaffe meg behandling på Østmarka.
image
image
Maten består av kabiven og ringer.
image
Feirer bursdagen min på sykehuset og familie, venner og flotte sykepleiere gjør sitt til at dagen ikke blir så værst.
image
Blir flytta på A4 på Østmarka.
image

Og tvangsflyttet på A2 fordi A3 og A4 skal slåes sammen og Østmarka har begynt å ha VIP pasienter som har førsterett på den nye avdelingen.

image

September
image

Faller til ro på A2, går mye turer og bruker kameraet mye.
image

Strikker mye og leser etterhvert litt fag.

Oktober
image

Masse styr, tvangsinnlagt 3 ganger på en dag av samme legevaktlege før det endte på medisinsk. Hadde besøk av søsteren min.
image

Går fortsatt mye turer og er på 24-timers EEG.
image

image

Ting blir for vanskelige og forholde seg til og en dissosiasjonsepisode fører meg til Oslo igjen. Denne gang på Ahus og etterhvert psykiatrien der.
image

Østmarka lyver som vanlig og dagen etter at jeg blir tvingt tilbake til Østmarka er alle løftene til Ahus om at NÅ skal de behandle meg bra glemt og jeg drar fra avdelingen og blir plukket opp av politiet og legevakt. Den samme legevaktlegen som tvangsinnla meg så mange ganger for litt siden. Hun krangla med Østmarka lenge, for de mente hun skulle la meg gå og ta livet mitt og underskrive dødsattesten etterpå. Noe hun nekta, og jeg ble tatt med tilbake til Østmarka.
Dagen etter ble jeg tatt i hånda av overlegen og ønsket lykke til med å dø.
Samme kveld ble jeg tvangsbehandlet på intensiven.
image
November
Det blir det siste jeg ser til Østmarka. Klager til fylkeslegen nekter de å svare på. Evt bare ignorerer.

image
Har en hyggelig helg med primærkontakten min før det ender på kirurgen igjen, også denne gangen med sepsis.
image

Vel hjemme får jeg tida til å gå med strikking og julegaveinnpakking.
image

Og jeg drar på Spa weekend med ei venninne.
image

image

image
Desember
image
Engler får englevotter til jul. Nå som julegavene er åpnet kan jeg jo si at disse var til frk. Fastlege og Åshild fikk likens i blå.
image
Den tradisjonelle ribbe middagen hos Kjersti og Jørn er like koselig som alltid. I fjor gikk jeg glipp av den siden jeg var stucked i London. Så jeg spiste shitloads med ribbe. Og så var den jo veldig veldig god også da.
image
Vinner adventskalendergaven hos Jakobsen og svart. Jeg liksom. Men jeg delte søsterlig med Majken! Ja og basen faktisk. Kan ikke stappe i meg hele eska med sjokolade selv.
image

Baker pepperkaker på basen. Ser mye til frk. Fastlege rett før jul. Og nevrolog og gastrokirurg.
image
Frk. Fastlege sender meg på sykehuset for å ta blodprøver siden jeg allikevel skal til nevrolog, og så hun får svar før hun drar på ferie. Jeg prøver meg som gastrokirurg på kunnskapssenteret. Anbefaler ingen kikkhullkirurgi utført av meg.
image
Er å spiser deilige blåskjell sammen primærkontakt. Og er innom julemarkedet. Sild eller folk i tønne! Satan så mye folk.
image

Frk. Fastlege prøvde å få meg innlagt på Tiller DPS i mellomjulen. Både for å få hjelp med maten og for å destruktive ting. Men de nekta å høre på henne, og en jeg ikke har sett siden juni og de forbanna kjerringene jeg ikke har snakka med på over et år tok beslutningen. Men de mente det var en god idé til neste jul. Og at Eli heller fikk vente til vekta mi ble så lav at hun kan tvangsinnleggelse meg på medisinsk. Logikk hvor er du? Jeg skrev i allefall ny klage til fylkeslegen. Østmarka har jo ennå ikke svart på de 2 forrige, selv om fylkeslegen har purret på dem.
image

Jula kom, og julaften med Gisle og familien var kjempehyggelig. Og jeg kunne gjerne tatt en reprise i morra.
image

Ladet selvfølgelig opp med Disney etter å ha vært en tur hos Kjersti og Jørn og gomlet julekaker. Og ja, selvfølgelig så vi grevinnen og hovmesteren dagen før mens vi spiste julebrød med rull og god ost.
image
Hos Gisle var det som sagt kjempefint. Det er alltid så koselig å være både sammen dem og sammen Kjersti og Jørn. Avslappende, samme med søsteren min på Lillestrøm, alt for lenge siden jeg har vært der. Men jeg er utrolig glad de besøkte meg i høst.
image

1. Juledag spiste vi pinnekjøtt. Og 2. Juledag dro jeg hjem fra mamma og endte opp på nyre overvåkninga.
image

Vel hjemme igjen inviterte mormor på lunsj sammen Gisle og familien. Og jeg fikk jo TT-kortet i posten på lillejulaften. Så da hoppet jeg i en taxi og hadde en hyggelig dag med familien.
image

Tiril har sagt hun liker og bli blogget om, og hun er et fantastisk søskenbarn. Særlig i mormors gamle blårevpels. ;-) jeg digger deg og håper du koser deg i Paris.

image

Jeg dro en tur på torget og fikk bytta en julegave og brukt litt penger.
image

På bildet er julegaven, altså tights. Og et par påbegynte sokker.

Og året avslutta egentlig som det starta. På sykehus. Riktignok i Trondheim og uten fantastisk fyrverkeri. Det ble vel faktisk ikke noe fyrverkeri i det heletatt i Trondheim. Noen gjøknisser trosset vel politiets oppfordring og å ikke sende opp basert på smellene, men idioter kan man ikke forsikre seg mot.

image

Så i mangel av noe fyrverkeri fra Trondheim tar jeg litt mer fra London.
image

image

Så hvis man skal oppsummere 2015:

Beste menneske: frk. Fastlege
Dårligste menneske: her er det så mange kandidater at jeg vet ikke hvem jeg skal velge. Men folk som kommer med trussler og lyver osv kommer høyt opp på lista. Sammen leger som tar deg i hånda å ønsker deg lykke til med å dø og sier du er for feit til å ha en spiseforstyrrelse.
Favoritt drikk:Kaffe fra Jakobsen og svart.
Favorittmat:Sushi og blåskjell.
Beste bok:Journal 64, eller jeg har jo lest mange bra bøker. Men den leste jeg på 3 dager.
Beste film/serie:Broen sesong 3. Og The Fall.
Beste minne:Oj, selv om året har vært møkk så er det noen gode minner. Østersund tur, Åre tur, besøk hos Eva, små ting sykepleierne på sykehuset har gjort for meg… jeg har ikke ėn stor opplevelse i 2015 jeg kan sette fingeren på, men flere små.
Værste minneher er det mye å ta av. All dritten jeg har blitt utsatt for på Østmarka må være det værste.
image

Tommel opp for at 2016 blir bedre.

Romjul…. 2015

Istedet for «En sku ha vørri 4 år i romjul», så skulle jeg ønske noen sang eller jeg kan synge selv med den stygge stemmen: «en sku ha vørri frisk og rask i romjul…» Ja, Julaften var kjempekoselig med familie, ribbe og julegaver.

IMG_3108

så for all del, jeg skal ikke klage. Mange fine julegaver fikk jeg også.

IMG_3131

IMG_3116

Men man kan trygt si ta ting falt litt i hue på meg når jeg kom hjem og det endte på nyreovervåkninga. Eli prøvde jo å få meg innlagt på Tiller i jula for å unngå nettopp det, men når det er håpløse mennesker som jeg ikke har snakka med på 1/2 år og ennå lengere som skal sitte å bestemme så blir det bare helt idiotisk. De syns det var bedre at ting går så langt at Eli må legge meg inn på medisinsk for ernæring enn at de hjelper meg på tiller FØR det går så langt. Men, de syns det var en fin ide til neste jul. HALLO? Det er et fuckings år til. Hvor inkompetent og idiot går det an å bli liksom. På sykehuset sendte de en idiot fra føkkmarka som kom bare for å fortelle meg hvor uønsket jeg er både på føkkmarka og på Tiller. Så det eneste han gjorde var å få meg til å føle meg ennå værre enn jeg allerede gjorde. Takk skal dere ha nok en gang føkkmarka.

IMG_3120

Nå skal jeg snart til mormor å spise lunsj sammen søskenbarna mine. Så håper det blir hyggelig. Er glad 2015 er ferdig snart for det har vært et skikkelig møkka år. Trodde ikke det kunne bli værre en 2014, men der tok jeg skammelig feil gitt.

Men hey, fortsatt god romjul til alle sammen. Håper dere har det bedre en meg, for det skal ikke så mye til akkurat.

IMG_3170

God Jul 2015

I går dro jeg til mamma for å være hos henne i juledagedagene. Dvs til 2. Juledag. Så igår bakte jeg og primærkontakten min på basen julebrød for det må det være til jul.

image

Frk. Fastlege prøvde å få meg innlagt på Tiller DPS i mellomjulen både for å unngå at jeg ender på kirurgen eller med en intox eller sånne ting og hun begynte å prate om at hun ville legge meg inn på medisinsk avdeling for ernæring. Men vi var begge enige om at Tiller var en bedre løsning på alle disse tingene, men selvfølgelig var jo ikke Tiller enige i det da. Men de syns det var en god idé til neste jul… hallo liksom, det er NÅ det er et problem ikke om et år. Forbanna idioter. Og ikke en gang var det overlegen der som avgjorde det. Hun har jeg tross alt en viss respekt for meningene til for de bruker å være fornuftige. Men nei da. Det er han duden jeg ikke har snakka med siden juni og det j… kjerringrådet jeg trodde jeg ikke hadde noe mer med som har tatt avgjørelsen. Så FML.

image

Var jo hos nevrologen på mandag også og slo ihjel en del tid på medisinsk museum med å prøve meg som gastrokirurg på kikkhullkirurgi. Veldig gøy, men vanskelig. Nevrologen sa forøvrig at hun var sjokkert over journalen fra føkkmarka og hva de skriver og hvordan de behandler og har behandla meg. Som feks at jeg kan gå bare jeg vil det nok. Og at de mener jeg faker GTK anfall, pustestans og cyanose for å få benzodiazepiner. Mens de ikke ÉN gang har falt dem inn å kontakte en nevrolog.
Nevrologen sa også at slik hun så det var den eneste måten jeg kunne bli frisk av dette med krampeanfall og sånne ting var langvarig og stabil psykiatrisk behandling. Og hun var sjokkert over at psykiatrien ikke fatta dette.

Igår kosa mamma og jeg oss med julebrød og selvfølgelig grevinnen og hovmesteren på TV.
image
Har vært en tur hos søskenbarnet mitt og levert julegaver og fått en kaffekopp og masse julegodis.

image

image

Så nå blir det Donald og bare avslapping før vi drar til Gisle og ferier selve julaften der.

God jul til alle mine lesere og håper dere får en best mulig julaften uansett hvor og hvordan dere feirer dagen!

image

Finn på din egen tittel

image

Dagene består fortsatt av å sitte/ligge på sofaen med strikking og å glo på serier avbrutt med et og annet legebesøk. Imorgen skal jeg til nevrologen igjen. Høydare liksom.

image

Så har jeg drevet litt med prosjekt «pimp my wheelchair». Altså skal man først sitte i rullestol så kan man jo pynte den litt.

image

Og på lørdag var jeg og ei fra basen i byen en tur. Og også innom julemarkedet og det bondensmarked teltet var eksponeringsterapi i praksis. Forslag til neste år: enveiskjøring, eller gåing da. Hadde gjort det veldig mye mer framkommelig for både gående og rullende av alle slag.

Så hei hå nå er det jul igjen og frk. Fastlege tar ferie. Dvs kaos tilstand og krisemaximering i topplokket når det gikk opp for meg hvor lang juleferien faktisk er. Så håper jeg får snakka med henne i morra og om mulig lagt en plan for jula. Joda vi skal til onkel Gisle på julaften, men det er en av X antall veldig røde dager og føkkmarka og legevakta har jeg tenkt å holde meg langt unna. Og helst unngå at ting blir sånn at det ender på kirurgen også.

image

Og med ei vekt som ikke akkurat går den veien frk. Fastlege ønsker så blir ikke ting noe bedre i øverste etasje. Så ja. Takk og god natt.

Søndagsfølelse

image

Haha ganske teit å kalle det søndagsfølelse egentlig, for jeg har jo søndag hver jækla dag nå egentlig. Forskjellen på lørdag/søndag og resten av uka for min del er at frk. Fastlege ikke er på jobb. Det er hun ikke på torsdager heller, men da er i allefall de andre fantastiske menneskene på legekontoret tilstedet og kan avverge en potensiell krise.

Så hva har helga bringt? Lite egentlig. Jeg har ligget på sofaen og strikket. I går var søskenbarnet mitt så snill og plukka opp ny skriver til meg siden den gamle bestemte seg for å begå selvmord. All feilsøking slo feil og når garantien var utløpt så var det billigere å kjøpe en ny enn å sende røkla på reparasjon. Og så har jeg fått sendt avgårde søknad om TT-kort så jeg kan komme meg litt ut av den forbanna leiligheten uten å være avhengig av mamma og samtidig bli ruinert.

image

Basen arrangerte pepperkakebaking igår, det var jo trivelig. Jeg har ikke orket å sette opp noe julepynt i år siden jeg ikke har visst hvordan ting blir ifht det med Leistad osv. Men nå har nå kommunen krevd meg for husleie ut desember så da nekter jeg å flytte midt i jula.

På torsdag var jeg på Jakobsen & svart og møtte Majken over en matbit, kaffe og skravling. Og jeg var så heldig å vinne dagens kalender gave. Jeg som aldri vinner en dritt liksom.

image

Så etterpå tok jeg en shoppingtur på solsiden helt alene før jeg dro hjem. Når jeg først var i området liksom så… Jeg er så lei av å være avhengig av andre for å komme meg noe sted, så jeg håper virkelig jeg får gjennom søknaden om TT-kort. Jeg har ikke sååå mye penger til å ta taxi liksom.

I morra må jeg ut å ta taxi igjen. Faen jeg er så møkk lei av klin gærne mennesker. Ei jeg ikke kjenner og aldri har møtt har fått en paranoid idé om at jeg har snakka med mora hennes om henne og driver og henger meg ut på instagram og kommer med drapstrusler. Så yai, snakka med politiet i Nord-Trøndelag igår som kjenner godt til dama som sa at det der burde jeg definitivt anmelde. Og vi snakker ikke om en fyllespøk alla A.S. som i fjor, men ganske drøye og grove trussler. Så hvis man skal velge å se positivt på det så har jeg noe å gjøre i morra, selv om jeg ikke har særlig lyst.

image

Så har jeg fått journalen min fra føkkmarka. Det var interessant lesning for å si det sånn. De mener jeg simulerer GTK anfall, som jeg ikke husker noe av… Og at jeg kan gå, jeg bare vil det ikke nok. Akkurat som om det er så jævlig kult å bruke rullestol og å ikke en gang klare å skifte på senga si sjøl eller komme seg på butikken når man er tom for dass papir. Og må vente til noen har tid til å bli med. Det HADDE vært veldig mye lettere å bare gå på butikken om jeg hadde klart det. Jeg visste jo at det er en haug med inkompetente tullinger som sitter der ute, men det er værre enn jeg trodde. Og hele tiden refererer de til han psyko jævel legen som la livet mitt i ruiner i 2013 når han sa at mamma måtte dø for at jeg skulle få hjelp på Østmarka. Syke syke menneske som sier sånne ting. Og når mamma snakka med han så sa han jo selvfølgelig at det var ikke det han sa og mente. Løgner. De er løgnere hele gjengen. De løy jo for legene på Ahus når jeg ble tvangs oversendt derfra også.

Ja og Vidar framstiller de som en senil gammel gubbe som det ikke er verdt å bry seg om hva mener. Den eneste som har skrevet noe vettugt i den journalen der er overlegen på Tiller.

Og klagen til fylkeslegen jeg sendte i JULI, den har de ikke svart på. Kanskje de planlegger det som en juleoverraskelse. Who knows.

image