Category Archives: Skole

Et drømmesamfunn, er det mulig?

Dette er fra skrivedagen i Norsk hovedmål 3. November. Innledningen kan virke litt meningsløs siden dere som leser ikke har de tekstvedleggene som vi hadde på skrivedagen. Men de aktuelle tekstvedleggene var en kronikk av Ole-Jacob Christensen som omhandlet schillingsvisa om tømmerhoggerne som lengtet til syden. Denne var også vedlagt. Jeg syns også selv innledningen min er elendig, og det var den som trakk med ned kraftig i karakter 

syden

Som Ole-Jacob Christensen skriver er dagens samfunn sterkt preget av det ytrestyrte. Det er egoet i midten, og staffasje og kropp er i fokus og skal helst vises fram til flest mulig gjennom sosiale media som facebook, instagram og blogger. Jobber som krever hardt kroppsarbeid sees gjerne på som lavstatusyrker selv om det er de som får samfunnet til å gå rundt. Det er bare å se på for eksempel når renholderne streiker. Det går ikke mange dager før skolene må stenges pga hygieniske forhold. Likevel blir denne gruppen sett ned på.

Hans Bjørmo drømte om syden, palmesus og at det vokste brød på trærne. I dag reiser ifølge Ole-Jacob Christensen over 70 prosent av nordmenn minst en utenlandsferie i året. Drømmen har blitt virkelighet, selv om det ikke vokser brød på trærne. Vi kjøper og kjøper som aldri før, tar gjerne en snar tur over til London og handler julegaver, bare fordi vi kan. Og for å vise andre at vi kan.

img_3221

Men hvordan ville et drømmesamfunn se ut?

I et drømmesamfunn er fokuset på materialismen borte, og redesign er det som er det som vises fram på facebook og instagram. De store bloggene handler om hvordan leve økologisk og gir tips til godt redesign i stedet for den perfekte make-upen eller plastisk kirurgi.

Vi mindre ytrestyrt og mer opptatt av indre verdier, og går litt tilbake til at man trenger ikke være så perfekt hele tiden, og så vise det til hele verden. Stresset i hverdagen reduseres, slik at det ikke er som nå, når mange barn har flere organiserte aktiviteter enn det er dager i uka. Bilbruken reduseres, mens kollektiv tilbudet økes så det er mye mer attraktivt enn i dag, samtidig som prisene senkes. Og ikke minst, må all kollektivtrafikk pålegges å være universelt utformet. Også resten av samfunnet et er universelt utformet, slik at handikappede ikke blir utestengt noe sted. Utesteder er pålagt å være universelt utformet for å få skjenkebevilgning. Dette er en EØS-regel som må følges opp, og kan kun i særs spesielle tilfeller gis dispensasjon fra. Også boliger er bygd etter universell utforming så ingen blir utestengt fra å besøke noen på grunn av bygningsmassen. Dette vil også gjøre at flere eldre kan bo hjemme lenger før de eventuelt må flytte på sykehjem. Alle heiser på kjøpesenter og andre offentlige steder er pålagt å byge eller bygge om slik at man får plass til en ambulansebåre i heis slik at pasienter slipper uverdige situasjoner.

Det satses på sykehjemsutbygging, ingen bor lenger på dobbeltrom. Men det finnes tilbud om dobbeltrom til ektepar som trenger sykehjemsplass. Bemanningen på sykehjemmene økes betraktelig og også aktivitetstilbudet. Alle eldre som bor på sykehjem skal få tilbud om både en dusj og tur ut daglig. Og dette skal være en lovfestet rett til alle sykehjemsbeboere. En gang i året skal de sykehjemsbeboerne som er friske nok til det og har lyst, få tilbud om en ferie reise til et av kommunenes helsehus i Spania eller andre varme land, med nødvendig følge. Som Ole-Jacob Christensen skrev, vi reiser mye og sykehjemsbeboere som er i form til det bør også få den muligheten om de har lyst, da man fortsatt har glede og interesse av de samme tingene som før selv om man trenger hjelp og må bo på sykehjem.

eldrelivsglede

Husene våre er universelt utformet og bygget som miljøbygg, hvor mye gjenvinnes i selve huset og har fjernvarme. Maten er hovedsakelig økologisk, da bruken av sprøytemidler har opphørt de fleste steder. De fleste spiser også mest vegetarisk, for å ha et mest mulig bærekraftig kosthold. Vi reiser fortsatt på sydenferier, men flyene som brukes er utviklet så de går på drivstoff utvunnet av rester fra trær brukt til møbelproduksjon, et produkt som allerede i dag er under utvikling på Borregaard. Biler bruker også det samme drivstoffet, samtidig som de er hybridbiler. Dette drivstoffet gir ikke CO2 utslipp slik dagens bensin og diesel gjør.

Dagens lavstatus yrker har fått et løft, man har innsett hvor avhengig samfunnet er av at noen vasker, tømmer søppel, kjører buss og stuer bagasje på flyplassen. Uten dem stopper samfunnet, og det har endelig folk innsett.

Fokuset på kropp, slanking og alskens dietter og slankekurer er borte. Hasjtaggen #sommerkroppen2017 er et ukjent begrep for ungdommen. Fokuset i barnehage og småskolen er ikke masse testing av barna, men den gode leiken og læring gjennom leik. Barna er igjen ute i skogen og leker, uten foreldre eller andre voksne som styrer leiken. Barna får lov å være barn igjen og ikke små voksne dresset opp som små prinsesser eller prinser. Barna har i stedet praktiske plagg som er gode å leike i, og får være barn. PC og iPad brukes som verktøy i læring i skolen, men ikke som «barnevakt,» barna må lære at å kjede seg ikke er farlig, men fremmer kreativitet. De voksne har og lagt mobilen mer på hylla og er mer tilstede med barna sine og mange har mobilen kun til beskjed bruk. Veldig få har TV og det finnes nesten ingen som bruker TV som «barnevakt» for barna lenger, for barna har lært å leke og finne på ting selv igjen.

lekeute

Den videregående skolen har gjennomgått massive endringer på yrkesfag. Elevene som velger linje, for eksempel helse og sosial får de almene fagene knyttet opp imot den linja. Så i matematikken lærer man lett medikament regning og matematikk som er relevant for yrkesfaget. Innen engelsk kan man lese litteratur som har med helsefag og gjøre og lære engelsk som har med helsefag å gjøre så man kan gjøre seg forstått og forstå utenlandske pasienter. Da er det mye lettere for elevene å knytte de almene fagene mot det de har tenkt å utdanne seg til. Eller byggfag, hvis man sier til en skolelei elev at du må ha mer matematikk, og den ikke er relevant for utdanningen, faller eleven lett av. Nå lærer man matematikk som er relevant, og eleven skjønner at «Oj, jeg kan jo faktisk ikke bygge noe, hvis jeg ikke kan matematikk.» Og dette gjelder alle yrkesfagene, alle de pålagte allmennfagene er spisset inn mot yrket eleven har valgt, og frafallet i den videregående skolen er nesten ikke eksisterende nå.

I grunnskolen har man omsider innført et varmt skolemåltid. Det bidrar ikke bare til at elevene får i seg et sunt måltid etter retningslinjene fra Statens ernæringsråd, men det utjevner også en del sosiale forskjeller. Der man tidligere hadde noen som hadde matpakker som var pyntet til trengsel, mens noen kom på skolen uten matpakke, ble det veldig synlig. Måltidet er også en sosial arena for elevene hvor man for de mindre elevene leser en bok eller hører på lyd bok, mens de eldre foretrekker å prate sammen.
Alle skoler er pålagt å ha en detaljert tiltaksplan mot mobbing, og å reagere raskt hvis de ser mobbing eller blir fortalt av en elev at det forekommer mobbing. Klarer ikke skolen løse mobbeproblemet gjennom flere tiltak, må den som mobber bytte skole.

Elevene lærer allerede i grunnskolen om grenser og seksualitet for å unngå overgrep, og for at barna skal føle seg trygge på at det er ok å si fra til en voksen dersom de blir utsatt for overgrep. Mange lærer kvier seg for å snakke om dette, så det leies inn profesjonelle sexologer som har erfaring med å snakke med barn til å gjøre dette. Og det bør og gjøres allerede i barnehagen, tilpasset barnets alder.

img_3039-001

Så, er dette samfunnet bærekraftig?

Både ja og nei. I teorien tror jeg det kunne vært gjennomførbart. Bortsett fra noen områder hvor teknologien ikke er helt ferdig utviklet.

Men om folk hadde vært villig til å gi slipp på mye luksus i hverdagen? Det er jeg tvilende til, og skulle man gjort hele samfunnet universelt utformet hadde det blitt dyrt. Veldig dyrt, og det tror jeg ikke norske skattebetalere er villig til å betale for. Når det gjelder tilgjengelighet på utesteder, så kunne en ordning vært at utestedet ikke fikk skjenkebevilgning om ikke stedet var universelt utformet. Det tror jeg hadde satt litt fart på å gjøre det litt lettere for funksjonshemmede å delta sosialt.

Å gjennomføre en sykehjems reform hvor brukerne har en lovfestet rett til en daglig tur ut og dusje mer enn en gang i uka, burde kunne gå an, til sammenlikning har innsatte i fengsel krav på daglig lufting, så eldre og syke som ikke har gjort noe galt burde ha minst det samme kravet.

At fokuset på egoet og kropp, utseende forsvinner er vel for mye å håpe på. Men at flere resirkulerer og redesignet tror jeg er mulig.

Når det gjelder skolen, så syns jeg ikke det er urimelig å få til at alle skoler får et skolemåltid. Flere skoler har dette allerede og har veldig gode erfaringer med det. Og i den videregående skolen, er jeg redd frafallet bare fortsetter hvis ingen endrer på læreplanen for yrkesfag.

Så hvis man ser stort på det, så er min drømmeverden sånn delvis gjennomførbar, men det krever en god del penger for å få til, og mennesker må være villig til å endre på levestilen sin.

Samtidig så sier Ole-Jacob Christensen at «Vi glemmer at den drømmen vi lever i, for svært mange alltid forblir en drøm.» Det er mange i verden som skulle ønske de hadde vår levestandard. Selv om man har fattige i Norge, så er ikke fattig i Norge det samme som fattig i for eksempel Romania eller Etiopia. Vi har penger til å reise til Hans Bjørlis forjettede Syden med palmevin og blå palmekyst, kanskje flere ganger i året også.

Så man kan vel konkludere med at selv om mye gjerne skulle vært annerledes, så har vi det tross alt ganske bra her i Norge.

trumphhyenes

Advertisements

En liten timeout

I starten av uka var jeg relativt utslitt egentlig. Jeg berga mandagen med besøk av den beste av de beste, Benedicte. 

Men dagen etter var formen tilbake på ÷0 og tiltaksløs som bare det prøvde jeg å sove bort det meste av dagen, og noe skole dagen etter skulle jeg hvertfall ikke. 

Jeg klarte å dra meg ut av senga med en god dytt fra hjemmesykepleien, og fikk ordna meg til skolen. Men den skolekjøringa hadde jo rota igjen, de trodde jeg fortsatt bodde i Skjermveien… Så PART kom å henta meg. 

Hang sånn halveis med på skolen og PART kom en stund etter at jeg kom hjem. Og da var ikke ting på plass i topplokket kan man vel si, så motvillig ble jeg med til A3.

 Denne innleggelse gikk langt bedre enn den forrige, jeg var forberedt på at det var 3 dager, og vi fikk begynt på ny diagnostisk utredning siden den Vidar gjorde tydeligvis ikke var bra nok. Og når jeg snakka med behandler K. om tiden på Haukåsen så var han enig i at det kanskje ikke var helt korrekt alt derfra, siden jeg på den tiden kun sa «ja, nei og vet ikke. » For jeg jo lest journalen og helt seriøst, noe av det enkelte både på Haukåsen og Østmarka har klart å skrive journalnotat ut fra de 3 svarene mine, og ja et kanskje innimellom, det er jaggu en nobelpris verdig!

Det jobbes og mot Nidaros DPS for å få til en avtale der eetterhvert. så det blir jo spennende! Håper det blir et positivt møte med Nidaros denne gangen.

Jeg kom hjem igår ettermiddag og har ikke gjort så mye nyttig annet enn å vaske klær. Og skal legge meg tidlig i kveld. Jeg er fortsatt sliten, men ikke der at det holder på å bikke over liksom. Også strikker jeg jo selvfølgelig til prosjektet mitt.  Hjertevarme for kirkens bymisjon. Jeg har fått noen ting levert og det setter jeg umåtelig stor pris på! Og håper så mange som mulig har lyst å bidra.

Anne har lagd denne utrolig kule tegninga til meg, av meg. Det er så utrolig meg! Så fort jeg kommer meg litt ovenpå å få treffe Anne så skal denne på veggen i allefall. 

Jeg er glad jeg har så mange utrolig gode venner, og for lengst innsett hva som er søppel. Dere vet hvem dere er <3 Vennene mine altså! 


De andre får seile sin egen sjø. De tåler jo ikke at man er høflig til dem engang. Ganske morsomt med tanke på alle de ukjente menneskene jeg har møtt for første gang, men som har hørt alt mulig dritt om meg… Alltid hyggelig! 

Nå skal jeg krype under kuledyna mi og lese den fantastiske boka jeg fikk av BÆÆÆÆÆÆÆSTE VENNEN min.

BÆÆÆÆÆ BÆÆ BÆÆÆÆÆÆÆ BÆ 

I’m thankfull for all those difficult people in my life…

They have shown me exactly who I don’t want to be! 

Hei folkens. Bloggingen har vært litt dårlig i det siste, og det er flere årsaker til det. En av hovedgrunnene er at jeg ikke har vært i sånn kjempeform etter lunge operasjonen. Hvem skulle tro det var så vondt å operere lungene. Jeg har fortsatt vondt og det er 3 uker siden operasjonen nå. 

Det gjorde ikke saken bedre at Østmarka lovte sykehuset at jeg kunne være der til jeg var rehabilitert. Alternativet var et rehabiliterings sted. Men neida, alt ble bare rot. Og på toppen av det hele hadde avtalen min blitt endra uten at noen hadde funnet det forgot å fortelle det til meg. Så i tillegg til å lyve til sykehuset får jeg den bomben smelt i fanget. Kjempe gøy. Og jeg sa jo klart i fra om at da måtte de kontakte ergoterapeuten min så jeg fikk hjelpemidler hjemme hvis det nå var sånn at avtalen med sykehuset bare var luft og løgn. Jada det skulle ordne seg. Men torsdag, dagen før jeg skulle skrives ut kommer personalet kl 14.30 og ber meg ringe ergoterapeuten selv. Hun syns jo opplegget er mildt sagt spesielt, men får ordna det sånn at hvis Østmarka ringte henne tilbake før kl 15. Kunne hun ordne med hjelpemidler dagen etter. Men ringte de? Nei… Først på fredag rundt lunsj, og da fikk de jo forklart at nå kunne det ordnes med hjelpemidler på tirsdag. Kanskje mandagen hvis man var heldig. 

Så nei, da ble jeg bare sendt hjem. PART kjørte meg hjem og tok en prat. Og kom til meg både lørdag og søndag selv om de egentlig ikke jobber i helga. 

Jeg bygde opp senga med dyner og puter så godt jeg klarte. Men problemet med den løsningen var at jeg ble liggende i samme stilling hele natta og det er jo oppskrifta på liggesår, som jeg har lett for å få i utgangspunktet. Så Ergoterapeuten ringte på mandag og fikk ordna trykkavlastende madrass som hastesak, og også seng. Det er så utrolig unødvendig egentlig at jeg måtte få flere liggesår og ekstra belastninger. Hadde jeg visst at Østmarka løy så hadde jeg kontakta ergoterapeuten med en gang og hun kunne kjørt det som hastesak med en gang. Men nei da. Jeg fikk ultimatumet om at hvis jeg skulle være på Østmarka til hjelpemidlene var klare, så mista jeg avtalen min. Jeg vet det ikke er behandleren min som har bestemt dette, men den overlegen som for noen år siden sa til meg at mamma måtte dø før han ville gi meg noe hjelp på Østmarka. 

Trodde legene avga en ed om å ikke gjøre skade på pasienter, men de dagene jeg var uten hjelpemiddler var nok til å påføre meg ganske mye ekstra belastninger i allefall. 

Men men, de får seile sin egen sjø. Syns hver gang jeg får litt tillitt til dem på Østmarka, så klarer de å ødelegge den på et vis. 

Men, nå har jeg i allefall fått en god seng og sover godt om natta. Og har kommet meg på skolen, jeg rakk en hel dag på skolen før frk. Fastlege la meg inn samme dag. Så sånn ser kosekroken min  ut da. Jeg har jo erstattet en enorm seng med en enkelt seng, så det er mye gulv plass.

Men du verden så godt jeg sover. Har Bennis og Anne-Helene ved siden av meg 💖 og Trondheimsmafiaen ved fotenden. Og hvis noen lurer på hvorfor jeg har en penis på utstilling er det fordi det er en gave fra en av mine aller beste venner. Hjemmehjelp folka, de som vasker holder på å le seg ihjel av den og lurer alltid på hvor jeg har kjøpt den. Så Bennis, kanskje du skal begynne å selge? 

Akkurat nå er jeg på hytta i/på Meråker sammen mamma og Morten. Mamma baker og jeg strikker sokker til prosjektet mitt Hjertevarme til kirkens bymisjon

Jeg har fått inn de første tingene nå og gleder meg til å begynne å pakke inn når jeg er tilbake i byen. Men det trengs mer, så gå inn på gruppa. Der har jeg lagt ut noen gratis oppskrifter på enkle sokker og votter under filer. 

Jeg har fått noen kommentarer på instagram om at jeg sitat: «faen meg er på Østmarka hele tiden!» 

Da tror jeg den/de som står bak den falske profilen har fattet seg veldig lite og det er i allefall ikke noen jeg omgåes. For jeg har knapt vært på Østmarka i det siste. Og når jeg ble utskrevet etter påske så var det en del av behandlingen at jeg skulle ha mange, men korte innleggelser. Som har blitt færre etterhvert som jeg selv sa hele tiden at det kommer til å bli når jeg fikk ny rullestol og scooter. Så du er nok litt feilinformert hvis du tror jeg er innlagt hele tiden. Og før jeg ble lagt inn i januar så kan du ta med i beregningen at jeg har blitt nekta behandling i lang tid, og kun hatt frk. Fastlege å støtte meg på. 

Du trenger ikke lete så veldig mye for å finne noen som er og/eller har vært mye mer på Østmarka enn meg hvis du har et problem med at noen er mye innlagt. 

Såååå. Nå skal jeg strikke litt mer, lese ferdig boka jeg holder på med så jeg kan begynne på den jeg fikk i bursdagsgave av Anne-Helene 💖

God helg alle sammen da! Også til dere «haters» folka. Greit nok at dere oppfører dere som småunger, men jeg anntar dere og kan kommunisere på voksent vis også. Så derfor

  GOD HELG TIL ALLE SOM ER INNOM!

Hallo bloggen… hahaha  

Nei, fant ingen bra overskrift og det er pga at jeg fikk lagt inn Thorax dren idag. En helvetes tjukk tube som ligger gjennom Thorax. Det ligger vel litt i navnet. Hadde et mindre pigtail dren først, men det gikk tett pga seigt innholdt; så da var det «normal mercy», thoraxdren skulle inn. I utgangspunktet skulle de gjøre det i narkose, men så kom hun legen å prata med meg om ikke vi kunne gjøre det på Lunge poliklinikken siden det var kommet så mange traumer at operasjonsstua kom ikke til å bli ledig på mange timer. Så hun lovte jeg skulle få godt med sedasjob og hun skulle informere sykepleiere om at jeg har ekstremt høy toleranse for medisiner.

Så jeg og Margit ble dressa opp og gjort klar for dette drenet. Hvis jeg sier det var smertefritt så vil det være en stor løgn. Men det gikk gret, tror kansje ikke det å stappe noe mellom 2 ribbein er mulig å gjøre helt smertefritt.

Ikke så lenge etter kom legen mer sjokolade til meg for hun syns jeg hadde takla bra at det ikke ble narkose og sa jaja vi får prøve da, og at jeg gjennomførte. For jeg var våken og hun sa at vanligvis når folk er sedert så mye som jeg var så skulle jeg vært langt inn  i drømmeland…. 

Så greia er at jeg har vann/væske som er blodblandet på Lungene og i hele brystkassen og venstre lunge har kollapsa så det drenet skal være med på å blåse opp lungene. Det her er jo 3 innleggelsen min på under 2 uker. Og ikke noe har vært min egen feil! Bare så vi har det på det rene. 

Når jeg ble skikkelig sjuk så var jeg jo innlagt på Østmarka. Det er en okai plass å være hvis du er syk i hodet, men ikke i kroppen. Skal spare dere for detaljene, kortfortalt ble jeg dårlige og dårligere. Behandleren min sa det var viktig at en lege så på meg så fort som mulig  (det var rundt 11) etter vaktakiftet spurte jeg om den legen kom snart? Og vedkommende av lurte på hvorfor jeg skulle snakke med en lege. Rundt samme tid fikk jeg ikke ha døra til rommet åpent for jeg «bråka» (dvs hylte av smerte, jeg har seriøst aldri hatt så vondt før!!) Og så kom det nå en lege som ikke hilste på meg, klemte på meg og konkluderer med at jeg har vondt. Mannen sier han skal skal tenke litt om komme straks tilbake. Klokka er nå ca 16. Når jeg nok engang blir spurt om jeg ikke skal følge opp avtalen min å spise kveldsmat så spørs jeg etter legen. «Nei han sa du ikke kunne få mer smertestillende.» Når ba jeg om det? Jeg ville vite hva pokker som feilte meg så på ren adrenalin så kom jeg meg hjem. Og trodde et øyeblikk jeg var frisk også. Men nei da. Så ringte på trygghetspatruljen som kom ganske kjapt og hjalp meg så jeg kom meg på legevakta i ambulanse.

Men det som provoserer meg mest er at Østmarka løy til trygghetspatruljen. De sa at de hadde vært masse inne til meg og jeg var ikke smertepåvirket i det hele tatt. De var 2 som kom fra trygghetspatruljen så hun som snakka med Østmarka samarbeider at nå var det 2 helsepersonell som så at jeg hadde ekstreme smerter og som de ikke bare kunne gå fra.

Vel på legevakta fikk jeg rikelig med smertestillende og muskelavslappende for de trodde det var nyrestein. Så rundt halv 4 på natta ble jeg sendt hjem med et par ketogan i veska. Og dagen etter skulle det jo være ansvarsgruppemøte så da fikk jeg snakka med frk. Fastlege som sendte meg rett i akuttmottaket. Så kom omsider opp på KGAS1 utpå kvelden og der hadde de kaliumen klar for Østmarka tok blodprøver av meg på mandag på morra, så kirurgen mente at blodverdiene mine burde gjort at en lege uansett om h*n skal bli psykiater burde sendt meg nedover på det. Og så fant de ut at jeg hadde tidenes forstoppelse. Når man ser tilbake på det så er det ikke så det ikke så rart for selv om jeg hadde møkka vondt så skulle jeg spise bla bla bla holde avtaler. Men, som en slags syk straff fikk jeg ikke laktulose og laxoberal når jeg ikke gadd komme ned til hverken medisiner eller måltider. Og siden alle medisinene mine har obstipasjon som bivirkningen, og jeg i tillegg ikke klarte røre meg pga smerter så er det jo å be om at det der skjedde. Skikkelig dritt med andre ord. 💩💩

Så hurra, ikke mindre enn 3 klyster og «human-plumbo» jeg måtte drikke skulle det til for å få løsna systemet.

Og ikke nok med det, de sendte meg også til gynekolog. Noe som forsåvidt er bra…Burde vel vært der for flere år siden. Men nei. Ikke frisk der heller. Noe polypper som dama klipte vekk tror jeg og cyster på eggstokkene som gjorde at jeg hadde vondt der. Så fikk jeg dra hjem igjen. 

Fikk tatt en tur på solsiden, og jeg rakk akkurat å begynne å skolen. Det er så jævlig typisk. Nå når ting begynner å gå bra så ødelegger kroppen for meg. Hvorfor stygge dritt kropp? HVORFOR?

Herlig utseende første skoledag. Ser ut som er 60 år gammelt herionvrak. Men jeg hadde over 40 i feber, høy puls og lav O2 metning.  Hadde time hos frk. Fastlege etter skolen siden jeg følte meg så elendig og da var det rett ned på Mottagelsen igjen. 

Så ellers, må jeg  vel begynne å tenke på julegaver. I anledanledning julegaver har jeg oppretta et facebook arrangement 
https://www.facebook.com/events/325352397813093/?ti=cl  tidspunktet vil bli fremskyndet til desember. Facebook lar bare folk ha arrangementer i en uke.

Om du stikker fram og tilbake skjerf er det mer en bra nok, og enkle luer er og velkommen. Det viktige er at det er ull. Bomull og nylonsgarn holder ikke på varmen og garn eller andre ting i fleece er utrolig brannfarlig. 

Det viktige er at de som gruer seg til jula får noe som er laget med omtanke. 💜

Nå skal jeg prøve å få sovet litt her.

Om uka som har gått og elevstevnet på Lundheim. 

Vel, forrige uke starta ikke allverdens bra. Frk. Fastlege sendte meg ned på st. Olav siden jeg kjente på symptomer på hypokalemi. Var egentlig greit å få det gjort unna på mandag, for hadde jeg venta til timen til frk. Fastlege på onsdag hadde jeg risikert at elevstevnet på Lundheim gikk i vasken. Og iflg hjertelegne også hjertestans. Så fikk fylt på med kalium i alle mulige former så fikk dra hjem utpå ettermiddagen. 

Været var ikke så vært så jeg har vært mye ute på lange turer å fanga pokemon. Jeg har ikke ord for hvor mye det har endra hverdagen min å fått hjelpemidler som er tilpasset meg og som gjør at jeg klarer meg selv. Jeg er ikke avhengig av mamma eller PART for å komme meg ut lenger, det tar meg bare noen minutter å komme meg bort på solsiden. Og det er noe helt annet å si til venner at vi møtes der enn at de må komme å hente meg fordi rullestolen er umulig å komme seg fram med. 

Bursdagen min feira jeg på elevstevnet på Lundheim. Vi hadde jo 15 års jubileum. Herregud hvor tida flyr… Når jeg kom på Lundheim så var det som om det var i går vi slutta. Det var ikke så mange fra mitt kull som kom, og jeg delte rom med ei god venninne fra et annet kull som hadde konsert. 


Så vi skravla jo til langt på natt og det var så godt å ha henne som en støttespiller ifht til det jeg sliter med, og alt det unødvendige dramaet som oppsto fordi jeg la ut en ønskeliste ifb med bursdagen min. 

Når jeg reiste nedover ble jeg oppgradert til SAS pluss for de hadde rota med sete reservasjonen. Jeg snakka jo med de på tlf i juni når jeg bestilte assistanse og fortalte hvilke behov jeg har og da fikk jeg sete 6A. Og når jeg skulle sjekke inn fikk jeg 22C og det funker jo dårlig. For det første å komme seg  helt bak og midtgang når folk skal av i Bergen. Så da fikk jeg oppgradert gitt 👍 og dermed tilgang på loungen på Værnes. 

Og ikke minst snacks på flyet. Fikk og tilbud om vin, men kl 12 er litt i tidligste laget for min del. 

Så vel framme på Sola kom Ole Pitter og henta oss og etter kveldsmaten var det diverse quiz og musikk. Gunhild og jeg skulle ta en tidlig kveld, men vi satt på rommet og skravla så lenge at vi kom oss ikke i seng før over midnatt. 

På lørdag sov lengre og bare tok dagen rolig. Det var tilbud om tur til Moi, men det øsregnet. Så det var hyggelige å sitte på skolen å prate. 

«Bein» fra mitt kull hadde konsert på lørdag. Søk opp «Depui» på Spotify! 

Så var det jo etterhvert festmiddag før huslydkveld. Har flere bilder derfra men de ligger på speilreflekskameraet og jeg er på Østmarka nå. 

Det var da Gunhild hadde konsert, det var sketsjer og fine ord fra lærerne. Altså en trivelig kveld. 

Skulle gjerne vært lenger sammen disse gode menneskene. Men håper vi sees snart igjen! 

Så nå er jeg på Østmarka da. Skal hjem senere idag. Har endelig fått meg den el-scooteren. Det er helt utrolig godt å begynne å få hjelpemidlene på plass. Kan ikke få sagt det nok. 

Behandleren lurte på hvorfor jeg klarer å være lenger hjemme nå mellom innleggelsene. Men det er jo det jeg har sagt hele tiden at det kommer til å bli lettere når jeg får riktige hjelpemidler. Og det stemmer jo. 

På onsdag var jeg på møte med skolen sammen PART. For å kartlegge hvilke fag jeg trenger og hvor mye jeg klarer. Alle fagene jeg mangler er jo ganske store fag. Så siden konsentrasjonen min har blitt dårligere etter jeg havna i rullestol så er det lurt å ikke ta for mye. 

Jeg har innsett at jeg nok mest sannsynlig blir avhengig av rullestol og hjelpemidler resten av livet. Det er selvfølgelig ikke en drømmesituasjon, men det som har skjedd, har skjedd er det lite og gjøre noe med. Så da må man gjøre det beste ut av situasjonen. Skolen tilrettelegger og for at jeg sitter i rullestol, de har bygd en helt ny skole for elever som er i behandling i psykiatrien og ikke har fullført videregående. 

Så når jeg kommer hjem skal jeg kjøre meg en tur med scooteren min hvis ikke det øsregnet da. Og så får man vel bare se hva helga bringer… Det blir vel en del strikking og Netflix. Så må jeg få gjort ferdig og sendt bursdagsgave til søstra mi. 💜 

Så, god helg alle sammen! Jeg skal prøve å sloss mot spiseforstyrrelsen så godt jeg kan så jeg ikke ender på hjerteovervåkininga igjen. Men det er jo ikke bare å legge den på hylla å late som den ikke er der liksom. Det hadde vært praktisk, ja. Men det går ikke.

En annen ting jeg tenkte mye på når jeg var på Lundheim, der er det mennesker med alle grader av funksjonshemming fra lette til veldig alvorlige. Skolen starta jo i utgangspunktet som den første skolen i landet for funksjonshemmede. Og når man treffer alle disse menneskene med enorme funksjonshemminger. Så kjenner jeg at jeg blir ennå mer provosert av sytete anorektikere som omtrent briefer av at de er så tynne at de bruker rullestol. Ja jeg vet godt at det er en sykdom. Men, enkelte kunne hatt godt av å måte noen som virkelig er funksjonshemmet. Så mange kunne hatt godt av å komme ut av den «stakkar meg jeg har det værst i hele  verden» bobla, og sett litt mer av den virkelige verden. 

God helg!

Ta bare imot råd fra mennesker,

Som lever et liv du liker.

Det syns jeg var et fint ordtak. Eller sitat eller hva man skal kalle det. Jeg tar imot råd fra behandleren min, h*n er veggis, det har jeg selv vært mange år fram til jeg begynte å jobbe på SFO. Så det liker jeg feks. Nå vet jeg ikke alt om hvordan behandlerne mine lever, og ikke har jeg tenkt å stalke meg til det heller. Jeg vet bare det de selv har fortalt og det jeg har hørt og vet liker jeg.

Jeg har vært hjemme i ei uke uten innleggelse, før jeg hadde et par netter inne fra mandag til torsdag og så kom jeg inn i går kveld.

Har vært nok en tur på hytta med Mamma og Morten. Jeg må si jeg har savna skikkelig å ha hytte å dra til. Å bare slappe av med bok og strikking, spille kort og quiz.

Så har jeg fått meg egen rullator hjemme nå. Vurderer å spraylakkere den lilla eller noe sånt. Men fant ikke spraylakk på claesern på lørdag. Blekk til printeren min som jeg har leita etter siden januar fant jeg da.

Så var jo Sidsel og jentene på besøk på torsdag. Var koselig og glad de fikk sett hvordan jeg har fått det hjemme. Bare synd det ble så kort tid.

Hadde spillkveld med støttekontakten min, og ennå mer spill, men da på kafé.

Også har Margit fått seg instagram konto og trenger flere følgere. :-)

Ja, så har jeg meldt meg på elevstevnet på Lundheim. Vi er jo 15 års jubilanter i år. Tenk det…

Også en ny erfaring. Bestille fly med assistanse og rullestol. Men SAS var veldig hjelpsomme. Så… Jeg flyr ikke med Norwegian med mindre jeg må. Snakk om elendig kundeservice og personalbehandling.

Håper også jeg får møtt mine beste Anne-Helene og Bennis i sommer.

Så joda ting går da på et vis. Jeg har ikke vært innom somatikken siden januar uten om poliklinikk timer og påfyll av jern. Så det er jo egentlig veldig bra.

Jeg vet hvem som er her for meg, hvem som ikke er det. Og for de menneskene offerer jeg høyre hånda mi om det skulle være nødvendig. Dere vet hvem dere er.

Jeg skal finne senga snart. Margit har allerede gjort det.

Er snart kommet til mønsteret på tunikaen til datteren til Drea, så det er litt vanskelig å legge fra seg strikkinga.

Og ja, PART har ordna møte med skolen. Det er ikke før etter at skolen har startet, men det hadde visst ikke noe å si. Så da håper jeg at jeg får tatt noen fag til høsten som blir noen steg i retning mot barnevernspedagog.

Dag 23 – Fem ting du har oppnådd i livet.

Min umiddelbare tanke på dette er absolutt ingenting.

image

Jeg er 32 år, ekstremt singel, avhenging av hjelp fra andre for å komme meg gjennom dagen. Jeg har bare halvferdige utdanninger. Og nå er jeg for syk til å jobbe… så ja hva har jeg egentlig oppnådd?

1. Jeg har lært at man ikke skal stole blindt på alle, selv om de kaller seg vennene dine. Og jeg vet hvem som er mine virkelige venner.

image

2. Jeg har masse arbeidserfaring fra SFO.

3. Jeg har en haug livserfaring som jeg kan bruke når jeg blir barnevernspedagog som man aldri kan klare å lese seg til.

4. Jeg har flytta på solsiden. Riktig nok i kommunen sin leilighet, men det er et steg i retning egen leilighet.

5. Jeg har lært og gå, igjen og igjen etter tilbakefall på tilbakefall. Og det har vært helvetes tungt.

image

Dag 20 – Fem områder du har forandret deg mye på de siste ti årene.

image

Dette er meg i 2006, altså 10 år siden…

Men ja å plukke ut fem områder? Det er en tricky one vil jeg si.

1. Jeg har blitt bedre på å skille hvem som er ekte venner og hvem som bare utnytter deg og gjør livet ditt surt.

2. Jeg er desverre ikke frisk, men etter at jeg var på post 6 i 2007/2008 og etterpå fikk hjelp av PART har jeg lært å snakke istedet for å skade meg. Før det var alt stort sett «vet ikke». Og innimellom noen ja og nei.

3. Jeg har skjønt at uten søvn og ordentlig døgnrytme blir jeg dårlig(ere).

4. Jeg har prøvd meg på skole flere ganger, ikke blitt ferdig. Men jeg har likevel lært noe. Også om meg selv og hvorfor jeg aldri klarer å fullføre skolen og hvorfor det går til h… hver gang. Har skrevet om det her.

5. Egentlig tror jeg ikke jeg har forandra meg sååå mye.

image

Og sånn ser jeg ut idag da.

Hallois der ute i verden.

For første gang på så lenge jeg kan huske føler jeg at ting begynner å bli litt mer stabilt å falle på plass. Og jeg har ikke ord for hvor godt det er. Legene her på A3, frk. Fastlege og PART har hatt behandler møte og *trommevirvel* de samarbeider med frk. Fastlege og meg nå istedet for at det bare er fjas.

image

Men hey, ting kan ikke bare være rosenrødt og enhjøringer med regnbuebæsj. På mandag ble dette med mat og ernæring tatt opp. Så nå er det enten 4 fullverdige måltider eller næringsdrikker a 400 kcal. Udiskutabelt og det er egentlig greit, legen bestemmer og ikke spiseforstyrrelsen. Spiser jeg ikke til et måltid kommer personalet med næringsdrikkene. Og jeg syns at jo mindre spillerom for spiseforstyrrelsen, jo bedre! Jeg er også fortsatt på tvang, og det motiverer meg og til å faktisk drikke næringsdrikkene for jeg vet hva konsekvensene kan bli om jeg ikke samarbeider og legene bestemmer seg for at jeg SKAL ha næring. Sonde er ikke noe jeg har særlig lyst på for å si det sånn.

image

Har også vært mye hjemme på timespermer. Og nå begynner leiligheten min å likne mer og mer på MITT hjem, med mine bilder og plakater på dører og vegger. Og min pynt og nips. Idag baka jeg cookies og hatt med til personalet, og serverte til PART mannen. Hadde første samtale med PART idag og det er SÅ stor forskjell på å prate med PART enn det forbanna poliklinikk opplegget.

Kroppen har så vidt begynt å samarbeide litt igjen. Og selv om det ikke er mye jeg klarer å gå om gangen, så er det nå litt i allefall.
image

Har også snakket litt om skolegang, og det er jo mange muligheter. Aller helst skulle jeg vært frisk fysisk og psykisk til å jobbe i morra liksom, men jeg innser jo at det ikke er realistisk så jeg tenker å ta noen fag på Østmarka skolen til høsten så jeg etterhvert kan begynne på høyere utdanning. Drømmen min er jo fortsatt å jobbe på barnevernsinstitusjon, men realiteten nå er at jeg aner ikke hvordan den fysiske formen min utvikler seg, så jeg må jo tenke utdanning ut i fra det. Ergo er det mer fornuftig å gå barnevernspedagog med tanke på jobbmuligheter iforhold til barnehagelærer.
Men dette er jo langt fram i tid, jeg må først gjøre ferdig allmennfagene.

Nå skal jeg finne senga og forhåpentligvis sove lenge i morra. I morra er det hviledag for min del. Dvs ingen hjemmetrening, «bare» gåtrening her på avdelingen.

Må bare si igjen at jeg er så glad for at det endelig er et samarbeid med Østmarka og at legen(e) jeg har nå ser meg som person og ikke et problem de vil bli kvitt rasket mulig og gjerne via tvilsomme metoder som å ønske meg lykke til med selvmordsforsøk.

image

Vi snakka jo om klagene jeg har sendt til fylkeslegen her om dagen, og så lenge de (altså Østmarka) fortsetter å behandle meg som de gjør nå så er jeg veldig fornøyd og dropper å gå til sak mot dem, selv om det var rådet fra jurist. Det eneste jeg ønsker er å bli frisk(ere) og bli behandlet på en allright måte. Og det blir jeg nå. Så da ser jeg ikke noen grunn til å gå videre med det på nåværende tidspunkt. Og jeg håper av hele mitt hjerte at det fortsetter sånn.
image

Da sier jeg god natt til alle der ute og håper dere får sove godt.

Skole? Såfall hva? 

  
Jeg driver jo å leser litt fag selv om jeg ikke går på skolen akkurat nå, men etter å ha snakka med ene primærkontakten min nå, så fant vi ut at vi, eller dvs tyskern kanskje kan ta kontakt med Østmarka skolen i morra for å finne ut om jeg kan ta noen fag, og hjelpe meg å finne ut hva jeg mangler. 

Jeg vet jo hva jeg vil jobbe med, men ikke helt veien dit liksom. Drømmen min er ikke å «nave» resten av livet. Fatter forresten ikke at noen kunne finne på å kåre noe så tragisk til årets ord liksom. At det er et begrep i det hele tatt egentlig. Det burde ikke være det! 

  
Det jeg står mellom er barnehagelærer eller barnevernspedagog av høyskole utdanning, eller fullføre barne og ungdomsarbeider. Vanskelig å  velge egentlig. Men kunne jeg valgt på øverste hylle tror jeg at jeg ville valgt barnevernspedagog. Drømmen min er jo å jobbe på barnevernsinstitusjon eller liknende. 

Så for å komme inn på høyskole må jeg jo nødvendigvis fullføre en del allmenfag, mangler en del norsk, historie, engelsk og matte er jeg usikker på. Jeg har tatt 1MY, men så har det kommet nye regler ang det med matte, så jeg er usikker på om den gjelder fortsatt, men det kan jeg sikkert få svar på om tyskern tar kontakt med skolen.