Category Archives: Jul

2016… En liten oppsummering?!

Det pissregner i Trondheim, og i morra er det nyttårsaften. Ektrenværet Urd har akkurat passert og når jeg ser ut vinduet på stua på Nidaros DPS er det fint lite som får en til å tenke på hverken jul, nyttår eller desember. Mer sommerferier i Rørvik som barn, med regn som pisker mot vinduet. 

Men ja, 2016… 

Januar: 

Jeg startet 2016 på intensiven med tvangsbehandling med dialyse. Jeg hadde sagt opp leiligheten i Skjermveien og ante ikke hvor jeg skulle bo og Østmarka nekta og hjelpe meg, mens Tiller helst så at jeg ble låst inn på sikkerhetsavdeling. 

Januar fortsatte i samme sporet med intox-> tvangsbehandling -> hjem -> ny intox -> tvangsbehandling og til slutt dissosiasjon og operasjon som endte med en tvangsinnleggelse på Østmarka A3 1. Februar som ikke bare redda livet mitt, men også endra det. 

Midt oppi dette kaoset fikk jeg meg ny leilighet. Og det gjorde ikke saken noe bedre at en god venn døde.

Februar 
1. Februar ble jeg tvangsinnlagt på akuttpost A3. Jeg var da så medtatt at jeg ikke skjønte at sykepleierne og kirurgene på KGAS2 hadde prøvd å forklare meg det, så når ambulansen kom for å hente meg skjønte jeg lite og ingenting. Siden Østmarka hadde jo nekta å ta imot meg når jeg svelgte en kamelfarm før den siste intoxen og sa ja takk til det idiotiske opplegget jeg hadde da, men ble avvist. 

Jeg begynte å få ordna litt i den nye leiligheten min. Mamma og Morten hadde kjørt flyttelasset så jeg trengte egentlig bare pakke opp dill og dall fra esker. 

Samarbeidet med A3 ble veldig bra, og det føltes godt å endelig samarbeide med Østmarka og ikke minst, frk. Fastlege fikk være fastlege og ikke AMK sentral, kriseteam, psykolog og alt annet enn fastlege. 

Leiligheten ble etterhvert beboelig og jeg stor trivdes der og det gjør jeg fortsatt. Er noen bilder fra leiligheten i dette innlegget. Det er et år gammelt så litt endringer har det selvsagt blitt siden da. 

Mars

Jeg begynte å være en del på perm hjemme. Noe som resulterte i mye kakebaking til personalet. Stort sett velykket og veldig populært.

Noe mer vellykket en annet…. 😂

April 

Hadde mer og mer permisjoner hjemme. Også overnattingspermisjoner. Og en av bestevennene mine kom med kake.

Jeg var mye hjemme som en forberedelse til utskrivelsen. Og ble etterhvert skrevet ut med åpen retur.

I starten var jeg veldig mye inne på A3, Og lite hjemme, men det ble mindre og mindre A3. Mye av problemet lå også i mangelen på hjelpemiddler. Jeg hadde en håpløs transport rullestol og NAV brukte en evighet på å skaffe meg en ergoterapeut, så jeg kom meg ikke ut når jeg var hjemme. Så jeg var veldig isolert, noe som var mye av årsaken til mange innleggelser på A3. 

Jeg hadde fått et bra behandlingsteam i PART som tok meg med ut når jeg ikke klarte det selv. På A3 lå fokuset veldig på at jeg skulle gå, og jeg gikk mye, uten at det var noe særlig til nytte og jeg tryna masse og knakk vist noen ribbein fant jeg ut senere. 

Mai

Fortsatt mye på A3, hjelpemiddler er fortsatt ikke på plass hjemme og det er mye av grunnen. Noen av de som jobber på A3 tror fortsatt på mirakler og at hvis jeg bare trener og går nok så trenger jeg ikke rullestol. Så jeg prøver så godt jeg kan. Og det står ikke på innsatsen! 

Joda, det er de bratte bakkene på ladestien. Og jeg har gått opp mens personalet har dytta meg i ræva for at jeg skal komme opp for alternativet ned var værre. Men jeg er ferdig med ladestien til fots! Joda, godt ment fra personalet sin side og jeg er sta som et esel og skal klare. Men kroppen min har ikke hatt godt av det. 

Derimot sitte ute i sola og få litt støtte sånn at jeg fikk kjenne gress mot tærne, det er mye bedre. Mai kom, mai gikk… Jeg meldte meg på 15 års jubileum på  Lundheim FHS og hadde egentlig da innsett at jeg var og kom til å forbli handikappet. Men hadde fortsatt verdens værste rullestol, så jeg håpet det ble bedre når jeg fikk mer hjelpemidler. 

 Drea lærte meg ordentlig proff poker, og grillsesongen ble starta i Innherredsveien. 

Marita var i byen og Ingrid-Therese ble mamma til lille Lucas Elias. 

  Så Mai var egentlig ganske innholdsrik. 

Juni

Juni starta med en tur på hematologisk poliklinikk for å få litt jern innabords. 

Bestis ordna håret mitt, som begynte å se en smule slitent ut. Selv om jeg fortsatt var mye på A3, var jeg nå mer hjemme enn på A3.

Nøgd med resultatet dro ble jeg med mamma og Morten på hytta i Meråker for første gang. Og det var veldig deilig å bare slappe av, strikke og lese. 

Jeg var noen turer innom A3 igjen, det begynte å bli sommer, virkelig sommer. Og jeg venta fortsatt på nye hjelpemidler. 

Juli

En del på hytta med Mamma og Morten. Og på A3. Venter og venter på å få ny rullestol så jeg slipper å være avhengig av mamma til alt. 

Og endelig, 18. Juli,  så fikk jeg den. En splitter ny quickie helium. En drøm å kjøre med, særlig for meg som har vært stucked i en breezy transport stol i 2 år. Jeg følte meg uovervinnelig og dro på lange turer når det var fint vær.(Dvs oppholdsvær etter trøndersk målestokk…) 

Nå kom jeg meg lett på solsiden, og verden ble plutselig mye enklere, og også det med å akseptere at jeg er handikappet. Jeg meldte meg inn i handikappforbundet og innså at mange av begrensningene sitter i hodet mitt. 

Ett av blogginnleggene mine ble trykt i ordet fritt. Det kan leses her på adressa.

 August

I starten på August er jeg ute å farter med den nye rullestolen min nesten hver dag det er vær til det. Den nyvunnede friheten min er ubeskrivelig. 

Jeg havner inn på sykehuset en tur pga ekstrem lav kalium og hjerterytme forstyrrelser, men det ordner seg heldigvis til jeg skal på elevstevnet. 

Det var så utrolig koselig å treffe igjen gamle kjente! Og ikke minst fikk jeg en booster på at livet mitt er da ikke ødelagt fordi om jeg har havnet i rullestol! 


Gunhild sang både på lørdagskvelden og søndagen. 

Og når jeg kom hjem så venta det en scooter på meg så jeg ble ennå mer mobil, og kunne dra på lengre turer osv. 

September 

September var en kjip kjip mnd! Det starta med tidenes forstoppelse som bare ble værre av at enkelte på A3 tror at avf.middel er en belønning for meg pga SF. De glemmer at jeg er operert et ukjent antall ganger i magen. Jeg driver ikke å holder tellinga sånn som enkelte andre. Så når jeg begynte å få vondt og ikke klarte komme ned å spise for den mest behagelige stillingen var halvt liggende, og jeg til slutt fikk mat på rommet så skulle jeg i allefall IKKE «belønnes» med avf. middel. Og sånn fortsatte det til jeg hadde så vondt at jeg lå å hylte å beit i dyna. Men da fikk jeg kjeft for å plage andre pasienter. Og når jeg skulle på do å tisse kjentes det ut som magen skulle revne. Jeg har seriøst aldri hatt så vondt før. Så det kom nå en lege dr. Navnløs (han presenterte seg ikke). Som skulle komme tilbake om 5. Minutter. Etter 5 TIMER spurte jeg etter legen og fikk til svar at jeg ikke fikk smertestillende… Og jeg sa bare hæ? Jeg vil ikke ha smertestillende, jeg vil vite hva som feiler meg. Så på rein adrenalin kom jeg meg hjem med taxi og tok kun med meg nøkler og lomme bok og ringte på trygghetspatruljen som fikk sendt meg på legevakta. 

Der trodde de jeg hadde nyrestein og tyta meg full av smertestillende og muskelavslappende. Så jeg ble jo mye mye bedre. Fikk dra hjem utpå  natta med et par ketogan i lomma siden jeg skulle til frk. Fastlege dagen etter. Og da hadde CRP begynt og stige så det var rett tilbake på sykehuset. Men da tok de røntgen og så at jeg hadde en jævlig til forstoppelse. Og etter 4 klyster og noe som virka som plumbo for magen så løsna dritten bokstavelig talt. 

Jeg sa noe om at jeg hadde vondt i brystet, men det var ikke så nøye. Magen var tom og deres jobb gjort. Så da var det hjem igjen. For 2-3 dager. For jeg skulle til Frk. Fastlege og sa at jeg hadde vondt i brystet, og CRP var høy, så da var det nedover igjen da. Denne gangen på Lunge avdelinga. De fant ut at når jeg drev å gikk i vår og tryna så har jeg mest sannsynlig knekt noen ribbein som har punktert lunga også har det her godtgjort seg flere mnder. Hurra liksom. Så de prøvde det ene drenet etter det andre, men endte opp med operasjon. 

Og Satan så vondt det er å bli lunge operert. Østmarka sa til sykehuset at jeg skulle få være der til jeg kom meg, men til meg slapp de bomben om at avtalen min var gjort om til at jeg kun kan være innlagt 3 dager om gangen. Så jeg ble skrevet ut, uten nødvendige hjelpemiddler på en fredag, som min fantastiske ergoterapeut heiv seg rundt og fikk fiksa over helga. Men jeg har fortsatt liggesår som ikke har grodd etter den helga. 

Så ja, jeg var på sykehuset hele september pga det der. 

Oktober:

Oktober tilbrakte jeg store deler av tida i sofaen eller senga for jeg hadde store smerter etter operasjonen. Så det ble mye strikking og lesing. 

Også var jo verdens beste Bennis en tur i byen! 

November:

Jeg strikka veldig mye, opptatt med prosjektet mitt Hjertevarme for kirkens bymisjon

Skrev blogginnlegg på ble publisert på NHFU sin blogg. Lenket til rullestolen? 

Ellers gjorde jeg ikke så mye i november. De dagene det var tålelig vær var jeg ute noen turer med scooteren. 

Og noen turer innom A3 ble det nå da.

Desember

Jeg starta desember med jobb møte sammen PART. Jeg har ikke kommet igang ennå, etter som NAV er et treigt dyr. Men det blir. 

Jeg reiste nedover til Oslo og Lillestrøm for å møte verdens beste Bennis og være ei helg hos søstra mi.  

Og skal du handle bøker i Oslo, får du også «trommevirvel» gratis kondomer! 

Jeg møtte jaggu Anne B. Ragde også. Helt sånn random. Hun ble på en selfie siden jeg var trønder og ikke sånn fisefin fra Oslo vest. 😂

På vei hjem med siste flyet til Trondheim etter nesten ei uke borte med masse action. Ser man sånn ut. 

Og skal stå opp grytidlig dagen etter for innleggelse på Nidaros DPS. 

Var på Nidaros DPS en stund og prøvde å formidle til ganske mange at jeg trengte mer hjelp i jula.

Jeg prøvde mange ganger, men ble ikke hørt så det endte med et alvorlig suicidal forsøk rett før jul.

Psykologen min på A3 gav meg heldigvis ikke kjeft, men mente at det burde han ha tenkt på, altså at å skrive meg ut til lillejulaften når han vet røddagene og sånt er vanskelig ikke var en god idé og at de burde planlagt jul. Og jeg fikk faktisk ros for å ha sagt flere ganger at det her går ikke og at det var ikke min feil at «systemet» som de referer til hele tiden ikke hørte på meg og fanget opp at det virkelig var vanskelig. 

Lillejulaften dro jeg en liten tur på perm hjemme til mamma, og samme på julaften. 

Men da var jeg temmelig utslitt og tilbrakte tiden fram til 3. Juledag på A3. 

Og når jeg kom hjem 3. Juledag var det første jeg måtte gjøre å aviser fryseren… Akkurat det jeg hadde mest lyst til…. 

Tiden hjemme før jeg ble lagt inn igjen på Nidaros DPS idag har jeg brukt til å strikke å trene. Det har jo ikke vært vær til å være ute uansett. 

Jeg har fulgt treningsprogrammet fra fysioterapeuten min, men trente så hardt sist at jeg er stiv og støl. 

Fikk meg ny kindle til jul også. Klarte å gjøre mamma avhengig av min gamle, så fikk jeg en ny fin hvit.

Så da blir det vel noe god mat i kveld, uvisst hva. Etter å ha sett filmen «Cowspiracy» har jeg besluttet å bli veggis igjen. Men jeg kan med glede meddele at vegetar maten på St. Olav har blitt betraktelig bedre i løpet av de siste 15 årene! 👏

Så da gjenstår det egentlig bare å ønske alle sammen et riktig godt nyttår!! Og at 2017 måtte bli et veldig bra år for alle jeg kjenner, både venner, lesere, ukjente og mine «kjære» haters. 

Godt nytt år, happy New year, Bonne année, Head uut aastat, Srećna Nova godina, Onnellista uutta vuotta, Ευτυχισμένο το Νέο Έτος, Selamat Tahun Baru, שנה טובה, Hamingjusamur Nýtt Ár, 新年好, Blwyddyn Newydd Dda, نیا سال مبارک ہو, Glückliches neues Jahr, New Anno Felix, Gelukkig Nieuwjaar, Gott Nytt År!!! 

Advertisements

Ønskeliste jula 2016 

Alt mulig fra denne siden: Muminboden. Her er noen eksempler:  

Dette er bare eksempel, det er så mye fint på den butikken at det skal godt gjøres å finne noe jeg ikke liker. 

Ønsker meg også årets julemummikopp og flere fat. Jeg mangler disse fatene: 

Moomin comics (engelsk) bok 3-9. Fåes bla på tanums nettbutikk . 

Hjemmelaget personlige ting! ❤🎄

Sånne type tøffler/kosesokker. 

Penger til ferie. Kan settes inn på sparekonto 5361.68.01879 og merkes med en hyggelig hilsen og hvem de er fra 😘

Body Shop produkter.

Denne her, og produkter fra  «seaweed» serien. Bruker «pore-cleansing facial exfoliator» mye.  Og dusjsåpe, scrub og body butter er jo forbruksvarer. Den limited edition som kommer til jul hvert år er herlig. 

Kaffe/gavekort fra Jacobsen & svart. Evt kaffe må være presskanne malt. Samme hvis det er annen god kaffe fra Dromedar etc.

Sengetøy. Høie: «drøm sett, 140×200, beige.» Og «Anton sett, 140×200, blå» 

VARME hansker, som tåler mer en 1 minusgrad. Gjerne den typen de bruker når de skal på polferd som tåler 40 minusgrader.

Fjernutløser til Canon EOS 60D

Kindle paperwhite i hvit UTEN reklame.

Ismaskin! En av god kvalitet. Som man hiver alt oppi og får is etter en stund uten noe mer styr.

Ting fra denne serien. ⬆

«Magiske vaskekluter» med forskjellige kule motiv. De er sånn akkurat passe str på og perfekt for morrasvasken. Kan dog unnvære den med fantorangen på 😉

Sånne i diverse mønster. Bare å slenge rundt steder på rullestolen og meg selv! 

Trenger og en refleksvest, en stor en for jeg har på så mye klær når jeg er ute. Mest praktisk for meg er det som er en vest, ikke sånn man drar over hue. Må mist ha Large, helst XL siden jeg ser ut som jeg skal på polferd når jeg skal ut. 

Fine/kule refleks klistremerker ønsker jeg meg også, og refleksgarn. Evt sånn tråd man kan strikke inn.

Jarbö selger refleks garn. 

Ferietur! Altså som i utlandet, syden til varme eller shopping og storby. Allerhelst begge deler på en gang som da mamma og jeg var på Mallorca.

Sånne! Veldig gode å ha under ullklærne. 

Ny stavmikser. Den jeg har begynner å synge på siste verset. Men den har vært trofast i over 10 år, så skal ikke klage. 

Håndmixer fra bodum. Håndmixeren min begynner å bli temmelig medtatt den også. 

Bøkene til tegnehanne. 

Også ønsker jeg meg oppfølgeren til boka jeg fikk av Anne-Helene, Maretorn i innbundet utgave.

Og ennå en bok jeg ønsker meg, er den siste Harry Potter boka. «Harry Potter and the cursed child.»

Neglelakk av god kvalitet i fine farger. 

Flanell pysj str Large

Flanell sengetøy str. 140X200. Og flanell laken, 90 str. 

Det var det jeg kom på nå. 

En liten timeout

I starten av uka var jeg relativt utslitt egentlig. Jeg berga mandagen med besøk av den beste av de beste, Benedicte. 

Men dagen etter var formen tilbake på ÷0 og tiltaksløs som bare det prøvde jeg å sove bort det meste av dagen, og noe skole dagen etter skulle jeg hvertfall ikke. 

Jeg klarte å dra meg ut av senga med en god dytt fra hjemmesykepleien, og fikk ordna meg til skolen. Men den skolekjøringa hadde jo rota igjen, de trodde jeg fortsatt bodde i Skjermveien… Så PART kom å henta meg. 

Hang sånn halveis med på skolen og PART kom en stund etter at jeg kom hjem. Og da var ikke ting på plass i topplokket kan man vel si, så motvillig ble jeg med til A3.

 Denne innleggelse gikk langt bedre enn den forrige, jeg var forberedt på at det var 3 dager, og vi fikk begynt på ny diagnostisk utredning siden den Vidar gjorde tydeligvis ikke var bra nok. Og når jeg snakka med behandler K. om tiden på Haukåsen så var han enig i at det kanskje ikke var helt korrekt alt derfra, siden jeg på den tiden kun sa «ja, nei og vet ikke. » For jeg jo lest journalen og helt seriøst, noe av det enkelte både på Haukåsen og Østmarka har klart å skrive journalnotat ut fra de 3 svarene mine, og ja et kanskje innimellom, det er jaggu en nobelpris verdig!

Det jobbes og mot Nidaros DPS for å få til en avtale der eetterhvert. så det blir jo spennende! Håper det blir et positivt møte med Nidaros denne gangen.

Jeg kom hjem igår ettermiddag og har ikke gjort så mye nyttig annet enn å vaske klær. Og skal legge meg tidlig i kveld. Jeg er fortsatt sliten, men ikke der at det holder på å bikke over liksom. Også strikker jeg jo selvfølgelig til prosjektet mitt.  Hjertevarme for kirkens bymisjon. Jeg har fått noen ting levert og det setter jeg umåtelig stor pris på! Og håper så mange som mulig har lyst å bidra.

Anne har lagd denne utrolig kule tegninga til meg, av meg. Det er så utrolig meg! Så fort jeg kommer meg litt ovenpå å få treffe Anne så skal denne på veggen i allefall. 

Jeg er glad jeg har så mange utrolig gode venner, og for lengst innsett hva som er søppel. Dere vet hvem dere er <3 Vennene mine altså! 


De andre får seile sin egen sjø. De tåler jo ikke at man er høflig til dem engang. Ganske morsomt med tanke på alle de ukjente menneskene jeg har møtt for første gang, men som har hørt alt mulig dritt om meg… Alltid hyggelig! 

Nå skal jeg krype under kuledyna mi og lese den fantastiske boka jeg fikk av BÆÆÆÆÆÆÆSTE VENNEN min.

BÆÆÆÆÆ BÆÆ BÆÆÆÆÆÆÆ BÆ 

Hjertevarme og sykdom 

Helt siden jeg bestemte meg for å starte på skolen i høst og har vært mindre og mindre innlagt på Østmarka så har jeg vært forfulgt av sykdom. Skikkelig møkk, vondt og utrolig slitsomt. Det endte med en lunge operasjon for å blåse opp den ene lunga. Og poff der var sommeren over og nesten høsten også gitt. 

Men ting begynner endelig å ramle på plass ifht hjelpemiddler nå, jeg føler meg ikke lenger fanget hjemme og avhengig av mamma for å gjøre ting. 

Jeg har startet facebook gruppa Hjertevarme for kirkens bymisjon

 Screenshot, ser den sånn ut. Basisen er å få inn nok strikk/hekling/varme små plagg til at alle kan få en varmende julegave på julemiddagen kirkens bymisjon arrangerer. Så liker du å strikke og har lyst å glede noen, så ta en titt på gruppa. 

Jeg er fortsatt sliten etter operasjonen, så det blir bare en liten oppdatering i denne omgang. 

Klemmer til alle!!

Og husk psykiatrivett regel nummer 1:

Hvis psykehuset ikke samarbeider, grav deg ned under puter og kuledyne i tide!

Hallo bloggen… hahaha  

Nei, fant ingen bra overskrift og det er pga at jeg fikk lagt inn Thorax dren idag. En helvetes tjukk tube som ligger gjennom Thorax. Det ligger vel litt i navnet. Hadde et mindre pigtail dren først, men det gikk tett pga seigt innholdt; så da var det «normal mercy», thoraxdren skulle inn. I utgangspunktet skulle de gjøre det i narkose, men så kom hun legen å prata med meg om ikke vi kunne gjøre det på Lunge poliklinikken siden det var kommet så mange traumer at operasjonsstua kom ikke til å bli ledig på mange timer. Så hun lovte jeg skulle få godt med sedasjob og hun skulle informere sykepleiere om at jeg har ekstremt høy toleranse for medisiner.

Så jeg og Margit ble dressa opp og gjort klar for dette drenet. Hvis jeg sier det var smertefritt så vil det være en stor løgn. Men det gikk gret, tror kansje ikke det å stappe noe mellom 2 ribbein er mulig å gjøre helt smertefritt.

Ikke så lenge etter kom legen mer sjokolade til meg for hun syns jeg hadde takla bra at det ikke ble narkose og sa jaja vi får prøve da, og at jeg gjennomførte. For jeg var våken og hun sa at vanligvis når folk er sedert så mye som jeg var så skulle jeg vært langt inn  i drømmeland…. 

Så greia er at jeg har vann/væske som er blodblandet på Lungene og i hele brystkassen og venstre lunge har kollapsa så det drenet skal være med på å blåse opp lungene. Det her er jo 3 innleggelsen min på under 2 uker. Og ikke noe har vært min egen feil! Bare så vi har det på det rene. 

Når jeg ble skikkelig sjuk så var jeg jo innlagt på Østmarka. Det er en okai plass å være hvis du er syk i hodet, men ikke i kroppen. Skal spare dere for detaljene, kortfortalt ble jeg dårlige og dårligere. Behandleren min sa det var viktig at en lege så på meg så fort som mulig  (det var rundt 11) etter vaktakiftet spurte jeg om den legen kom snart? Og vedkommende av lurte på hvorfor jeg skulle snakke med en lege. Rundt samme tid fikk jeg ikke ha døra til rommet åpent for jeg «bråka» (dvs hylte av smerte, jeg har seriøst aldri hatt så vondt før!!) Og så kom det nå en lege som ikke hilste på meg, klemte på meg og konkluderer med at jeg har vondt. Mannen sier han skal skal tenke litt om komme straks tilbake. Klokka er nå ca 16. Når jeg nok engang blir spurt om jeg ikke skal følge opp avtalen min å spise kveldsmat så spørs jeg etter legen. «Nei han sa du ikke kunne få mer smertestillende.» Når ba jeg om det? Jeg ville vite hva pokker som feilte meg så på ren adrenalin så kom jeg meg hjem. Og trodde et øyeblikk jeg var frisk også. Men nei da. Så ringte på trygghetspatruljen som kom ganske kjapt og hjalp meg så jeg kom meg på legevakta i ambulanse.

Men det som provoserer meg mest er at Østmarka løy til trygghetspatruljen. De sa at de hadde vært masse inne til meg og jeg var ikke smertepåvirket i det hele tatt. De var 2 som kom fra trygghetspatruljen så hun som snakka med Østmarka samarbeider at nå var det 2 helsepersonell som så at jeg hadde ekstreme smerter og som de ikke bare kunne gå fra.

Vel på legevakta fikk jeg rikelig med smertestillende og muskelavslappende for de trodde det var nyrestein. Så rundt halv 4 på natta ble jeg sendt hjem med et par ketogan i veska. Og dagen etter skulle det jo være ansvarsgruppemøte så da fikk jeg snakka med frk. Fastlege som sendte meg rett i akuttmottaket. Så kom omsider opp på KGAS1 utpå kvelden og der hadde de kaliumen klar for Østmarka tok blodprøver av meg på mandag på morra, så kirurgen mente at blodverdiene mine burde gjort at en lege uansett om h*n skal bli psykiater burde sendt meg nedover på det. Og så fant de ut at jeg hadde tidenes forstoppelse. Når man ser tilbake på det så er det ikke så det ikke så rart for selv om jeg hadde møkka vondt så skulle jeg spise bla bla bla holde avtaler. Men, som en slags syk straff fikk jeg ikke laktulose og laxoberal når jeg ikke gadd komme ned til hverken medisiner eller måltider. Og siden alle medisinene mine har obstipasjon som bivirkningen, og jeg i tillegg ikke klarte røre meg pga smerter så er det jo å be om at det der skjedde. Skikkelig dritt med andre ord. 💩💩

Så hurra, ikke mindre enn 3 klyster og «human-plumbo» jeg måtte drikke skulle det til for å få løsna systemet.

Og ikke nok med det, de sendte meg også til gynekolog. Noe som forsåvidt er bra…Burde vel vært der for flere år siden. Men nei. Ikke frisk der heller. Noe polypper som dama klipte vekk tror jeg og cyster på eggstokkene som gjorde at jeg hadde vondt der. Så fikk jeg dra hjem igjen. 

Fikk tatt en tur på solsiden, og jeg rakk akkurat å begynne å skolen. Det er så jævlig typisk. Nå når ting begynner å gå bra så ødelegger kroppen for meg. Hvorfor stygge dritt kropp? HVORFOR?

Herlig utseende første skoledag. Ser ut som er 60 år gammelt herionvrak. Men jeg hadde over 40 i feber, høy puls og lav O2 metning.  Hadde time hos frk. Fastlege etter skolen siden jeg følte meg så elendig og da var det rett ned på Mottagelsen igjen. 

Så ellers, må jeg  vel begynne å tenke på julegaver. I anledanledning julegaver har jeg oppretta et facebook arrangement 
https://www.facebook.com/events/325352397813093/?ti=cl  tidspunktet vil bli fremskyndet til desember. Facebook lar bare folk ha arrangementer i en uke.

Om du stikker fram og tilbake skjerf er det mer en bra nok, og enkle luer er og velkommen. Det viktige er at det er ull. Bomull og nylonsgarn holder ikke på varmen og garn eller andre ting i fleece er utrolig brannfarlig. 

Det viktige er at de som gruer seg til jula får noe som er laget med omtanke. 💜

Nå skal jeg prøve å få sovet litt her.

Oppsummering av 2015

Januar
Jeg startet året tvangsinnlagt i London. Men selve nyttårsaften var jeg innlagt på kirurgen.

image

De hadde lekre egne skjorter for damer.

image

Jeg ble etterhvert henta «hjem» til Norge og A3.

image

Og verdens beste Marita kom på besøk.

image

Februar

image

Mye tvang.og styr med politiet. Jeg ble søkt inn på Tiller med mål om å komme ut i jobb. Jeg jobber godt under press når det gjelder skole arbeid, men å få en tidsfrist på å bli «frisk», det har skjeldent eller aldri fungert.
Kontakten min på A3 var innom med mopsen sin for å muntre meg opp. En liten ting egentlig, men som betydde utrolig mye for meg.

image

Mars
Jeg ble flytta til Tiller, og ingen skal si at jeg ikke gjorde mitt beste. Men utgangspunktet var dårlig og når enkelte går inn for å gjøre livet mitt til et helvete i tillegg så blitt ting vanskelige.

image

Overlegen på Tiller sa jeg var for syk til å være på Tiller og tvangsinnla meg på Østmarka istedet. De sendte meg som vanlig hjem så jeg prøvde å dø med kullosforgiftning.

image

Mai
image

Folk som hadde bestemt seg for å lage helvete for meg fortsatte det.
image

Ble innlagt på gastrokirurgisk og rømte i dissosiasjon og endte med fult traumeteam på Ullevål. Bennis jeg elsker deg som var der. 💜
image
Ble sendt tilbake til KGAS2 med sepsis.
image

Juni
Tror jeg var innom A3 og fikk en god idé om å pusse opp.
image

Og fikk ennå en sepsis. Hurra. Not.
. image
Og grilla en en del når jeg var ì form til det.

Juli
Flere turer med basen
image

Og fikk brukt kameraet litt.
image
Mer grilling og harry tur med venninner. Og tur til Østersund.
image

image
Var og en tur hos Eva og fikk ridd.
image
Og avslutta juli på KGAS1 med en helvetes operasjon.
image

August
Fortsatt på KGAS1 og kirurgene prøver å skaffe meg behandling på Østmarka.
image
image
Maten består av kabiven og ringer.
image
Feirer bursdagen min på sykehuset og familie, venner og flotte sykepleiere gjør sitt til at dagen ikke blir så værst.
image
Blir flytta på A4 på Østmarka.
image

Og tvangsflyttet på A2 fordi A3 og A4 skal slåes sammen og Østmarka har begynt å ha VIP pasienter som har førsterett på den nye avdelingen.

image

September
image

Faller til ro på A2, går mye turer og bruker kameraet mye.
image

Strikker mye og leser etterhvert litt fag.

Oktober
image

Masse styr, tvangsinnlagt 3 ganger på en dag av samme legevaktlege før det endte på medisinsk. Hadde besøk av søsteren min.
image

Går fortsatt mye turer og er på 24-timers EEG.
image

image

Ting blir for vanskelige og forholde seg til og en dissosiasjonsepisode fører meg til Oslo igjen. Denne gang på Ahus og etterhvert psykiatrien der.
image

Østmarka lyver som vanlig og dagen etter at jeg blir tvingt tilbake til Østmarka er alle løftene til Ahus om at NÅ skal de behandle meg bra glemt og jeg drar fra avdelingen og blir plukket opp av politiet og legevakt. Den samme legevaktlegen som tvangsinnla meg så mange ganger for litt siden. Hun krangla med Østmarka lenge, for de mente hun skulle la meg gå og ta livet mitt og underskrive dødsattesten etterpå. Noe hun nekta, og jeg ble tatt med tilbake til Østmarka.
Dagen etter ble jeg tatt i hånda av overlegen og ønsket lykke til med å dø.
Samme kveld ble jeg tvangsbehandlet på intensiven.
image
November
Det blir det siste jeg ser til Østmarka. Klager til fylkeslegen nekter de å svare på. Evt bare ignorerer.

image
Har en hyggelig helg med primærkontakten min før det ender på kirurgen igjen, også denne gangen med sepsis.
image

Vel hjemme får jeg tida til å gå med strikking og julegaveinnpakking.
image

Og jeg drar på Spa weekend med ei venninne.
image

image

image
Desember
image
Engler får englevotter til jul. Nå som julegavene er åpnet kan jeg jo si at disse var til frk. Fastlege og Åshild fikk likens i blå.
image
Den tradisjonelle ribbe middagen hos Kjersti og Jørn er like koselig som alltid. I fjor gikk jeg glipp av den siden jeg var stucked i London. Så jeg spiste shitloads med ribbe. Og så var den jo veldig veldig god også da.
image
Vinner adventskalendergaven hos Jakobsen og svart. Jeg liksom. Men jeg delte søsterlig med Majken! Ja og basen faktisk. Kan ikke stappe i meg hele eska med sjokolade selv.
image

Baker pepperkaker på basen. Ser mye til frk. Fastlege rett før jul. Og nevrolog og gastrokirurg.
image
Frk. Fastlege sender meg på sykehuset for å ta blodprøver siden jeg allikevel skal til nevrolog, og så hun får svar før hun drar på ferie. Jeg prøver meg som gastrokirurg på kunnskapssenteret. Anbefaler ingen kikkhullkirurgi utført av meg.
image
Er å spiser deilige blåskjell sammen primærkontakt. Og er innom julemarkedet. Sild eller folk i tønne! Satan så mye folk.
image

Frk. Fastlege prøvde å få meg innlagt på Tiller DPS i mellomjulen. Både for å få hjelp med maten og for å destruktive ting. Men de nekta å høre på henne, og en jeg ikke har sett siden juni og de forbanna kjerringene jeg ikke har snakka med på over et år tok beslutningen. Men de mente det var en god idé til neste jul. Og at Eli heller fikk vente til vekta mi ble så lav at hun kan tvangsinnleggelse meg på medisinsk. Logikk hvor er du? Jeg skrev i allefall ny klage til fylkeslegen. Østmarka har jo ennå ikke svart på de 2 forrige, selv om fylkeslegen har purret på dem.
image

Jula kom, og julaften med Gisle og familien var kjempehyggelig. Og jeg kunne gjerne tatt en reprise i morra.
image

Ladet selvfølgelig opp med Disney etter å ha vært en tur hos Kjersti og Jørn og gomlet julekaker. Og ja, selvfølgelig så vi grevinnen og hovmesteren dagen før mens vi spiste julebrød med rull og god ost.
image
Hos Gisle var det som sagt kjempefint. Det er alltid så koselig å være både sammen dem og sammen Kjersti og Jørn. Avslappende, samme med søsteren min på Lillestrøm, alt for lenge siden jeg har vært der. Men jeg er utrolig glad de besøkte meg i høst.
image

1. Juledag spiste vi pinnekjøtt. Og 2. Juledag dro jeg hjem fra mamma og endte opp på nyre overvåkninga.
image

Vel hjemme igjen inviterte mormor på lunsj sammen Gisle og familien. Og jeg fikk jo TT-kortet i posten på lillejulaften. Så da hoppet jeg i en taxi og hadde en hyggelig dag med familien.
image

Tiril har sagt hun liker og bli blogget om, og hun er et fantastisk søskenbarn. Særlig i mormors gamle blårevpels. ;-) jeg digger deg og håper du koser deg i Paris.

image

Jeg dro en tur på torget og fikk bytta en julegave og brukt litt penger.
image

På bildet er julegaven, altså tights. Og et par påbegynte sokker.

Og året avslutta egentlig som det starta. På sykehus. Riktignok i Trondheim og uten fantastisk fyrverkeri. Det ble vel faktisk ikke noe fyrverkeri i det heletatt i Trondheim. Noen gjøknisser trosset vel politiets oppfordring og å ikke sende opp basert på smellene, men idioter kan man ikke forsikre seg mot.

image

Så i mangel av noe fyrverkeri fra Trondheim tar jeg litt mer fra London.
image

image

Så hvis man skal oppsummere 2015:

Beste menneske: frk. Fastlege
Dårligste menneske: her er det så mange kandidater at jeg vet ikke hvem jeg skal velge. Men folk som kommer med trussler og lyver osv kommer høyt opp på lista. Sammen leger som tar deg i hånda å ønsker deg lykke til med å dø og sier du er for feit til å ha en spiseforstyrrelse.
Favoritt drikk:Kaffe fra Jakobsen og svart.
Favorittmat:Sushi og blåskjell.
Beste bok:Journal 64, eller jeg har jo lest mange bra bøker. Men den leste jeg på 3 dager.
Beste film/serie:Broen sesong 3. Og The Fall.
Beste minne:Oj, selv om året har vært møkk så er det noen gode minner. Østersund tur, Åre tur, besøk hos Eva, små ting sykepleierne på sykehuset har gjort for meg… jeg har ikke ėn stor opplevelse i 2015 jeg kan sette fingeren på, men flere små.
Værste minneher er det mye å ta av. All dritten jeg har blitt utsatt for på Østmarka må være det værste.
image

Tommel opp for at 2016 blir bedre.

Romjul…. 2015

Istedet for «En sku ha vørri 4 år i romjul», så skulle jeg ønske noen sang eller jeg kan synge selv med den stygge stemmen: «en sku ha vørri frisk og rask i romjul…» Ja, Julaften var kjempekoselig med familie, ribbe og julegaver.

IMG_3108

så for all del, jeg skal ikke klage. Mange fine julegaver fikk jeg også.

IMG_3131

IMG_3116

Men man kan trygt si ta ting falt litt i hue på meg når jeg kom hjem og det endte på nyreovervåkninga. Eli prøvde jo å få meg innlagt på Tiller i jula for å unngå nettopp det, men når det er håpløse mennesker som jeg ikke har snakka med på 1/2 år og ennå lengere som skal sitte å bestemme så blir det bare helt idiotisk. De syns det var bedre at ting går så langt at Eli må legge meg inn på medisinsk for ernæring enn at de hjelper meg på tiller FØR det går så langt. Men, de syns det var en fin ide til neste jul. HALLO? Det er et fuckings år til. Hvor inkompetent og idiot går det an å bli liksom. På sykehuset sendte de en idiot fra føkkmarka som kom bare for å fortelle meg hvor uønsket jeg er både på føkkmarka og på Tiller. Så det eneste han gjorde var å få meg til å føle meg ennå værre enn jeg allerede gjorde. Takk skal dere ha nok en gang føkkmarka.

IMG_3120

Nå skal jeg snart til mormor å spise lunsj sammen søskenbarna mine. Så håper det blir hyggelig. Er glad 2015 er ferdig snart for det har vært et skikkelig møkka år. Trodde ikke det kunne bli værre en 2014, men der tok jeg skammelig feil gitt.

Men hey, fortsatt god romjul til alle sammen. Håper dere har det bedre en meg, for det skal ikke så mye til akkurat.

IMG_3170

God Jul 2015

I går dro jeg til mamma for å være hos henne i juledagedagene. Dvs til 2. Juledag. Så igår bakte jeg og primærkontakten min på basen julebrød for det må det være til jul.

image

Frk. Fastlege prøvde å få meg innlagt på Tiller DPS i mellomjulen både for å unngå at jeg ender på kirurgen eller med en intox eller sånne ting og hun begynte å prate om at hun ville legge meg inn på medisinsk avdeling for ernæring. Men vi var begge enige om at Tiller var en bedre løsning på alle disse tingene, men selvfølgelig var jo ikke Tiller enige i det da. Men de syns det var en god idé til neste jul… hallo liksom, det er NÅ det er et problem ikke om et år. Forbanna idioter. Og ikke en gang var det overlegen der som avgjorde det. Hun har jeg tross alt en viss respekt for meningene til for de bruker å være fornuftige. Men nei da. Det er han duden jeg ikke har snakka med siden juni og det j… kjerringrådet jeg trodde jeg ikke hadde noe mer med som har tatt avgjørelsen. Så FML.

image

Var jo hos nevrologen på mandag også og slo ihjel en del tid på medisinsk museum med å prøve meg som gastrokirurg på kikkhullkirurgi. Veldig gøy, men vanskelig. Nevrologen sa forøvrig at hun var sjokkert over journalen fra føkkmarka og hva de skriver og hvordan de behandler og har behandla meg. Som feks at jeg kan gå bare jeg vil det nok. Og at de mener jeg faker GTK anfall, pustestans og cyanose for å få benzodiazepiner. Mens de ikke ÉN gang har falt dem inn å kontakte en nevrolog.
Nevrologen sa også at slik hun så det var den eneste måten jeg kunne bli frisk av dette med krampeanfall og sånne ting var langvarig og stabil psykiatrisk behandling. Og hun var sjokkert over at psykiatrien ikke fatta dette.

Igår kosa mamma og jeg oss med julebrød og selvfølgelig grevinnen og hovmesteren på TV.
image
Har vært en tur hos søskenbarnet mitt og levert julegaver og fått en kaffekopp og masse julegodis.

image

image

Så nå blir det Donald og bare avslapping før vi drar til Gisle og ferier selve julaften der.

God jul til alle mine lesere og håper dere får en best mulig julaften uansett hvor og hvordan dere feirer dagen!

image

Finn på din egen tittel

image

Dagene består fortsatt av å sitte/ligge på sofaen med strikking og å glo på serier avbrutt med et og annet legebesøk. Imorgen skal jeg til nevrologen igjen. Høydare liksom.

image

Så har jeg drevet litt med prosjekt «pimp my wheelchair». Altså skal man først sitte i rullestol så kan man jo pynte den litt.

image

Og på lørdag var jeg og ei fra basen i byen en tur. Og også innom julemarkedet og det bondensmarked teltet var eksponeringsterapi i praksis. Forslag til neste år: enveiskjøring, eller gåing da. Hadde gjort det veldig mye mer framkommelig for både gående og rullende av alle slag.

Så hei hå nå er det jul igjen og frk. Fastlege tar ferie. Dvs kaos tilstand og krisemaximering i topplokket når det gikk opp for meg hvor lang juleferien faktisk er. Så håper jeg får snakka med henne i morra og om mulig lagt en plan for jula. Joda vi skal til onkel Gisle på julaften, men det er en av X antall veldig røde dager og føkkmarka og legevakta har jeg tenkt å holde meg langt unna. Og helst unngå at ting blir sånn at det ender på kirurgen også.

image

Og med ei vekt som ikke akkurat går den veien frk. Fastlege ønsker så blir ikke ting noe bedre i øverste etasje. Så ja. Takk og god natt.

Tingenes tilstand

image

Dagene går stort sett med til strikking og serieglaning, avbrutt av en og annen legetime. What a wonderfull life? Ikke akkurat, men det går på et vis.

I går hadde jeg først hyggelig besøk fra søstra mi og så fikk jeg en overraskende melding fra hun som var avd. Sykepleier på post 6 de 2 første gangene jeg var der med spørsmål om jeg var hjemme og hadde lyst på besøk. Og det var så utrolig koselig!  Made my day, virkelig.

image

På mandag fikk jeg vite at jeg mest sannsynlig har fått ny leilighet. Det var med forbehold om at borettslaget godkjente meg. Så da krysser jeg fingrene og tær for det.

image

Fredag har jeg siste timene frk. Fastlege før jul og faktisk i år. Jeg gleder meg til å ferie jul med familien, og jeg unner virkelig frk. Fastlege en lang og god juleferie. Det gjør jeg. Men jeg er litt usikker på hvordan jeg selv skal klare meg.

image

Og hei, Østmarka hvis dere leser dette. Det tar TID med behandling… skjønner dere? Ikke en uke eller mnd. Særlig når man i tillegg må rette opp de skadene DERE har forårsaket i tillegg. Så gjerne les artikkelen fra Norsk psykologforening nedenfor.
Terapi tar tid!!!