Category Archives: Høytider

Trondheim Pride

Lørdag 16. September deltok jeg på Trondheim Pride sammen handikapp forbundet. Det var supergøy, masse farger og masse folk.

Klar for å dra ut.

Mye venting før paraden.

Fikk litt sminke fra «Skeiv Ungdom» mens vi venta.

Og endelig er vi igang!

Ble fanga opp av adressa også. Og i Trondheim går både politi, militær og sykepleiere i Prideparaden.

Masse fantastiske appeller og underholdning på byscenen.

Men må jo selvsagt si vår egen Marianne hadde den beste appellen.

Og til slutt, kjendis selfie.

Det var en super dag. Og NHF skal delta neste år, så er jeg ikke i tvil om at jeg skal delta igjen.

De som tror Pride bare handler om homofile har misforstått litt, det handler om retten til å være seg selv, enten du er homo, hetro, bi, aseksuell, svart, hvit, norsk, pakistansk, svensk, trans, handikappet… The list goes on.

Ingen skal diskrimineres uansett! Mennesker kommer i alle farger og fasonger. Og alle mennesker bør ha tilgang til alle arenaer i samfunnet. Der har man desverre en lang lang vei å gå.

Men jo mer vi står opp for oss selv jo mer blir kommuner, fylkeskommuner og stat nødt til å høre.

Og det begynner med deg selv, ikke sitt å vent på at noen andre skal gjøre det. 👊

Advertisements

Hurra for meg og Mette Marit…

Det er jo offisiell flaggdag idag. Bursdagen min… Men det er vel pga av Mette Marit de flagger her på Nidaros og ikke pga meg. Så høye tanker har jeg ikke om meg selv. Men når jeg jobba på SFO så sa barna at de flagga for meg og at Mette Marit ikke var like viktig. Så det var jo koselig da.

Kontakten min vekket meg med kaffe på senga og ikke minst påfyll. Så gikk vi i gang med forberedelsene til eplepai.

Var på slang i går i eplehagen på Østmarka. Og trønderske epler kan ikke brukes til så mye annet en baking eller må i allefall tilberedes på et vis.

Så la de i «marinade» av sukker og kanel en times tid mens smuldredeigen fikk satt seg.

Telefonen har ikke stått stille det har rydd inn med gratulasjoner og det setter jeg stor pris på. Selv om jeg valgte å ta en time-out denne gangen siden nesten all familie var bortreist så har jeg hatt en fin dag med trivelige med pasienter og personale.

Paien ble skikkelig yummi, så hvis noen har tenkt å lage eplepai, så dra på slang på Østmarka. Ellers blir eplene bare å falle ned å råttne, og du får gratis epler som har en syrlighet som gjør seg godt i pai.

Nå blir det utrolig godt å legge seg, og håper på en marerittfri natt.

Klemmer til alle 💜

Ønskeliste bursdag 2017

Hattifnatt lampe

Moomin comics (engelsk) bok 3 – 9. Fåes bla på tanums nettbutikk

Hjemmelagde personlige ting

Penger til oppussing. Konto nummer: 5361.68.01879 eller VIPPS. Merkes med formålet ;-)

Mummi ting, mangler fat! Og andre mummi ting.

Og ny papirsaks, den blå med mummitrollet på. Skjeer. Og alt annet med Mummi.

Bodyshop produkter trenger jeg alltid. Mojito serien og pinja colada serien er jeg glad i.

Bøker om sying, gjerne redesign/vesker og enkle mønster. Feks:

  • Alle kan sy av Melilot, Mari,
  • Sy selv! Hegtun, Bitte; Poppe, Cille,

Kenko Digital Mellomringsett for Canon 12mm/20mm/36mm. Selges bla. på Elite foto på Trondheim Torg.

Gamle sengetøy med retro mønster eller stoff/gardiner.

Boka: #Bystrikk

Gode penner i forskjellige farger og kvaliteter.

Mummi notatbøker

Star wars, dr. Who, Harry Potter merch. Generelt ting og stæsj fra Outland.

Kaffe/gavekort fra Jacobsen & svart. Kaffen må evt være presskanne malt. Samme hvis det Dromedar kaffe eller annen god kaffe.

Høie sengetøy. Krepp eller flanell. 140×200 dyne.

Ismaskin. En sånn ordentlig en som du bare kan putte alt oppi og voila her har du is. Ikke sånn tullete greier man må putte i fryseren og styre mase med.

Ferietur. Som i en storby i utlandet eller syden.

Gavekort på Panduro, midtbykortet etc. Det funker alltid. kommer sikkert på mer etter hvert…

Beitostølen post 17. Mai… 

Ting skjer hele tiden, så egentlig hadde jeg tenkt å skrive et innlegg 17 Mai, dvs dette er kladden fra 17. Mai jeg aldri ble ferdig med. 

Gratulere med dagen alle sammen. Enten dere går i tog, feirer Hjemme, på sykehus eller andre steder.

Vi må bli flinkere til å sette pris på det vi har i Norge selv om mye kunne vært bedre. 

Være takknemlig ovenfor de som forsvarte landet vårt under krigen. 

Jeg blir provosert når jeg hører ungdommer sier at de som levde under må komme over dette. 

Vi må ikke glemme!! Det er slik historien gjentar seg, og sykt nok prøver mange å si at Holocaust aldri har skjedd. 

Og ungdom går med hakekors og syns det er kult. Vel det er ikke Kult, og selv om det var et gammelt norrønt symbol så har nazistene og nynazizstene ødelagt det. Å «ta det tilbake» blir bare tull. 

Det får stå der som et monument over noe vi ALDRI må glemme. Og som burde komme mer inn i læreplanen. Når 3. Klassinger ikke vet at det har vært krig i Norge lurer jeg på hvor kunnskapen i Kunnskapsløftet er. 

Hele min tid i skole og barnehage fikk vi frigjøringsmarsj. Og i sammenheng med det lærte vi om krigen og MILORG, gutta på skauen og de som jobba for å frigjøre landet vårt slik at morsmåletvårt ikke er tysk idag.

Hva har skjedd med det? Barn i dag tar  friheten for gitt, har heller ikke besteforeldre som kan fortelle historier fra krigen slik jeg var så heldig å få høre av mine besteforeldre i tillegg til det jeg lærte på skolen. 

Så da er det jo et ennå større ansvar på skolen og bhg å formidle denne kunnskapen. 

Så gratulere med dagen! Og kjære Erna, få inn mer av den nære Norgeshistorien inn i skolen. Ingen ønsker vel at historien gjentar seg? 
Hipp hipp hurra!

I dag går flagget til topps for frihet – (blå) – likhet (hvit) – brorskap (rødt).

Det norske flagget et laget av det som kalles frihetens tricolor. Som også inneholder Danmarks røde og Sveriges blå. Flagghistorie er faktisk ganske interessant. 
Og mange foreldre som sender ungene sine ut med flagg burde lese seg opp på flagglovene. Flagget er ikke en leke/sverd, og skal heller ikke slepes etter bakken.

Og lengte på 17. Mai innlegget mitt kom jeg ikke for jeg ble opptatt med diverse leker og liknende. 👍 Kan skryte på meg beste tid i rullestolløp mellom kjegler.


Så det manglet ikke på 17. Mai stemning her. Jeg tror ikke jeg har spist så mye is på mange år.

Og eller så har dagene gått med til trening. Og ennå mer trening… 

Starta med bakhjulskjøring og jeg sleit så innmari med kramper og legebyråkrati, men det har heldigvis ordna seg i dag. I dag gikk jeg på trynet fordi jeg sleit meg ut. Joda jeg hadde spasmer/kramper, men på langt nær så mye som igår når jeg bare måtte avslutte etter 10 minutter. 

Igår kveld hadde vi karaoke og jeg ble overtalt av gruppa til å synge «Lad det ske». Sist jeg sang karaoke edru tror jeg må ha vært på Lundheim… 

Sånn ser nå rommet mitt ut… koselig og akkurat passe stort. Har bad også da. Og utsikten er litt mindre regntung idag. 

Idag hadde vi vårrengjøring av rullestolen før mer rullestolteknikk utendørs. Og jeg fikk en glad nyhet av frk. Fastlege om medisinendring som hjalp veldig så jeg klarte å fullføre nesten hele økta før jeg gikk på snørra, men det var mest fordi jeg var skikkelig sliten og skulle balansere på en sånn vippegreie og kjøre på bakhjulene ned. Da var energi lageret tomt.

Så fikk tilpasset sykkel som jeg får prøvd i morra og så tok jeg en lang pause til middag. Og etter det var det formingsgruppe. Laga sparegris til Bennis.

Og etter kveldsmat var det rett på disco.

Her er det bokstaveligtalt full rulle og ikke så smart å prøve å filme mens man kjører på bakhjula… Så det ble dagens andre møte med bakken. 


Så ja, i morra blir det sykling og mer forming håper jeg. Så får alle ha en god kveld videre. 

1. Mai, arbeidernes kampdag? 

1. mai er jo tradisjonelt den store dagen for å gå i protest tog. Men har etterhvert blitt en fridag og denne gangen når 1. mai er på en mandag så har vel mange tatt langhelg. Dagens arbeidere har sansynligvis lite utbytte av å gå i tog 1. mai, da toppsjefene forlengst har snudd nesa mot hytta på fjellet, sjøen eller fotballbanen.

Arbeidstakere er også i den heldige situasjonen at de kan bruke det magiske som kalles streik noe vi som går på trygd og er brukere av helsevesnet ikke er fult så heldige å ha i baklomma. Jeg kan ikke sitte her å streike mot den elendige jobbem regjeringa gjør med å ta fra de fattige og gi til de rike eller streike mot behandlinga som jeg virkelig trenger og har måttet slåss for å få, selv om det er knapt så det holder meg i live. Det hadde nok virket mot sin hensikt. 

Så jeg skulle gjerne gått i protest tog 1. mai. En stor protest mot Bent Høie, Nils Kværnmo, Liv Sjøvold og Pål Sandvik som stadig skjærer ned på sengeplassene i psykiatrien under St.Olav, selv om det har kosta mange liv, ja jeg snakker om selvmord. Mennesker som har blitt blankt avvist fordi behandlerne skal etter eget utsagn «rydde» avdelingen

Det sies så mye fint om at regjeringen har en opptrappingsplan i psykiatri. Det har de sagt i årevis.

Den ser vi fint lite til i Trondheim i allefall. Her legges det ned, og legges det ned. Og i det store flotte bygget som snart er ferdig? Like få sengeplasser, så kampen for tilværelsen vil være like stor, bare i penere omgivelser.

Så kansje burde man gå i protesttog? Men igjen, 1. mai er legene på ferie, og budskapet når sansynligvis ikke fram til dem.

Penger sier de hele tiden, penger penger penger. Og Norge er kåret til verdens beste land å bo i, vi har angivelig overflod av penger, men så dårlig økonomi at psykisk syke må være nesten døde for å få hjelp, fødene må flyttes under fødselen fordi sykehuset ikke har penger til å ha sykehuset åpent. I mine ører høres ikke det synonymt ut med «beste land å bo i».

Og når ledelsen foreslår slike horrible kutt, tørr ikke personalet stå opp mot dem i frykt for oppsigelser. Hva slags ledelse er det? Eller hva slags arbeidsmiljø? Mange av sykepleierne er oppegående mennesker som ser at det som skjer er helt feil, men hvorfor tørr de ikke si imot ledelsen og heller risikerer at en suicidal pasient skrives ut? Den slags frykt kultur hører ingensteds hjemme. Det er pasientens beste som burde være i fokus.

Så, la oss lage en ny dag for å protestere, og låse oss fast på dørene til Høie, Kværnmo, Sjøvold, Sandvik og gjengen for å vise at vi er faen ikke dårligere en arbeiderne selv om vi er pasienter/brukere og mottar trygd!!

Les gjerne også: Hvordan kan man bare ta livet sitt på lukket avd.

Glad påsk! 

Først av alt, god påske, happy easter osv. Håper alle har hatt en god påske :-) den går jo mot slutten nå. 

Sist jeg skrev var jeg på A3 og det er jeg forsåvidt nå også. Jeg var ikke så lenge hjemme før frk Fastlege la meg inn på medisinsk avdeling pga ernæringssituasjonen min. 

Vel, jeg fikk litt kalium, men det var også alt. Den første legen jeg snakka med var relativt fornuftig og syns det var bra jeg var motivert for vektøkning så de slapp å gjøre tvangsvedtak og at jeg hadde diskutert det med sonde hjemme med hjemmesykepleien. Men det var også den eneste fornuftige legen. De andre jeg traff sa til meg flere gang at jeg var ikke lav nok i BMI til at de satte i gang med noe sonde og sendte meg hjem sykere enn da jeg kom. Bare med litt mer kalium. Norsk helsevesen på sitt beste….

Anyways, det ble noen dager hjemme før jeg hadde en planlagt innleggelse på Østmarka A3 i røddagene i påska. Og da hadde frk. Fastlege tatt kontakt og sagt at NÅ må de ta tak i ernæringssituasjonen siden sykehuset ikke gjorde det. Så tro det eller ei, etter å ha tryglet og bedt om oppfølging til måltidene i 1,5 år så har jeg fått det denne uka. I allefall mye mer enn før. 

Jeg har sovet og sovet og sovet, ikke så ulikt hjemme og når jeg var på medisinsk. Kroppen er vel sliten. Men har fått tatt noen turer ut i sola da. 

Det er utrolig deilig å kjenne at sola faktisk varmer og at det omsider begynner å komme noen vårtegn. Det har liksom regna og/eller snødd konstant en periode og da er det ikke såå fristende å dra ut med mindre man må… 

I morra skal jeg hjem igjen, kan jo ikke fortsette mer enn ei uke med et opplegg som fungerer, og av en eller annen grunn tror de her jeg skal klare å spise det samme hjemme og gå opp i vekt. 

Seriøst liksom, her får jeg god vegetar mat til middag (ja St. Olav lager god mat) og ting blir lagt til rette og jeg blir påmint måltidene. Det er jævlig å gjennomføre, men det virker ikke som behandlerne forstår hvor sterk anoreksien er. Når du sitter der aleine… Så er det ikke «bare» å lage seg ei brødskive. Og spise den etterpå. 

Nå har jeg stort sett hatt noen sammen meg som har forsikret meg flere gang om at det der er en helt normal porsjon. Det går bra, osv. 

Og etterpå krøpet under dyna og rømt inn i en bok til jeg har sovna. 

Så ja, jeg gruer meg til i morra. Om jeg har klart å gå opp noe i løpet av denne uka. Så mye som jeg har stappa innpå har jeg sikkert gått opp flere kg, så kommer anoreksien til å få totalt hetta. Og i fare for å høres pessimistisk ut, så tror jeg ikke det kommer til å gå sånn kjempe bra desverre. Anoreksistemmen er alt for sterk, særlig når jeg er alene. Og det er jeg jo stort sett hjemme. Det er bare 28 dager til jeg skal på Beitostølen nå, og når det var 2 mnder så så de at vi prøver kostliste før sonde på natta. Vel, nå begynner jeg å få j… dårlig tid på meg. 

Hadde jeg vært på feks RKSF eller en hvilken som helst SF enhet med den vekta/BMI jeg har nå hadde jeg fått aktivitetsnekt. Mens Østmarka ser ikke noe problem med at jeg drar på et tøfft rehab opplegg i 3 uker. Det er jo noe som er rivruskende galt da… Og jeg har ikke lyst å dra dit å få aktivitets nekt heller. Jeg vil være med på mest mulig. Så jeg fatter og begriper ikke hvorfor de skal gjøre det så himla vanskelig for meg. 

Så håper alle har hatt en god påske med påskegodt, familiekos, brettspill eller hva enn som gleder dere. 


 

2016… En liten oppsummering?!

Det pissregner i Trondheim, og i morra er det nyttårsaften. Ektrenværet Urd har akkurat passert og når jeg ser ut vinduet på stua på Nidaros DPS er det fint lite som får en til å tenke på hverken jul, nyttår eller desember. Mer sommerferier i Rørvik som barn, med regn som pisker mot vinduet. 

Men ja, 2016… 

Januar: 

Jeg startet 2016 på intensiven med tvangsbehandling med dialyse. Jeg hadde sagt opp leiligheten i Skjermveien og ante ikke hvor jeg skulle bo og Østmarka nekta og hjelpe meg, mens Tiller helst så at jeg ble låst inn på sikkerhetsavdeling. 

Januar fortsatte i samme sporet med intox-> tvangsbehandling -> hjem -> ny intox -> tvangsbehandling og til slutt dissosiasjon og operasjon som endte med en tvangsinnleggelse på Østmarka A3 1. Februar som ikke bare redda livet mitt, men også endra det. 

Midt oppi dette kaoset fikk jeg meg ny leilighet. Og det gjorde ikke saken noe bedre at en god venn døde.

Februar 
1. Februar ble jeg tvangsinnlagt på akuttpost A3. Jeg var da så medtatt at jeg ikke skjønte at sykepleierne og kirurgene på KGAS2 hadde prøvd å forklare meg det, så når ambulansen kom for å hente meg skjønte jeg lite og ingenting. Siden Østmarka hadde jo nekta å ta imot meg når jeg svelgte en kamelfarm før den siste intoxen og sa ja takk til det idiotiske opplegget jeg hadde da, men ble avvist. 

Jeg begynte å få ordna litt i den nye leiligheten min. Mamma og Morten hadde kjørt flyttelasset så jeg trengte egentlig bare pakke opp dill og dall fra esker. 

Samarbeidet med A3 ble veldig bra, og det føltes godt å endelig samarbeide med Østmarka og ikke minst, frk. Fastlege fikk være fastlege og ikke AMK sentral, kriseteam, psykolog og alt annet enn fastlege. 

Leiligheten ble etterhvert beboelig og jeg stor trivdes der og det gjør jeg fortsatt. Er noen bilder fra leiligheten i dette innlegget. Det er et år gammelt så litt endringer har det selvsagt blitt siden da. 

Mars

Jeg begynte å være en del på perm hjemme. Noe som resulterte i mye kakebaking til personalet. Stort sett velykket og veldig populært.

Noe mer vellykket en annet…. 😂

April 

Hadde mer og mer permisjoner hjemme. Også overnattingspermisjoner. Og en av bestevennene mine kom med kake.

Jeg var mye hjemme som en forberedelse til utskrivelsen. Og ble etterhvert skrevet ut med åpen retur.

I starten var jeg veldig mye inne på A3, Og lite hjemme, men det ble mindre og mindre A3. Mye av problemet lå også i mangelen på hjelpemiddler. Jeg hadde en håpløs transport rullestol og NAV brukte en evighet på å skaffe meg en ergoterapeut, så jeg kom meg ikke ut når jeg var hjemme. Så jeg var veldig isolert, noe som var mye av årsaken til mange innleggelser på A3. 

Jeg hadde fått et bra behandlingsteam i PART som tok meg med ut når jeg ikke klarte det selv. På A3 lå fokuset veldig på at jeg skulle gå, og jeg gikk mye, uten at det var noe særlig til nytte og jeg tryna masse og knakk vist noen ribbein fant jeg ut senere. 

Mai

Fortsatt mye på A3, hjelpemiddler er fortsatt ikke på plass hjemme og det er mye av grunnen. Noen av de som jobber på A3 tror fortsatt på mirakler og at hvis jeg bare trener og går nok så trenger jeg ikke rullestol. Så jeg prøver så godt jeg kan. Og det står ikke på innsatsen! 

Joda, det er de bratte bakkene på ladestien. Og jeg har gått opp mens personalet har dytta meg i ræva for at jeg skal komme opp for alternativet ned var værre. Men jeg er ferdig med ladestien til fots! Joda, godt ment fra personalet sin side og jeg er sta som et esel og skal klare. Men kroppen min har ikke hatt godt av det. 

Derimot sitte ute i sola og få litt støtte sånn at jeg fikk kjenne gress mot tærne, det er mye bedre. Mai kom, mai gikk… Jeg meldte meg på 15 års jubileum på  Lundheim FHS og hadde egentlig da innsett at jeg var og kom til å forbli handikappet. Men hadde fortsatt verdens værste rullestol, så jeg håpet det ble bedre når jeg fikk mer hjelpemidler. 

 Drea lærte meg ordentlig proff poker, og grillsesongen ble starta i Innherredsveien. 

Marita var i byen og Ingrid-Therese ble mamma til lille Lucas Elias. 

  Så Mai var egentlig ganske innholdsrik. 

Juni

Juni starta med en tur på hematologisk poliklinikk for å få litt jern innabords. 

Bestis ordna håret mitt, som begynte å se en smule slitent ut. Selv om jeg fortsatt var mye på A3, var jeg nå mer hjemme enn på A3.

Nøgd med resultatet dro ble jeg med mamma og Morten på hytta i Meråker for første gang. Og det var veldig deilig å bare slappe av, strikke og lese. 

Jeg var noen turer innom A3 igjen, det begynte å bli sommer, virkelig sommer. Og jeg venta fortsatt på nye hjelpemidler. 

Juli

En del på hytta med Mamma og Morten. Og på A3. Venter og venter på å få ny rullestol så jeg slipper å være avhengig av mamma til alt. 

Og endelig, 18. Juli,  så fikk jeg den. En splitter ny quickie helium. En drøm å kjøre med, særlig for meg som har vært stucked i en breezy transport stol i 2 år. Jeg følte meg uovervinnelig og dro på lange turer når det var fint vær.(Dvs oppholdsvær etter trøndersk målestokk…) 

Nå kom jeg meg lett på solsiden, og verden ble plutselig mye enklere, og også det med å akseptere at jeg er handikappet. Jeg meldte meg inn i handikappforbundet og innså at mange av begrensningene sitter i hodet mitt. 

Ett av blogginnleggene mine ble trykt i ordet fritt. Det kan leses her på adressa.

 August

I starten på August er jeg ute å farter med den nye rullestolen min nesten hver dag det er vær til det. Den nyvunnede friheten min er ubeskrivelig. 

Jeg havner inn på sykehuset en tur pga ekstrem lav kalium og hjerterytme forstyrrelser, men det ordner seg heldigvis til jeg skal på elevstevnet. 

Det var så utrolig koselig å treffe igjen gamle kjente! Og ikke minst fikk jeg en booster på at livet mitt er da ikke ødelagt fordi om jeg har havnet i rullestol! 


Gunhild sang både på lørdagskvelden og søndagen. 

Og når jeg kom hjem så venta det en scooter på meg så jeg ble ennå mer mobil, og kunne dra på lengre turer osv. 

September 

September var en kjip kjip mnd! Det starta med tidenes forstoppelse som bare ble værre av at enkelte på A3 tror at avf.middel er en belønning for meg pga SF. De glemmer at jeg er operert et ukjent antall ganger i magen. Jeg driver ikke å holder tellinga sånn som enkelte andre. Så når jeg begynte å få vondt og ikke klarte komme ned å spise for den mest behagelige stillingen var halvt liggende, og jeg til slutt fikk mat på rommet så skulle jeg i allefall IKKE «belønnes» med avf. middel. Og sånn fortsatte det til jeg hadde så vondt at jeg lå å hylte å beit i dyna. Men da fikk jeg kjeft for å plage andre pasienter. Og når jeg skulle på do å tisse kjentes det ut som magen skulle revne. Jeg har seriøst aldri hatt så vondt før. Så det kom nå en lege dr. Navnløs (han presenterte seg ikke). Som skulle komme tilbake om 5. Minutter. Etter 5 TIMER spurte jeg etter legen og fikk til svar at jeg ikke fikk smertestillende… Og jeg sa bare hæ? Jeg vil ikke ha smertestillende, jeg vil vite hva som feiler meg. Så på rein adrenalin kom jeg meg hjem med taxi og tok kun med meg nøkler og lomme bok og ringte på trygghetspatruljen som fikk sendt meg på legevakta. 

Der trodde de jeg hadde nyrestein og tyta meg full av smertestillende og muskelavslappende. Så jeg ble jo mye mye bedre. Fikk dra hjem utpå  natta med et par ketogan i lomma siden jeg skulle til frk. Fastlege dagen etter. Og da hadde CRP begynt og stige så det var rett tilbake på sykehuset. Men da tok de røntgen og så at jeg hadde en jævlig til forstoppelse. Og etter 4 klyster og noe som virka som plumbo for magen så løsna dritten bokstavelig talt. 

Jeg sa noe om at jeg hadde vondt i brystet, men det var ikke så nøye. Magen var tom og deres jobb gjort. Så da var det hjem igjen. For 2-3 dager. For jeg skulle til Frk. Fastlege og sa at jeg hadde vondt i brystet, og CRP var høy, så da var det nedover igjen da. Denne gangen på Lunge avdelinga. De fant ut at når jeg drev å gikk i vår og tryna så har jeg mest sannsynlig knekt noen ribbein som har punktert lunga også har det her godtgjort seg flere mnder. Hurra liksom. Så de prøvde det ene drenet etter det andre, men endte opp med operasjon. 

Og Satan så vondt det er å bli lunge operert. Østmarka sa til sykehuset at jeg skulle få være der til jeg kom meg, men til meg slapp de bomben om at avtalen min var gjort om til at jeg kun kan være innlagt 3 dager om gangen. Så jeg ble skrevet ut, uten nødvendige hjelpemiddler på en fredag, som min fantastiske ergoterapeut heiv seg rundt og fikk fiksa over helga. Men jeg har fortsatt liggesår som ikke har grodd etter den helga. 

Så ja, jeg var på sykehuset hele september pga det der. 

Oktober:

Oktober tilbrakte jeg store deler av tida i sofaen eller senga for jeg hadde store smerter etter operasjonen. Så det ble mye strikking og lesing. 

Også var jo verdens beste Bennis en tur i byen! 

November:

Jeg strikka veldig mye, opptatt med prosjektet mitt Hjertevarme for kirkens bymisjon

Skrev blogginnlegg på ble publisert på NHFU sin blogg. Lenket til rullestolen? 

Ellers gjorde jeg ikke så mye i november. De dagene det var tålelig vær var jeg ute noen turer med scooteren. 

Og noen turer innom A3 ble det nå da.

Desember

Jeg starta desember med jobb møte sammen PART. Jeg har ikke kommet igang ennå, etter som NAV er et treigt dyr. Men det blir. 

Jeg reiste nedover til Oslo og Lillestrøm for å møte verdens beste Bennis og være ei helg hos søstra mi.  

Og skal du handle bøker i Oslo, får du også «trommevirvel» gratis kondomer! 

Jeg møtte jaggu Anne B. Ragde også. Helt sånn random. Hun ble på en selfie siden jeg var trønder og ikke sånn fisefin fra Oslo vest. 😂

På vei hjem med siste flyet til Trondheim etter nesten ei uke borte med masse action. Ser man sånn ut. 

Og skal stå opp grytidlig dagen etter for innleggelse på Nidaros DPS. 

Var på Nidaros DPS en stund og prøvde å formidle til ganske mange at jeg trengte mer hjelp i jula.

Jeg prøvde mange ganger, men ble ikke hørt så det endte med et alvorlig suicidal forsøk rett før jul.

Psykologen min på A3 gav meg heldigvis ikke kjeft, men mente at det burde han ha tenkt på, altså at å skrive meg ut til lillejulaften når han vet røddagene og sånt er vanskelig ikke var en god idé og at de burde planlagt jul. Og jeg fikk faktisk ros for å ha sagt flere ganger at det her går ikke og at det var ikke min feil at «systemet» som de referer til hele tiden ikke hørte på meg og fanget opp at det virkelig var vanskelig. 

Lillejulaften dro jeg en liten tur på perm hjemme til mamma, og samme på julaften. 

Men da var jeg temmelig utslitt og tilbrakte tiden fram til 3. Juledag på A3. 

Og når jeg kom hjem 3. Juledag var det første jeg måtte gjøre å aviser fryseren… Akkurat det jeg hadde mest lyst til…. 

Tiden hjemme før jeg ble lagt inn igjen på Nidaros DPS idag har jeg brukt til å strikke å trene. Det har jo ikke vært vær til å være ute uansett. 

Jeg har fulgt treningsprogrammet fra fysioterapeuten min, men trente så hardt sist at jeg er stiv og støl. 

Fikk meg ny kindle til jul også. Klarte å gjøre mamma avhengig av min gamle, så fikk jeg en ny fin hvit.

Så da blir det vel noe god mat i kveld, uvisst hva. Etter å ha sett filmen «Cowspiracy» har jeg besluttet å bli veggis igjen. Men jeg kan med glede meddele at vegetar maten på St. Olav har blitt betraktelig bedre i løpet av de siste 15 årene! 👏

Så da gjenstår det egentlig bare å ønske alle sammen et riktig godt nyttår!! Og at 2017 måtte bli et veldig bra år for alle jeg kjenner, både venner, lesere, ukjente og mine «kjære» haters. 

Godt nytt år, happy New year, Bonne année, Head uut aastat, Srećna Nova godina, Onnellista uutta vuotta, Ευτυχισμένο το Νέο Έτος, Selamat Tahun Baru, שנה טובה, Hamingjusamur Nýtt Ár, 新年好, Blwyddyn Newydd Dda, نیا سال مبارک ہو, Glückliches neues Jahr, New Anno Felix, Gelukkig Nieuwjaar, Gott Nytt År!!! 

Ønskeliste jula 2016 

Alt mulig fra denne siden: Muminboden. Her er noen eksempler:  

Dette er bare eksempel, det er så mye fint på den butikken at det skal godt gjøres å finne noe jeg ikke liker. 

Ønsker meg også årets julemummikopp og flere fat. Jeg mangler disse fatene: 

Moomin comics (engelsk) bok 3-9. Fåes bla på tanums nettbutikk . 

Hjemmelaget personlige ting! ❤🎄

Sånne type tøffler/kosesokker. 

Penger til ferie. Kan settes inn på sparekonto 5361.68.01879 og merkes med en hyggelig hilsen og hvem de er fra 😘

Body Shop produkter.

Denne her, og produkter fra  «seaweed» serien. Bruker «pore-cleansing facial exfoliator» mye.  Og dusjsåpe, scrub og body butter er jo forbruksvarer. Den limited edition som kommer til jul hvert år er herlig. 

Kaffe/gavekort fra Jacobsen & svart. Evt kaffe må være presskanne malt. Samme hvis det er annen god kaffe fra Dromedar etc.

Sengetøy. Høie: «drøm sett, 140×200, beige.» Og «Anton sett, 140×200, blå» 

VARME hansker, som tåler mer en 1 minusgrad. Gjerne den typen de bruker når de skal på polferd som tåler 40 minusgrader.

Fjernutløser til Canon EOS 60D

Kindle paperwhite i hvit UTEN reklame.

Ismaskin! En av god kvalitet. Som man hiver alt oppi og får is etter en stund uten noe mer styr.

Ting fra denne serien. ⬆

«Magiske vaskekluter» med forskjellige kule motiv. De er sånn akkurat passe str på og perfekt for morrasvasken. Kan dog unnvære den med fantorangen på 😉

Sånne i diverse mønster. Bare å slenge rundt steder på rullestolen og meg selv! 

Trenger og en refleksvest, en stor en for jeg har på så mye klær når jeg er ute. Mest praktisk for meg er det som er en vest, ikke sånn man drar over hue. Må mist ha Large, helst XL siden jeg ser ut som jeg skal på polferd når jeg skal ut. 

Fine/kule refleks klistremerker ønsker jeg meg også, og refleksgarn. Evt sånn tråd man kan strikke inn.

Jarbö selger refleks garn. 

Ferietur! Altså som i utlandet, syden til varme eller shopping og storby. Allerhelst begge deler på en gang som da mamma og jeg var på Mallorca.

Sånne! Veldig gode å ha under ullklærne. 

Ny stavmikser. Den jeg har begynner å synge på siste verset. Men den har vært trofast i over 10 år, så skal ikke klage. 

Håndmixer fra bodum. Håndmixeren min begynner å bli temmelig medtatt den også. 

Bøkene til tegnehanne. 

Også ønsker jeg meg oppfølgeren til boka jeg fikk av Anne-Helene, Maretorn i innbundet utgave.

Og ennå en bok jeg ønsker meg, er den siste Harry Potter boka. «Harry Potter and the cursed child.»

Neglelakk av god kvalitet i fine farger. 

Flanell pysj str Large

Flanell sengetøy str. 140X200. Og flanell laken, 90 str. 

Det var det jeg kom på nå. 

En liten timeout

I starten av uka var jeg relativt utslitt egentlig. Jeg berga mandagen med besøk av den beste av de beste, Benedicte. 

Men dagen etter var formen tilbake på ÷0 og tiltaksløs som bare det prøvde jeg å sove bort det meste av dagen, og noe skole dagen etter skulle jeg hvertfall ikke. 

Jeg klarte å dra meg ut av senga med en god dytt fra hjemmesykepleien, og fikk ordna meg til skolen. Men den skolekjøringa hadde jo rota igjen, de trodde jeg fortsatt bodde i Skjermveien… Så PART kom å henta meg. 

Hang sånn halveis med på skolen og PART kom en stund etter at jeg kom hjem. Og da var ikke ting på plass i topplokket kan man vel si, så motvillig ble jeg med til A3.

 Denne innleggelse gikk langt bedre enn den forrige, jeg var forberedt på at det var 3 dager, og vi fikk begynt på ny diagnostisk utredning siden den Vidar gjorde tydeligvis ikke var bra nok. Og når jeg snakka med behandler K. om tiden på Haukåsen så var han enig i at det kanskje ikke var helt korrekt alt derfra, siden jeg på den tiden kun sa «ja, nei og vet ikke. » For jeg jo lest journalen og helt seriøst, noe av det enkelte både på Haukåsen og Østmarka har klart å skrive journalnotat ut fra de 3 svarene mine, og ja et kanskje innimellom, det er jaggu en nobelpris verdig!

Det jobbes og mot Nidaros DPS for å få til en avtale der eetterhvert. så det blir jo spennende! Håper det blir et positivt møte med Nidaros denne gangen.

Jeg kom hjem igår ettermiddag og har ikke gjort så mye nyttig annet enn å vaske klær. Og skal legge meg tidlig i kveld. Jeg er fortsatt sliten, men ikke der at det holder på å bikke over liksom. Også strikker jeg jo selvfølgelig til prosjektet mitt.  Hjertevarme for kirkens bymisjon. Jeg har fått noen ting levert og det setter jeg umåtelig stor pris på! Og håper så mange som mulig har lyst å bidra.

Anne har lagd denne utrolig kule tegninga til meg, av meg. Det er så utrolig meg! Så fort jeg kommer meg litt ovenpå å få treffe Anne så skal denne på veggen i allefall. 

Jeg er glad jeg har så mange utrolig gode venner, og for lengst innsett hva som er søppel. Dere vet hvem dere er <3 Vennene mine altså! 


De andre får seile sin egen sjø. De tåler jo ikke at man er høflig til dem engang. Ganske morsomt med tanke på alle de ukjente menneskene jeg har møtt for første gang, men som har hørt alt mulig dritt om meg… Alltid hyggelig! 

Nå skal jeg krype under kuledyna mi og lese den fantastiske boka jeg fikk av BÆÆÆÆÆÆÆSTE VENNEN min.

BÆÆÆÆÆ BÆÆ BÆÆÆÆÆÆÆ BÆ 

Hallo bloggen… hahaha  

Nei, fant ingen bra overskrift og det er pga at jeg fikk lagt inn Thorax dren idag. En helvetes tjukk tube som ligger gjennom Thorax. Det ligger vel litt i navnet. Hadde et mindre pigtail dren først, men det gikk tett pga seigt innholdt; så da var det «normal mercy», thoraxdren skulle inn. I utgangspunktet skulle de gjøre det i narkose, men så kom hun legen å prata med meg om ikke vi kunne gjøre det på Lunge poliklinikken siden det var kommet så mange traumer at operasjonsstua kom ikke til å bli ledig på mange timer. Så hun lovte jeg skulle få godt med sedasjob og hun skulle informere sykepleiere om at jeg har ekstremt høy toleranse for medisiner.

Så jeg og Margit ble dressa opp og gjort klar for dette drenet. Hvis jeg sier det var smertefritt så vil det være en stor løgn. Men det gikk gret, tror kansje ikke det å stappe noe mellom 2 ribbein er mulig å gjøre helt smertefritt.

Ikke så lenge etter kom legen mer sjokolade til meg for hun syns jeg hadde takla bra at det ikke ble narkose og sa jaja vi får prøve da, og at jeg gjennomførte. For jeg var våken og hun sa at vanligvis når folk er sedert så mye som jeg var så skulle jeg vært langt inn  i drømmeland…. 

Så greia er at jeg har vann/væske som er blodblandet på Lungene og i hele brystkassen og venstre lunge har kollapsa så det drenet skal være med på å blåse opp lungene. Det her er jo 3 innleggelsen min på under 2 uker. Og ikke noe har vært min egen feil! Bare så vi har det på det rene. 

Når jeg ble skikkelig sjuk så var jeg jo innlagt på Østmarka. Det er en okai plass å være hvis du er syk i hodet, men ikke i kroppen. Skal spare dere for detaljene, kortfortalt ble jeg dårlige og dårligere. Behandleren min sa det var viktig at en lege så på meg så fort som mulig  (det var rundt 11) etter vaktakiftet spurte jeg om den legen kom snart? Og vedkommende av lurte på hvorfor jeg skulle snakke med en lege. Rundt samme tid fikk jeg ikke ha døra til rommet åpent for jeg «bråka» (dvs hylte av smerte, jeg har seriøst aldri hatt så vondt før!!) Og så kom det nå en lege som ikke hilste på meg, klemte på meg og konkluderer med at jeg har vondt. Mannen sier han skal skal tenke litt om komme straks tilbake. Klokka er nå ca 16. Når jeg nok engang blir spurt om jeg ikke skal følge opp avtalen min å spise kveldsmat så spørs jeg etter legen. «Nei han sa du ikke kunne få mer smertestillende.» Når ba jeg om det? Jeg ville vite hva pokker som feilte meg så på ren adrenalin så kom jeg meg hjem. Og trodde et øyeblikk jeg var frisk også. Men nei da. Så ringte på trygghetspatruljen som kom ganske kjapt og hjalp meg så jeg kom meg på legevakta i ambulanse.

Men det som provoserer meg mest er at Østmarka løy til trygghetspatruljen. De sa at de hadde vært masse inne til meg og jeg var ikke smertepåvirket i det hele tatt. De var 2 som kom fra trygghetspatruljen så hun som snakka med Østmarka samarbeider at nå var det 2 helsepersonell som så at jeg hadde ekstreme smerter og som de ikke bare kunne gå fra.

Vel på legevakta fikk jeg rikelig med smertestillende og muskelavslappende for de trodde det var nyrestein. Så rundt halv 4 på natta ble jeg sendt hjem med et par ketogan i veska. Og dagen etter skulle det jo være ansvarsgruppemøte så da fikk jeg snakka med frk. Fastlege som sendte meg rett i akuttmottaket. Så kom omsider opp på KGAS1 utpå kvelden og der hadde de kaliumen klar for Østmarka tok blodprøver av meg på mandag på morra, så kirurgen mente at blodverdiene mine burde gjort at en lege uansett om h*n skal bli psykiater burde sendt meg nedover på det. Og så fant de ut at jeg hadde tidenes forstoppelse. Når man ser tilbake på det så er det ikke så det ikke så rart for selv om jeg hadde møkka vondt så skulle jeg spise bla bla bla holde avtaler. Men, som en slags syk straff fikk jeg ikke laktulose og laxoberal når jeg ikke gadd komme ned til hverken medisiner eller måltider. Og siden alle medisinene mine har obstipasjon som bivirkningen, og jeg i tillegg ikke klarte røre meg pga smerter så er det jo å be om at det der skjedde. Skikkelig dritt med andre ord. 💩💩

Så hurra, ikke mindre enn 3 klyster og «human-plumbo» jeg måtte drikke skulle det til for å få løsna systemet.

Og ikke nok med det, de sendte meg også til gynekolog. Noe som forsåvidt er bra…Burde vel vært der for flere år siden. Men nei. Ikke frisk der heller. Noe polypper som dama klipte vekk tror jeg og cyster på eggstokkene som gjorde at jeg hadde vondt der. Så fikk jeg dra hjem igjen. 

Fikk tatt en tur på solsiden, og jeg rakk akkurat å begynne å skolen. Det er så jævlig typisk. Nå når ting begynner å gå bra så ødelegger kroppen for meg. Hvorfor stygge dritt kropp? HVORFOR?

Herlig utseende første skoledag. Ser ut som er 60 år gammelt herionvrak. Men jeg hadde over 40 i feber, høy puls og lav O2 metning.  Hadde time hos frk. Fastlege etter skolen siden jeg følte meg så elendig og da var det rett ned på Mottagelsen igjen. 

Så ellers, må jeg  vel begynne å tenke på julegaver. I anledanledning julegaver har jeg oppretta et facebook arrangement 
https://www.facebook.com/events/325352397813093/?ti=cl  tidspunktet vil bli fremskyndet til desember. Facebook lar bare folk ha arrangementer i en uke.

Om du stikker fram og tilbake skjerf er det mer en bra nok, og enkle luer er og velkommen. Det viktige er at det er ull. Bomull og nylonsgarn holder ikke på varmen og garn eller andre ting i fleece er utrolig brannfarlig. 

Det viktige er at de som gruer seg til jula får noe som er laget med omtanke. 💜

Nå skal jeg prøve å få sovet litt her.