Category Archives: Gjesteblogg

Gjesteblogg av Stine Hanssen Brattland

En god venninne har satt fingeren på noe jeg syns er veldig viktig i dagens samfunn. Det ene handler om hvordan folk forholder seg til barn med diagnoser, noe jeg og ser en del på jobb. Det er jo desverre slik at systemet er sånn at for å få diverse hjelp og rettigheter så må man ha en diagnose. Og i tillegg hvis barnet får diagnosen tidlig så kan han/hun få hjelp til å håndtere hverdagen. Stine har skrevet en veldig bra kommentar om akkurat dette:

En dag får jeg meg kanskje en interessant, uvanlig treffsikker og glitrende skrevet blogg om alskens saker, men denne eksisterer ikke nå, og noe mååååå ut, NU!

Jeg tror ikke det er sånn at diagnoser florerer, opp av intet, at hverdagslige ting jamt over (legg merke til at jeg skriver jamt over, det finnes og vil alltid finnes unntak, men det handler ikke om disse nå, på veggen min) diagnostiseres ihjel. Ja, det er mange flere som får diagnoser som adhd, add, autisme (herunder Asperger), tourettes og liknende nå enn det var på det glada åttitall, og det ikke fult så galde nittitallet. Men det betyr ikke at det er flere som faktisk har symptomene som passer diagnosesekken, snarere at flere fanges opp. Hvor mange ganger har jeg ikke selv hørt fraser a la «ja hadd n vært unge no hadd n sikkert fått adhd slengt etter sæ» «hadd æ vært unge no hadd æ helt sikkert fått merkelappen touretts.» evt samme regla om angst.. «Da vi va unga fantes itj all derre diagnosan. Itj hadd vi nå bruk for dem heller»  Skjønner hvor jeg vil hen?

Baaaah! Ja, det er veldig mange flere som får slike diagnoser i dag. Ja, det er helt sikker mange ting ved samfunnsstrukturen som kunne vært spikket litt her og der, endret mer andre steder, til det bedre for mange, kasnkje til det værre for andre, sånn e ting gidder jeg ikke å gå inn på, det blir for digert og infløkt for mitt søvndepriverte hode. Jeg skulle selvsagt ønske at man kunne fått det man hadde behov for hele livet, uten at det behøvdes diagnose, men det er nå en gang sånn at vi lettere forstår ukjente og uvante ting når vi har en merkelapp å sette på ting. Sånn er iallfall jeg. Men poenget mitt er egentlig ikke det. Ja, det settes flere diagnoser i dag enn i min barndom, og sikkert din egen også (tror de yngste på vennelista mi er knappe 18?)
Jeg tenker på en del jeg kjenner som ikke fikk diagnose som unge/ung, men som kanskje burde ha hatt det (obs, synsing på mitt særdeles ufaglige nivå) Av disse kommer jeg på en alkoholiker. Over fem som enten har vært eller fremdeles er narkomane. Noen sitter i fengsel. En person hengte seg før han ble 25. Fem eller flere er uføre. Noen av dem igjen er i varierende grad oppi i angst og/eller depresjon. Heldigvis er det atter andre igjen det går veldig bra med. Men jeg tror faktisk ikke at det er på grunn av at de var så «heldige» og ikke fikk noen diagnose. Jeg kjenner også voksne som fungerer godt, snarere på tross av at de ikke fikk noen diagnose. Noen har fått det som voksen. Dog, de aller aller fleste jeg har møtt på min vei har vært mer eller mindre sære av varianten «normal» Sære er dere forresten hele røkla, på hver deres måte. Fortsett for guds skyld med det, det er variasjoner som gjør livet og mennesker så ufattelig spennende.

Konklusjon, for den som har giddet og lest alt: Vær så snill å ikke mistro diagnosene folk du møter evt har. Ikke foreldrene deres heller, for den saks skyld.Forsøk heller å se på diagnosen til dem du møter på din vei som en slags bruksanvisning. En måte å forstå akkurat denne personen litt bedre. Merk: har du møtt en med add/adhd/autisme ju neim itt, så har du møtt en.  Og alt var ikke bedre før. Ikke alt kan forklares med «giftig mat», sprøytemidler, mobilstråling, medikamenter, vaksiner, skolesystemet, internett-dere-forstår-hvor-jeg-vil-hen-håper-jeg. (Og for the record så kjøper jeg økologisk så sant vi har råd og det er tilgjengelig. Jeg har sikkert blitt infisert av spoleorm eller noe annet som gir meg kjetterske tanker. Men jeg tror ikke «diagnosebarn» med annerledes kosthold nødvendigvis får det bedre av å endre det. Å forklare alt med ksothold er forresten provoserende forenkling av ting. Selvsagt finnes det folk som kunne ha fått bedre liv dersom de hadde spist sunn mat (og hva som er sunt har jeg ingen planer om å diskutere her..) men det er en ganske drøy påstand, det dessverre er vanskelig å verne seg imot. . Dersom kosthold virkelig hadde forklart alt ville det ikke eksistert «diagnosefolk» i dag (altså folk med diagnoser) Man trekker ikke barna sine inn den ene etter den andre instansen for utredning og forklaring for moro skyld, man koser seg ikke med diagnosen man evt har i voksen alder og virkelig nyter all gleden den gir. Herregud skal jeg holde det gående lengre tar dette aldri slutt, men dere smarte folk jeg har på vennelista mi som har fulgt meg så langt forstår heldigvis poenget mitt!  Jeah. )

Alt jeg har nevnt ovenfor av diagnoser fantes for øvrig før også, selv om det ikke ble diagnostisert like ofte som nå. Man kalte folk for sære. Gale. Snåle. Det har alltid vært noen folk det snakkes om, som kanskje ville fylt diagnosekriterier for det ene eller det andre i dag Etc etc. Og det kunne faktisk ha vært til det bedre, både for dem selv og for folk rundt som uvitende sladret rundt de snåle.  Og alt var slettes ikke bedre før, jeg vet om temmelig mye som er bedre i dag
God manda

image

Det andre handler om barn, ferier og «fattigdom». Jeg bruker hermetegn  her for fattigdomsbegrepet i Norge er noe spesielt. Jeg er også fattig, men jeg klarer meg. Jeg har riktignok ikke råd til å kjøpe alt jeg ha4 lyst på og må spare om jeg vil på ferie. Men jeg får det til å gå rundt og det gjør Stine også på forbilledlig vis.

Og nu er det dette med ferier. Tenkte å komme medienes årvisse oppslag om fattige underpriviligerte barn som ikke har råd til å få en ordentlig ferie i forkjøpet i år. Som den som har vært venn med meg på facebook i noen år vet, gjelder dette visstnok mine egne barn. Vi har i mange år hatt relativt lav inntekt, og jfr «60%-regelen (relativ fattigdom definert som 60% eller under median/middelinntekt, husker ikke helt, og samme kan det være) For en familie på fire var dette i fjor 412000 etter skatt. Antar at grensene oppjusterer litt i år, og at vi dermed vil passe fint inn i kategorien en fattig familie i Norge anno 2016.

(Og før jeg fortsetter, jeg presiserer at jeg selvsagt er klar over at det finnes fattige folk i Norge, barn, eldre, voksne.. At det fremdeles skal være sånn at ikke alle har råd til å dra i bursdager, arrangere bursdager, kjøpe fotballsko etc etc er lite annet enn trist og provoserende. Sånn, det sagt)

Men det er dette med at noen velmendende sjeler i offentlig rom skal synes det er synd på mine og ektemannen sine yndige små pigebørn. De får ikke sydentur i år næmmli! (Vi var i syden i fjor (Bulgaria, billigste sydenland må vite (Vi hadde ikke råd til å spise samtlige måltider på restaurant, så vi lagde enkle selv på hotellet, i ferien!)) .. hvor var jeg.. Mine yndige små pigebørn ja, ikke får dratt til syden i år. Nixnei. Ikke gidder vi, og ikke har vi råd. Og det er da helt greit? Vi har allerede vært på Hunderfossen da, før skoleferien, sånn at det er litt billigere. De hadde det helt ok, selv om det var billigere enn i fellesferien. Og ellers i ferien skal de stakkars pigebørna tvinges til å sitte totalt 180 mil i bil, fordelt på to turer, en opp til trivelige besteforeldre og oldeforeldre som digger dem, og andre veien hemmatt. Kanskje de får bade i sjøen dersom det blir finvær, kanskje de får sove lenge om morra, kanskje de får krangle, fnise, kjøre traktor, spise gresstrå, plukke blåbær, en ting er iallfall helt sikkert (tror jeg?) De kommer til å få myyyye mer lørdagsgodt fra besteforeldrene den helga de skal passe dem enn det de får av oss. Kanskje får de seg en telttur hver eller to. Det beror på faderen, selv er jeg altfor fisefin (Gi mæ mjuk seng og vattn te å vask fjeset i om morran, samt et rættle vannklosset og lever mine salige offergaver i)

Ja. Nei. Vi har ikke råd til å dra på lekeland så ofte som pigebørna ønsker. Nei, vi har ikke råd til å dra i Pirbadet så ofte som pigebørna ønsker. Ja, vi drar på kino omtrent en gang i året. Kino er dritdyrt. Ja, de må levere fra seg bursdagsgaver utelukkende kjøpt på salg av hamstermodern som elsker å hamstre ting på salg. De går omtrent bare i klær som er kjøpt på salg, eller enda bedre, arvet (takk for bidrag til en romsligere hverdag Heidi og Roar!) og sko, helst kjøpt på salg. De har en parkdress hver, ett par joggesko, sandaler må de vente til det er ordentlig sommer med å få (stakkars) (men det er jo faktisk ikke utenkelig at føttene deres vil vokse dersom jeg kjøper nå, de har fankern meg vokst to cm på ei uke nå begge to, kødder ikke! Jeg er ikke gjerrig, men det får da være måte på sløseri, både for lommeboka sin del og i et forbruksperspektiv og skulle kjøpe sandaler til unger i prima voksealder før det er skikkelig sumar?) (skulle ikke forundre meg om de snart trenger nye joggesko og, de vi kjøpte i april antas, tradisjonen tro å snart være for små)

Og her er den store bomben: Vi er da ikke fattige! Pigebørna og foreldrene deres bor i et digert hus! (nåvel, en diger halvpart av tomannsbolig da. Riktignok er badet liiitt på halv tolv og jeg har veldig lyst på et nytt et, men altså. Kjøkkenet er iallfall nytt. Eller, det var det for 16 år siden) (Vi har vaskerom! et slitt og ikke så veldig trivelig et, men vi har vaskerom. Åh, hjerte hjerte, vaskerom)   Hus ja, og vi har bil (en!) Vi har de klærne vi trenger, selv om jeg saktens kunne ha trengt både ny bukse og nye sko. Og briller, dællern de er ripete. Okej, det er en kostnad jeg ikke har tatt meg råd til ennå, å kjøpe nye briller selv om jeg strengt tatt hadde trengt det. Men ække det helt normalt da? at man ikke kan kjøpe alt man ønsker seg med en gang? Husets yndige fireåring kommer til å få en brukt sykkel i bursdagsgave fra sine foreldre (håper jeg, er det noen som har en fint brukt en til salgs? Helst Elsablå eller rosa, synes hun bør få legge føringen når det kommer til farger, ettersom det vil være en bursdagsgave)

Så altså, når mediene om noen uker kommer med sine evinnelige innslag om fattige barn (som jeg tidligere har nevnt at jeg vet finnes og at det er drit), så ikke bekymre er folkens, det gjelder ikke mine barn :) De bor bra og spiser bra, og får dessuten is når det er godvær. Av og til får de det før middag også (ofte hjemmelaget og billig, fryst juice! (nam!) (sannsynligvis hamstret i store kvanta fra Obs, en gang de hadde tilbud)

image

Jeg husker selv uker på hytta i Rørvik. Uten innlagt vann og med utedo. Ingen playstation eller fancy duppedingser sammen tremeningen min Ingrid. Men led vi noen nød? Nei. Vi spilte poker og kanin, laga korthus, var ute selv om det regnet, la kabal i håp om at det skulle slutte å regne og hadde vår egen fantasiverden om «ulveklubben». Og var det en dag med oppholdsvær så var det fram med badetøy og ut å bade i fjæra. Somrene på hytta var ren lykke.

image

Advertisements

Dag 15 – Dine favorittblogger

Jeg har jo en egen side med blogger jeg leser, men kan copy/paste de inn her. I tillegg leser jeg noen lukka blogger. Så tar en copy/paste. Gidder du ikke skrive inn linken, så trykk på fanen «blogger» så finner du bloggene MED aktive lenker.


Disse bloggene er det verdt å titte innom:

Skal få skrevet litt om dem etterhvert. Føler du at din blogg burde være her? Skriv i kommentar feltet da vel :)
Synnøve: http://synnovebaker.wordpress.com
Anne-Helene: http://prinsessedraum.blogg.no
Bente-Elise: http://benteelise.blogg.no
Eva: http://rareeva.blogspot.no
Anne: http://bensanne.blogspot.no
Kine: https://kinect90.wordpress.com
Ingeborg: Http://surfer.blogg.no
Frida: http://leaamalie.blogspot.com
Øygunn: http://sjokoladeilomma.blogg.no
Aria: (tidl Kariannes gamle blogg): http://Arikanne.com
Ingrid: http://observeringrid.wordpress.com
Trond Åge: http://www.langtind.org/
Lise: http://liseliten.com
Line: http://kampentilbaketillivet.blogg.no/
Luna: Http://lunahjertesmil.blogg.no
Marianne: http://sorglaus.blogg.no
Hannah: http://forfatterhannah.com/
Maria: http://banksibordet.blogg.no/
Henny: http://livetsettframitthode.blogspot.no
Aria: http://ariaolea.blogg.no/
Silje: http://s0rtenglsunivers.blogg.no
Drea: http://dreakarlsen.com
Tora: http://pantorastyle.blogspot.no
Casa Kaos: http://casakaos.blogg.no (nei, jeg bruker ikke lese mammablogger, men casa kaos mammaen skriver mye som er relevant for jobben min.)
Kristine Getz: http://www.kristinegetzit.com

Edit: det kom visst opp noen aktive lenker likevell. Det var jo en hyggelig overraskelse.

Regler for langtids syke, med sykdommer som ikke synes på utsiden.

  
Og da var det en klok sjel på Facebook som foreslo å svare med samme mynt: 

Gi dem tilbake med egen mynt, ja la de føle litt på det du føler på :)… Vå må jo tåle så mye vi som er syke, så da må de «friske» tåle å høre litt fordommer de også ;)

Nummer 1,… Ja, og jeg lever av dine skattepenger, ja dine skattepenger!!!!…. og jeg er stolt av å snyte av dine skattepenger, skal snart ned til Thailand å pule horer og du er med å betale for det, enten du liker del eller ikke… Muhahahaha ;-)
Nummer 2,… Ja, jeg gjør det, men det å leve av dine skattepenger er mye lettere enn å leve etter din løsning, nei, jobb er for tapere det, vi som er smarte skummer fløten i samfunnet vårt, og jeg vil bare ha av det beste, derfor er jeg på festen sammen med dag ;)
Nummer 3,… Ta godt tak i skjorta og hamrer albuen inn i tinningen, jeg er jo strafferettslig utilregnelig med ett bredt smil :D
Nummer 4,… Åhh… Har du løsningen på alle mine problemer, fortell :)
Nummer 5,… Jeg orker det meste jeg, jeg bare nyter livet av å leve av dine, ja DINE SKATTEPENGER, for jeg gidder ikke å jobbe!!! Jobb er for tapere :D
Nummer6,… Gi han en god omgang julig, så slipper du maset hans neste gang :)
Nummer 7,… Jeg har det helt forferdelig,… Ja, egentlig har jeg lyst til å ta livet mitt,… «Nei, ikke gå, jeg trenger noen å prate med!!!»… Mhuahahahah 3:)
Nummer 8,… Gi f**n din intolerante narsissistiske idot, slutt å hersk med folk, eller er du en forbannet psykopat?
Nummer 9,… Vet du hva ett av de vanligste symptomene på narsissisme er??? Du har løsningen på alle andre problemer, det er ikke jeg som er syk, det er du også, du er bare for «frisk» i ditt eget hode til å skjønne dette!!! :@

Det e ingen som e den beste!

Min kjære Monica har skrevet denne sangen, eller rappen er vel mer korrekt. Den utrykker virkelig ting som jeg føler på selv… Og, dette er ikke hele den egentlig låta, men råmaterialet. Jeg har utelatt noe, og noe husker jeg ikke. Men budkapet er det samme…

Hu vandre rundt i gatan
med sekken altfor tung
hu e gammel i sinnet
men i teorien ung!
Aille haste forbi
ailldri nånn som tar sæ tid
Ingen høre hennes bønn;

skulla fuinntes et yrke med omsorg som lønn!

Sola står opp, en ny dag kjæm
gå ut i verden, del ut en klæm!
Å bli sjett, det e nå aille træng.
Omtanke e mer en både mat og seng.
Tænk itj kun på dæ sjøl!
Vær oppmerksom på din næste!
På et hus trengs hver ei fjøl.
Det e ingen som e deinn beste!

Vi e aille menneska av kjøtt og blod,
aille sammen treng vi åra for å ro.
I bunn og grunn e vi ganske lik.
Tilfeldighetan avjør
om du bli fattig eller rik!

image

Gjesteblogg: «Ikke klag, andre har det værre»

Jeg har vært så heldig at Christine ville gjesteblogge/reblogge et innlegg på bloggen min. 

Jeg ser dette dukke opp mer og mer for tiden. Jeg hører folk si det, og jeg er rimelig sikker på at det er en eller annen reggealåt på radioen som omhandler dette. At man ikke skal klage fordi det sitter en kar et annet sted og har det værre, til tross for at han ikke har hus eller bil klarer han å smile.

  

(Jeg smiler nå, fordi jeg har det bra, ikke fordi andre har det værre.)

Dette utsagnet er vel blandt de dummere jeg har hørt. Logikken om at man ikke skal klage over sin egen elendighet fordi det finnes folk som har det værre er helt borte for meg. Får kun barn i verdens fattigste land lov til å klage da eller?
  

(Må bare beklage til de som har det værre enn meg for at jeg ikke smiler på dette bildet. Men å være i skapet og smile er ikke nødvendigvis gjørbart..)
«Sorry du voldtatte kvinne i Kongo, kidsa i Sudan har det værre, så du får ikke klage gitt.»
«Jeg skjønner du fikk beina blåst av på en landmine i Kroatia, men du skjønner, noen har det værre enn deg.»
  

«Vel Ingrid, selvskading på grunn av depresjon er kjipt altså, men om barn i fattige land klarer å smile så klarer du det også!»

  

(Fra 2013, smilte lite det året.)
Bare fordi vi bor i et rikt land så betyr ikke det at vi ikke kan ha det kjipt, eller ha det vondt. Selvfølgelig skjønner jeg at det er forskjell på når man har glemt passordet på Facebook og når man har gått 4 dager uten mat. Men selv når man har glemt passordet sitt så bør man få lov til å synes det er kjipt. Man kan ikke gå rundt og tvinge seg selv til å ha det bra kun fordi folk i værre tilstander klarer å smile. En situasjon er ikke lik en annen, og vi kan kun forholde oss til situasjonen vi befinner oss i. Selv om vi er privilegerte vi her i nord, med tilgang på ferskt vann, sosial støtte og billige bleier, så betyr ikke det at man ikke kan ha det vanskelig i Norge. De vanskeligsstilte er fullt klar over at folk i andre land har færre privilegier og større vanskeligheter enn dem selv, men hva hjelper vel den kunnskapen? Om noe så kan man få det værre av å bli påminnet av at andre har det kjipere enn seg selv. Man føler seg enda svakere, enda mer nytteløs.
«Barna i Sudan sitter vel ikke og kutter seg…de har vel kanskje ikke råd til barberblad engang…» tenker Ingrid i Norge. Så føler hun seg skikkelig råtten for å være deprimert og selvskader allikevel. Velstand kjøper ikke et liv uten problemer, vi må slutte å behandle det som at det gjør. Å forsøke å tvinge folk til å bli bedre ved å skambelegge egen smerte er en særdeles dårlig løsning.
Utfordringer er legitime uansett hvor man befinner seg og hvor alvorlige de er. Det er ikke en jævla konkurranse.


Tusen takk for at jeg fikk dele dette flotte innlegget ditt!