Category Archives: Årsoppgjør

2016… En liten oppsummering?!

Det pissregner i Trondheim, og i morra er det nyttårsaften. Ektrenværet Urd har akkurat passert og når jeg ser ut vinduet på stua på Nidaros DPS er det fint lite som får en til å tenke på hverken jul, nyttår eller desember. Mer sommerferier i Rørvik som barn, med regn som pisker mot vinduet. 

Men ja, 2016… 

Januar: 

Jeg startet 2016 på intensiven med tvangsbehandling med dialyse. Jeg hadde sagt opp leiligheten i Skjermveien og ante ikke hvor jeg skulle bo og Østmarka nekta og hjelpe meg, mens Tiller helst så at jeg ble låst inn på sikkerhetsavdeling. 

Januar fortsatte i samme sporet med intox-> tvangsbehandling -> hjem -> ny intox -> tvangsbehandling og til slutt dissosiasjon og operasjon som endte med en tvangsinnleggelse på Østmarka A3 1. Februar som ikke bare redda livet mitt, men også endra det. 

Midt oppi dette kaoset fikk jeg meg ny leilighet. Og det gjorde ikke saken noe bedre at en god venn døde.

Februar 
1. Februar ble jeg tvangsinnlagt på akuttpost A3. Jeg var da så medtatt at jeg ikke skjønte at sykepleierne og kirurgene på KGAS2 hadde prøvd å forklare meg det, så når ambulansen kom for å hente meg skjønte jeg lite og ingenting. Siden Østmarka hadde jo nekta å ta imot meg når jeg svelgte en kamelfarm før den siste intoxen og sa ja takk til det idiotiske opplegget jeg hadde da, men ble avvist. 

Jeg begynte å få ordna litt i den nye leiligheten min. Mamma og Morten hadde kjørt flyttelasset så jeg trengte egentlig bare pakke opp dill og dall fra esker. 

Samarbeidet med A3 ble veldig bra, og det føltes godt å endelig samarbeide med Østmarka og ikke minst, frk. Fastlege fikk være fastlege og ikke AMK sentral, kriseteam, psykolog og alt annet enn fastlege. 

Leiligheten ble etterhvert beboelig og jeg stor trivdes der og det gjør jeg fortsatt. Er noen bilder fra leiligheten i dette innlegget. Det er et år gammelt så litt endringer har det selvsagt blitt siden da. 

Mars

Jeg begynte å være en del på perm hjemme. Noe som resulterte i mye kakebaking til personalet. Stort sett velykket og veldig populært.

Noe mer vellykket en annet…. 😂

April 

Hadde mer og mer permisjoner hjemme. Også overnattingspermisjoner. Og en av bestevennene mine kom med kake.

Jeg var mye hjemme som en forberedelse til utskrivelsen. Og ble etterhvert skrevet ut med åpen retur.

I starten var jeg veldig mye inne på A3, Og lite hjemme, men det ble mindre og mindre A3. Mye av problemet lå også i mangelen på hjelpemiddler. Jeg hadde en håpløs transport rullestol og NAV brukte en evighet på å skaffe meg en ergoterapeut, så jeg kom meg ikke ut når jeg var hjemme. Så jeg var veldig isolert, noe som var mye av årsaken til mange innleggelser på A3. 

Jeg hadde fått et bra behandlingsteam i PART som tok meg med ut når jeg ikke klarte det selv. På A3 lå fokuset veldig på at jeg skulle gå, og jeg gikk mye, uten at det var noe særlig til nytte og jeg tryna masse og knakk vist noen ribbein fant jeg ut senere. 

Mai

Fortsatt mye på A3, hjelpemiddler er fortsatt ikke på plass hjemme og det er mye av grunnen. Noen av de som jobber på A3 tror fortsatt på mirakler og at hvis jeg bare trener og går nok så trenger jeg ikke rullestol. Så jeg prøver så godt jeg kan. Og det står ikke på innsatsen! 

Joda, det er de bratte bakkene på ladestien. Og jeg har gått opp mens personalet har dytta meg i ræva for at jeg skal komme opp for alternativet ned var værre. Men jeg er ferdig med ladestien til fots! Joda, godt ment fra personalet sin side og jeg er sta som et esel og skal klare. Men kroppen min har ikke hatt godt av det. 

Derimot sitte ute i sola og få litt støtte sånn at jeg fikk kjenne gress mot tærne, det er mye bedre. Mai kom, mai gikk… Jeg meldte meg på 15 års jubileum på  Lundheim FHS og hadde egentlig da innsett at jeg var og kom til å forbli handikappet. Men hadde fortsatt verdens værste rullestol, så jeg håpet det ble bedre når jeg fikk mer hjelpemidler. 

 Drea lærte meg ordentlig proff poker, og grillsesongen ble starta i Innherredsveien. 

Marita var i byen og Ingrid-Therese ble mamma til lille Lucas Elias. 

  Så Mai var egentlig ganske innholdsrik. 

Juni

Juni starta med en tur på hematologisk poliklinikk for å få litt jern innabords. 

Bestis ordna håret mitt, som begynte å se en smule slitent ut. Selv om jeg fortsatt var mye på A3, var jeg nå mer hjemme enn på A3.

Nøgd med resultatet dro ble jeg med mamma og Morten på hytta i Meråker for første gang. Og det var veldig deilig å bare slappe av, strikke og lese. 

Jeg var noen turer innom A3 igjen, det begynte å bli sommer, virkelig sommer. Og jeg venta fortsatt på nye hjelpemidler. 

Juli

En del på hytta med Mamma og Morten. Og på A3. Venter og venter på å få ny rullestol så jeg slipper å være avhengig av mamma til alt. 

Og endelig, 18. Juli,  så fikk jeg den. En splitter ny quickie helium. En drøm å kjøre med, særlig for meg som har vært stucked i en breezy transport stol i 2 år. Jeg følte meg uovervinnelig og dro på lange turer når det var fint vær.(Dvs oppholdsvær etter trøndersk målestokk…) 

Nå kom jeg meg lett på solsiden, og verden ble plutselig mye enklere, og også det med å akseptere at jeg er handikappet. Jeg meldte meg inn i handikappforbundet og innså at mange av begrensningene sitter i hodet mitt. 

Ett av blogginnleggene mine ble trykt i ordet fritt. Det kan leses her på adressa.

 August

I starten på August er jeg ute å farter med den nye rullestolen min nesten hver dag det er vær til det. Den nyvunnede friheten min er ubeskrivelig. 

Jeg havner inn på sykehuset en tur pga ekstrem lav kalium og hjerterytme forstyrrelser, men det ordner seg heldigvis til jeg skal på elevstevnet. 

Det var så utrolig koselig å treffe igjen gamle kjente! Og ikke minst fikk jeg en booster på at livet mitt er da ikke ødelagt fordi om jeg har havnet i rullestol! 


Gunhild sang både på lørdagskvelden og søndagen. 

Og når jeg kom hjem så venta det en scooter på meg så jeg ble ennå mer mobil, og kunne dra på lengre turer osv. 

September 

September var en kjip kjip mnd! Det starta med tidenes forstoppelse som bare ble værre av at enkelte på A3 tror at avf.middel er en belønning for meg pga SF. De glemmer at jeg er operert et ukjent antall ganger i magen. Jeg driver ikke å holder tellinga sånn som enkelte andre. Så når jeg begynte å få vondt og ikke klarte komme ned å spise for den mest behagelige stillingen var halvt liggende, og jeg til slutt fikk mat på rommet så skulle jeg i allefall IKKE «belønnes» med avf. middel. Og sånn fortsatte det til jeg hadde så vondt at jeg lå å hylte å beit i dyna. Men da fikk jeg kjeft for å plage andre pasienter. Og når jeg skulle på do å tisse kjentes det ut som magen skulle revne. Jeg har seriøst aldri hatt så vondt før. Så det kom nå en lege dr. Navnløs (han presenterte seg ikke). Som skulle komme tilbake om 5. Minutter. Etter 5 TIMER spurte jeg etter legen og fikk til svar at jeg ikke fikk smertestillende… Og jeg sa bare hæ? Jeg vil ikke ha smertestillende, jeg vil vite hva som feiler meg. Så på rein adrenalin kom jeg meg hjem med taxi og tok kun med meg nøkler og lomme bok og ringte på trygghetspatruljen som fikk sendt meg på legevakta. 

Der trodde de jeg hadde nyrestein og tyta meg full av smertestillende og muskelavslappende. Så jeg ble jo mye mye bedre. Fikk dra hjem utpå  natta med et par ketogan i lomma siden jeg skulle til frk. Fastlege dagen etter. Og da hadde CRP begynt og stige så det var rett tilbake på sykehuset. Men da tok de røntgen og så at jeg hadde en jævlig til forstoppelse. Og etter 4 klyster og noe som virka som plumbo for magen så løsna dritten bokstavelig talt. 

Jeg sa noe om at jeg hadde vondt i brystet, men det var ikke så nøye. Magen var tom og deres jobb gjort. Så da var det hjem igjen. For 2-3 dager. For jeg skulle til Frk. Fastlege og sa at jeg hadde vondt i brystet, og CRP var høy, så da var det nedover igjen da. Denne gangen på Lunge avdelinga. De fant ut at når jeg drev å gikk i vår og tryna så har jeg mest sannsynlig knekt noen ribbein som har punktert lunga også har det her godtgjort seg flere mnder. Hurra liksom. Så de prøvde det ene drenet etter det andre, men endte opp med operasjon. 

Og Satan så vondt det er å bli lunge operert. Østmarka sa til sykehuset at jeg skulle få være der til jeg kom meg, men til meg slapp de bomben om at avtalen min var gjort om til at jeg kun kan være innlagt 3 dager om gangen. Så jeg ble skrevet ut, uten nødvendige hjelpemiddler på en fredag, som min fantastiske ergoterapeut heiv seg rundt og fikk fiksa over helga. Men jeg har fortsatt liggesår som ikke har grodd etter den helga. 

Så ja, jeg var på sykehuset hele september pga det der. 

Oktober:

Oktober tilbrakte jeg store deler av tida i sofaen eller senga for jeg hadde store smerter etter operasjonen. Så det ble mye strikking og lesing. 

Også var jo verdens beste Bennis en tur i byen! 

November:

Jeg strikka veldig mye, opptatt med prosjektet mitt Hjertevarme for kirkens bymisjon

Skrev blogginnlegg på ble publisert på NHFU sin blogg. Lenket til rullestolen? 

Ellers gjorde jeg ikke så mye i november. De dagene det var tålelig vær var jeg ute noen turer med scooteren. 

Og noen turer innom A3 ble det nå da.

Desember

Jeg starta desember med jobb møte sammen PART. Jeg har ikke kommet igang ennå, etter som NAV er et treigt dyr. Men det blir. 

Jeg reiste nedover til Oslo og Lillestrøm for å møte verdens beste Bennis og være ei helg hos søstra mi.  

Og skal du handle bøker i Oslo, får du også «trommevirvel» gratis kondomer! 

Jeg møtte jaggu Anne B. Ragde også. Helt sånn random. Hun ble på en selfie siden jeg var trønder og ikke sånn fisefin fra Oslo vest. 😂

På vei hjem med siste flyet til Trondheim etter nesten ei uke borte med masse action. Ser man sånn ut. 

Og skal stå opp grytidlig dagen etter for innleggelse på Nidaros DPS. 

Var på Nidaros DPS en stund og prøvde å formidle til ganske mange at jeg trengte mer hjelp i jula.

Jeg prøvde mange ganger, men ble ikke hørt så det endte med et alvorlig suicidal forsøk rett før jul.

Psykologen min på A3 gav meg heldigvis ikke kjeft, men mente at det burde han ha tenkt på, altså at å skrive meg ut til lillejulaften når han vet røddagene og sånt er vanskelig ikke var en god idé og at de burde planlagt jul. Og jeg fikk faktisk ros for å ha sagt flere ganger at det her går ikke og at det var ikke min feil at «systemet» som de referer til hele tiden ikke hørte på meg og fanget opp at det virkelig var vanskelig. 

Lillejulaften dro jeg en liten tur på perm hjemme til mamma, og samme på julaften. 

Men da var jeg temmelig utslitt og tilbrakte tiden fram til 3. Juledag på A3. 

Og når jeg kom hjem 3. Juledag var det første jeg måtte gjøre å aviser fryseren… Akkurat det jeg hadde mest lyst til…. 

Tiden hjemme før jeg ble lagt inn igjen på Nidaros DPS idag har jeg brukt til å strikke å trene. Det har jo ikke vært vær til å være ute uansett. 

Jeg har fulgt treningsprogrammet fra fysioterapeuten min, men trente så hardt sist at jeg er stiv og støl. 

Fikk meg ny kindle til jul også. Klarte å gjøre mamma avhengig av min gamle, så fikk jeg en ny fin hvit.

Så da blir det vel noe god mat i kveld, uvisst hva. Etter å ha sett filmen «Cowspiracy» har jeg besluttet å bli veggis igjen. Men jeg kan med glede meddele at vegetar maten på St. Olav har blitt betraktelig bedre i løpet av de siste 15 årene! 👏

Så da gjenstår det egentlig bare å ønske alle sammen et riktig godt nyttår!! Og at 2017 måtte bli et veldig bra år for alle jeg kjenner, både venner, lesere, ukjente og mine «kjære» haters. 

Godt nytt år, happy New year, Bonne année, Head uut aastat, Srećna Nova godina, Onnellista uutta vuotta, Ευτυχισμένο το Νέο Έτος, Selamat Tahun Baru, שנה טובה, Hamingjusamur Nýtt Ár, 新年好, Blwyddyn Newydd Dda, نیا سال مبارک ہو, Glückliches neues Jahr, New Anno Felix, Gelukkig Nieuwjaar, Gott Nytt År!!! 

Advertisements

Oppsummering av 2015

Januar
Jeg startet året tvangsinnlagt i London. Men selve nyttårsaften var jeg innlagt på kirurgen.

image

De hadde lekre egne skjorter for damer.

image

Jeg ble etterhvert henta «hjem» til Norge og A3.

image

Og verdens beste Marita kom på besøk.

image

Februar

image

Mye tvang.og styr med politiet. Jeg ble søkt inn på Tiller med mål om å komme ut i jobb. Jeg jobber godt under press når det gjelder skole arbeid, men å få en tidsfrist på å bli «frisk», det har skjeldent eller aldri fungert.
Kontakten min på A3 var innom med mopsen sin for å muntre meg opp. En liten ting egentlig, men som betydde utrolig mye for meg.

image

Mars
Jeg ble flytta til Tiller, og ingen skal si at jeg ikke gjorde mitt beste. Men utgangspunktet var dårlig og når enkelte går inn for å gjøre livet mitt til et helvete i tillegg så blitt ting vanskelige.

image

Overlegen på Tiller sa jeg var for syk til å være på Tiller og tvangsinnla meg på Østmarka istedet. De sendte meg som vanlig hjem så jeg prøvde å dø med kullosforgiftning.

image

Mai
image

Folk som hadde bestemt seg for å lage helvete for meg fortsatte det.
image

Ble innlagt på gastrokirurgisk og rømte i dissosiasjon og endte med fult traumeteam på Ullevål. Bennis jeg elsker deg som var der. 💜
image
Ble sendt tilbake til KGAS2 med sepsis.
image

Juni
Tror jeg var innom A3 og fikk en god idé om å pusse opp.
image

Og fikk ennå en sepsis. Hurra. Not.
. image
Og grilla en en del når jeg var ì form til det.

Juli
Flere turer med basen
image

Og fikk brukt kameraet litt.
image
Mer grilling og harry tur med venninner. Og tur til Østersund.
image

image
Var og en tur hos Eva og fikk ridd.
image
Og avslutta juli på KGAS1 med en helvetes operasjon.
image

August
Fortsatt på KGAS1 og kirurgene prøver å skaffe meg behandling på Østmarka.
image
image
Maten består av kabiven og ringer.
image
Feirer bursdagen min på sykehuset og familie, venner og flotte sykepleiere gjør sitt til at dagen ikke blir så værst.
image
Blir flytta på A4 på Østmarka.
image

Og tvangsflyttet på A2 fordi A3 og A4 skal slåes sammen og Østmarka har begynt å ha VIP pasienter som har førsterett på den nye avdelingen.

image

September
image

Faller til ro på A2, går mye turer og bruker kameraet mye.
image

Strikker mye og leser etterhvert litt fag.

Oktober
image

Masse styr, tvangsinnlagt 3 ganger på en dag av samme legevaktlege før det endte på medisinsk. Hadde besøk av søsteren min.
image

Går fortsatt mye turer og er på 24-timers EEG.
image

image

Ting blir for vanskelige og forholde seg til og en dissosiasjonsepisode fører meg til Oslo igjen. Denne gang på Ahus og etterhvert psykiatrien der.
image

Østmarka lyver som vanlig og dagen etter at jeg blir tvingt tilbake til Østmarka er alle løftene til Ahus om at NÅ skal de behandle meg bra glemt og jeg drar fra avdelingen og blir plukket opp av politiet og legevakt. Den samme legevaktlegen som tvangsinnla meg så mange ganger for litt siden. Hun krangla med Østmarka lenge, for de mente hun skulle la meg gå og ta livet mitt og underskrive dødsattesten etterpå. Noe hun nekta, og jeg ble tatt med tilbake til Østmarka.
Dagen etter ble jeg tatt i hånda av overlegen og ønsket lykke til med å dø.
Samme kveld ble jeg tvangsbehandlet på intensiven.
image
November
Det blir det siste jeg ser til Østmarka. Klager til fylkeslegen nekter de å svare på. Evt bare ignorerer.

image
Har en hyggelig helg med primærkontakten min før det ender på kirurgen igjen, også denne gangen med sepsis.
image

Vel hjemme får jeg tida til å gå med strikking og julegaveinnpakking.
image

Og jeg drar på Spa weekend med ei venninne.
image

image

image
Desember
image
Engler får englevotter til jul. Nå som julegavene er åpnet kan jeg jo si at disse var til frk. Fastlege og Åshild fikk likens i blå.
image
Den tradisjonelle ribbe middagen hos Kjersti og Jørn er like koselig som alltid. I fjor gikk jeg glipp av den siden jeg var stucked i London. Så jeg spiste shitloads med ribbe. Og så var den jo veldig veldig god også da.
image
Vinner adventskalendergaven hos Jakobsen og svart. Jeg liksom. Men jeg delte søsterlig med Majken! Ja og basen faktisk. Kan ikke stappe i meg hele eska med sjokolade selv.
image

Baker pepperkaker på basen. Ser mye til frk. Fastlege rett før jul. Og nevrolog og gastrokirurg.
image
Frk. Fastlege sender meg på sykehuset for å ta blodprøver siden jeg allikevel skal til nevrolog, og så hun får svar før hun drar på ferie. Jeg prøver meg som gastrokirurg på kunnskapssenteret. Anbefaler ingen kikkhullkirurgi utført av meg.
image
Er å spiser deilige blåskjell sammen primærkontakt. Og er innom julemarkedet. Sild eller folk i tønne! Satan så mye folk.
image

Frk. Fastlege prøvde å få meg innlagt på Tiller DPS i mellomjulen. Både for å få hjelp med maten og for å destruktive ting. Men de nekta å høre på henne, og en jeg ikke har sett siden juni og de forbanna kjerringene jeg ikke har snakka med på over et år tok beslutningen. Men de mente det var en god idé til neste jul. Og at Eli heller fikk vente til vekta mi ble så lav at hun kan tvangsinnleggelse meg på medisinsk. Logikk hvor er du? Jeg skrev i allefall ny klage til fylkeslegen. Østmarka har jo ennå ikke svart på de 2 forrige, selv om fylkeslegen har purret på dem.
image

Jula kom, og julaften med Gisle og familien var kjempehyggelig. Og jeg kunne gjerne tatt en reprise i morra.
image

Ladet selvfølgelig opp med Disney etter å ha vært en tur hos Kjersti og Jørn og gomlet julekaker. Og ja, selvfølgelig så vi grevinnen og hovmesteren dagen før mens vi spiste julebrød med rull og god ost.
image
Hos Gisle var det som sagt kjempefint. Det er alltid så koselig å være både sammen dem og sammen Kjersti og Jørn. Avslappende, samme med søsteren min på Lillestrøm, alt for lenge siden jeg har vært der. Men jeg er utrolig glad de besøkte meg i høst.
image

1. Juledag spiste vi pinnekjøtt. Og 2. Juledag dro jeg hjem fra mamma og endte opp på nyre overvåkninga.
image

Vel hjemme igjen inviterte mormor på lunsj sammen Gisle og familien. Og jeg fikk jo TT-kortet i posten på lillejulaften. Så da hoppet jeg i en taxi og hadde en hyggelig dag med familien.
image

Tiril har sagt hun liker og bli blogget om, og hun er et fantastisk søskenbarn. Særlig i mormors gamle blårevpels. ;-) jeg digger deg og håper du koser deg i Paris.

image

Jeg dro en tur på torget og fikk bytta en julegave og brukt litt penger.
image

På bildet er julegaven, altså tights. Og et par påbegynte sokker.

Og året avslutta egentlig som det starta. På sykehus. Riktignok i Trondheim og uten fantastisk fyrverkeri. Det ble vel faktisk ikke noe fyrverkeri i det heletatt i Trondheim. Noen gjøknisser trosset vel politiets oppfordring og å ikke sende opp basert på smellene, men idioter kan man ikke forsikre seg mot.

image

Så i mangel av noe fyrverkeri fra Trondheim tar jeg litt mer fra London.
image

image

Så hvis man skal oppsummere 2015:

Beste menneske: frk. Fastlege
Dårligste menneske: her er det så mange kandidater at jeg vet ikke hvem jeg skal velge. Men folk som kommer med trussler og lyver osv kommer høyt opp på lista. Sammen leger som tar deg i hånda å ønsker deg lykke til med å dø og sier du er for feit til å ha en spiseforstyrrelse.
Favoritt drikk:Kaffe fra Jakobsen og svart.
Favorittmat:Sushi og blåskjell.
Beste bok:Journal 64, eller jeg har jo lest mange bra bøker. Men den leste jeg på 3 dager.
Beste film/serie:Broen sesong 3. Og The Fall.
Beste minne:Oj, selv om året har vært møkk så er det noen gode minner. Østersund tur, Åre tur, besøk hos Eva, små ting sykepleierne på sykehuset har gjort for meg… jeg har ikke ėn stor opplevelse i 2015 jeg kan sette fingeren på, men flere små.
Værste minneher er det mye å ta av. All dritten jeg har blitt utsatt for på Østmarka må være det værste.
image

Tommel opp for at 2016 blir bedre.

Året som gikk.

Jeg starta året innlagt på akuttpost 2 etter at mamma mer eller mindre truet de til å ha meg der fordi høsten og jula stort sett hadde bestått av alvorlig selvskading. Jeg ble bedre av innleggelsen, det hjalp å få litt mat i en utsultet kropp og jeg så optimistisk på å starte med nye behandlere på Tiller DPS. Noe som i starten fungerte veldig bra.

Jeg fikk være med på middag og treffe mine fantastiske kollegaer og så for første gang på lenge litt optimistisk på livet. Tiller gjengen fikk meg ut av joggebuksa og til å faktisk ordne meg litt før jeg gikk ut så jeg skulle føle meg litt bedre.

image

Jeg fikk en kostliste og klarte og forholde meg sånn delvis til den, vekta pekte i allefall oppover. Til både skrekk og glede. Skrekk fordi spiseforstyrrelsen for alt i verden ikke ønska vekt oppgang, men glede fordi jeg for hvert kg var litt nærmere å begynne å jobbe igjen.

I februar dro beste Bennis og jeg på cruise med Kiel-ferga og hadde en flotters tur. Som jeg håper vi kan gjenta, gjerne sammen <a href=»http://prinsessedraum.blogg.no»>Anne-Helene </a> også.

I begynnelsen av Mars ble jeg lagt inn på Tiller DPS ei uke for å få litt fart på dette med spising og satte meg som mål å være i jobb etter påske.

image

Jeg kunne også begynne å kjøre bil igjen siden vekta og de kognitive funksjonene var bedre. Så å få et parkeringsbevis i hånda var en stor glede for meg. Snakket også mye med legen på Tiller om fordommer blandt helsepersonell og hvordan håndtere dem. Jeg la ut bilde av arma mi på instagram/Facebook som jeg ikke har kuttet på flere år. Reaksjonene var delte fra at noen rapporterte bildet til skryt for at jeg var åpen.

image

En venninne henga seg til rusen, og perioden rundt påske var turbulent. Jeg var på et kjempe hyggelig besøk hos pappa, men formen sank og jeg ble lagt inn på Tiller og selvskadet. Dermed tok kontakten med Tiller slutt for en ganske lang periode. Dog greide jeg målet mitt om å begynne å jobbe etter påske.

Påska så først ut til å bli relativt kjip, men det ble ikke så ille som jeg hadde trodd. Ei god venninne diska opp med lammelår, eller vi fant vel ut at det var ei hofte? Og en dag hadde vi fest så jeg kom meg igjennom det også.

Med min nylig tilbake gitte kjøretillatelse tok jeg også turen til Rissa for å besøke en av mine beste venner som <strong>ALDRI</strong> har svikta meg eller dolka meg i ryggen på noe vis.

Mai ble tilbragt på jobb, før jeg igjen ble dårlig. Skikkelig dårlig. For da ville hverken somatikken eller psykiatrien ta noe ansvar og på ett eller annet tidspunkt endte jeg opp tvangsinnlagt på A3 og ble der i langtid fordi jeg trengte opptrening etter en alvorlig skade og for å finne et tilbud.

image

Turen gikk videre til Tiller, fortsatt i rullestol og jeg ble lovet at jeg skulle få være der til ting var på plass hjemme. Men nok en gang var det brutte løfter fra psykiatrien og jeg fikk beskjed en mandag morgen om at idag skal du hjem. Noe som selvfølgelig endte i dissosiasjon og alvorlig selvskading og etter et sykehus opphold var jeg tilbake på A3.

Jeg og 2 venninner hadde planlagt en førjulstur til London så for min del begynte det å haste å få utredet epilepsi og de fysiske plagene mine. Etter lang tid fikk jeg fysioterapi, men fortsatt svikta beina innimellom uten forklaring, men jeg kom meg interaktivt god form og vi var mer en klare for London.

Jeg sleit litt med beina de 2 første dagene, mens den 3 dagen måtte vi låne rullestol på et kjøpesenter og når vi skulle ta taxien hjem til hotellet gikk jeg bare i bakken med kramper og ble innlagt på St. Marys hospital. Noe jeg takla dårlig psykisk både pga det fysiske og alt som foregikk her hjemme, og ble etterhvert overført til psykiatrisk avdeling på The Gordon. Så jeg fikk virkelig sett engelsk helsevesen fra innsiden! Både jul og nyttår ble tilbragt i London så da har man jo prøvd det også.

image image

Jeg skal i allefall ikke klage på utsikten på nyttårsaften!!! Og jeg sier som infor jeg, håper 2015 blir bedre enn det forrige året.

2013 – opp som en Bjørn, ned som en skinnfell

Vel, det jeg trygt kan si om 2013 er at det starta bra og endte mildt sagt på bunnen. Og mye av det kunne vært unngått om jeg hadde blitt hørt, og ikke overkjørt, ignorert og ting bagatellisert hele tiden.

image

Men det har da skjedd en del bra også. Fram til jeg virkelig gikk i bakken jobba jeg store deler av uka på SFO, og hadde en del større og mindre prosjekter der.

image

Jeg lagde gipsmasker med barna, som tilslutt lagde på meg. Andre minner fra jobb:
image

Overnattingstur med 3. Trinn
image

Muffinsbaking til skolegårdsfest.
image

Pannekaker på bål….
image

Og brødskive smaker alltid bedre på tur!!

Har hatt mange fine øyeblikk med venner også. Var på Åre og kyssa en elgen Arnljot med Maren og Anne. Egentlig skulle vi handle men alt var stengt pga noe midt sommer greier, også de fleste restaurantene. Så da ble det masse cherrycoke zero og ølkorv.
image

image

Harry turer har det vært mange av forsåvidt. Var og en tur på Holiday Club med Maren. Hvor vi lasta full bilen med cherrycoke zero fra vår lokale dealer på ICA Åre.
image
image

Andre minneverdige øyeblikk:
image

Kines prinessekake på Lillans 1 årsdag.
image

Onepice party… say no more.
image

Susanne på Trondheimsvisitt!!!!!
image

Piratfest. EPIC!
image

image

image

image
image

Thomas lager en hai…

image

Diverse festligheter… stikkord: glede, glede, glede… strømmer innenifra…
image

image

image

image

Jeg feira 30 årsdagen min med venner og familie. Og det var kjempe koselig!!
image

image

Jeg forsøkte meg på barne og ungdomsarbeider på voksenopplæring. Det var hverken evner eller motivasjon det sto på.

Maren, Marie og jeg var på en helge tur til Østersund.
image
image

image

image

image
Ting ble litt mye for meg, for første gang i mitt liv BA jeg om hjelp for å unngå å skade meg. Men ble ikke hørt. Dvs jeg ble hørt av min fantastiske fastlege og psykolog. Men resten? Nei…
image

Så det gikk jo ikke så bra da. Men jeg fortsatte å be om hjelp.

image
Jeg har verdens beste kollegaer på SFO!!!!

image

image

Men ble fortsatt ikke hørt.
Dro på en etterlengtet tur til min kjære søster i Lillestrøm og sammen dro vi og besøkte pappa og hans familie i Linköping. Den turen var så deilig og jeg koste meg sånn.
image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

For å si det sånn, så gikk jeg på en kraftig smell når jeg skulle dra tilbake til Trondheim hvor det bare var elendighet og null forståelse som venta på meg. Så etter et ukjent antall samtaler med min nydelige fastlege ordnet hun det så jeg kunne dra rett på Østmarka fra Værnes. Jeg var skeptisk siden jeg vet hvilken holdning de har til meg, de tror jeg er akkurat lik nå som for 4 år siden. Så hun ringte de en ekstra gang for å forsikre seg om at de IKKE kasta meg ut dagen etter. Så med de forsikringer satte jeg meg på flyet, dog noe skeptisk.
image

Men verden vil bedras, og åpenbart jeg også. Så det var ut igjen dagen etter med gullkorn fra legen som at hvis jeg skulle få noe hjelp så måtte det være i en slik situasjon som at hvis mamma døde. Altså greit nok at han mener det, men sånt sier man bare ikke til noen som bare har mest lyst til å dø å føler seg i veien og som en belastning i utgangspunktet. Så ble med hjem til mamma da. Og dagen etter skulle jeg møte Maren, og hadde overhodet ingen planer om å skade meg. Men så ble det sånn da.
image

Og ble på sykehuset til julaften…
image

image

Hjem på julaften. 1. Juledag hadde jeg så mye smerter at jeg ble innlagt igjen. Og da har jeg tydeligvis skada meg i dissosiasjon. Og blir på sykehuset ennå lenger. Nok en gang igjen som hører på meg og ting utvikler seg ganske dramatisk og jeg blir til slutt tvangsinnlagt på Østmarka.
image

Dagen etter må jeg snakke med overlegen. Han vil sende meg hjem og sitter bare å snakker om kort og at det er en høy pris å betale for å være innlagt. Og jeg får nok engang følelsen av å bli overkjørt av en dampveivals og at ingen skjønner en dritt og at Østmarka like gjerne kan bestille tid for begravelsen min hvis det er sånn det skal være.
Jeg skjønner fortsatt ikke hva alle de kortene han satt å preika om var? Men mamma var heldigvis med og snakka for meg. Jeg har verdens beste mamma!
Så nå skal jeg være her til i morra i allefall, da er vel Vidar på jobb om ikke annet. Men i går følte jeg for første gang på evigheter at jeg kunne puste!

Og hun som var kontakten min i går er den første jeg føler har skjønt at problemet er hjemme situasjonen!

Så jeg gikk faktisk inn i 2014 en smule mer optimistisk en jeg hadde trodd!
image

Dagens happening på Østmarka var kongens nyttårstale med stor nasjonalfølelse og stående sang med innlevelse til både pre og postludium. Eller innsang og utsang eller hva det nå heter. Jeg fikk rent tårer i øynene…

…av snacksen de satte fram!

Her er noen flere gode øyeblikk fra 2013

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Så sånn tross alt da, så har det jo vært svinaktig mye morro i 2013… Måtte bare 2014 bli bedre en slutten på 2013 så skal jeg egentlig ikke klage tror jeg…
image