Bloggutfordring – Min dag i lyd.

Jeg våkner halvt i ørska av lyden til Star Wars imperial march. Slår av vekkeklokka og snur meg rundt og innser at jeg like gjerne kan dra meg ut av senga. Jeg må pisse, skikkelig.

Kobler til batteriene på rullestolen piiiiip, piiiip. Og ennå et piiip fordi hjulene syns jeg er for kjapp i vendinga.

Putter en kapsel i kaffemaskina og den velkjente duringa gir meg dagens førte dose koffein. Samtidig som apple watchen piper og applauderer meg for å allerede ha to aktive trilletimer. Vekkeklokke nummer 2 begynner å dure, introen til Dr. Who. adskillig mer intens enn Star Wars.

Skjærer opp et eple og kommer borti Minni Mus som ler og forteller meg at klokka er 08.59 og ønsker meg god morgen. Og så ringer apple watch alarmen. Kl er 9…. Snart komme vel hjemmesykepleien og ringer på. Jeg hater lyden av ringeklokka. Hater. Derfor vil jeg helst være våken.

Egentlig er jeg ikke noe glad i lyder i det hele tatt. Men duringen fra madrassen, en sånn konstant lav during. Det plager meg ikke. Den er nesten behagelig.

Dagens 2 kaffekopp settes på, og jeg har glemt å skru ned volumet på telefonen og får litt sjokk når jeg starter PokémonGO med lyden på full guffe.

Hjemmesykepleien ringer på. -Har du det bra? -Joda helt okai. Tror PART kommer i dag… Hører hun låser døra etter seg.

*BRAK* hva faen var det? Jeg sitter jo bare i senga og spiser grøt og leser bok. Åh… det var hjulet til rullestolen som velta. Kanskje ikke det smarteste å støtte det opp mot ei seng med kuledyne i.

*PING* 1UP lyden fra Super Mario høres fra mobilen. Mld fra PART, kommer kl 12. Svarer ok og finner fram klær før jeg går på badet. Minner meg selv nok engang på at jeg må huske å ringe Hjelpemiddelsentralen før je tvinger meg selv i dusjen. PIIIIP PIIIP. Hjulene slår seg automatisk av etter en viss stund. Jeg er usikker på hvor lenge, men vanligvis rekker jeg dusje ferdig før de slår seg av, ergo en lang dusj.

Da var i allefall det unnagjort. Må ut med søpla og har ikke tenkt over før at heisen her jeg bor ikke er en sånn «snakkkeheis».

Ringeklokka maser igjen, lurer på om man kan endre den lyden til en mer behagelig?

Besøk av PART. Ringer hjelpemiddelsentralen: «Du er nå kommet til NAV hjelpemiddelsentral Sør-trøndelag, vennligst vent og du vil bli satt over til en veileder…» piiip piip. «NAV hjelpemiddelsentral du snakke me (har allerede glemt hvem)».

Sammen finner vi ut av at noen har sendt purringer på stolen min, og at den sykkelfronten har de ikke mottat søknaden på. Så da var det å nøste opp i hvor den har blitt av. Starter med en mail til ergoterapeuten på Beitostølen.

Ute graves, snekres og bankes det. Jeg aner ikke hva.

Får strikke litt å se på Netflix. Hører fuglene kvittre. Det gjorde jeg ikke før Innherredsveien ble stengt og gjort om til Miljøgate. Ganske koselig egentlig.

Telefonen ringer. Psykologen på A3 vil rydde opp i en del uheldige ting som skjedde sist jeg tok kontakt. Ikke at han kunne gjort noe, han var der jo ikke. Det var på kvelden og uansett hadde den situasjoen blitt en dårlig deal for min del. Men det at enkelte sykepleiere nekta å ta meg imot på innleggelse når PART ringte skulle han i allefall rydde opp i.

Minni Mus ønsker meg god ettermiddag og jeg tenker det er på tide med dagens hvilestund. Tar ut søppla, hilser på naboen og kryper under kuledyna. Duringen fra madrassen er kjent og beroligende.

I bakgrunnen mens jeg leser og blir mer og mer døsig før jeg sovner hører jeg lyden av oppvaskmaskina og folk som er ute å går eller sitter på nabokafeen og koser seg. Jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for å bo i et rolig nabolag. Boka jeg leser er Hanne Kristin Rohde – Bare et barn.

Våkner til og bestemmer meg for å lage suppe til middag. Skikkelig fancy posesuppe. Vel, har man 35,70 på kontoen så får man ta det man har i skap og kjøleskap. Dessuten er den «kjøleskapsgrøten» jeg lager så sinnsykt mettende at man er jo mett i flere timer etter på. Og det er ordentlig havre, kli, linfrø, cashewmelk og div kryďder.

Ser noen flere episoder av «Nurses who kill.» Det skremmer meg hvor lik personlighet disse drapsmenn og kvinnene har med en person jeg kjenner.

Mailen plinger. Får noen bilder fra Idrettspedagogen på Beitostølen.

Minni Mus ønsker meg god kveld, jeg kjenner jeg skal ta en tidlig kveld idag uansett. Det er godt å legge seg tidlig så man rekker å lese mer enn en side før søvenen innhenter deg.

Kommer på at jeg helt har glemt å hente posten, ny tur med heisen. Og på vei opp forteller Minni Mus at det er påtide å legge seg om jeg skal få nok søvn ifht til målene mine.

Pusser tenner, piiip piip, slår av dekkene og legger batteriene på lading så de er klar for en ny dag i morra. Ballene i kuledyna lager behagelige lyder sammen duringa fra madrassen som gjør meg søvning.

Jeg har ikke gjort så mye i dag, men kjenner likevell at nå skal det bli godt å legge seg.

De andre som er med er: Lisa * Sunniva * Kine * Ester Maria * Julie *

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 9. august 2017, in Østmarka, Beitostølen, Bloggutfordringer, Diverse, Foto/bilder, Funksjonshemming, Håndarbeid, PART, Venner. Bookmark the permalink. Kommenter innlegget.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: