Monthly Archives: august 2017

Har begynt med terapiridning!

Jeg fikk jo være med på 1 time på Beitostølen, syns det var greit å sjekke om det fungerte for meg med tanke på at jeg sliter med spasmer osv. Før jeg meldte meg på og betalte for et helt semester. Og på Beito merka jeg med en gang hvor intenst mye jeg har savna å sitte på hesteryggen.

Siden en rekvisisjon er på 30 timer og jeg og bestis starta opp først nå i høst får vi ri 2 ganger i uka fram til jul. Wuhuu.

Jeg og bestis rir på Foss Aune går på Leinstrand. Jeg følger selvfølgelig anbefalingene til min mentor Frøydis som jeg leide hest av i mange år. Gode gamle Ruby.

Og engang westernrytter, alltid westernrytter. Jeg takler ikke å sitte i engelsk sal, så jeg rir barbak med westernpad og bom istedet. Og ridestilen min bærer jo også preg av dette, ironisk nok ble jeg spurt om å ha et grunnkurs i western og horsemanship pga dette.

Det er jo stort sett islandshester, og hun frøkna jeg rir har en salig blanding av tølt, trav og galopp til tider. Og i går tror jeg ikke hun var helt våken og snubla og datt på knærne og da sklir man jo «elegant» nedover halsen på hesten. Men de sier jo man skal falle av 100 gang for å bli en god rytter og jeg har tross alt noen ganger igjen! Hvis dette i det hele tatt kan kalles et fall da..

Den størte forskjellen på terapiriding og det å gå på et vanlig ridekurs er for det første at fysioterpeuten som har videreutdanning innen hest ikke bare gir deg en ferdig oppsalt hest, men ser ann hva som passer deg og ditt behov. Det er selvsagt også rullestolrampe, og under timen ser de litt an hva man skal gjøre ut i fra rytternes ferdigheter/behov og ikke følger en standard utarbeidet plan som skal føre til rideknappen.

Målet er ikke nødvendigvis å bli en best mulig rytter, men å trives med hesten og det er jo kjent at dyr generelt hjelper på psyken.

Selv har jeg jo tenkt flere gang at hadde jeg ikke hatt Ruby, Oluf, Manell og stallen hadde jeg nok havna inn i psykiatrien langt før. Men jeg hadde et fristed. Jeg kunne sette meg ned i boksen til Oluf når den var nyflidd med masse ny spon (og fått litt kjeft av Lars for ponnier trengte ikke det) og snakke med Oluf. Eller gjøre akkurat det samme med Ruby og Manell. Men ponnistallen var det aldri så mye folk. Ellers kunne jeg gå en tur med Oluf oppi stien så han fikk gresse mens jeg gråt rundt halsen hans.

Manell og Oluf klar for western stevne. Begge fikk med seg en 1. plass på stevnet. 🐴🐎👌👍😉

Ruby på beite på Torshaug.

Advertisements

Mine beste tips – bloggutfordring.

Jeg har fundert meg grønn og blå på dette temaet. Men har landet på noe som både kan være nyttig og som har noe med bloggen å gjøre.

Jeg vil dele det jeg føler er gode tips for å unngå selvskading og som hjelper mot angst og dissosiasjon.

  • Gå en tur! Kom deg ut i naturen om du har mulighet.
  • Ta med fotoapparatet ut å fang noen blinkskudd.
  • Snakk med en god venn som forstår og som du kan ha litt galgenhumor med, det får gjerne meg i bedre humør.
  • Grav deg ned under kuledyna hvis du har med en god bok/lydbok.
  • Finn en eller flere hobby aktiviteter som du klarer å bli så opptatt av at tida bare flyr, feks decopace, kortlaging, tekstilmaling, sy, porselensmaling…
  • Legg puzzlespill.
  • Liker du dataspill/playstation o.l. sett deg med det.
  • Bak noe godt til deg selv eller noen du er glad i.
  • Dra på shopping eller vindusshopping.
  • Dra på favorittkafeen din med en god bok, eller ta med deg skrivesaker og skriv av deg all gørra. (Eller begge dele)
  • Ta en lang dusj og vær god mot deg selv med scrub, body butter og hele pakka.
  • Lag deg en positivbok, hvor du hver dag skriver minst 3 ting som har vært bra, en god følelse, ting du har greid, gleder deg til eller liknende. Og gjerne lim inn minner som biletter fra en fin kinotur eller andre bra ting. Bra å se tilbake på hvis du har en kjip dag!

Her er noen ting jeg har laget… Hvis noen har tips å føye til den lista å så kommenter gjerne i kommentar feltet 👍

Håper noe av dette var til litt inspirasjon 😘

De andre som er med er: Sunniva * Kine * Ester Maria * Julie *

Hurra for meg og Mette Marit…

Det er jo offisiell flaggdag idag. Bursdagen min… Men det er vel pga av Mette Marit de flagger her på Nidaros og ikke pga meg. Så høye tanker har jeg ikke om meg selv. Men når jeg jobba på SFO så sa barna at de flagga for meg og at Mette Marit ikke var like viktig. Så det var jo koselig da.

Kontakten min vekket meg med kaffe på senga og ikke minst påfyll. Så gikk vi i gang med forberedelsene til eplepai.

Var på slang i går i eplehagen på Østmarka. Og trønderske epler kan ikke brukes til så mye annet en baking eller må i allefall tilberedes på et vis.

Så la de i «marinade» av sukker og kanel en times tid mens smuldredeigen fikk satt seg.

Telefonen har ikke stått stille det har rydd inn med gratulasjoner og det setter jeg stor pris på. Selv om jeg valgte å ta en time-out denne gangen siden nesten all familie var bortreist så har jeg hatt en fin dag med trivelige med pasienter og personale.

Paien ble skikkelig yummi, så hvis noen har tenkt å lage eplepai, så dra på slang på Østmarka. Ellers blir eplene bare å falle ned å råttne, og du får gratis epler som har en syrlighet som gjør seg godt i pai.

Nå blir det utrolig godt å legge seg, og håper på en marerittfri natt.

Klemmer til alle 💜

Timeout på Nidaros

På fredag tok jeg kontakt med PART å ba om en timeout på Nidaros. Så langt alt vel. Det begynte å gå nedover med både vekt og matinntakt og på Nidaros hjelper de meg å snu.

Det er vel en gammel fjellvettregel det? Det er ingen skam å snu? Vel spiseforstyrrelsen er ikke helt enig i den saken, men hey, her skal du motstand finne.

Det er lettere å drikke næringsdrikken når noen sier at det er en del av avtalen. Da har jeg på en måte lov, for jeg vil jo ikke bryte avtalen og holde det jeg har blitt enig med behandler H. om. Det er ikke det at H. kjefter på meg hvis jeg ikke gjør det, men jeg får dårlig samvittighet siden vi har blitt enige om at enten frokost eller næringsdrikk. Og så har de ordna sånn at jeg kan få salat til lunsj.

Har ikke vært særlig sosial på stua denne gangen og vært mye på rommet og lest og sett serier, men det har jo litt med hvem man er innlagt med. Og jeg blir bare stressa av at det står på fotball eller annen sportsdritt på TV’n.

Når jeg ble utskrevet dro jeg og PART rett på hjelpemiddelsentralen for utprøving av elektrisk rullestol. Og SURPRISE, den nye manuelle stolen min var og kommet og den var ennå finere enn jeg hadde sett for meg. De må gjøre noen små justeringer på den, så får jeg den hjem iløpet av uka.

GLEDER MEG!!!!

Og som elektrisk utestol er det en Permobil X850 som blir bestilt.

Så mye bedre å kjøre enn den dumme scooteren som bare gav meg spasmer. Og i tillegg til tryggheten med å sitte midt i doningen istedet for å sitte bakpå liksom. Og jeg beholder den gamle stolen for å bruke til WheelDrive. Så er fornøyd med møtet med hjelpemiddelsentralen idag!

Snakka og med ergo på Beito, for den søknaden om sykkelfront har fordufta ett eller annet sted i systemet. Blir bra den dagen man faktisk kan sende ting elektronisk til NAV og ikke bare skrive det på nettet for å så må sende det i posten! Så slipper man sånne kjedelige ting. Men de på Beito skulle ta tak i det i allefall. Så da skjer det nå noe!

Ønskeliste bursdag 2017

Hattifnatt lampe

Moomin comics (engelsk) bok 3 – 9. Fåes bla på tanums nettbutikk

Hjemmelagde personlige ting

Penger til oppussing. Konto nummer: 5361.68.01879 eller VIPPS. Merkes med formålet ;-)

Mummi ting, mangler fat! Og andre mummi ting.

Og ny papirsaks, den blå med mummitrollet på. Skjeer. Og alt annet med Mummi.

Bodyshop produkter trenger jeg alltid. Mojito serien og pinja colada serien er jeg glad i.

Bøker om sying, gjerne redesign/vesker og enkle mønster. Feks:

  • Alle kan sy av Melilot, Mari,
  • Sy selv! Hegtun, Bitte; Poppe, Cille,

Kenko Digital Mellomringsett for Canon 12mm/20mm/36mm. Selges bla. på Elite foto på Trondheim Torg.

Gamle sengetøy med retro mønster eller stoff/gardiner.

Boka: #Bystrikk

Gode penner i forskjellige farger og kvaliteter.

Mummi notatbøker

Star wars, dr. Who, Harry Potter merch. Generelt ting og stæsj fra Outland.

Kaffe/gavekort fra Jacobsen & svart. Kaffen må evt være presskanne malt. Samme hvis det Dromedar kaffe eller annen god kaffe.

Høie sengetøy. Krepp eller flanell. 140×200 dyne.

Ismaskin. En sånn ordentlig en som du bare kan putte alt oppi og voila her har du is. Ikke sånn tullete greier man må putte i fryseren og styre mase med.

Ferietur. Som i en storby i utlandet eller syden.

Gavekort på Panduro, midtbykortet etc. Det funker alltid. kommer sikkert på mer etter hvert…

Bloggutfordring – Min dag i lyd.

Jeg våkner halvt i ørska av lyden til Star Wars imperial march. Slår av vekkeklokka og snur meg rundt og innser at jeg like gjerne kan dra meg ut av senga. Jeg må pisse, skikkelig.

Kobler til batteriene på rullestolen piiiiip, piiiip. Og ennå et piiip fordi hjulene syns jeg er for kjapp i vendinga.

Putter en kapsel i kaffemaskina og den velkjente duringa gir meg dagens førte dose koffein. Samtidig som apple watchen piper og applauderer meg for å allerede ha to aktive trilletimer. Vekkeklokke nummer 2 begynner å dure, introen til Dr. Who. adskillig mer intens enn Star Wars.

Skjærer opp et eple og kommer borti Minni Mus som ler og forteller meg at klokka er 08.59 og ønsker meg god morgen. Og så ringer apple watch alarmen. Kl er 9…. Snart komme vel hjemmesykepleien og ringer på. Jeg hater lyden av ringeklokka. Hater. Derfor vil jeg helst være våken.

Egentlig er jeg ikke noe glad i lyder i det hele tatt. Men duringen fra madrassen, en sånn konstant lav during. Det plager meg ikke. Den er nesten behagelig.

Dagens 2 kaffekopp settes på, og jeg har glemt å skru ned volumet på telefonen og får litt sjokk når jeg starter PokémonGO med lyden på full guffe.

Hjemmesykepleien ringer på. -Har du det bra? -Joda helt okai. Tror PART kommer i dag… Hører hun låser døra etter seg.

*BRAK* hva faen var det? Jeg sitter jo bare i senga og spiser grøt og leser bok. Åh… det var hjulet til rullestolen som velta. Kanskje ikke det smarteste å støtte det opp mot ei seng med kuledyne i.

*PING* 1UP lyden fra Super Mario høres fra mobilen. Mld fra PART, kommer kl 12. Svarer ok og finner fram klær før jeg går på badet. Minner meg selv nok engang på at jeg må huske å ringe Hjelpemiddelsentralen før je tvinger meg selv i dusjen. PIIIIP PIIIP. Hjulene slår seg automatisk av etter en viss stund. Jeg er usikker på hvor lenge, men vanligvis rekker jeg dusje ferdig før de slår seg av, ergo en lang dusj.

Da var i allefall det unnagjort. Må ut med søpla og har ikke tenkt over før at heisen her jeg bor ikke er en sånn «snakkkeheis».

Ringeklokka maser igjen, lurer på om man kan endre den lyden til en mer behagelig?

Besøk av PART. Ringer hjelpemiddelsentralen: «Du er nå kommet til NAV hjelpemiddelsentral Sør-trøndelag, vennligst vent og du vil bli satt over til en veileder…» piiip piip. «NAV hjelpemiddelsentral du snakke me (har allerede glemt hvem)».

Sammen finner vi ut av at noen har sendt purringer på stolen min, og at den sykkelfronten har de ikke mottat søknaden på. Så da var det å nøste opp i hvor den har blitt av. Starter med en mail til ergoterapeuten på Beitostølen.

Ute graves, snekres og bankes det. Jeg aner ikke hva.

Får strikke litt å se på Netflix. Hører fuglene kvittre. Det gjorde jeg ikke før Innherredsveien ble stengt og gjort om til Miljøgate. Ganske koselig egentlig.

Telefonen ringer. Psykologen på A3 vil rydde opp i en del uheldige ting som skjedde sist jeg tok kontakt. Ikke at han kunne gjort noe, han var der jo ikke. Det var på kvelden og uansett hadde den situasjoen blitt en dårlig deal for min del. Men det at enkelte sykepleiere nekta å ta meg imot på innleggelse når PART ringte skulle han i allefall rydde opp i.

Minni Mus ønsker meg god ettermiddag og jeg tenker det er på tide med dagens hvilestund. Tar ut søppla, hilser på naboen og kryper under kuledyna. Duringen fra madrassen er kjent og beroligende.

I bakgrunnen mens jeg leser og blir mer og mer døsig før jeg sovner hører jeg lyden av oppvaskmaskina og folk som er ute å går eller sitter på nabokafeen og koser seg. Jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for å bo i et rolig nabolag. Boka jeg leser er Hanne Kristin Rohde – Bare et barn.

Våkner til og bestemmer meg for å lage suppe til middag. Skikkelig fancy posesuppe. Vel, har man 35,70 på kontoen så får man ta det man har i skap og kjøleskap. Dessuten er den «kjøleskapsgrøten» jeg lager så sinnsykt mettende at man er jo mett i flere timer etter på. Og det er ordentlig havre, kli, linfrø, cashewmelk og div kryďder.

Ser noen flere episoder av «Nurses who kill.» Det skremmer meg hvor lik personlighet disse drapsmenn og kvinnene har med en person jeg kjenner.

Mailen plinger. Får noen bilder fra Idrettspedagogen på Beitostølen.

Minni Mus ønsker meg god kveld, jeg kjenner jeg skal ta en tidlig kveld idag uansett. Det er godt å legge seg tidlig så man rekker å lese mer enn en side før søvenen innhenter deg.

Kommer på at jeg helt har glemt å hente posten, ny tur med heisen. Og på vei opp forteller Minni Mus at det er påtide å legge seg om jeg skal få nok søvn ifht til målene mine.

Pusser tenner, piiip piip, slår av dekkene og legger batteriene på lading så de er klar for en ny dag i morra. Ballene i kuledyna lager behagelige lyder sammen duringa fra madrassen som gjør meg søvning.

Jeg har ikke gjort så mye i dag, men kjenner likevell at nå skal det bli godt å legge seg.

De andre som er med er: Lisa * Sunniva * Kine * Ester Maria * Julie *

Litt om Nidaros, London og mer…

Og hva har jeg gjort? Fint lite. Eller det er ikke helt tilfelle, jeg hadde en ukes innleggelse på Nidaros. Et par medpasienter klarte å lage utrolig mye styr uten å en gang være til stedet i avdelinga. Godt jobba…

Men sånn etterhvert så roa det seg og jeg fikk gjort litt mer vettuge ting enn å ha mareritt og flashbacks pga tragiske mennesker som tydeligvis mangler innhold i livene sine.

Fikk sommer rengjort stolen skikkelig, og gikk litt bananas med spraymaling.

Men jeg syns det ble bra. Og nei jeg har ikke vært særlig nøye med hjulene for de må byttes uansett. Men klesbeskytterne var jeg nøye med. Og de ble bra!

Jeg venter fortsatt på den nye stolen og sykkelfronten. Håper jeg får sykkelen mens det ennå ER sykkelsesong liksom.

Fikk øvd litt trappeteknikk på Nidaros, men de er jo så redd for den trappa si at det er ikke måte på. Fint skal det være, men å bruke? Næææh.

Her har de lagd en HC parkering på Nidaros. Den er og ganske finurlig, siden det eneste som går ned dit er en asfaltert sti. Og disse sitte gruppene som er over alt (stolene er sveisa fast i grupper på fire) er jo en stor vits for handikappede. Men NHF har sett flere bilder og skal ta tak i saken. Er jo ikke helt greit at et så nytt sykehus er så lite HC vennlig. Og for å komme til på uteområdet er det bare trapp dit utendørs, eller via nødutgangen i avdelinga som er 2 svintunge dører.

Syns det er rart ingen har tenkt på dette når de bygde. Eller denne klassikeren:

Du skal være j… sterk og stødig på bakhjulsbalanse for å i det heletatt komme deg ned dit.

Men etter at jeg kom hjem har je drevet mye med tekstilmalin. Bitt av basillen kan man vel si. Og jeg har og tatt frem symaskina.

Jeg har faltisk blitt glad i symaskina! Tro det eller ei. Jeg hadde ikke trodd det selv i allefall.

Og tekstilmalinga er jeg VIRKELIG blitt hekta på. Og jo mer jeg fordyper meg i hobbyprosjektene mine, dess mindre forstår jeg av hvorfor alt av ergoterapi forsvant med Haukåsen. Det kan jo umulig bare meg som klarer å glemme vanskelige tanker når man fordyper sef virkelig i et prosjekt?

DVS, jeg vet jo faktisk det fra jeg var innlagt i London. Det var jo også en akuttpost. Kanskje mer akutt egentlig enn de på Østmarka, men likevell tilbød de aktiviteter 2 ganger daglig og på kveldstid for de som hadde utgang. Og der viste de til at aktivitet istedet for passiv TV-titting (som er aktivitetstilbudet her) førte til at pasientene ble raskere bedre, og hadde færre reinnleggelser siden aktivitetstilbudet gav dem tips til aktiviteter å drive med utenfor sykehuset.

Og la oss være ærlige, å glo på TV enten det er hjemme eller på et sykehus er vel særlig helsefremmende?

Her er timeplanen fra akuttposten i London. Hadde den vært fra Østmarka hadde det stått: Glo på dårlige TV-serier som eneste faste tilbud. Tragisk, men sant.

I tillegg har Norge MYE å lære av britene når det gjelder selvmordsforebygging. I UK har de en null-visjon. Hårete mål? Men i mottsettning til i Norge så antar ikke legene i UK automatisk at du er ute etter oppmerksomhet hvis du er ærlig på at du har suicidale tanker, de setter pris på ærlighet for da kan de gi deg best mulig omsorg. Når jeg fortalte hvordan ting fungerte i Norge ble de sjokkert mange av dem og lurte på hvorfor «The gouvernment» ikke gjorde noe.

Jeg opplevde og hele innleggelsen som mye mer proffesjonell. Samtalene var ikke med deg og en lege alene hvor du alltid er den underlegne, men et team bestående av resisdent, intern, socialworker osv. Det var ikke EN person som her Norge rår over liv og død. Så legene på Østmarka og et par sykepleiere burde helt klart reise over på en studiereise.

Hvis vi beveger oss tilbake til Norge, så skjer det lite spennende om dagen. Jeg venter på at bestis og jeg skal starte med terapi ridninga. Og at alle skal komme tilbake fra ferie og ting skal bli normalt igjen.

Neste uke er frk. Fastlege tilbake omsider, og jeg skal på utprøving på hjelpemiddelsentralen ifht elektrisk rullestol. Scooter var ikke tingen for meg! Det ble mer spasmer og vanskelig å bruke.

På Beitostølen fikk jeg prøvd Permobil X850, og da følte jeg meg trygg. For jeg satt mer midt i doningen og den har muligheter for belte og tippesikring osv. Så håper det blir den. Det er også den som tåler størst grad av helling.

Så so long.