Monthly Archives: februar 2017

Et lite vink…  og vlogg eller hva f… det nå heter. 

Tusen takk for helt overveldende respons på det forrige innlegget mitt. Jeg brukte lang tid på å skrive det, og det var et av det mest personlige og vanskelige innleggene jeg har skrevet tror jeg. 

Jeg er omsider kvitt den faenskapen som herja meg, om det var influensa eller hva det nå var. Ei på jobb sa at årets influensa har tatt livet av mange eldre så, såfall er det ikke rart jeg har sovet nesten hele dagen og følt meg crap i tillegg til den arma som ikke samarbeida. Men jeg har kommet i gang på jobb igjen nå, og i dag var det ansvarsgruppemøte. Ikke at det kom noe revolusjonerende ut av det. 

Men det er jo mange som har spurt om jeg kan lage videoblogg. Vel, jeg har ikke noe videokamera eller proff utstyr, så jeg har lagd en liten snutt på mobilen. Tried my best, nei jeg kan bedre å lage film. Men det faller meg ikke helt naturlig å prate med telefonen, så ja. Min første videoblogg eller vlogg er en omvisning i leiligheten min. 


Så med det samme, hva ønsker folk å lese mer om og evt mindre om? En gylden mulighet til å påvirke innholdet på bloggen her nå 😉

God natt!

Advertisements

Hvordan kan man bare ta livet sitt på en lukket psykiatrisk avdeling? Og litt om tvangsbruk…. 

Advarer mot sterke meninger, bilder og utrykk i dette innlegget.

I nyhetene kunne vi lese en tragisk historie, som desverre ikke er unik.

Andreas (23) tok livet sitt på lukket avdeling. 

Pårørende bør kunne føle seg trygge på at deres nære er ivaretatt på akuttpost, lukket akuttpost. Men slik er ikke realiteten desverre. Alt for ofte blir man overlatt til seg selv og selvmordstanker i lang tid, og hvis man som Andreas i artikkelen har intervall tilsyn betyr det ikke at noen spør deg om hvordan du har det, de sjekkes bare om du puster.

Dette bildet tror jeg er tatt rett etter at jeg kom tilbake fra Øya etter respirator behandling. Jeg husker ingenting fra den første tiden.

Når jeg havna i rullestol hadde jeg intervall tilsyn på 5. Minutter iflg journal. Hadde jeg ikke følt som Andreas, at jeg var en byrde, i veien og grunnen til alt fælt her i verden, og sendte en takk for alt melding til mamma og sa at hun ikke skulle være lei seg nå når hun endelig var kvitt meg, kontaktet hun avd, som gjorde at personalet kom inn med en gang, så hadde ikke jeg sittet her å skrevet dette. Som dere skjønner av bildet, jeg hang meg. Og var iflg journal bevisstløs når personalet kom og måtte respirator behandles.

Plagene jeg har hatt i ettertid er enorme, dette var sommeren 2014, og behandlerene mine mente at jeg bare lot som jeg hadde kramper så løsningen på at jeg skulle begynne å gå igjen var å bare fjerne hjelpemidlene. Noe som resulterte i et GTK anfall i gangen med frk. Fastlege på telefonen.

På Østmarka ble jeg overtalt, nærmest tvingt til å bestille meg en ferie for å ha noe å se fram til. Tanken var god den, og hadde den blitt planlagt MED hjelpemiddler og ergoterapeut og fysioterapeut hadde blitt kobla på med en gang jeg ble handikappet så hadde det funka bra. Men det gjorde jo ikke det. Jeg kollapsa etter noen dager og måtte akuttinnlegges, og derfra var veien til psykiatrisk kort….

Den plassen jeg har følt meg best ivaretatt av steder jeg har vært innlagt var i London.

Der går de aktivt inn for å forebygge selvmord og har en 0-visjon om selvmord, særlig i avdelingene. Og når jeg fortalte om praksisen i Norge hvor legene ønsker pasienter lykke til med selvmord ble de sjokkerte og trodde ikke på meg, og hadde jeg ikke opplevd det så mange gang selv så hadde nok ikke jeg trodd på det heller.

Og når jeg fortalte om at folk gjerne blir skrevet ut like syke som når de kom inn så ble sykepleierne litt spørrende og lurte på hvorfor, siden Norge er verdens rikeste land… og behandler pasienter så dårlig… Storbritannia som sliter med å få NHS til å gå rundt, klarer faktisk noe verdens rikeste land ikke klarer. Av de Europeiske landene ligger Norge godt i toppen på selvmordssatistikken. Det er vel ikke akkurat en ledelse å være stolt av?

Det snakkes også mye om tvangsbruk i psykiatrien i disse dager. Men er det bare negativt med tvang? NEI! Jeg og mange av mine beste venner hadde ikke sittet her idag uten muligheten man har for tvangsbehandling. Det er ikke alltid man ser sitt eget beste, og da er det bra man har en psykisk helsevern lov som gir profesjonelle leger lov å gripe inn når det er fare for liv og helse. Jeg er i allefall takknemlig idag for de legevaktslegene som sammen politi og ambulanse har prøvd så godt de kunne å hjelpe meg, selv og jeg har blitt snudd i døra på Østmarka og ønska lykke til med å dø. Møtt på samme legevaktslege som ber Østmarka se til helvete å ta seg sammen ellers blir fylkeslegen innvolvert, må plutselig være der til dagen etter med kontinuerlig tilsyn (fylkeslegen er skremmende) for så å få samme beskjed dagen etter.
Meningsløst for legevakta, unødvendig arbeid for politiet og AMK og ikke minst beklager til damen som fikk bilen sin vraket. Jeg viste ikke særlig takknemligelighet da, men jeg kan si nå som jeg har det bedre og ikke bare tenker på å dø lenger at

Takk, takk for at du bråstoppet og hindra meg i å hoppe. Jeg er glad for det i dag. Og hadde jeg vist hvem du er skulle jeg gjerne gitt deg noe. Jeg har ikke så mye penger, men et par varme sokker eller votter. 💖

Håper flere bryr seg om hverandre og ikke er kalde og kyniske, slik de som forlater skadede personer med iskaldt hjerte og ren kynisme.

Fortsatt god helg!