Et drømmesamfunn, er det mulig?

Dette er fra skrivedagen i Norsk hovedmål 3. November. Innledningen kan virke litt meningsløs siden dere som leser ikke har de tekstvedleggene som vi hadde på skrivedagen. Men de aktuelle tekstvedleggene var en kronikk av Ole-Jacob Christensen som omhandlet schillingsvisa om tømmerhoggerne som lengtet til syden. Denne var også vedlagt. Jeg syns også selv innledningen min er elendig, og det var den som trakk med ned kraftig i karakter 

syden

Som Ole-Jacob Christensen skriver er dagens samfunn sterkt preget av det ytrestyrte. Det er egoet i midten, og staffasje og kropp er i fokus og skal helst vises fram til flest mulig gjennom sosiale media som facebook, instagram og blogger. Jobber som krever hardt kroppsarbeid sees gjerne på som lavstatusyrker selv om det er de som får samfunnet til å gå rundt. Det er bare å se på for eksempel når renholderne streiker. Det går ikke mange dager før skolene må stenges pga hygieniske forhold. Likevel blir denne gruppen sett ned på.

Hans Bjørmo drømte om syden, palmesus og at det vokste brød på trærne. I dag reiser ifølge Ole-Jacob Christensen over 70 prosent av nordmenn minst en utenlandsferie i året. Drømmen har blitt virkelighet, selv om det ikke vokser brød på trærne. Vi kjøper og kjøper som aldri før, tar gjerne en snar tur over til London og handler julegaver, bare fordi vi kan. Og for å vise andre at vi kan.

img_3221

Men hvordan ville et drømmesamfunn se ut?

I et drømmesamfunn er fokuset på materialismen borte, og redesign er det som er det som vises fram på facebook og instagram. De store bloggene handler om hvordan leve økologisk og gir tips til godt redesign i stedet for den perfekte make-upen eller plastisk kirurgi.

Vi mindre ytrestyrt og mer opptatt av indre verdier, og går litt tilbake til at man trenger ikke være så perfekt hele tiden, og så vise det til hele verden. Stresset i hverdagen reduseres, slik at det ikke er som nå, når mange barn har flere organiserte aktiviteter enn det er dager i uka. Bilbruken reduseres, mens kollektiv tilbudet økes så det er mye mer attraktivt enn i dag, samtidig som prisene senkes. Og ikke minst, må all kollektivtrafikk pålegges å være universelt utformet. Også resten av samfunnet et er universelt utformet, slik at handikappede ikke blir utestengt noe sted. Utesteder er pålagt å være universelt utformet for å få skjenkebevilgning. Dette er en EØS-regel som må følges opp, og kan kun i særs spesielle tilfeller gis dispensasjon fra. Også boliger er bygd etter universell utforming så ingen blir utestengt fra å besøke noen på grunn av bygningsmassen. Dette vil også gjøre at flere eldre kan bo hjemme lenger før de eventuelt må flytte på sykehjem. Alle heiser på kjøpesenter og andre offentlige steder er pålagt å byge eller bygge om slik at man får plass til en ambulansebåre i heis slik at pasienter slipper uverdige situasjoner.

Det satses på sykehjemsutbygging, ingen bor lenger på dobbeltrom. Men det finnes tilbud om dobbeltrom til ektepar som trenger sykehjemsplass. Bemanningen på sykehjemmene økes betraktelig og også aktivitetstilbudet. Alle eldre som bor på sykehjem skal få tilbud om både en dusj og tur ut daglig. Og dette skal være en lovfestet rett til alle sykehjemsbeboere. En gang i året skal de sykehjemsbeboerne som er friske nok til det og har lyst, få tilbud om en ferie reise til et av kommunenes helsehus i Spania eller andre varme land, med nødvendig følge. Som Ole-Jacob Christensen skrev, vi reiser mye og sykehjemsbeboere som er i form til det bør også få den muligheten om de har lyst, da man fortsatt har glede og interesse av de samme tingene som før selv om man trenger hjelp og må bo på sykehjem.

eldrelivsglede

Husene våre er universelt utformet og bygget som miljøbygg, hvor mye gjenvinnes i selve huset og har fjernvarme. Maten er hovedsakelig økologisk, da bruken av sprøytemidler har opphørt de fleste steder. De fleste spiser også mest vegetarisk, for å ha et mest mulig bærekraftig kosthold. Vi reiser fortsatt på sydenferier, men flyene som brukes er utviklet så de går på drivstoff utvunnet av rester fra trær brukt til møbelproduksjon, et produkt som allerede i dag er under utvikling på Borregaard. Biler bruker også det samme drivstoffet, samtidig som de er hybridbiler. Dette drivstoffet gir ikke CO2 utslipp slik dagens bensin og diesel gjør.

Dagens lavstatus yrker har fått et løft, man har innsett hvor avhengig samfunnet er av at noen vasker, tømmer søppel, kjører buss og stuer bagasje på flyplassen. Uten dem stopper samfunnet, og det har endelig folk innsett.

Fokuset på kropp, slanking og alskens dietter og slankekurer er borte. Hasjtaggen #sommerkroppen2017 er et ukjent begrep for ungdommen. Fokuset i barnehage og småskolen er ikke masse testing av barna, men den gode leiken og læring gjennom leik. Barna er igjen ute i skogen og leker, uten foreldre eller andre voksne som styrer leiken. Barna får lov å være barn igjen og ikke små voksne dresset opp som små prinsesser eller prinser. Barna har i stedet praktiske plagg som er gode å leike i, og får være barn. PC og iPad brukes som verktøy i læring i skolen, men ikke som «barnevakt,» barna må lære at å kjede seg ikke er farlig, men fremmer kreativitet. De voksne har og lagt mobilen mer på hylla og er mer tilstede med barna sine og mange har mobilen kun til beskjed bruk. Veldig få har TV og det finnes nesten ingen som bruker TV som «barnevakt» for barna lenger, for barna har lært å leke og finne på ting selv igjen.

lekeute

Den videregående skolen har gjennomgått massive endringer på yrkesfag. Elevene som velger linje, for eksempel helse og sosial får de almene fagene knyttet opp imot den linja. Så i matematikken lærer man lett medikament regning og matematikk som er relevant for yrkesfaget. Innen engelsk kan man lese litteratur som har med helsefag og gjøre og lære engelsk som har med helsefag å gjøre så man kan gjøre seg forstått og forstå utenlandske pasienter. Da er det mye lettere for elevene å knytte de almene fagene mot det de har tenkt å utdanne seg til. Eller byggfag, hvis man sier til en skolelei elev at du må ha mer matematikk, og den ikke er relevant for utdanningen, faller eleven lett av. Nå lærer man matematikk som er relevant, og eleven skjønner at «Oj, jeg kan jo faktisk ikke bygge noe, hvis jeg ikke kan matematikk.» Og dette gjelder alle yrkesfagene, alle de pålagte allmennfagene er spisset inn mot yrket eleven har valgt, og frafallet i den videregående skolen er nesten ikke eksisterende nå.

I grunnskolen har man omsider innført et varmt skolemåltid. Det bidrar ikke bare til at elevene får i seg et sunt måltid etter retningslinjene fra Statens ernæringsråd, men det utjevner også en del sosiale forskjeller. Der man tidligere hadde noen som hadde matpakker som var pyntet til trengsel, mens noen kom på skolen uten matpakke, ble det veldig synlig. Måltidet er også en sosial arena for elevene hvor man for de mindre elevene leser en bok eller hører på lyd bok, mens de eldre foretrekker å prate sammen.
Alle skoler er pålagt å ha en detaljert tiltaksplan mot mobbing, og å reagere raskt hvis de ser mobbing eller blir fortalt av en elev at det forekommer mobbing. Klarer ikke skolen løse mobbeproblemet gjennom flere tiltak, må den som mobber bytte skole.

Elevene lærer allerede i grunnskolen om grenser og seksualitet for å unngå overgrep, og for at barna skal føle seg trygge på at det er ok å si fra til en voksen dersom de blir utsatt for overgrep. Mange lærer kvier seg for å snakke om dette, så det leies inn profesjonelle sexologer som har erfaring med å snakke med barn til å gjøre dette. Og det bør og gjøres allerede i barnehagen, tilpasset barnets alder.

img_3039-001

Så, er dette samfunnet bærekraftig?

Både ja og nei. I teorien tror jeg det kunne vært gjennomførbart. Bortsett fra noen områder hvor teknologien ikke er helt ferdig utviklet.

Men om folk hadde vært villig til å gi slipp på mye luksus i hverdagen? Det er jeg tvilende til, og skulle man gjort hele samfunnet universelt utformet hadde det blitt dyrt. Veldig dyrt, og det tror jeg ikke norske skattebetalere er villig til å betale for. Når det gjelder tilgjengelighet på utesteder, så kunne en ordning vært at utestedet ikke fikk skjenkebevilgning om ikke stedet var universelt utformet. Det tror jeg hadde satt litt fart på å gjøre det litt lettere for funksjonshemmede å delta sosialt.

Å gjennomføre en sykehjems reform hvor brukerne har en lovfestet rett til en daglig tur ut og dusje mer enn en gang i uka, burde kunne gå an, til sammenlikning har innsatte i fengsel krav på daglig lufting, så eldre og syke som ikke har gjort noe galt burde ha minst det samme kravet.

At fokuset på egoet og kropp, utseende forsvinner er vel for mye å håpe på. Men at flere resirkulerer og redesignet tror jeg er mulig.

Når det gjelder skolen, så syns jeg ikke det er urimelig å få til at alle skoler får et skolemåltid. Flere skoler har dette allerede og har veldig gode erfaringer med det. Og i den videregående skolen, er jeg redd frafallet bare fortsetter hvis ingen endrer på læreplanen for yrkesfag.

Så hvis man ser stort på det, så er min drømmeverden sånn delvis gjennomførbar, men det krever en god del penger for å få til, og mennesker må være villig til å endre på levestilen sin.

Samtidig så sier Ole-Jacob Christensen at «Vi glemmer at den drømmen vi lever i, for svært mange alltid forblir en drøm.» Det er mange i verden som skulle ønske de hadde vår levestandard. Selv om man har fattige i Norge, så er ikke fattig i Norge det samme som fattig i for eksempel Romania eller Etiopia. Vi har penger til å reise til Hans Bjørlis forjettede Syden med palmevin og blå palmekyst, kanskje flere ganger i året også.

Så man kan vel konkludere med at selv om mye gjerne skulle vært annerledes, så har vi det tross alt ganske bra her i Norge.

trumphhyenes

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 15. november 2016, in Diverse, Foto/bilder, Meninger, Skole, Skriverier. Bookmark the permalink. 2 kommentarar.

  1. PÅ barneskolen hadde vi prøveprosjekt med at vi kom tidligere og spiste frokosten PÅ skolen. Da fikk alle mat, alle drikke, og alle vitaminer. Lærere gikk rundt og passet på. Kanskje ikke så dumt? Vi barna likte alt unntatt vitamintabletten.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: