Monthly Archives: november 2016

En rullestol er ikke en leke! Og litt andre ting…. 

Har vært en tur inne på Østmarka nå, og ble skrevet ut i går. Heldigvis er noen leger mer løsningsorienterte enn andre så vi ble enige om at jeg ble på A3 til etter kveldsmaten så var det egentlig bare hjem og takk og god natt. 

Innleggelsen var forsåvidt grei nok, jeg oppholdt meg mye på rommet eller i 2. etg. sammen personalet. Innimellom er det fryktelig mange som vil drive å leke med rullestolen min, venninna mi som jeg av og til er innlagt med får lov for jeg vet det hjelper henne litt mot angsten og hun kjører bare rolig rundt for å roe ned seg selv. og jeg har selv når jeg gikk på Lundheim FHS og når jeg jobba som ledsager for CP-foreninga lekt med rullestoler, men da var det på eierens premisser. 

Når folk skal begynne å demontere rullestolen min og kjøre ned trappa eller gjøre kule triks som krever demontering av deler av stolen, fordi det er sååååå jævla kult, sorry…. Men da får du skaffe deg din egen rullestol å herpe. Jeg har bruk for min. 

Når ergoterapeuten min har sagt at jeg ikke får ta av støtte hjulene bak så betyr det nettopp det. Da gir jeg jamt f… i om du er bilmekaniker eller ingeniør. De skal ikke fjernes. De er innstilt så jeg kommer meg fram, men samtidig ikke faller å slår hue i bakken om jeg får et krampeanfall. 

Så om du syns det er såååå om å gjøre å leke med hjelpemidler, som fort kan gå i stykker, så kjøp ditt eget leketøy. Du får helt sikkert kjøpt det på ebay. 

Anyways så var jeg på en fin tur idag da, og fikk tatt noen kule bilder med mobiltelefonen. Hadde med speilreflekskameraet, men jeg var så kald på fingrene etterhvert at det ble mest mobilbilder.

Her er nede på piren, ganske fornøyd med at jeg fikk med Munkholmen ibakgrunnen av selfien. Ligger badet i høst/vinter sol til høyre i bildet.

Så må jeg jo fortelle at jeg har fått meg jobb. Skal begynne som miljøarbeider på et sykehjem i byen, og være der noen ettermiddager og kvelder og aktivisere de som bor der. Og finne på aktiviteter som å steke vafler, lese avisa, arrangere bingo og slike ting. Så jeg begynner den 28. november så det blir spennende.

Fra piren dro jeg opp Nordre og til Narvesen. Kjøpte noen juleblader og kanskje jeg får noen tips til jeg skal til Oslo og Lillestrøm i desember. Når jeg er hos Sidsel så skal vi jo lage litt julegodt og noe av det så ved en rask gjennomgang ikke så værst ut. 

Så var det å snu nesa hjemover og varme seg med en god kopp te. Har bestilt meg navneskilt til jobb og div ting jeg trenger. Jeg har det gamle hjelpepleierelev skiltet i kjelleren, i to varianter tilogmed, et med Tine Løhre og det eldste med Tine Løhre Krokstad. Men de har jo fått så mye fine skilt nå, imotsetning til de kjedelige hvite. så det syns jeg at jeg kunne unne meg. 💜

Se den fine julestemningen på solsiden, med flytende trær i kanalen….

Og sannelig hadde jeg ikke fått post mens jeg var borte. Nytt ledsagerbevis med bilde fra 2010…. 👍 Hun ledsagerbevis dama mente jeg ikke trengte nytt bilde. Jeg vet nå ikke helt jeg… 

Take care alle sammen, og ha en fortsatt fin Movember! 💜

Ja og forresten, gjett hva som venta på meg når jeg kom hjem?? Julekalender fra mamma! The Body Shop julekalender. 👍👍👍👍

Så dere forresten fullmånen? Jeg tenker på den gamle kinoreklamen med vampyren…

Tror det er reklame for M&M? 


Ja, denne var alltid på kino før.

Håper alle får ei fin uke som kommer 💜

Advertisements

Et drømmesamfunn, er det mulig?

Dette er fra skrivedagen i Norsk hovedmål 3. November. Innledningen kan virke litt meningsløs siden dere som leser ikke har de tekstvedleggene som vi hadde på skrivedagen. Men de aktuelle tekstvedleggene var en kronikk av Ole-Jacob Christensen som omhandlet schillingsvisa om tømmerhoggerne som lengtet til syden. Denne var også vedlagt. Jeg syns også selv innledningen min er elendig, og det var den som trakk med ned kraftig i karakter 

syden

Som Ole-Jacob Christensen skriver er dagens samfunn sterkt preget av det ytrestyrte. Det er egoet i midten, og staffasje og kropp er i fokus og skal helst vises fram til flest mulig gjennom sosiale media som facebook, instagram og blogger. Jobber som krever hardt kroppsarbeid sees gjerne på som lavstatusyrker selv om det er de som får samfunnet til å gå rundt. Det er bare å se på for eksempel når renholderne streiker. Det går ikke mange dager før skolene må stenges pga hygieniske forhold. Likevel blir denne gruppen sett ned på.

Hans Bjørmo drømte om syden, palmesus og at det vokste brød på trærne. I dag reiser ifølge Ole-Jacob Christensen over 70 prosent av nordmenn minst en utenlandsferie i året. Drømmen har blitt virkelighet, selv om det ikke vokser brød på trærne. Vi kjøper og kjøper som aldri før, tar gjerne en snar tur over til London og handler julegaver, bare fordi vi kan. Og for å vise andre at vi kan.

img_3221

Men hvordan ville et drømmesamfunn se ut?

I et drømmesamfunn er fokuset på materialismen borte, og redesign er det som er det som vises fram på facebook og instagram. De store bloggene handler om hvordan leve økologisk og gir tips til godt redesign i stedet for den perfekte make-upen eller plastisk kirurgi.

Vi mindre ytrestyrt og mer opptatt av indre verdier, og går litt tilbake til at man trenger ikke være så perfekt hele tiden, og så vise det til hele verden. Stresset i hverdagen reduseres, slik at det ikke er som nå, når mange barn har flere organiserte aktiviteter enn det er dager i uka. Bilbruken reduseres, mens kollektiv tilbudet økes så det er mye mer attraktivt enn i dag, samtidig som prisene senkes. Og ikke minst, må all kollektivtrafikk pålegges å være universelt utformet. Også resten av samfunnet et er universelt utformet, slik at handikappede ikke blir utestengt noe sted. Utesteder er pålagt å være universelt utformet for å få skjenkebevilgning. Dette er en EØS-regel som må følges opp, og kan kun i særs spesielle tilfeller gis dispensasjon fra. Også boliger er bygd etter universell utforming så ingen blir utestengt fra å besøke noen på grunn av bygningsmassen. Dette vil også gjøre at flere eldre kan bo hjemme lenger før de eventuelt må flytte på sykehjem. Alle heiser på kjøpesenter og andre offentlige steder er pålagt å byge eller bygge om slik at man får plass til en ambulansebåre i heis slik at pasienter slipper uverdige situasjoner.

Det satses på sykehjemsutbygging, ingen bor lenger på dobbeltrom. Men det finnes tilbud om dobbeltrom til ektepar som trenger sykehjemsplass. Bemanningen på sykehjemmene økes betraktelig og også aktivitetstilbudet. Alle eldre som bor på sykehjem skal få tilbud om både en dusj og tur ut daglig. Og dette skal være en lovfestet rett til alle sykehjemsbeboere. En gang i året skal de sykehjemsbeboerne som er friske nok til det og har lyst, få tilbud om en ferie reise til et av kommunenes helsehus i Spania eller andre varme land, med nødvendig følge. Som Ole-Jacob Christensen skrev, vi reiser mye og sykehjemsbeboere som er i form til det bør også få den muligheten om de har lyst, da man fortsatt har glede og interesse av de samme tingene som før selv om man trenger hjelp og må bo på sykehjem.

eldrelivsglede

Husene våre er universelt utformet og bygget som miljøbygg, hvor mye gjenvinnes i selve huset og har fjernvarme. Maten er hovedsakelig økologisk, da bruken av sprøytemidler har opphørt de fleste steder. De fleste spiser også mest vegetarisk, for å ha et mest mulig bærekraftig kosthold. Vi reiser fortsatt på sydenferier, men flyene som brukes er utviklet så de går på drivstoff utvunnet av rester fra trær brukt til møbelproduksjon, et produkt som allerede i dag er under utvikling på Borregaard. Biler bruker også det samme drivstoffet, samtidig som de er hybridbiler. Dette drivstoffet gir ikke CO2 utslipp slik dagens bensin og diesel gjør.

Dagens lavstatus yrker har fått et løft, man har innsett hvor avhengig samfunnet er av at noen vasker, tømmer søppel, kjører buss og stuer bagasje på flyplassen. Uten dem stopper samfunnet, og det har endelig folk innsett.

Fokuset på kropp, slanking og alskens dietter og slankekurer er borte. Hasjtaggen #sommerkroppen2017 er et ukjent begrep for ungdommen. Fokuset i barnehage og småskolen er ikke masse testing av barna, men den gode leiken og læring gjennom leik. Barna er igjen ute i skogen og leker, uten foreldre eller andre voksne som styrer leiken. Barna får lov å være barn igjen og ikke små voksne dresset opp som små prinsesser eller prinser. Barna har i stedet praktiske plagg som er gode å leike i, og får være barn. PC og iPad brukes som verktøy i læring i skolen, men ikke som «barnevakt,» barna må lære at å kjede seg ikke er farlig, men fremmer kreativitet. De voksne har og lagt mobilen mer på hylla og er mer tilstede med barna sine og mange har mobilen kun til beskjed bruk. Veldig få har TV og det finnes nesten ingen som bruker TV som «barnevakt» for barna lenger, for barna har lært å leke og finne på ting selv igjen.

lekeute

Den videregående skolen har gjennomgått massive endringer på yrkesfag. Elevene som velger linje, for eksempel helse og sosial får de almene fagene knyttet opp imot den linja. Så i matematikken lærer man lett medikament regning og matematikk som er relevant for yrkesfaget. Innen engelsk kan man lese litteratur som har med helsefag og gjøre og lære engelsk som har med helsefag å gjøre så man kan gjøre seg forstått og forstå utenlandske pasienter. Da er det mye lettere for elevene å knytte de almene fagene mot det de har tenkt å utdanne seg til. Eller byggfag, hvis man sier til en skolelei elev at du må ha mer matematikk, og den ikke er relevant for utdanningen, faller eleven lett av. Nå lærer man matematikk som er relevant, og eleven skjønner at «Oj, jeg kan jo faktisk ikke bygge noe, hvis jeg ikke kan matematikk.» Og dette gjelder alle yrkesfagene, alle de pålagte allmennfagene er spisset inn mot yrket eleven har valgt, og frafallet i den videregående skolen er nesten ikke eksisterende nå.

I grunnskolen har man omsider innført et varmt skolemåltid. Det bidrar ikke bare til at elevene får i seg et sunt måltid etter retningslinjene fra Statens ernæringsråd, men det utjevner også en del sosiale forskjeller. Der man tidligere hadde noen som hadde matpakker som var pyntet til trengsel, mens noen kom på skolen uten matpakke, ble det veldig synlig. Måltidet er også en sosial arena for elevene hvor man for de mindre elevene leser en bok eller hører på lyd bok, mens de eldre foretrekker å prate sammen.
Alle skoler er pålagt å ha en detaljert tiltaksplan mot mobbing, og å reagere raskt hvis de ser mobbing eller blir fortalt av en elev at det forekommer mobbing. Klarer ikke skolen løse mobbeproblemet gjennom flere tiltak, må den som mobber bytte skole.

Elevene lærer allerede i grunnskolen om grenser og seksualitet for å unngå overgrep, og for at barna skal føle seg trygge på at det er ok å si fra til en voksen dersom de blir utsatt for overgrep. Mange lærer kvier seg for å snakke om dette, så det leies inn profesjonelle sexologer som har erfaring med å snakke med barn til å gjøre dette. Og det bør og gjøres allerede i barnehagen, tilpasset barnets alder.

img_3039-001

Så, er dette samfunnet bærekraftig?

Både ja og nei. I teorien tror jeg det kunne vært gjennomførbart. Bortsett fra noen områder hvor teknologien ikke er helt ferdig utviklet.

Men om folk hadde vært villig til å gi slipp på mye luksus i hverdagen? Det er jeg tvilende til, og skulle man gjort hele samfunnet universelt utformet hadde det blitt dyrt. Veldig dyrt, og det tror jeg ikke norske skattebetalere er villig til å betale for. Når det gjelder tilgjengelighet på utesteder, så kunne en ordning vært at utestedet ikke fikk skjenkebevilgning om ikke stedet var universelt utformet. Det tror jeg hadde satt litt fart på å gjøre det litt lettere for funksjonshemmede å delta sosialt.

Å gjennomføre en sykehjems reform hvor brukerne har en lovfestet rett til en daglig tur ut og dusje mer enn en gang i uka, burde kunne gå an, til sammenlikning har innsatte i fengsel krav på daglig lufting, så eldre og syke som ikke har gjort noe galt burde ha minst det samme kravet.

At fokuset på egoet og kropp, utseende forsvinner er vel for mye å håpe på. Men at flere resirkulerer og redesignet tror jeg er mulig.

Når det gjelder skolen, så syns jeg ikke det er urimelig å få til at alle skoler får et skolemåltid. Flere skoler har dette allerede og har veldig gode erfaringer med det. Og i den videregående skolen, er jeg redd frafallet bare fortsetter hvis ingen endrer på læreplanen for yrkesfag.

Så hvis man ser stort på det, så er min drømmeverden sånn delvis gjennomførbar, men det krever en god del penger for å få til, og mennesker må være villig til å endre på levestilen sin.

Samtidig så sier Ole-Jacob Christensen at «Vi glemmer at den drømmen vi lever i, for svært mange alltid forblir en drøm.» Det er mange i verden som skulle ønske de hadde vår levestandard. Selv om man har fattige i Norge, så er ikke fattig i Norge det samme som fattig i for eksempel Romania eller Etiopia. Vi har penger til å reise til Hans Bjørlis forjettede Syden med palmevin og blå palmekyst, kanskje flere ganger i året også.

Så man kan vel konkludere med at selv om mye gjerne skulle vært annerledes, så har vi det tross alt ganske bra her i Norge.

trumphhyenes

Ønskeliste jula 2016 

Alt mulig fra denne siden: Muminboden. Her er noen eksempler:  

Dette er bare eksempel, det er så mye fint på den butikken at det skal godt gjøres å finne noe jeg ikke liker. 

Ønsker meg også årets julemummikopp og flere fat. Jeg mangler disse fatene: 

Moomin comics (engelsk) bok 3-9. Fåes bla på tanums nettbutikk . 

Hjemmelaget personlige ting! ❤🎄

Sånne type tøffler/kosesokker. 

Penger til ferie. Kan settes inn på sparekonto 5361.68.01879 og merkes med en hyggelig hilsen og hvem de er fra 😘

Body Shop produkter.

Denne her, og produkter fra  «seaweed» serien. Bruker «pore-cleansing facial exfoliator» mye.  Og dusjsåpe, scrub og body butter er jo forbruksvarer. Den limited edition som kommer til jul hvert år er herlig. 

Kaffe/gavekort fra Jacobsen & svart. Evt kaffe må være presskanne malt. Samme hvis det er annen god kaffe fra Dromedar etc.

Sengetøy. Høie: «drøm sett, 140×200, beige.» Og «Anton sett, 140×200, blå» 

VARME hansker, som tåler mer en 1 minusgrad. Gjerne den typen de bruker når de skal på polferd som tåler 40 minusgrader.

Fjernutløser til Canon EOS 60D

Kindle paperwhite i hvit UTEN reklame.

Ismaskin! En av god kvalitet. Som man hiver alt oppi og får is etter en stund uten noe mer styr.

Ting fra denne serien. ⬆

«Magiske vaskekluter» med forskjellige kule motiv. De er sånn akkurat passe str på og perfekt for morrasvasken. Kan dog unnvære den med fantorangen på 😉

Sånne i diverse mønster. Bare å slenge rundt steder på rullestolen og meg selv! 

Trenger og en refleksvest, en stor en for jeg har på så mye klær når jeg er ute. Mest praktisk for meg er det som er en vest, ikke sånn man drar over hue. Må mist ha Large, helst XL siden jeg ser ut som jeg skal på polferd når jeg skal ut. 

Fine/kule refleks klistremerker ønsker jeg meg også, og refleksgarn. Evt sånn tråd man kan strikke inn.

Jarbö selger refleks garn. 

Ferietur! Altså som i utlandet, syden til varme eller shopping og storby. Allerhelst begge deler på en gang som da mamma og jeg var på Mallorca.

Sånne! Veldig gode å ha under ullklærne. 

Ny stavmikser. Den jeg har begynner å synge på siste verset. Men den har vært trofast i over 10 år, så skal ikke klage. 

Håndmixer fra bodum. Håndmixeren min begynner å bli temmelig medtatt den også. 

Bøkene til tegnehanne. 

Også ønsker jeg meg oppfølgeren til boka jeg fikk av Anne-Helene, Maretorn i innbundet utgave.

Og ennå en bok jeg ønsker meg, er den siste Harry Potter boka. «Harry Potter and the cursed child.»

Neglelakk av god kvalitet i fine farger. 

Flanell pysj str Large

Flanell sengetøy str. 140X200. Og flanell laken, 90 str. 

Det var det jeg kom på nå. 

En veldig enkel løsning på å øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede i utelivet.

Mange funksjonshemmede opplever til stadighet problemer med tilgjengeligheten på cafeer, restauranter og utesteder. 

Døråpnere virker ikke, og det føles nedverdigende å må gå inn bakveien. Det er ofte unødvendig mye trapper for at interiøret skal se kult ut og mange mangler HC-toalett eller har toalett i kjelleren uten heis. 

Diskriminerings- og likestillingsloven er klar på at ingen skal forskjellsbehandles pga en funksjonsnedsettelse. Likevell trenger man ikke gå langt i Trondheim for å finne mange steder som enten er vanskelig tilgjengelig, eller helt utilgjengelig . 

I siste nummer av Handikapnytt var det et forslag om å frata steder som ikke er universelt utformet etter lovverket skjenkebevillingen. og at man i spesielt særskilte tilfeller kan søke om fritak, feks i verneverdige bygninger. Men at man fortsatt må finne løsninger for hvordan funksjonshemmede kan komme seg inn. Når de har klart å tilrettelegge det bygget i Norge som nok er mest verneverdig, altså Nidarosdomen så burde et standard utested klare det. 

Tro det eller ei så er de fleste med et fysisk handikap akkurat som andre mennesker og liker å møte venner i sosiale setting som å ta en pils eller annen drikke på en pub eller restaurant. Men når man ikke kommer inn, og toalettet ikke er tilgjengelig så gjør blir det sosiale livet vanskeligere å opprettholde holde. De stedene som man kommer seg inn er jo ikke sikkert er steder man har lyst å dra heller, men det er et av få valgmuligheter . 

Jeg tror tap av skjenkebevillingen ville gjøre det mye mer attraktivt for eiere av utesteder, restauranter og liknende å holde seg til regelverket om å være universelt utformet da man ser at restauranter og utesteder som mister skjenkebevillingen bare for 1 mnd sliter med å få kunder i den perioden. Så det er sansynligvis det eneste som vil få bransjen til å ta dette på alvor, eller at kommunen eller mattilsynet gir pålegg om endring og deretter dagbøter for hver dag det ikke i orden. 

Og jeg håper både for min egen del og for andre funksjonshemmede rundt i landet at dette faktisk skjer. Det burde skje, for i Norge som skal være verdens beste land å bo i så er det helt feil på alle mulige måter at en hel gruppe mennesker er utestengt fra store deler av den sosiale arenaen i livet. 

Et klipp fra siste handikapnytt sånn for å runde av. 

Lenket til rullestolen…? 

Hvorfor bruker folk det utrykket egentlig? Lenket til rullestolen? Særlig i forbindelse med avisartikler. Hadde noen skulle skrevet om hvordan jeg havna i rullestol ville vel krigstypene i VG sett omtrent slik ut: 

Jente/kvinne (30) lenket til rullestolen etter sykehustabbe. 

Vel, jeg kan innrømme at jeg har følt meg ensom, fanget hjemme og diverse slike ting. Men det har vært fordi det alt for sent kom en ergoterapeut på banen og skaffa meg ordentlige hjelpemiddler. Så joda, jeg har da følt det ganske så håpløst til tider. Men hvis vi ser på rullestolen, uten den så kan man snakke om at mange er «lenka fast» da.  Da er man jo stucked i en seng hele dagen til noen kanskje kan hjelpe deg til en stol… Mens med rullestolen kan mange klare mye mer av hverdagen sin selv. 

Her er ennå en som har skrevet om lenket til rullestolen og faktisk utstyrt seg selv med ekte lenker. Jeg har bare photoshop. Men håper folk fatter snart hvor dumt dette uttrykket er! 

Det eneste med disse lenkene jeg kan se som eventuelt kunne være praktisk  er i situasjoner som under:

Men heldigvis har hjelpemiddelsentralen bedre løsninger for slike problemer enn lenker! Som er både mer komfortable for bruker og som h*n ta av og på etter behov . 

Nei folkens, og særlig dere som skriver nyheter. Jeg føler meg ikke lenka til rullestolen. Jeg føler meg fri! Fri til å kunne dra ut med venner, shoppe gjøre normale ting. Og uavhengig, av mamma eller andre som må kjøre meg hit og dit fordi jeg ikke klarer å ta bussen. 

Og sånn bare for å nevne det, nei det er ikke OK å parkere på HC plassen, selv om du bare skal en snartur på butikken. Det skal kanskje den HC som kommer og finner plassen opptatt også…. Så til alle dere der ute som syns det er helt ok, tenk dere om, slutt med det. Hvis ikke, sorry men da er dere noen patetiske egoister. I samme kategori kan vi putte dere som drar med hele familien inn på HC doen fordi det er lettere for dere selv. Jeg kan forstå det, for all del. Men hvis du må pisse før flyet går å må enten vente på dere i 20 minutter eller krysse til andre enden av flyplassen så tar det tid og krefter. 

Men anyways, håper folk slutter å si at jeg/vi er lenket til rullestolen. 

Dette er min rullestol akkurat nå. Se, ingen lenker… Da skal jeg ta meg liten hvil med boka. 

Please les dette! 

Idag vil jeg benytte anledningen til å skryte av en venninne som har gjort en fantastisk jobb! 

Nei, vi snakker ikke om en jobb man tjener penger på. Men man tjener livskvalitet. 

Katinka Hellan har gjort en kjempe jobb for å frigjøre seg fra spiseforstyrrelse monsteret. 

Og derfor ber jeg dere gå inn her og stemme på Katinka. Fordi hun fortjener det! Og fordi jeg syns at vinneren av en slik konkurranse bør være et forbilde! En som har  gjennom ild og vann for å nå dit hun er idag. 

Jeg bruker vanligvis ikke be om sånt, men mine WordPress lesere, jeg hadde satt stor pris på om dere trykker på «reblogg» knappen, for å nå ut til flest mulig og hun fortjener det så jævlig! 

Nei Sophie Elise, anoreksi er ikke gratis

Jeg klarer ikke å sette meg inn i tankegangen til Sophie Elise når hun sier anoreksi er gratis.
Det kan jo selvfølgelig være ennå et av hennes «stunt» for å trekke flere lesere og dermed tjene mer penger. Men såfall er det en utrolig simpel måte å gjøre det på.

Tror Sophie Elise bør sette seg inn i hva anoreksi er. Det er en alvorlig og dødelig sykdom. Ikke en slankekur. Og ingen med vettet i behold bør ønske seg anoreksi hvis de vet hvilket helvete det medfører.

Joda de fleste av oss klarer å klistre på ei maske når vi er ute. Men hvilke kamper som foregår oppi hodet, det tror jeg bare de som har eller har hatt anoreksi vet. Og de som jobber på spesialiserte avdelinger har en viss peiling. Men én slankekur, det er det i alle fall ikke, og hvertfall ikke gratis.
Sophie Elise rundt kanskje ikke klar over at man betaler for å gå i behandling fram til man får frikort, i fare for å være frekk, hvis hun vet hva frikort er da. Jeg tviler… Besøk hos plastisk kirurgen gir ikke utslag på egenandelstaket.

Så kjære Sophie Elise, hvis du evner å vise litt ydmykhet, så burde du legge deg paddeflat og unnskylde dette tåpelige utsagnet av respekt for alle kvinner, menn og barn som lider av anoreksi og andre former for Spiseforstyrrelser.
Ca 48.600 mennesker bare i Norge lider av en form for Spiseforstyrrelse, og da er ikke mørketallene registrert. og disse menneskene skylder du,Sophie Elise, en jævlig stor unnskyldning!

Og hvis du har et lite snev av selvinnsikt og selvrespekt, så legger du deg flat for det utsagnet. og de tallene var bare for Norge. Jeg anntar du sikkert har lesere i de andre skandinaviske landene også.

Og hvis du skrev det bare for å få flere klikk på bloggen og tjene penger på bekostning av en gruppe syke mennesker, så sier det veldig mye om menneskesynet ditt.
Den eneste som betyr noe er deg selv, samme om du tramper som en elefant på svake grupper.

Hva blir det neste? At du skulle ønske deg et bittelite handicap så du slapp å betale parkering?

Voksne mennesker finner underholding i andres sykdom…

Er det bare meg eller er det å finne underholdning i andres sykdom rimelig psykopatisk? 

Når det gjelder denne såkalte Susann her så har jeg tracka ip-adressen opptil flere ganger, så jeg vet godt hvem det er. Men samme hvem det hadde vært, så er det ikke normale mennesker som syns det er underholdning at andre er syke? 

Det jeg skriver på bloggen er midt sagt light versjonen av hvordan jeg egentlig har det. Og jeg gjør virkelig så godt jeg kan å prøve å finne noe positivt å skrive om. Men alle som har vært psykisk syk vet vel at det ikke alltid er lett, eller i det hele tatt mulig å finne noe positivt. 

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om alt som er bedritent, spiseforstyrrelsen som spiser meg opp innenfra, men gjør jeg det? Legger jeg ut halvnakne bilder av meg selv så hele verden skal se at jeg har en undervektig BMI? Nei, hvilken hensikt har det? Bortsett fra å tydeligvis underholde sånne som  «Susann» da. Som finner personlig tragedie underholdende. 

Nei, jeg snakker med behandlerne mine om det. og jeg håper for Susann sin del at hun har en psykolog eller noe sånt. For å finne glede i andres elendighet, det er bare sykt!