If you tell the truth,

You don’t have to remember anything. –Mark Twain

Jeg blir ofte spurt av folk om jeg ikke tenker å søke BET-behandlingen igjen, nå som de tar imot gjestepasienter. Men jo mer jeg leser og hører om det rundt om så ser jeg at det er ikke noe for meg. De som kommer til BET har tydligvis vært under både tvang og forfølge og gudene vet hva av tett oppfølging leeenge. Mitt problem har vært stikk motsatt, jeg har blitt nekta hjelp og behandling under påskudd av at jeg før bodde i bolig med base. Så jeg trenger å stole på at helsevesenet vil hjelpe meg. Ikke av lære meg det for å si det sånn. 

Det at jeg sitter i rullestol er ikke på tross av masse oppfølging fra helsevesenet. Det er pga manglende og elendig oppfølging. 

At jeg knapt kan opereres er heller ikke på tross av at helsevesenet har gjort masse for å unngå det, det har ikke gjort noe. Og til og med på ett tidspunkt mer eller mindre oppfordret meg til det. 

Samme med spiseforstyrrelsen, lite eller ingenting har blitt gjort der også. Så hva slags type ting de skulle avlært meg på BET? Jeg vet ikke. Jeg klarer meg relativt bra nå som Østmarka samarbeider og jeg får behandling av PART igjen. Og ikke minst det at jeg har fått ny rullestol så jeg kommer meg ut og ikke bare blir sittende inne. 

I går var jeg ute en liten tur i nærmiljøet og fanga pokemon. Ganske kult faktisk å være ute lørdagskveld. Jeg tenkte ikke over det. Men folk blir ikke bare utrivelig når de har fått seg en øl. Etter leser innlegget mitt om NAV penger og pokemon har veldig mange blitt på hils med meg tydeligvis. Og ennå mer etter et par pils. Denne runden her var ikke så lang egentlig, men gikk tom for strøm. 

Til sammenligning klarte jeg knapt å komme meg ut med søpla med den gamle rullestolen. Så nå provoserer det meg om mulig ennå mer med anorektikere som omtrent ber om en kul rullestol og ikke vil ta i mot behandling. Jeg hadde vært så jævlig glad om jeg hadde blitt frisk fysisk hvis det «bare» var å legge meg inn på RKSF å få behandling. Men jeg har begynt å innse at sannsynligheten for at jeg blir 100% frisk i beina igjen, den er nok bare en drøm desverre. Det er jo ikke bare beina heller, jeg får jo kramper i hele kroppen når det virkelig tar tak. 

Jeg føler meg jo som sagt uovervinnelig i min nye quickie helium. Helt til jeg kom hit… gang veien… flott vedlikehold her av Trondheim Kommune. 

Når jeg kom hit, så var neste pokestop nesten ved Østmarka, evt opp lade hammeren og så sterk er jeg ikke i armene. Det får bli når jeg får scooter. 

Så da ble det svartlamoen hjem. Og for å hive inn noen positive ord i terror tidene og til de som tror at alle som er litt mørkere i huden enn meg er farlige så møtte jeg to super søte jenter så først lurte på om jeg var popstjerne, nei sorry. For jeg så nemlig ut som det. Og det hadde vært så utrolig kult med en popstjerne i rullestol, for en av venninne deres satt i rullestol og de syns det var dumt at ingen popstjerner satt i rullestol. 
Og så lurte de på hvilke pokemon jeg hadde fanga. Men de hadde mange bedre enn meg. Fantastisk reflekterte jenter! Og disse er det enkelte kronidioter som ikke vil ha her? Hvem som er mest oppegående av de barna og voksne som slenger ut av seg dritt uten å en gang ha møtt en innvandrer er det ikke tvil om hos meg i allefall. 

Tidligere på dagen hadde jeg besøk av støtte kontakten min. Og vi så en episk snål film om Hitler. At Hitler kommer tilbake i nåtiden. Den ligger på Netflix. Husker ikke helt navnet, men søk på hitler. 

Idag, null planer. Bare slappe av med strikking, Netflix og litt puslespill. Tok noen bilder av hvordan det ser ut i nærheten her og siden det var så fint lys. Alle bildene er mobilbilder, orka ikke dra opp og hente kamera og ned igjen. 

 

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 14. august 2016, in Østmarka, Diverse, Foto/bilder, Helse, Hobby, Meninger, PART, Psykiatri, Selvskading, Spiseforstyrrelse. Bookmark the permalink. 17 kommentarar.

  1. Jeg må le Tine, reflekterte jenter som kommer å spør deg om du er popp stjerne i rullestol 😉

    Jeg synes du er fantastisk flink å være ute, det er så bra at du er nå blitt glad i livet med den nye rullestolen, er litt skuffet over at det tok så lang tid for deg å få den.
    Jeg tenkte på deg hær om dagen jeg så på face hvor langt du hadde gått, du må ikke overdrive gååingen, nå er muskulaturen din borte i beina, så du kan gjøre deg dårlige hvis du bruker de for mye. Når man ikke har alle støttemusklene i fotene bryter man ned de andre musklene og beinstruktur, så du må være forsiktig.

    Jeg tror at du og behandlere dine har en god tanke rundt din behagelig, man er jo ikke fyllmasse på psykiatrisk avdeling i Norge. Jeg er så glad nå for at du får hjelp.
    Håper du har lært og at du ikke henger deg eller svelger flere gafler, du er mer verdt enn det.

    Skulle si at jeg håper at du får scooteren snart, jeg er ute med hundene og scooteren kjører likefort som max farten til stor hundene mine. Veldig gøy å være ute nå :)
    Men jeg gikk tom for strøm ute på gata, det må du ikke gjøre, da det ikke er strømboks man kan ta med seg hjem å lade opp, det er ikke løst. Den peip bare i 30 sek før den døde, jeg måtte bli henter av falken, rå flaut 😂😂😂

    Nei nå skal jeg ut å være med på verdens rekorden i frokost spising. 😀

    Mange klemmer fra Siw

    • Haha ja ergo da det at jeg måtte tenke på at jeg skal hjem igjen med scooteren også. 👍
      Østmarka ser jo at nå som jeg har fått ny stol og klarer å komme meg ut å gjøre basale ting som å komme meg på butikken, så klarer jeg meg bedre hjemme. Og jeg vet jeg kan kontakte de når det blir vanskelig.
      Den ene gangen var avdelinga full, de spurte om det gikk bra med en av de andre postene. Men de takler jeg ikke. Det var der de tok meg i hånda gjentatte ganger og ønska meg lykke til med å ta livet av meg i høst.
      Så da heiv de ut møblene på et av samtale rommene og satte inn ei seng der for natta. Så fikk jeg rom dagen etter når noen ble utskrevet. For det hadde ikke vært noe poeng i å dra dit hvis det var til en annen post. Og de vet jeg har høy terskel for å ringe, så da gjør de det.
      Og ser at det funker.
      BET pasientene er jo de som er ekstremt instituttisjonalisert. (Hvordan i h… skrives det?) Og det er jeg jo ikke akkurat. Jeg har jo ikke hatt mulighet til å bli det siden Østmarka fram til nå konsekvent har nekta å hjelpe meg.

      Jeg trener gå trening en del når jeg er innlagt sammen personalet. De har rullator på avdelinga så jeg slipper å drasse med den i tillegg. Sist nå så hadde vi fokus på trapp. Det er beintøft, bokstaveligtalt. Men jeg vil jo være minst mulig handikappet liksom.

      Det med gaffelene osv, det er ikke noe jeg gjør bevisst, det er dissosiative episoder, men nå har jeg klart å kontakte Østmarka før det går for langt. Og den gangen jeg hang meg så var det jo fordi de nekta å hjelpe meg, og i tillegg fikk for seg at de skulle seponere smertestillende jeg går på, pga nålene jeg har i magen. Jeg var under medisinert og hadde j.. vondt fra før for de skulle absolutt gi meg oxynorn og oxycontin og de virker ikke overhode på meg. Om jeg så har i meg en pakke er jeg upåvirket nesten. Så jeg har gått på ketorax i 2 år nå før jeg begynte på Norspan smerteplaster. Det er fantastisk. Har ikke smertetopper lenger. Så det var det som utløste den episoden. Det er ikke sånn at jeg driver å strangulerer meg jevnlig sånn som jeg har sett noen gjør.

      Så ja, jeg er fornøyd med opplegget som jeg har nå. Så da skjønner jeg ikke hvorfor noen skal drive å dra fram at jeg søkte BET for snart 1 1/2 år siden. Det var vel og litt i desperasjon fra behandleren min sin side siden sjefen på Østmarka nekta å ha meg der. Han påsto jeg ikke ble bedre, men han kan jo bite i seg den nå da.

    • Og mange klemmer tilbake 💜 quickie buddyen min 👍😉

  2. Jeg håper du og PART finner ut av noe som fungerer for deg. Godt og levende innlegg dette. Og det er fint at du kan rulle ut i verden!

  3. Rørende å høre hvor flott du blir tatt i mot på Østmarka nå, håper du klarer å være hjemme nå som du vet at hjelpen bare er en time unna.

  4. ? I don’t understand what you mean ?

    • Jeg er lenger hjemme for hver utskrivelse og kortere innlagt. Litt klønete formulert

      • Ja det er fantastisk bra 😄 synes du at det er bedre å være hjemme nå som du ikke bor på institusjon boligen din, eller hva det heter .

        • Mye bedre! Jeg hata jo plassen etter hvert og prøvde å ta livet av meg fordi jeg misstrivdes sånn hjemme, Østmarka nekta og hjelpe meg. Tiller mente jeg var så syk at jeg burde være på sikkerhetsavdelinga på Brøset. I ettertid så var vel det å si opp leiligheten i affekt det lureste jeg har gjort… Alle de jeg likte der jeg bodde har slutta omtrent og jeg får oppfølging av PART, flere ganger i uka hvor vi gjør normale ting, ikke en psykolog time på 3 kvarter hver 14 dag på en poliklinikk som jeg bare ble sykere av.

          Så ja, mye bedre. I tillegg har jeg hyggelige naboer nå. Stort pluss.

  5. Har du plutselig lagt på moderering av kommentarene? Fått veldig mange stygge kommentarer i dag ?

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: