Monthly Archives: august 2016

Om uka som har gått og elevstevnet på Lundheim. 

Vel, forrige uke starta ikke allverdens bra. Frk. Fastlege sendte meg ned på st. Olav siden jeg kjente på symptomer på hypokalemi. Var egentlig greit å få det gjort unna på mandag, for hadde jeg venta til timen til frk. Fastlege på onsdag hadde jeg risikert at elevstevnet på Lundheim gikk i vasken. Og iflg hjertelegne også hjertestans. Så fikk fylt på med kalium i alle mulige former så fikk dra hjem utpå ettermiddagen. 

Været var ikke så vært så jeg har vært mye ute på lange turer å fanga pokemon. Jeg har ikke ord for hvor mye det har endra hverdagen min å fått hjelpemidler som er tilpasset meg og som gjør at jeg klarer meg selv. Jeg er ikke avhengig av mamma eller PART for å komme meg ut lenger, det tar meg bare noen minutter å komme meg bort på solsiden. Og det er noe helt annet å si til venner at vi møtes der enn at de må komme å hente meg fordi rullestolen er umulig å komme seg fram med. 

Bursdagen min feira jeg på elevstevnet på Lundheim. Vi hadde jo 15 års jubileum. Herregud hvor tida flyr… Når jeg kom på Lundheim så var det som om det var i går vi slutta. Det var ikke så mange fra mitt kull som kom, og jeg delte rom med ei god venninne fra et annet kull som hadde konsert. 


Så vi skravla jo til langt på natt og det var så godt å ha henne som en støttespiller ifht til det jeg sliter med, og alt det unødvendige dramaet som oppsto fordi jeg la ut en ønskeliste ifb med bursdagen min. 

Når jeg reiste nedover ble jeg oppgradert til SAS pluss for de hadde rota med sete reservasjonen. Jeg snakka jo med de på tlf i juni når jeg bestilte assistanse og fortalte hvilke behov jeg har og da fikk jeg sete 6A. Og når jeg skulle sjekke inn fikk jeg 22C og det funker jo dårlig. For det første å komme seg  helt bak og midtgang når folk skal av i Bergen. Så da fikk jeg oppgradert gitt 👍 og dermed tilgang på loungen på Værnes. 

Og ikke minst snacks på flyet. Fikk og tilbud om vin, men kl 12 er litt i tidligste laget for min del. 

Så vel framme på Sola kom Ole Pitter og henta oss og etter kveldsmaten var det diverse quiz og musikk. Gunhild og jeg skulle ta en tidlig kveld, men vi satt på rommet og skravla så lenge at vi kom oss ikke i seng før over midnatt. 

På lørdag sov lengre og bare tok dagen rolig. Det var tilbud om tur til Moi, men det øsregnet. Så det var hyggelige å sitte på skolen å prate. 

«Bein» fra mitt kull hadde konsert på lørdag. Søk opp «Depui» på Spotify! 

Så var det jo etterhvert festmiddag før huslydkveld. Har flere bilder derfra men de ligger på speilreflekskameraet og jeg er på Østmarka nå. 

Det var da Gunhild hadde konsert, det var sketsjer og fine ord fra lærerne. Altså en trivelig kveld. 

Skulle gjerne vært lenger sammen disse gode menneskene. Men håper vi sees snart igjen! 

Så nå er jeg på Østmarka da. Skal hjem senere idag. Har endelig fått meg den el-scooteren. Det er helt utrolig godt å begynne å få hjelpemidlene på plass. Kan ikke få sagt det nok. 

Behandleren lurte på hvorfor jeg klarer å være lenger hjemme nå mellom innleggelsene. Men det er jo det jeg har sagt hele tiden at det kommer til å bli lettere når jeg får riktige hjelpemidler. Og det stemmer jo. 

På onsdag var jeg på møte med skolen sammen PART. For å kartlegge hvilke fag jeg trenger og hvor mye jeg klarer. Alle fagene jeg mangler er jo ganske store fag. Så siden konsentrasjonen min har blitt dårligere etter jeg havna i rullestol så er det lurt å ikke ta for mye. 

Jeg har innsett at jeg nok mest sannsynlig blir avhengig av rullestol og hjelpemidler resten av livet. Det er selvfølgelig ikke en drømmesituasjon, men det som har skjedd, har skjedd er det lite og gjøre noe med. Så da må man gjøre det beste ut av situasjonen. Skolen tilrettelegger og for at jeg sitter i rullestol, de har bygd en helt ny skole for elever som er i behandling i psykiatrien og ikke har fullført videregående. 

Så når jeg kommer hjem skal jeg kjøre meg en tur med scooteren min hvis ikke det øsregnet da. Og så får man vel bare se hva helga bringer… Det blir vel en del strikking og Netflix. Så må jeg få gjort ferdig og sendt bursdagsgave til søstra mi. 💜 

Så, god helg alle sammen! Jeg skal prøve å sloss mot spiseforstyrrelsen så godt jeg kan så jeg ikke ender på hjerteovervåkininga igjen. Men det er jo ikke bare å legge den på hylla å late som den ikke er der liksom. Det hadde vært praktisk, ja. Men det går ikke.

En annen ting jeg tenkte mye på når jeg var på Lundheim, der er det mennesker med alle grader av funksjonshemming fra lette til veldig alvorlige. Skolen starta jo i utgangspunktet som den første skolen i landet for funksjonshemmede. Og når man treffer alle disse menneskene med enorme funksjonshemminger. Så kjenner jeg at jeg blir ennå mer provosert av sytete anorektikere som omtrent briefer av at de er så tynne at de bruker rullestol. Ja jeg vet godt at det er en sykdom. Men, enkelte kunne hatt godt av å måte noen som virkelig er funksjonshemmet. Så mange kunne hatt godt av å komme ut av den «stakkar meg jeg har det værst i hele  verden» bobla, og sett litt mer av den virkelige verden. 

God helg!

Advertisements

Ønskeliste :-) 

Hattifnatt lampe
http://shop.moomin.com 

Mummi håndklær

Moomin comics (engelsk) bok 3 – 9. Fåes bla på tanums nettbutikk
Hjemmelagde personlige ting.

Penger til tatovering. Kan settes inn på konto 5361.68.01879 og merkes med en hyggelig hilsen eller noe sånt.

Mummi ting, mangler fat! Og andre mummi ting. 

Bodyshop produkter trenger jeg alltid.

Star wars, dr. Who, Harry Potter merch. Generelt ting og stæsj fra Outland.

Kaffe/gavekort fra Jacobsen & svart. Kaffen må evt være presskanne malt. Samme hvis det Dromedar kaffe eller annen god kaffe.

Høie sengetøy. Krepp eller flanell. 140×200 dyne.

Hansker/votter med gummi på håndflaten. Andre ting er ganske umulig å kjøre rullestol med.

Fjernutløser til canon 60D.

Den nye kindle paperwhite i hvitt. UTEN reklame.

Ismaskin. En sånn ordentlig en som du bare kan putte alt oppi og voila her har du is. Ikke sånn tullete greier man må putte i fryseren og styre masse med.

Ferietur. Som i en storby i utlandet eller syden.

Boka til “tegnehanne”

Evt gavekort på ting. Det funker alltid.

kommer sikkert på mer etter hvert….

If you tell the truth,

You don’t have to remember anything. –Mark Twain

Jeg blir ofte spurt av folk om jeg ikke tenker å søke BET-behandlingen igjen, nå som de tar imot gjestepasienter. Men jo mer jeg leser og hører om det rundt om så ser jeg at det er ikke noe for meg. De som kommer til BET har tydligvis vært under både tvang og forfølge og gudene vet hva av tett oppfølging leeenge. Mitt problem har vært stikk motsatt, jeg har blitt nekta hjelp og behandling under påskudd av at jeg før bodde i bolig med base. Så jeg trenger å stole på at helsevesenet vil hjelpe meg. Ikke av lære meg det for å si det sånn. 

Det at jeg sitter i rullestol er ikke på tross av masse oppfølging fra helsevesenet. Det er pga manglende og elendig oppfølging. 

At jeg knapt kan opereres er heller ikke på tross av at helsevesenet har gjort masse for å unngå det, det har ikke gjort noe. Og til og med på ett tidspunkt mer eller mindre oppfordret meg til det. 

Samme med spiseforstyrrelsen, lite eller ingenting har blitt gjort der også. Så hva slags type ting de skulle avlært meg på BET? Jeg vet ikke. Jeg klarer meg relativt bra nå som Østmarka samarbeider og jeg får behandling av PART igjen. Og ikke minst det at jeg har fått ny rullestol så jeg kommer meg ut og ikke bare blir sittende inne. 

I går var jeg ute en liten tur i nærmiljøet og fanga pokemon. Ganske kult faktisk å være ute lørdagskveld. Jeg tenkte ikke over det. Men folk blir ikke bare utrivelig når de har fått seg en øl. Etter leser innlegget mitt om NAV penger og pokemon har veldig mange blitt på hils med meg tydeligvis. Og ennå mer etter et par pils. Denne runden her var ikke så lang egentlig, men gikk tom for strøm. 

Til sammenligning klarte jeg knapt å komme meg ut med søpla med den gamle rullestolen. Så nå provoserer det meg om mulig ennå mer med anorektikere som omtrent ber om en kul rullestol og ikke vil ta i mot behandling. Jeg hadde vært så jævlig glad om jeg hadde blitt frisk fysisk hvis det «bare» var å legge meg inn på RKSF å få behandling. Men jeg har begynt å innse at sannsynligheten for at jeg blir 100% frisk i beina igjen, den er nok bare en drøm desverre. Det er jo ikke bare beina heller, jeg får jo kramper i hele kroppen når det virkelig tar tak. 

Jeg føler meg jo som sagt uovervinnelig i min nye quickie helium. Helt til jeg kom hit… gang veien… flott vedlikehold her av Trondheim Kommune. 

Når jeg kom hit, så var neste pokestop nesten ved Østmarka, evt opp lade hammeren og så sterk er jeg ikke i armene. Det får bli når jeg får scooter. 

Så da ble det svartlamoen hjem. Og for å hive inn noen positive ord i terror tidene og til de som tror at alle som er litt mørkere i huden enn meg er farlige så møtte jeg to super søte jenter så først lurte på om jeg var popstjerne, nei sorry. For jeg så nemlig ut som det. Og det hadde vært så utrolig kult med en popstjerne i rullestol, for en av venninne deres satt i rullestol og de syns det var dumt at ingen popstjerner satt i rullestol. 
Og så lurte de på hvilke pokemon jeg hadde fanga. Men de hadde mange bedre enn meg. Fantastisk reflekterte jenter! Og disse er det enkelte kronidioter som ikke vil ha her? Hvem som er mest oppegående av de barna og voksne som slenger ut av seg dritt uten å en gang ha møtt en innvandrer er det ikke tvil om hos meg i allefall. 

Tidligere på dagen hadde jeg besøk av støtte kontakten min. Og vi så en episk snål film om Hitler. At Hitler kommer tilbake i nåtiden. Den ligger på Netflix. Husker ikke helt navnet, men søk på hitler. 

Idag, null planer. Bare slappe av med strikking, Netflix og litt puslespill. Tok noen bilder av hvordan det ser ut i nærheten her og siden det var så fint lys. Alle bildene er mobilbilder, orka ikke dra opp og hente kamera og ned igjen. 

 

Dag 25. Fem situasjoner der du føler deg komfortabel og glad.

Oj… ikke enkelt. Komfortabel OG glad? Vel vel, jeg får gjøre et forsøk. 

1. Når jeg strikker og ser en god serie. 

2. Hvis jeg er ute med kameraet å får tatt noen skikkelig bra bilder.

3. Når jeg kjører bil alene med høy musikk. Det savner jeg. Å kjøre bil altså, men så lenge situasjonen er som den er så er jo det uaktuelt. 

4. På jobb, også noe jeg savner veldig. 

5. Og ikke minst når jeg er sammen gode venner og familen!! <3 Det er viktigere enn både bil, kamera og alt.