Monthly Archives: juli 2016

Success makes so many people hate you… 

I wish it wasn’t that way. It would be wonderfull to enjoy success with out seeing envy in the eyes around you.
-Marilyn Monroe-

Jeg er på Østmarka nå. Jeg har møtt en av mine «haters». Personlig syns jeg jeg takla det bra. Jeg hilse å sa hei, vedkommende lata som jeg var luft/ikke eksisterende. Men, men.  Det er opp til h*n å velge å barnehage oppførselen. 

Jeg er jo mye mer hjemme nå enn på Østmarka. Mye av det har med at jeg begynner å få hjelpemidler på plass. Med den åzåmme nye quickie heliumen min kan jeg lett kjøre til solsiden å ta med meg Kindlen min å sette meg på en kaffe å lese. Nå som jeg endelig har fått den nye stolen provoserer det meg om mulig ennå mer disse som skal ha fancy dyre stoler som en «portabel stol», som ikke skal brukes som fremkomstmiddel, men bare til å sitte i. Jeg fortalte om det her til venner som har sittet i rullestol hele livet og de lurte på hva faen slags folk som drev å utnytta hjelpemiddelsentralen på det viset så det tar lenger tid for oss som er avhengige hjelpemidlene for å bevege oss. 

Har investert i kjørehansker for å unngå vannblemmer. Heldigvis har jeg små hender så barne hanskene passet. 

For de som ikke har lest adressa i dag. Her er leser innlegget mitt. 

Og ikke minst Majken sitt svar til gutt 19 som tror jenter er godteri maskiner.

Ellers eller jeg ute å går små turer, har gått litt barfot i gresset for å få litt sommerfølelse. Og når jeg kommer hjem fra Østmarka skal jeg dra med meg kameraet mitt ut tror jeg. På høy tid nå. Drea, lyst å Joine? Har en fin park/lekeplass rett nedenfor der jeg bor. 

Så hadde jeg jo besøk av tremeningen min. Og det var  jo super koselig. Selv om vi ikke ser hverandre så ofte vil du alltid være en av mine beste venner.

Så har jeg jo vært en del ute med støttekontakten min som er helt åzåmme.

Disse mummi isbit/sjokolade formene kom som en kjempekoselig overraskelse fra Helene. Så nå blir det mummi isbiter når jeg kommer hjem på mandag. 

 

Advertisements

Hei du damen som gikk forbi meg i Innherredsveien ca klokken 16… 

Og slengte ut bemerkninger om meg og trygda mi som du automatisk antok at jeg mottok siden jeg gikk med rullator og armene og beina mine ser ut som er dårlig tegna Norges kart av arr. 

Jeg satt på rullatoren og prøve å fange en pokemon da du og venninna di gikk fordi og slengte ut: herregud, å sånt bruke dæm NAV pængan sine på…!!» Vel, jeg har ikke brukt ei krone på å spille pokemon så det bruker jeg ikke NAV pengene mine på. Det størsteparten an NAV pengene mine går til er husleie, strøm, internett, forsikring, medisiner og lege som ikke går på blåreseptordningen og da er det ikke sånn kjempe masse igjen. I tillegg prøver jeg å spare litt. 

Og samtidig trene og trene ihåp om å kunne begynne å jobbe igjen, på tross av at oddsene ikke er veldig store. For ja jeg har jobba selv om jeg går på trygd. 

Tegnehanne har her tegna det jeg tror veldig mange ser for seg som den typiske NAV klienten. Og joda jeg har da møtt en del. Men til deg fru. Fordomsfull, jeg har aldri tatt i en sigarett, drikker noen få ganger i året og har engasjert meg i antirus kampanjer. 

Og her er en liten newsflash til slutt, ikke alle som er handicapet eller fulle av arr går på trygd. Det er ingen automatikk i det. Så der du nok en fordom du bør jobbe litt med! 

Og hvis du ennå ikke har skjønt at man kan gå på trygd og gjøre noe fornuftig samtidig så tror jeg at lobotomi burde komme til heder og verdighet igjen. 

Jeg har prøvd, men om det funker det gjenstår å se, da er det bare å lese avsnittet over en gang til.

Grisekast 

Jeg fant grisekast med oppblåsbare griser. Hvor kult er ikke det? Iflg mamma ganske teit, men jeg syns de er grisekule. Haha.

På mandagen fikk jeg den nye rullestolen min. Endelig har jeg fått min egen Quickie Helium. Og den har fantastiske kjøre egenskaper. Og jeg må bare si at jeg skjønner ennå mindre av disse folka som skal ha denne typen rullestol for å bare sitte i. Til det er den gamle stolen bedre. Det her er jo en stol som er lagd for at man skal klare å være selvstendig og komme seg rundt på egne hjul. Så nei jeg forstår det ikke. Faktisk blir jeg bare ennå mer provosert nå når jeg har fått stolen. Men nok om det. Jeg er sjeleglad for at jeg kan komme meg rundt uten å slite armene av meg og komme meg framover i oppoverbakker til og med. 

Margit er også fornøyd med den nye stolen. Så da venter jeg bare på scooteren så kan jeg klare nesten alt selv. Herlig! 

Akkurat nå er jeg på Østmarka, skal være her til fredag. Tid for timeout. Og for å få inn litt næring. Apropos næring, på næringsdrikkene jeg henta ut sist var de godt merka.

Så til du/dere som tror at jeg ikke har anoreksi, tror dere St. Olavs medisinsk avdeling hadde søkt om vedtak på næringsdrikk om det ikke var nødvendig? Og hadde fastlegen fornyet resepten om det ikke var nødvendig? Jeg tror ikke det. 

Men uansett, hvorfor er det så himla viktig for enkelte hvilken spiseforstyrrelse jeg har? Det er jeg som er i behandling, må sloss mot den daglig. Så jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig hvilken diagnose jeg har. Tror behandlerene mine vet det litt bedre som har allerede informasjon og ikke bare den jeg velger å dele her.

Prøver å få godt noen rusleturer i nabolaget med rullatoren hverdag også, evt på butikken. Var å panta flasker og det må ha sett urkomisk ut og jeg følte meg som den alkisen. Pakka flest mulig i kurva og hang resten på håndtaket. Men jeg hadde nok flasker til å få bytta de inn i en pakke pink lady epler. 

Jeg har jo bursdag snart, så jeg har allerede fått gave av mamma. Ny koffert. Som jeg allerede har tatt i bruk. Den gamle holdt på å gå i oppløsning for å si det sånn. Denne her kan jeg dytte forran meg med rullestolen. Og så er den jo veldig fin da…. 

Skal skrive ønskeliste snart. 

Så når jeg kommer hjem på fredag må jeg strikke en partner til feminist sokkene til Bennis. Orka ikke ta det med på Østmarka siden det er mønster fra 2 forskjellige bøker. 

Så… Peace & Love! Og god natt. 

Dag 24 –  Ti fine blogger du liker akkurat nå.

Tja, Bloggutfordringen har jeg glemt litt en stund nå… og jeg kom fra til at jeg er kommet til dag 24. Altså blogger… jeg har jo en egen fane for fine blogger så sånn sett så er det jo bare å trykke seg inn på «Fine blogger». Så skal jeg oppdatere den i løpet av helga. Tror det trengs litt rydding der.

Ta bare imot råd fra mennesker,

Som lever et liv du liker.

Det syns jeg var et fint ordtak. Eller sitat eller hva man skal kalle det. Jeg tar imot råd fra behandleren min, h*n er veggis, det har jeg selv vært mange år fram til jeg begynte å jobbe på SFO. Så det liker jeg feks. Nå vet jeg ikke alt om hvordan behandlerne mine lever, og ikke har jeg tenkt å stalke meg til det heller. Jeg vet bare det de selv har fortalt og det jeg har hørt og vet liker jeg.

Jeg har vært hjemme i ei uke uten innleggelse, før jeg hadde et par netter inne fra mandag til torsdag og så kom jeg inn i går kveld.

Har vært nok en tur på hytta med Mamma og Morten. Jeg må si jeg har savna skikkelig å ha hytte å dra til. Å bare slappe av med bok og strikking, spille kort og quiz.

Så har jeg fått meg egen rullator hjemme nå. Vurderer å spraylakkere den lilla eller noe sånt. Men fant ikke spraylakk på claesern på lørdag. Blekk til printeren min som jeg har leita etter siden januar fant jeg da.

Så var jo Sidsel og jentene på besøk på torsdag. Var koselig og glad de fikk sett hvordan jeg har fått det hjemme. Bare synd det ble så kort tid.

Hadde spillkveld med støttekontakten min, og ennå mer spill, men da på kafé.

Også har Margit fått seg instagram konto og trenger flere følgere. :-)

Ja, så har jeg meldt meg på elevstevnet på Lundheim. Vi er jo 15 års jubilanter i år. Tenk det…

Også en ny erfaring. Bestille fly med assistanse og rullestol. Men SAS var veldig hjelpsomme. Så… Jeg flyr ikke med Norwegian med mindre jeg må. Snakk om elendig kundeservice og personalbehandling.

Håper også jeg får møtt mine beste Anne-Helene og Bennis i sommer.

Så joda ting går da på et vis. Jeg har ikke vært innom somatikken siden januar uten om poliklinikk timer og påfyll av jern. Så det er jo egentlig veldig bra.

Jeg vet hvem som er her for meg, hvem som ikke er det. Og for de menneskene offerer jeg høyre hånda mi om det skulle være nødvendig. Dere vet hvem dere er.

Jeg skal finne senga snart. Margit har allerede gjort det.

Er snart kommet til mønsteret på tunikaen til datteren til Drea, så det er litt vanskelig å legge fra seg strikkinga.

Og ja, PART har ordna møte med skolen. Det er ikke før etter at skolen har startet, men det hadde visst ikke noe å si. Så da håper jeg at jeg får tatt noen fag til høsten som blir noen steg i retning mot barnevernspedagog.