Arbeidernes kampdag!

1. mai er jo tradisjonelt den store dagen for å gå i protest tog. Men har etterhvert blitter en fridag. Dagens arbeidere har sansynligvis lite utbytte av å gå i tog og 1. mai faller på en søndag i år, så toppsjefene vel forlengst har snudd nesa mot hytta på fjellet, sjøen eller fotballbanen.

Arbeidstakere er også i den heldige situasjonen at de kan bruke det magiske som kalles streik noe vi som går på trygd og er brukere av helsevesnet ikke er fult så heldige å ha i baklomma. Jeg kan ikke sitte her på Østmarka og streike mot trygda, eller streike mot behandlinga som jeg virkelig trenger og har måttet slåss for å få. Det hadde nok virket mot sin hensikt. Så jeg skulle gjerne gått i protest tog 1. mai. En stor protest mot Nils Kvernmo og Pål Sandvik som stadig skjærer
ned på sengeplassene i psykiatrien. Det sies så mye fint om at regjeringen har en opptrappingsplan i psykiatri. Psykisk æsyk3 skal det satses på. Vi fint lite til i Trondheim i allefall. Det er tomme ord.og brutte løfter. Her legges det ned, og legges det ned. Så kansje burde man gå i protesttog? Men igjen, 1. mai er legene på ferie, og budskapet når sansynligvis ikke fram til dem.

Penger sier de hele tiden, penger penger penger. Og Norge er kåret til verdens beste land å bo i, vi har angivelig overflod av penger, men så dårlig økonomi at psykisk syke må være nesten døde for å få hjelp, fødene må flyttes under fødselen fordi sykehuset ikke har penger til å ha sykehuset åpent. I mine ører høres ikke det synonymt ut med «beste land å bo i».

Og når ledelsen foreslår slike horrible kutt, tørr ikke personalet stå opp mot dem i frykt for oppsigelser. Hva slags ledelse er det? Eller hva slags arbeidsmiljø?

Og når noen spør, får man bare et diffust svar om «faglig begrunnet» eller «det er forsvarlig» joda, sikkert nok. Men jeg gleder meg til den dagen en lege kan fortelle meg den faglige begrunnelsen for å skrive ut suicidale pasienter, eller sende pasienter ut av institusjon fordi pasienten er «for syk til å være innlagt»

Så, la oss lage en ny dag for å protestere, og låse oss fast på dørene til Kvernmo, Saandvik og de andre lederne for å vise at vi er faen ikke dårligere en arbeiderne selv om vi får lønna vår av NAV!

image

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 1. mai 2016, in Østmarka, Helse, Meninger, Skriverier. Bookmark the permalink. 6 kommentarar.

  1. Det er ikke Pål og ledelsen ved seksjon for psyk.helsevern som skjærer ned på antall sengeplasser og økonomien. Det skjer mye høyere opp, de må forholde seg til de store kuttene som skjer når midler skal fordeles utover sykehuset, som igjen er midler fra som er statsbudsjettert. Jeg tror det forhandles og blir påpekt oppover at økonomien ikke strekker til. Men veldig trist at det skjæres ned på psykisk helse generelt:/

  2. Haha! Tok ikke humoren, er en grunn til at jeg ler én dag etter vitsen var fortalt :P Ha en fin dag!

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: