Monthly Archives: mai 2016

17. Mai (og andre røddager) er vi…

Som sliter ikke nødvendigvis så glad i. Derfor har jeg vært noen dager på Østmarka.
Jeg har trent mye, og har tidens treningsverk. Men så trente jeg til jeg bokstavelig talt stupte.

image

De første dagene sov jeg bare for jeg var så sliten at jeg ikke orka noe. Jeg var på bentetthetsmålinga frk. Fastlege hadde sendt meg til og resten av dagen sov jeg og natta.

image

Kvinna til litt etterhvert og fikk spilt litt kort, og jeg har lært meg poker av en proffspiller! Thats cool.

image

Så med salt og pepper sjetongene våre så gikk vi all inn den siste runden og jeg ble den lykkelige vinner av masse salt og pepper. 😂

image

På 17. Mai var det nå is, pølser og brus. Sodd og en helsikes svær kake.

image

image

Så røddagene har gått greit og denne 17. Mai et den første (utenom når jeg har vært i jobb) at jeg ikke har Tilbragt dagen på somatisk.

image

En dag var det jo så varmt at til og med frossen pinnen meg satt ute i t-skjorte  og jeg fikk støtte til å gå litt barbeint i gresset. Det var skikkelig deilig og vår/sommerfølelse.

image

Eller så er det vel en del som har fått med deg debatten som har vært på diverse Facebook grupper og rundt omkring. Det hele bunner i dette innlegget:

image

Ei gruppe ble jeg kasta ut av og lederen for gruppa har vært særdeles ufin. Og driver å sier til alle som gidder å høre på at jeg har truet henne. Og det er bare en brøkdel. Desverre har utenforstående jeg ikke kjenner og en av mine beste venninner fått trøbbel pga dette
Og det synes jeg helt ærlig er en oppførsel man forventer av barneskoleelver, ikke voksne damer på alder med mamma.

image

Jeg mener fortsatt det jeg skrev i det innlegget. Jeg har selv en alvorlig spiseforstyrrelse, og jeg sitter i rullestol fordi beina mine ikke virker. Men skal jeg ha et håp om å kunne gå igjen så jeg spise eller drikke næringsdrikker for at kroppen skal ha mulighet til å bygge seg opp.
Så jeg har aldri sagt at det er lett å «bare» spise. Men jeg hadde vært super happy om løsningen min på å bli kvitt rullestol å hjelpemiddelet var så «enkel».
Dere som har brukt rullestol pga spiseforstyrrelser har muligheten til å reise dere, ikke trengt kansje 2 personer for å gå på do eller dusje og i værste fall bruke bleie.

Derfor blir jeg provosert når folk som bare skal ha rullestolen til å sitte i, og ikke en gang som fremkomstmiddel skal ha den kuleste.

image

Så ja. Takk og godnatt til alle gode folk der ute!

image

Og til eventuelle haters, finn deg et speil så ser du hvordan en vaskeekte hater ser ut!

God helg!

Advertisements

Du kaller dette for «tull»

Dag 23 – Fem ting du har oppnådd i livet.

Min umiddelbare tanke på dette er absolutt ingenting.

image

Jeg er 32 år, ekstremt singel, avhenging av hjelp fra andre for å komme meg gjennom dagen. Jeg har bare halvferdige utdanninger. Og nå er jeg for syk til å jobbe… så ja hva har jeg egentlig oppnådd?

1. Jeg har lært at man ikke skal stole blindt på alle, selv om de kaller seg vennene dine. Og jeg vet hvem som er mine virkelige venner.

image

2. Jeg har masse arbeidserfaring fra SFO.

3. Jeg har en haug livserfaring som jeg kan bruke når jeg blir barnevernspedagog som man aldri kan klare å lese seg til.

4. Jeg har flytta på solsiden. Riktig nok i kommunen sin leilighet, men det er et steg i retning egen leilighet.

5. Jeg har lært og gå, igjen og igjen etter tilbakefall på tilbakefall. Og det har vært helvetes tungt.

image

Søndagsfølelse og rehabilitering

image

Hei hei og gratulerer med frigjøringsdagen! Hvis det er noen uvitende og historieløse mennesker som leser bloggen min og mot formodning ikke vet hva frigjøringsdagen er, så er det da dem dagen tyskerne kapitulerte under andre verdenskrig i 1945. Du kan lese mer her hvis dette er noe du ikke vet noe om, og det bør du seriøst vite. Det er allmenkunskap som er viktig å kunne.

image

Selv har jeg gått mye turer på beina! Riktignok fortsatt med rullator og personalet parat med rullestol. Men fra den første turen bare rundt huset hvor jeg var helt ferdig har vi idag gått langt! Eller langt og langt. Alt er relativt, men når man ikke har gått utendørs siden november så er det langt å gå ned til Nidaros og ta en skravlepause med brus og så en runde rundt Østmarka området.

image

I morra skal jeg hjem igjen og hvis NAV holder det de lover så får jeg ergoterapeut neste uke, og da også forhåpentligvis mer hjelpemidler så jeg klarer mer selv. Fredag har jeg fått innkallelse til bentetthetsmåling. Det har jeg aldri vært på, så det blir jo interessant. Søknaden om støttekontakt er også under behandling.

image

Så må jeg jo skryte litt da. Jeg har faktisk vært skadefri over 3 mnder kom jeg fram til sammen behandleren min og frk. Fastlege. Hvem hadde trodd det? Ikke jeg i allefall, men den store forskjellen er jo at nå samarbeider folkene rundt meg istedet for at frk. Fastlege er lege, krisepsykolog, AMK-sentral osv alt i en person. Nå er hun LEGE og får gjort lege ting som har kommet litt i bakgrunnen fordi hun har måttet gjort alt det andre også.

image

Så håper alle får en fin søndag og frigjøringsdag!

image

Jeg driver å strikker på disse her nå:

image

Opp og hopp. Eller gå da.

image

Ja, sist jeg skrev noe vettugt her så sleit jeg no noe vannvittig med kramper og spasmer i hele kroppen. Men nå har medisinene endelig begynt å virke og jeg har bokstaveligtalt kommet meg på beina. Og jeg kan med hånda på hjerte si at det ikke har vært enkelt. For det er ikke bare medisin som må taes for at kroppen skal virke. Den må også ha mat. Helst 4 ganger om dagen.

image

Jeg er jo med i diverse grupper for spiseforstyrrelser på facebook. Og jeg må si det både sjokkerer meg og provoserer meg at enkelte omtrent skryter av at de må bruke rullestol pga spiseforstyrrelsen. Og de samme personene som mener de er så svekket at de trenger rullestol anser seg selv som fult kapable til å kjøre bil. Da kan man begynne å snakke om det ekspertene sier om at man får en realitetsbrist og redusert hjerne kapasitet ved alvorlige spiseforstyrrelser.
Men tilbake til rullestolen. For meg har det ikke vært «bare» å spise, så slipper jeg rullestol. Jeg får tilbakefall på tilbakefall og vet ikke om jeg blir helt bra. Men hadde det vært så enkelt som å ta imot behandling for spiseforstyrrelsen for å slippe å sitte i rullestol hadde jeg gjort det på flekken.
Opptrening og rehabilitering er steintøft og jeg har mange ganger bare lyst til å gi opp. Men jeg har heldigvis dyktige folk rundt meg nå som holder håpet oppe for meg når jeg ikke klarer det selv.

image

Idag klarte vi å gå nesten 2 km. Det er ikke langt, men med tanke på at jeg knapt har greid å stå på beina siden november så er det bra.

image

På tirsdag hadde vi ansvarsgruppemøte og det gikk helt greit. For første gang på lenge kunne alle si at ting går framover. Frk. Fastlege er glad for å kunne være fastlege og ikke krisepsykolog og alt i et. Så har hun henvist meg til bentetthetsmåling 13. Mai. Hun syns jo egentlig at Østmarka burde sendt meg på det for mange år siden, men men. Da får man sjekka ut ståa på den kanten.

image

Var på supersalg på bodyshop sist lørdag. Kremt Kremt 😆 og i går var jeg hjemme på timesperm. Og holder på å strikker sokker til Susanne.

image

Så får alle ha en fin Jesus stikker til himmelen dag. Jeg skal ta en middgshvil å lese. Akkurat nå leser jeg: «9. April – et historisk bedrag»

image

Og så må jeg si at Bennis og Anne-Helene. Jeg SAVNER dere. Masse!

Selvmord og selvmordstanker.

Ut fra egen erfaring er ikke dette lettvint eller feig løsning. Når jeg selv har prøvd å ta mitt eget liv har jeg først blitt avvist av spesialisthelsetjenesten, og fastlegen min som er fantastisk på ale mulige måter kan dessverre ikke ta meg med hjem. Og da har det i mitt deprimerte hode vært sånn at det har vært bedre for familien min å slippe den belastningen det er og har vært at jeg er så syk. Samtidig som alt ER håpløst når de som skal hjelpe deg å få det bedre nekter plent å hjelpe deg.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert som en reblogg, men så fikk jeg fortalt av Ingeborg at teksten var en ren avskrift fra Aftenposten.

Litt fakta rundt selvmord her til lands: 550 dør hvert år pga selvmord, selvmord er vanligste dødsårsak blant unge under 25 år, 5000 innleggelser i somatikken er pga selvmordsforsøk, 50 prosent av alle akutt innleggelser i psykiatrien er pga selvmordsfare. (hentet fra Aftenposten)

Aftenposten har skrevet 5 myter om selvmord som jeg anbefaler alle å lese!

image

Arbeidernes kampdag!

1. mai er jo tradisjonelt den store dagen for å gå i protest tog. Men har etterhvert blitter en fridag. Dagens arbeidere har sansynligvis lite utbytte av å gå i tog og 1. mai faller på en søndag i år, så toppsjefene vel forlengst har snudd nesa mot hytta på fjellet, sjøen eller fotballbanen.

Arbeidstakere er også i den heldige situasjonen at de kan bruke det magiske som kalles streik noe vi som går på trygd og er brukere av helsevesnet ikke er fult så heldige å ha i baklomma. Jeg kan ikke sitte her på Østmarka og streike mot trygda, eller streike mot behandlinga som jeg virkelig trenger og har måttet slåss for å få. Det hadde nok virket mot sin hensikt. Så jeg skulle gjerne gått i protest tog 1. mai. En stor protest mot Nils Kvernmo og Pål Sandvik som stadig skjærer
ned på sengeplassene i psykiatrien. Det sies så mye fint om at regjeringen har en opptrappingsplan i psykiatri. Psykisk æsyk3 skal det satses på. Vi fint lite til i Trondheim i allefall. Det er tomme ord.og brutte løfter. Her legges det ned, og legges det ned. Så kansje burde man gå i protesttog? Men igjen, 1. mai er legene på ferie, og budskapet når sansynligvis ikke fram til dem.

Penger sier de hele tiden, penger penger penger. Og Norge er kåret til verdens beste land å bo i, vi har angivelig overflod av penger, men så dårlig økonomi at psykisk syke må være nesten døde for å få hjelp, fødene må flyttes under fødselen fordi sykehuset ikke har penger til å ha sykehuset åpent. I mine ører høres ikke det synonymt ut med «beste land å bo i».

Og når ledelsen foreslår slike horrible kutt, tørr ikke personalet stå opp mot dem i frykt for oppsigelser. Hva slags ledelse er det? Eller hva slags arbeidsmiljø?

Og når noen spør, får man bare et diffust svar om «faglig begrunnet» eller «det er forsvarlig» joda, sikkert nok. Men jeg gleder meg til den dagen en lege kan fortelle meg den faglige begrunnelsen for å skrive ut suicidale pasienter, eller sende pasienter ut av institusjon fordi pasienten er «for syk til å være innlagt»

Så, la oss lage en ny dag for å protestere, og låse oss fast på dørene til Kvernmo, Saandvik og de andre lederne for å vise at vi er faen ikke dårligere en arbeiderne selv om vi får lønna vår av NAV!

image