Monthly Archives: april 2016

En vesentlig forskjell — Lille Trille

Har jeg ikke snart krav på å få en skikkelig forklaring på hvilken diagnose de regner med at jeg har utfra de symptomene jeg har? Har jeg ikke rett på enighet om hvilke symptomer jeg faktisk har? Nå mener fastlegen at jeg har en shizoaffektiv lidelse, psykologen mener at jeg har bipolar affektiv lidelse, mens […]

via En vesentlig forskjell — Lille Trille

Advertisements

Tirsdags tanker…

Det er tirsdag i dag? Ble plutselig litt usikker.  Må sjekke kalenderen. Joda, tirsdag 26. April. Vet jeg kjenner noen som har bursdag idag. Men husker ikke hvem og almanakken ligger hjemme. Ja jeg er fortsatt på A3. Men medisinene begynner endelig å virke så jeg sitter ikke konstant med spasmer.

image

Jeg hadde jo en stund så mye kramper og spasmer at jeg sleit med å snakke og det er forbanna irriterende når man er en ihuga skravlebøtte. Ordene stokker seg og kommer rett og slett ikke ut pga kramper i ansiktsmuskulaturen. Medisinen skal fortsatt økes en del, men nå klarer jeg i allefall på begynnelsen av dagen å komme meg på do selv. Og når jeg trenger hjelp så har jeg ikke så mye kramper at jeg er helt svett og utslitt etterpå. Så helt klart en forbedring.

image

Så ja, vi tar ting litt dag for dag. Så skal ha samtale senere idag. Jeg har jo selvfølgelig lyst til å klare meg selv hjemme, men samtidig er det bedre å være her når jeg trenger såpass mye hjelp til ting som nå. Og det blir jo bare bedre i takt med medisinøkning. Så da syns jeg det er mer hensiktsmessig enn å få masse mer hjelp av hjemmesykepleien liksom. Og må ringe etter hjelp om jeg må tisse på natta.

image

Så ja. Satser på at jeg kanskje også klarer å komme meg i dusjen idag. Det hadde vært godt. Har ikke hatt krefter til det, og for mye kramper og spasmer til at det har vært mulig å gjennomføre.

Fram og tilbake og kanskje litt fram.

Jeg vet ikke helt. Det er jo forbanna, når endelig de psykiske begynner å falle på plass og ting fungerer som det skal. Altså med lavterkel på A3. Har benyttet meg av det 2 ganger og er her nå. Ja da sier selvfølgelig kroppen takk og farvell. Det har muligens sammenheng med nedtrapping av medisiner jeg ble satt på når jeg var innlagt i London. Og jeg har ikke vært så fysisk dårlig med kramper som nå siden jeg ble akuttinnlagt i London. Så nå prøver vi å trappe opp på en annen epilepsi medisin nå i helga og håper det skal hjelpe. Siden jeg har blitt gradvis værre i takt med nedtrapping av den andre medisinen er det sannsynligvis derfor.

image

Men det positive midt oppi det her, selv om jeg akkurat nå trenger hjelp til de mest basale behovene som å gå på do og å legge meg så fungerer systemet rundt meg nå. Noe det ikke har gjort på lenge. Og jeg har ikke skada meg siden 23 januar eller noe sånt. Det er ganske lenge hvis man ser på hvordan tida før det var.

image

Nei, så selv om kroppen krangler akkurat nå så kan det jo ikke bli værre prøver jeg å tenke. Og jeg håper medisinene begynner å virke snart, jeg foretrekker å kunne gå på do selv liksom.

image

Utskrevet!

image

Jeg stacket opp kjøleskapet før jeg ble skrevet ut. Jeg prøver i allefall. Og de siste 2 ukene har jeg spist nesten alle måltidene på posten.

image

Har jo vært noe hjemme og noe på posten i det siste og på mandag før jeg ble skrevet ut igår hadde vi ansvarsgruppemøte. Og for første gang på flere år så kan jeg med hånda på hjerte si at dette tror jeg faktisk kan funke. Jeg får oppfølging av PART, frk. Fastlege følger meg også opp, og nå får hun være fastlege og ikke psykiater, kriseteam, AMK-sentral, fastlege og alt på en gang så jeg tror hun og er veldig fornøyd med at alle endelig samarbeider.

image

Det var kanskje impulsivt og lite gjennomtenkt av meg å si opp leiligheten i Skjermveien uten hverken plan A eller B. Men samtidig er det, det beste som har hendt meg de siste årene. Jeg bor i en nydelig leilighet nær byen og det er mye lettere for venner å komme på besøk for de som ikke har bil, og det er tilrettelagt for rullestol. Så venter jeg jo stadig på å få elektrisk rullestol så jeg kan dra på feks solsiden på egenhånd. Men som alt annet i NAV så tar ting tid.

image

Idag var jeg på Lian restaurant med PART. Planen var trilletur rundt haukvannet og jeg hadde ordna kaffe på termos og greier, men der var det skiføre og absolutt ikke framkommelig med rullestol. Såfall måtte jeg hatt ski på den… ;-) så da ble det Lian restaurant istedetfor som til alt hell hadde åpent idag.

image

Så denne gangen tror jeg faktisk ting kommer til å gå bra. Østmarka jobber med å få til noe med RKSF for de har omsider skjønt at alt dette bunner i en spiseforstyrrelse eller starta med det. Kall det hva du vil, og skal i møte med dem i morra og i tillegg har jeg fått et såkalt lavterskel tilbud. Det vil si at om jeg blir dårlig kan jeg kontakte posten direkte for en innleggelse og slipper å via legevakta eller frk. Fastlege. Så målet til både Østmarka, PART og ikke minst kirurgene er å unngå å havne i situasjoner hvor jeg dissosierer slik at jeg skader meg og må opereres for det er for å sitere en kirurg: «et sant hælvete».

image

Da er det god natt herfra. Ja og mamma er forresten og veldig fornøyd med at folk endelig samarbeider med meg istedet for å slenge ut av seg stygge kommentarer av typen «du er for feit til å ha en spiseforstyrrelse» (med en BMI på 15)
og «lykke til med å ta livet ditt.» Og diverse andre ymse tvilsomme utsagn.

Dag 22 – 15 bilder som rører noe i deg.

Oj… that is a tricky one. 15 bilder liksom… Kan sånne motivasjonsbilder telle? Og selv komponerte bilder få være med?

1.
image

2.
image

3.

image
4.
image

5.
image

6.
image
7.
image

8.
image

9.
image

10.
image

11.
image

12.
image

13.
image

14.
image

15.
image