Jeg har all grunn til å juble og heise flagget for jeg har fått en fanatisk flott leilighet hvor begge bestevenninnene mine kan komme på besøk samtidig uten av vi må spoone eller ligge oppå hverandre og sitte på hverandre. Jeg har faktisk jævlig god plass nå!

Men så er det den forbanna kroppen. Satan helvetes kroppen som ikke vil det jeg vil. Jeg vil gå på mine to bein helst hele tiden, men det er ikke kroppen helt enig i, så på torsdag kollapset jeg og sykepleieren som var nærmest og sterkest måtte bære meg i seng pga kramper. Og etter det har jeg slitt med å komme meg over i rullestolen, over på do og sånne helt enkle ting fremprovoserer kramper på et eller annet vis. Og jeg er sååå lei. Han psykologfyren som sa sommeren 2014 at jeg kunne få bare jeg ville det nok, basert på at jeg greide å vaske håret kan stappe den teorien sin der sola aldri skinner….

Jeg har grått og grått idag for jeg er så lei av at kroppen hele tiden svikter og det er som et evigvarende stigespill hvor jeg alltid treffer den svarte stigen som tar deg tilbake til start.

Maten har og trøbla seg til idag. Jeg glefser innpå pizza som en glupsk og grådig vet ikke hva, og så kommer det et menneske og setter seg med en halv skje salat og spiser et og et maiskorn. Og jo mer jeg ser på det der, jo mer vokser pizzaen i magen og rullestolen føltes for liten. Så pizzaen gikk i dass.

Da er det fint det finnes trygge alternativer for jeg vet krampene blir værre av lavt blodsukker og minimalt næringsinntak.

Nå tar jeg natta.