Monthly Archives: februar 2016

God helg du liksom

image

Huff og haff. Enkelte ganger klarer folk å rote til vannvittig mye og når det allerede er rot nok i toppetasjen fra før er det en smule uheldig.
Som jeg skrev i forrige innlegg laga behandlerne og jeg en avtale som jeg trodde skulle være umulig å missforstå. Og det er godt mulig den er umulig å missforstå, men tydeligvis veldig enkel og overse, da med det resultat at jeg gikk hele torsdag uten næring til det kom en på nattevakt som vet veldig godt om denne avtalen og spurte rett ut hvordan det hadde gått med maten.
Fredag var jeg på perm, uten å ha fått i meg noe næring og fikk i tillegg kontrabeskjed av hva behandleren min sier rett før jeg dro ut døra.

image

Så angstnivået var skyhøyt og på tross av en sobril merka jeg det var ikke langt før det bikka over så jeg tok kontakt med PART og øste ut litt frustrasjon. Fikk bekreftet at ting var sånn jeg trodde og at det var personalet som ikke fulgte opp avtalen, beskjed om å ta en næringsdrikk NUH og at han skulle ringe posten å si at det var viktig at de fulgte opp dette her med næringsdrikkene/næring i helga. Men nei da. Beskjeden jeg fikk var at dette fikk vi snakke om på mandag.

image

Alle som har kjent på et snev av en spiseforstyrrelse vet at det man hører da er: «du er for feit til at vi gidder å bry oss!» Så fredag kom og gikk uten næring og i går kveld til kveldsmat begynte jeg bare å gråte å sa til hun som kom inn at istedet for å surre rundt grøten sånn kunne de da vel like gjerne si rett ut til meg at jeg er feit og trenger å slanke meg. Og hiksta og gråt og hun skjønte fint lite til jeg klarte å fortelle at jeg snakka med PART på fredag og hva som skjedde videre.
Og hun sa at det her var helt og holdent personalet sin feil som ikke hadde fulgt opp behandlingsplan og avtaler, og at hun skulle sørge for at det ikke skulle bli sånn i morra, dvs idag. Og det har hun gjort. Jeg takka som vanlig nei til frokost og da ba hun nærmeste sykepleier hente en næringsdrikk.

image

Nå vil sikkert mange si at ja, men du kunne jo tatt ansvar og bedt om det selv. Men, om jeg hadde greid det så hadde ikke behandlerne og jeg lagd denne avtalen i utgangspunktet. De som har hinta om det til meg har vært i behandling for SF i mange år. Jeg har aldri fått noen behandling for spiseforstyrrelsen min, men det er kommet til et punkt der næring er alfa/omega for at jeg skal overleve.  Og RKSF tar meg ikke inn så lenge jeg skader meg alvorlig. Så vi må nesten ta en ting i gangen.
Så før dere evt kritiserer meg for å ikke ta ansvar for næringen, husk at dere selv har vært sykere og ute av stand til å gjøre de valgene dere også når sykdommen har et sterkt grep på dere.

image

Skal hjem på perm når jeg har fått i meg næringsdrikken og våkna litt. Da skal jeg begynne på det nydelige mummi puzzlespillet jeg fikk av bestis til jul. Og bake litt. Haha, feite opp personalet vett.

image

Bestis hadde bursdag i går, og jeg håper håper håper at både hun og Bennis kan komme på besøk til meg snart. Jeg savner dem sånn!

image

Og den turen med Kiel ferga. Må få gjort det. Tror muligensdet gave kortet fra før jul har gått ut på dato, men jeg betaler. I allefall for turen. Jeg føler jeg skylder dere det. Spriten får dere betale sjæl 😂

Neste uke har skal jeg være bakelærer for ei venninne. Egentlig er det et påskudd for å spille dr. Who monopol. Haha. Og så er det ny time med PART. Og så kommer K&K en dag, og kanskje jeg får penis kake? Who knows…

image

Så da gjenstår det bare å ønske alle en god søndag, enten du skal løpe tulling i marka på ski, bake, kose deg med en bok eller hva faen du vil. Jeg skal puzzle mummi puzzlespill og bake i allefall! 

Advertisements

Hallois der ute i verden.

For første gang på så lenge jeg kan huske føler jeg at ting begynner å bli litt mer stabilt å falle på plass. Og jeg har ikke ord for hvor godt det er. Legene her på A3, frk. Fastlege og PART har hatt behandler møte og *trommevirvel* de samarbeider med frk. Fastlege og meg nå istedet for at det bare er fjas.

image

Men hey, ting kan ikke bare være rosenrødt og enhjøringer med regnbuebæsj. På mandag ble dette med mat og ernæring tatt opp. Så nå er det enten 4 fullverdige måltider eller næringsdrikker a 400 kcal. Udiskutabelt og det er egentlig greit, legen bestemmer og ikke spiseforstyrrelsen. Spiser jeg ikke til et måltid kommer personalet med næringsdrikkene. Og jeg syns at jo mindre spillerom for spiseforstyrrelsen, jo bedre! Jeg er også fortsatt på tvang, og det motiverer meg og til å faktisk drikke næringsdrikkene for jeg vet hva konsekvensene kan bli om jeg ikke samarbeider og legene bestemmer seg for at jeg SKAL ha næring. Sonde er ikke noe jeg har særlig lyst på for å si det sånn.

image

Har også vært mye hjemme på timespermer. Og nå begynner leiligheten min å likne mer og mer på MITT hjem, med mine bilder og plakater på dører og vegger. Og min pynt og nips. Idag baka jeg cookies og hatt med til personalet, og serverte til PART mannen. Hadde første samtale med PART idag og det er SÅ stor forskjell på å prate med PART enn det forbanna poliklinikk opplegget.

Kroppen har så vidt begynt å samarbeide litt igjen. Og selv om det ikke er mye jeg klarer å gå om gangen, så er det nå litt i allefall.
image

Har også snakket litt om skolegang, og det er jo mange muligheter. Aller helst skulle jeg vært frisk fysisk og psykisk til å jobbe i morra liksom, men jeg innser jo at det ikke er realistisk så jeg tenker å ta noen fag på Østmarka skolen til høsten så jeg etterhvert kan begynne på høyere utdanning. Drømmen min er jo fortsatt å jobbe på barnevernsinstitusjon, men realiteten nå er at jeg aner ikke hvordan den fysiske formen min utvikler seg, så jeg må jo tenke utdanning ut i fra det. Ergo er det mer fornuftig å gå barnevernspedagog med tanke på jobbmuligheter iforhold til barnehagelærer.
Men dette er jo langt fram i tid, jeg må først gjøre ferdig allmennfagene.

Nå skal jeg finne senga og forhåpentligvis sove lenge i morra. I morra er det hviledag for min del. Dvs ingen hjemmetrening, «bare» gåtrening her på avdelingen.

Må bare si igjen at jeg er så glad for at det endelig er et samarbeid med Østmarka og at legen(e) jeg har nå ser meg som person og ikke et problem de vil bli kvitt rasket mulig og gjerne via tvilsomme metoder som å ønske meg lykke til med selvmordsforsøk.

image

Vi snakka jo om klagene jeg har sendt til fylkeslegen her om dagen, og så lenge de (altså Østmarka) fortsetter å behandle meg som de gjør nå så er jeg veldig fornøyd og dropper å gå til sak mot dem, selv om det var rådet fra jurist. Det eneste jeg ønsker er å bli frisk(ere) og bli behandlet på en allright måte. Og det blir jeg nå. Så da ser jeg ikke noen grunn til å gå videre med det på nåværende tidspunkt. Og jeg håper av hele mitt hjerte at det fortsetter sånn.
image

Da sier jeg god natt til alle der ute og håper dere får sove godt.

Oppgitt og lei!!!

Jeg har all grunn til å juble og heise flagget for jeg har fått en fanatisk flott leilighet hvor begge bestevenninnene mine kan komme på besøk samtidig uten av vi må spoone eller ligge oppå hverandre og sitte på hverandre. Jeg har faktisk jævlig god plass nå!

image

Men så er det den forbanna kroppen. Satan helvetes kroppen som ikke vil det jeg vil. Jeg vil gå på mine to bein helst hele tiden, men det er ikke kroppen helt enig i, så på torsdag kollapset jeg og sykepleieren som var nærmest og sterkest måtte bære meg i seng pga kramper. Og etter det har jeg slitt med å komme meg over i rullestolen, over på do og sånne helt enkle ting fremprovoserer kramper på et eller annet vis. Og jeg er sååå lei. Han psykologfyren som sa sommeren 2014 at jeg kunne få bare jeg ville det nok, basert på at jeg greide å vaske håret kan stappe den teorien sin der sola aldri skinner….

image

Jeg har grått og grått idag for jeg er så lei av at kroppen hele tiden svikter og det er som et evigvarende stigespill hvor jeg alltid treffer den svarte stigen som tar deg tilbake til start.

Maten har og trøbla seg til idag. Jeg glefser innpå pizza som en glupsk og grådig vet ikke hva, og så kommer det et menneske og setter seg med en halv skje salat og spiser et og et maiskorn. Og jo mer jeg ser på det der, jo mer vokser pizzaen i magen og rullestolen føltes for liten. Så pizzaen gikk i dass.

image

Da er det fint det finnes trygge alternativer for jeg vet krampene blir værre av lavt blodsukker og minimalt næringsinntak.

Nå tar jeg natta.

Dag 19 – Ti ting som irriterer deg.

Bare 10 ting? Det blir vanskelig… ;-)

1. Dumme, arrogante, plagsomme og irriterende mennesker. (Ingen nevnt, ingen glemt!) 
  
2. Dårlig/fæl kaffe.

  

 
3. Barnevognmafiaen. Personlig tror jeg spedbarn har det bedre hjemme enn på en bråkete kafé, og jeg lurer på hvor de sosiale antennene til folk er når de skifter bæsjebleier på kafébordet. Eller i flysetet for den saks skyld. Og bare sender er sagt,nå har jeg ikke noe i mot barn på kafé så lenge det er på barnas premisser og ikke de voksnes. Og 10 spedbarn tror jeg har det roligere og bedre om man møtes hjemme. 

4. At samfunnet er utrolig dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede. Bare det å handle på en standard matvare butikk er faktisk ganske håpløst uten hjelp.

5. Dramaqueens. Se punkt 1.

  
6. Krampeanfallene jeg får. Forbanna irriterende, og desverre ingen mirakelkur i sikte.

7. At enkelte menn ikke klarer å treffe doskåla når de pisser. Det kan da umulig være såååå vanskelig? Og det er jævlig grisete og ekkelt! Tørk opp etter dere i det minste. Damer som griser med mensen er og under samme kategori. Ekkelt og irriterende. 

  

8. At. Bennis og Anne-Helene bor alt for langt unna. 

  
9. At jeg er for dårlig til å jobbe.

10. Og at det er mange VGS fag jeg mangler for å begynne på barnevernspedagog. 

PART – psykiatrisk ambulerende rehabiliteringsteam

Det var et ønske om at jeg skrev litt mer om hva PART var, jeg gjør det enkelt og kopierer det som står på hjemmesidene til St.olav.no.

PART er et oppsøkende behandlingstilbud for deg som har psykoselidelse eller en bipolar lidelse. Målet vårt er å bidra til at du opplever mening og mestring i hverdagen, og en større kontroll over eget liv. 

PART er et oppsøkende behandlingstilbud for deg som har psykoselidelse eller en bipolar lidelse. Målet vårt er å bidra til at du opplever mening og mestring i hverdagen, og en større kontroll over eget liv. 


Psykiatrisk Ambulant RehabiliteringsTeam (PART)

At vi er oppsøkende (ambulant) betyr at du som er pasient hos oss ikke behøver å komme til kontoret vårt, men at avtalene foregår enten hjemme hos deg eller et annet sted du eventuelt ønsker å møtes.

Vi legger opp behandlingen i samarbeid med deg, med utgangspunkt i dine behov og ønsker. Vi er fleksible når det gjelder hva slags hjelp vi tilbyr. Ofte vil det første vi gjør sammen med deg være praktisk hjelp. En del ønsker hjelp til å få innhold i hverdagen, og vi kan da hjelpe til å finne tilbud som kan være aktuelle og bli kjent med disse.
Mange pasienter hos oss har behov for medisiner. Der det er behov for det, bidrar vi i forhold til medisinering, både gjennom vår psykiater og gjennom samarbeid med andre.
Vi ønsker at du skal bli godt kjent med oss og at vi blir godt kjent med deg. Den gjensidige tilliten vi sammen bygger, kan gi rom for å ta opp og jobbe med andre, dypereliggende problemer. Ofte er dette prosesser som kan ta tid. Vi har derfor ingen forhåndsbestemt tidsbegrensning på behandlingen.
Samarbeid med pårørende og nettverket ditt er også en del av tilbudet vi gir.
Pasienter som blir henvist til oss har som regel vært gjennom flere innleggelser i psykisk helsevern. Ofte har disse bakgrunn i kriser i livet til pasienten. Målet vårt er å unngå slike kriser, slik at eventuelle videre innleggelser i psykisk helsevern både blir færre, kortere og mer planlagte.

PART er et samarbeid mellom Trondheim kommune og St.Olavs Hospital, og er et tverrfaglig sammensatt team med ansatte fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vi er et tilbud der det øvrige hjelpeapparatet har vist seg å ikke være tilstrekkelig.  
  

Innherredsveien 48

Mitt hjem er min Borg eller noe sånt? Har vært hjemme idag og pakka ut av esker. Og nå begynner det endelig å likne et hjem og føles mer som et hjem. Har tatt noen  (elendige) bilder. Men det blir nå et lite glimt av hvordan jeg har det.

image

image

image

image

image

image

image

Skal få tatt noen litt bedre bilder etterhvert ;-)

Happy Valentine – 15 ting man bare gjør om man har vært bestevenner i en liten evighet!

I mangel av kjærste dedikerer jeg dagen til mine beste venner. Dere vet hvem dere er!

1. Du kan si akkurat hva du mener…

2. Du får faktisk høre det om du gjør noe som er helt håpløst. (Uten å bli anmeldt.)

image

3. De kjenner til utallige pinlige historier om deg og ditt liv.

image

4. Om det er noe som er galt, så skal det ikke mer til en litt øyekontakt før du bryter sammen.

 5. Når du poster noe på Facebook, som ingen ser ut til å bry seg om, er det én du alltid kan stole på…

 6. Dere har lært dere å leve med en del uvaner.

7. Alle forsøk på å ikke si sannheten blir avslørt i løpet av noen sekunder…

8. Dere kan si de styggeste ting til hverandre, uten at det er verdens undergang.

image

9. Du har lært deg å leve med noen mildt sagt merkelige meninger.

10. Dere har utviklet en hel egen form for humor.

image

11. Og dere har begynt å mislike akkurat de samme tingene og personene… (bilder utgår)

12. Du kan ringe klokka 04.00 på natta og det er helt greit. (Noen er på lista over folk som når gjennom stille modus og noen er på blokke lista. Ref punkt 11.)

13. Dere vet alt om familiene til hverandre…

14. Du vet akkurat hva du skal si for å få fram et lite smil…

image

15. Dere har mistet fullstendig kontrollen over hvem som skylder hverandre hva.

Jeg elsker dere!

What do girls do who haven’t any mothers to help them through their troubles?

image

Gratulerer med morsdagen mamma! Eller jeg vet jo du feirer Valentines-dagen idag istedet og det er deg vel unnt. Vi treffes en annen dag istedetfor.

Takk for at du er verdens beste mamma og hjelper meg med absolutt alt selv om jeg er relativt håpløs til tider.

image

Klem fra Tine. 💕

Jeg hater sport på TV!!!

Odd Børretzen hater måker. Det gjør forsåvidt jeg også. Eller jeg er mer redd dem faktisk. Det jeg derimot virkelig hater er sport på TV. Sportslørdag, sportsrevyen og en egen jækla sportskanal. Flere sportskanaler faktisk. Er man ikke sliten og koko i hodet fra før så blir man det i allefall av disse sportssendingene med kommentatorer som roper og skriker og folk som roper og bjeller og tuter og det er mer bråk en det allerede er inne i hodet mitt fra før. Nesten like ille som techno. Eller, jeg vet ikke hva som er værst. Techno eller sport på TV. Begge dele blir stort sett tvingt på meg.
Det er vanskelig å sitte på stua å slappe av med strikking når det sport helvete durer på TV. Da foretrekker jeg hjerne død underholdning tross alt.

image

Dagens frustrasjon.

Dag 18 – Fem ting du bruker mye energi på.

image

Ting jeg bruker for mye energi på… fysisk energi eller bortkasta tankekjør liksom? For jeg bruker jo energi på begge deler bare på litt forskjellig vis.

1. Idiotiske mennesker av forskjellige slag. Ingen nevnt, ingen glemt.

image

2. Tenke på mat.

3. Overtenke på alt mulig av katastrofetanker.

4. Stress.

5. Ting jeg ikke kan endre eller gjøre noe med…

image