Tiden leger IKKE alle sår.
Hva skal jeg si? Jeg har som vanlig ikke så mye fornuftig å komme med igrunnen. Jeg har jo fått ny leilighet, men pga sykehus innleggelse har jeg ikke fått flytta så mye som en kaffekopp.
Det var ansvarsgruppemøte på torsdag. Jeg kunne ikke være der siden jeg er på sykehuset, men mamma dro. Frk. Fastlege hadde heller ikke mulighet så de var vel så vidt jeg skjønte bare baseleder, mamma og den som gjør vedtak på helsetjenester fra NAV helse og velferd som var til stedet. Det er jo en del ting som må på plass før jeg kan flytte inn. Hjemmesykepleie og trygghetsalarm blant annet. Og så skal frk. Fastlege sende henvisning til PART, nå hører jeg i allefall til den delen av byen så det geografiske er i allefall ikke problemet.
Mamma tok også opp om jeg kan få elektrisk rullestol til utendørsbruk, så jeg kan dra på butikken på egenhånd. Det er ikke det at det er så uendelig langt, men det er motbakker og det nytter ikke med mine fiskebollearmer og manuell rullestol. De hadde vært greit å kunne handle på nærbutikken og dra på posten uten å være avhengig av at noen triller meg liksom.
Både nyrelegene og kirurgene vil ha meg på Østmarka, snakka med hun dama på psyk. teamet jeg snakka med sist nær jeg gikk med på innleggelse etter at de hadde sagt at jeg var hjertelig velkommen når jeg var døende, og når jeg var overflyttingingsklar og hadde svelget en hel kamelfarm for å si ja til den innleggelsen så var jeg jo ikke velkommen likevel. Så nei takk til Østmarka. Jeg orker ikke å bli trampa på, tygd og spytta ut mer av dem. Skal prate med hun psyk. damen igjen i morra så skal si at Nidaros eller Tiller kan jeg være med på, men ikke Østmarka. Det er uaktuelt.
Fikk og vite at Ragnar døde, formen var elendig fra før etter tvangsbehandling på intensiven så dette førte til at jeg dissosierte og måtte opereres. Og jeg føler det er min feil, hadde jeg bare vært en bedre venn osv. Jeg vet det ikke er rasjonelle tanker, men… Jeg håper Ragnar har funnet fred og er på et bedre sted nå i allefall.
Her er en sketsj fra institusjonsteatret i 2007, vel… jeg leter fortsatt etter den jækla nøkkelen. Var på god vei til å dirke opp sammen Vidar. Men etter at han gikk av med pensjon gikk alt i vranglås.
Det er forresten hit jeg skal flytte:
Og tilslutt er du helt normal?
Posted on 31. januar 2016, in Østmarka, Foto/bilder, Helse, Hobby, Nidaros DPS, Psykiatri, Selvskading, Tiller DPS, YouTube. Bookmark the permalink. 9 kommentarar.
Hei kjæreste Tinemor. Jeg tenker på deg og håper du får hjelp og ikke på Østmarka.
Takk. Det håper jeg også
Tenker på deg og ønsker og håper du får den behandling du har behov for. På en verdig og respektfull måte. Det burde jeg egentlig ikke trenge å ønske for deg, det burde være en selvfølge…
Ja det burde det, men i Sør-Trøndelag er det ikke det. Sykt
:( håper det går bra med deg nå :)
Er på Østmarka nå
Å shit! Hvordan går det ? 😬😬
Tja greit nok
Så bra! Håper de tar godt vare på deg nå 😊