Hvordan møte selvskading på legevakt?

Du kan jo prøve å sette deg inn i situasjonen? Tenk deg at du har det jævlig. Så jævlig at du kansje vurderer å ta ditt eget liv. Eller at du har angst.. Kjempe angst. Den eneste måten angsten kan ta slutt, er at du skjærer deg i arma, eller på beina… Det er med andre ord en ganske ekstrem situasjon du er oppe i. Kuttene blir kansje dypere en du tenkte, og du må dra den lange veien til legevakta. Du har vært på legevakta før, og på legevakta har du fått masse kjeft, du har blitt sydd uten bedøvelse som straff for at du ikke skal gjøre slike «dumme ting» igjen. så du har virkelig ikke lyst til å dra på legevakta, men sårene dine lar seg rett og slett ikke stripses sammen, så det er bare å krype til korset, du MÅ.

Denne gangen på legevakta derimot, blir du møtt av en hyggelig lege, som tar seg god tid, snakker med deg, spør deg hvordan du har det, gir deg bedøvelsen og syr forsiktig og forsikrer seg hele tiden om at du har det bra. Etter at såret er sydd spørr h*n om du syns du trenger noen videre oppfølging på psyk.avd eller om det går greit til fastlege/fast behandler kommer til uka. Du dra fra legevakta med en god opplevelse, og skader deg kansje ikke mer resten av helga fordi du har blitt møtt med respekt og omtanke.

I motsatt fall, legen ser ikke på deg, sier at dette får du tåle, kuttet du har påført deg har da virkelig gjort vondt, og kommer du her på legevakta og kaster bort tiden til h*n når det er mange syke mennesker som venter, nei da får du værsågod å sy uten bedøvelse. Legen er autoritær, du har kansje atoritetsangst etter mobbing på skolen eller overgrep og lar legen styre på, mens du biter tennene sammen. Når h*n er ferdig løper du ut mens tårene triller. Når du kommer hjem skader du deg kansje på nytt etter opplevelsen på legevakta…

Hva tror du er mest fornuftig behandling av de to?

image

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 24. januar 2016, in Helse, Meninger, Psykiatri, Selvskading. Bookmark the permalink. 14 kommentarar.

  1. Nina knagenhjelm

    Må bare si at jeg skammer meg på vegne av legestanden!!! Jeg hadde ALDRI sydd en pasient uten bedøvelse! Selvskader eller ikke… Fy faen…

    • Litt som legene på st. Olav som «behandler» dissosiasjon med å ikke gi smertestillende.
      Det funker heller ikke. Det blir bare mer skading.

  2. Godt beskrevet Tine, dette burde vært pensum for alle som jobber i helsevesenet.

  3. Dette blir som et retorisk spørsmål, svaret sier seg selv. Jeg håper du bli godt ivaretatt denne helga.

  4. Helt klart veldig mange som kan lære noe av det her, ja. Selvskading er ikke en fjortisgreie som folk gjør for oppmerksomhetens skyld. Det hadde jo vært latterlig dumt, å lage arr på sin egen kropp bare for å få oppmerksomhet! Det er frustrasjon og mangel på andre gode løsninger å ty til. Jeg har ett eneste arr av selvskading, og det gjorde jeg egentlig ikke for å skade meg selv heller. Det gjorde jeg for å se om jeg faktisk kunne ha klart å kutte over pulsåra så jeg kunne dø av det. Jeg måtte finne ut om det var en mulig måte å dø for meg, for jeg trengte virkelig den roen det ga å vite at jeg har alternativer. At jeg har et valg.

    Det er helt sikkert utrolig vanskelig å forstå, men folk burde virkelig prøve, og dessuten legge fra seg fordommer og illusjonen om at selvskading er noe det ikke er.

    • Ja når jeg har hatt undervisning for medisinstudenter har jeg presisert dette for dem mange ganger og at de fleste pasienter setter pris på at hvis man føler man ikke kan nok om teamet så er det bedre å si det å spørre pasienten istedet for å lage seg en egen, gjerne feil oppfatning av ting.

  5. Kjære Tine!
    Har selv opplevd å måtte sy noen ganger. Men jeg er imponert over måten å ha blitt møtt på. Såklart du skal ha bedøvelse, sier legen. Har du det bedre nå? Vil du ligge på undersøkelsesrom mer å komme deg litt igjen? Altså har jeg blitt møtt på fantastiske måter. Kjeft og straff fører ingen veg.

    • Jeg har møtt begge delene. Og kjeft og det jeg vil kalle tortur fører overhodet ikke noe godt med seg.
      Og så er det noe med det at det skal 10 positive opplevelser til for å veie opp en negativ eller noe sånt. Og legevakta i Trondheim henger litt etter der. Jeg har skikkelig angst for å dra dit og setter ikke mine bein der med mindre jeg blir tvingt dit.

    • Mhm. Hvis man skulle følgt disse legene sin logikk fult ut så burde de jo ikke behandle kols pasienter som har røyka en pakke om dagen og fortsatt gjør det mens de er på sykehuset liksom. Eller smertelindret folk som har grisekjørt sånn at de har krasja.

  6. Føkkmarka er jo ikke akkurat snille med deg de heller da.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: