Monthly Archives: januar 2016

Tiden leger IKKE alle sår.

image

Hva skal jeg si? Jeg har som vanlig ikke så mye fornuftig å komme med igrunnen. Jeg har jo fått ny leilighet, men pga sykehus innleggelse har jeg ikke fått flytta så mye som en kaffekopp.
Det var ansvarsgruppemøte på torsdag. Jeg kunne ikke være der siden jeg er på sykehuset,  men mamma dro. Frk. Fastlege hadde heller ikke mulighet så de var vel så vidt jeg skjønte bare baseleder, mamma og den som gjør vedtak på helsetjenester fra NAV helse og velferd som var til stedet. Det er jo en del ting som må på plass før jeg kan flytte inn. Hjemmesykepleie og trygghetsalarm blant annet. Og så skal frk. Fastlege sende henvisning til PART, nå hører jeg i allefall til den delen av byen så det geografiske er i allefall ikke problemet.
Mamma tok også opp om jeg kan få elektrisk rullestol til utendørsbruk, så jeg kan dra på butikken på egenhånd. Det er ikke det at det er så uendelig langt, men det er motbakker og det nytter ikke med mine fiskebollearmer og manuell rullestol. De hadde vært greit å kunne handle på nærbutikken og dra på posten uten å være avhengig av at noen triller meg liksom.

image

Både nyrelegene og kirurgene vil ha meg på Østmarka, snakka med hun dama på psyk. teamet jeg snakka med sist nær jeg gikk med på innleggelse etter at de hadde sagt at jeg var hjertelig velkommen når jeg var døende, og når jeg var overflyttingingsklar og hadde svelget en hel kamelfarm for å si ja til den innleggelsen så var jeg jo ikke velkommen likevel. Så nei takk til Østmarka. Jeg orker ikke å bli trampa på, tygd og spytta ut mer av dem. Skal prate med hun psyk. damen igjen i morra så skal si at Nidaros eller Tiller kan jeg være med på, men ikke Østmarka. Det er uaktuelt.

image

Fikk og vite at Ragnar døde, formen var elendig fra før etter tvangsbehandling på intensiven så dette førte til at jeg dissosierte og måtte opereres. Og jeg føler det er min feil, hadde jeg bare vært en bedre venn osv. Jeg vet det ikke er rasjonelle tanker, men… Jeg håper Ragnar har funnet fred og er på et bedre sted nå i allefall.

Her er en sketsj fra institusjonsteatret i 2007, vel… jeg leter fortsatt etter den jækla nøkkelen. Var på god vei til å dirke opp sammen Vidar. Men etter at han gikk av med pensjon gikk alt i vranglås.

image

Det er forresten hit jeg skal flytte:

image

Og tilslutt er du helt normal?

Advertisements

Dag 16 – Fem ting du ønsker deg til jul

Nå har det jo nettopp vært jul og bursdagen min kommer før jul. Så jeg kommer med noen bursdagsønsker istedetfor.

1. Jeg ønsker meg mer enn noe annet et langsiktig og stabilt behandlingstilbud så jeg kan komme i jobb igjen og bli kvitt de hersens anfallene. Men det er vel å ønske seg det umulige.

2. Kvalitetstid med Anne-Helene og Bennis.

3. Ismaskin

4. Bli anfallsfri så jeg kan få tilbake sertifikatet. Men det går vel litt under punkt 1.

5. En ferietur et sted.

IMAG0979 – Kopi

Hvordan møte selvskading på legevakt?

Du kan jo prøve å sette deg inn i situasjonen? Tenk deg at du har det jævlig. Så jævlig at du kansje vurderer å ta ditt eget liv. Eller at du har angst.. Kjempe angst. Den eneste måten angsten kan ta slutt, er at du skjærer deg i arma, eller på beina… Det er med andre ord en ganske ekstrem situasjon du er oppe i. Kuttene blir kansje dypere en du tenkte, og du må dra den lange veien til legevakta. Du har vært på legevakta før, og på legevakta har du fått masse kjeft, du har blitt sydd uten bedøvelse som straff for at du ikke skal gjøre slike «dumme ting» igjen. så du har virkelig ikke lyst til å dra på legevakta, men sårene dine lar seg rett og slett ikke stripses sammen, så det er bare å krype til korset, du MÅ.

Denne gangen på legevakta derimot, blir du møtt av en hyggelig lege, som tar seg god tid, snakker med deg, spør deg hvordan du har det, gir deg bedøvelsen og syr forsiktig og forsikrer seg hele tiden om at du har det bra. Etter at såret er sydd spørr h*n om du syns du trenger noen videre oppfølging på psyk.avd eller om det går greit til fastlege/fast behandler kommer til uka. Du dra fra legevakta med en god opplevelse, og skader deg kansje ikke mer resten av helga fordi du har blitt møtt med respekt og omtanke.

I motsatt fall, legen ser ikke på deg, sier at dette får du tåle, kuttet du har påført deg har da virkelig gjort vondt, og kommer du her på legevakta og kaster bort tiden til h*n når det er mange syke mennesker som venter, nei da får du værsågod å sy uten bedøvelse. Legen er autoritær, du har kansje atoritetsangst etter mobbing på skolen eller overgrep og lar legen styre på, mens du biter tennene sammen. Når h*n er ferdig løper du ut mens tårene triller. Når du kommer hjem skader du deg kansje på nytt etter opplevelsen på legevakta…

Hva tror du er mest fornuftig behandling av de to?

image

Good news

Vel, jeg har jo ikke hatt særlig mye festlige og positive ting å hverken skrive om eller opplevd i det siste. Dagene mine består av Netflix eller sumo og strikking. Avbrutt av sykehusinnleggelser og besøk hos frk. Fastlege. Altså lite spennende.
image

Østmarka/Føkkmarka kall dem hva faen du vil for min del gjør ikke ting enklere heller. Forrige uke når jeg var alvorlig sjuk og måtte tilslutt tvangsbehandles på medisinsk avdeling var jeg hjertelig velkommen når jeg var frisk nok. Men når den dagen kom så var jeg jammen ikke velkommen likevel gitt.
Jeg kjenner jeg er møkk lei folk som uttaler seg om at det er min egen feil at jeg ikke er frisk som ikke nyttegjør meg behandlingsopplegget. Men altså, da må man jo ha et behandlingsopplegg å kunne nyttegjøre seg i såfall. Og når samme person mener jeg er en idiot som kritiserer Østmarka ikke er noe bedre selv når jeg leser h*ns blogg så kjenner jeg at jeg blir litt små oppgitt.

Men hey, det jeg egentlig skulle fortelle er at jeg har fått meg leilighet. Har ikke skrevet noe om det for det har ikke vært helt sikkert før nå. Men idag var jeg på visning og fikk nøklene. Så nå blir jeg boende litt mer sentrumsnært kan man si. Jeg har fått nøkler og sånt, men kan ikke flytte før ting er på plass med hjemmesykepleie osv. Igjen hadde ting vært litt enklere om Østmarka hadde gidda å samarbeide siden de var de eneste som støtta meg i den litt uoverveide avgjørelsen om å flytte fra bolig med base. Men dem om det. Lyve til offentlige instanser er de og dyktige på har jeg erfart de siste dagene. Senest til NPE.

Så anyways, det her blir jo spennende da. At jeg har et «flott tilbud» hjemme kan i allefall ikke brukes som argument for at jeg ikke skal få behandling. Må presisere at jeg aldri har hatt behandling hjemme heller, det er bare en fiks idé Østmarka har og bruker for å fraskrive seg et hvert ansvar.

Jeg glemte helt å ta noen bilder, så det får komme litt senere.

image

Dag 15 – Fem steder du vil dra tilbake til.

1. London med de fineste jentene mine, uten å bli dårlig! Har jeg forresten vist dere videoen jeg laga til dem? Den funker desverre bare på PC, eller hvis du bruker youtube i nettleseren på mobilen. Av en eller annen grunn jeg ikke finner ut av så funker den ikke i appen.

2. Der mamma og jeg var på Mallorca sist. Hotellet var kjempefint og lå nydelig til ved strandpromenade og kort vei til Palma så man kunne kombinere sol og shopping.

image

3. Stockholm. Søsteren min bodde der for noen år siden, og det var en nydelig by.

4. Frankrike generelt. Vi var der nesten hvert år med campingbil når jeg var barn. Det inkluderer Disneyland også.

5. Italia dro vi også til når vi var på campingferie, nord-Italia. Jeg husker selvfølgelig best at jeg fikk pizza, pasta og is hver dag. Men det hadde vært gøy å reist dit som voksen. 

Sannheten om anoreksi

Den fæle sannheten. Enkelt i en youtube video…

Dag 14 – Fem karaktertrekk du liker ved andre mennesker.

Det er jo lett å bare si snill, grei osv. Men jeg skal prøve å gå litt dypere enn det.

image

1. Jeg liker at folk er ærlige. Frk. Fastlege er  feks alltid ærlig med meg, ikke sånn som på føkkmarka hvor folk bare serverer den ene løgnen etter den andre. Ærlighet kan riktignok gjøre vondt, men heller omsorgsfull ærlighet enn masse løgner.

2. Omsorgspersoner som viser det, selv om de kanskje må være strenge og det kan være kjipt. Men det er en stor forskjell på å være streng på en god måte fordi man bryr seg og streng bare for å vise at man har makt.

3. Humor!! Gjerne masse svart galgenhumor. Jeg takler virkelig ikke folk som ikke eier humor og ser dumt på meg når jeg prøver å slå av en spøk. Heldigvis skjønner frk. Fastlege min periodevis litt drøye form for humor og er med på det og er den eneste som kan få meg til å le i perioder.

4. Lojalitet. Trenger jeg si mer?

5. Empati og ydmykhet, evne til å innse at man kanskje har handlet feil og ta selvkritikk.

image

Dag 13 – Ti plasser du veldig gjerne vil dra til i fremtiden.

Hmmmmmm… Har jeg ikke svart på dette før? Eller det var kanskje noe liknende. Usikker. Men ja, veldig gjerne faktisk. Snakker vi nær framtid, overskuelig framtid liksom eller sånn drømme reisen liksom? Jeg har jo mange plasser jeg har lyst til å dra til, men jeg er ikke millionær liksom. Og ikke er jeg i form til å dra så veldig mange steder akkurat nå heller. Men, tenker jeg tar fem av hver da. Fem steder jeg har lyst å dra snart og fem som virker uoppnåelig akkurat nå.

Så vi starter med de realistiske: 

1. Lillestrøm å besøke søsteren min, og Bennis i Oslo.

2. Kiel cruise med Bennis og Anne-Helene

3. Østersund eller Åre med Kine og Kristin

4. Elevstevne på Lundheim i høst. 15 år, tenk det! 

5. Charterferie med mamma bare for varme og avslapping. (Usikker på om den går under realistisk akkurat nå,men kanskje)

  
Så var vi over på drømmene da… Det som ikke akkurat blir å skje med det første.

1. New York (og USA)

2. Roma eller Venezia

3. Thailand (eller Kina)

4. Barcelona

5. Island

  
Og så vil jeg alltid tilbake til London! 

  

Nytt år og forhåpentligvis nye muligheter…

image

Året starta jo ikke så jævlig bra akkurat, så sånn sett så kan det vel bare gå oppover? Eller? Det føler jeg at jeg har trodd og sagt så mange ganger før, at det ikke kan bli værre, men jammen kan det ikke det. Så det tror jeg skal være nyttårs forsettet mitt. Jeg skal slutte å tro at ting ikke kan bli værre. Joda det høres negativt ut, jeg vet. Men da slipper man å bli så innmari skuffa hele tiden.

image

Jeg har allerede vært hos frk. Fastlege 2 ganger fordi ting er så innmari kompliserte. Hun skal prøve å få til en innleggelse på Nidaros under flyttingen, men jeg velger å ikke være optimistisk ifht til at det går i orden. Så får jeg heller bli positivt overrasket om de faktisk går med på det. Det er slitsomt å flytte når man er frisk, og i allefall når man er syk å bo i et flyttekaos. Og selvfølgelig er det Tiller poliklinikken så må ha et ord med i laget der også. De som ikke har sett eller snakka med meg siden i sommer. Latterlig opplegg egentlig. Når frk. Fastlege foreslo innleggelse i jula syns de det var en god idé til neste år. Så da syns de vel det er en god idé med innleggelse neste gang jeg flytter også da hvis man skal følge den samme logikken.

Jaja. Jeg har begynt å rydde litt i skuffer og skap. Det er en del rot og rask som har samlet seg opp for å si det sånn. Gamle slitte klær har jeg begynt å klippe opp å hekle matter av. Inspirert av den ene søstra mi som er en mester på gjenbruk og redesign.

image

I morra skal jeg til ei god venninne på pizzakveld. Blir koselig å skravle masse og bare slappe av.

Dag 12 – Fem filmer eller TV-serier som har gjort inntrykk på deg.

Oooh trixy one. Jeg kunne ramset opp en hel haug med filmer og serier som IKKE gjør inntrykk på meg eller gjør det fordi de er så ufattelig overfladiske og dumme at jeg ikke fatter hvem som gidder bruke tid på å se det. Men jeg skal prøve å være seriøs nå.

1. Petter uteligger gjorde inntrykk på meg. Jeg vet godt at jeg selv fort kunne endt opp på gata. Hadde Østmarka bestemt skulle jeg jo bodd på gata fra 1. Desember og jeg er hverken narkoman eller noe sånt. Jeg gjorde bare noen dumme valg i affekt.

image

2. Hvem bryr seg, er en annen TV satsning som rører langt inn i hjertet om man har et. Jeg har selv hjulpet narkomane og alkoholikere med å få helsehjelp når de har inntatt en overdose (og det å få noen til å låne meg mobilen sin siden min var tom for strøm var klin umulig), og jeg har opplevd å svime av midt i byen uten at en kjeft bryr seg, og være hardt skadd på et kjøpesenter også uten at noen bryr seg. Så at et program setter fokus på vårt kalde kyniske samfunn er superbra.

3. Titanic, ja jeg grein når jeg var 13 og gjør det fortsatt. Når jeg var 13 mest fordi Leonardo daua. Nå er det historien som fascinerer meg og jeg kan ikke få sett nok av Titanic dokumentarer i tillegg til den klassiske filmen.

image

4. Les Miserables. Jeg syns musikalen er fantastisk og det er noe med historien som rører noe i meg. Sangene, musikken og historien. For meg en grine film.

5. Brødrene Løvehjerte. Og alle Astrid Lindgrens filmer og bøker. Men brødrene Løvehjerte er fantastisk. Og også en av få filmer jeg begynner å småsnufse av. Jeg liker tanken på at det er et Nangijala etter døden, men forhåpentligvis uten Tengil da.

image