Nok er nok.

Hver gang jeg har fått litt fotfeste blir det revet fra meg. Hver eneste gang. Møtet igår var en katastrofe, det lille jeg husker fra det. Hadde ikke kontakten min vært der hadde jeg løpt ut forran en bil eller buss i håp om å dø.

image

Det tynne spindelvevet av trygghet forsvinner på mandag. Da skal jeg ha planlagte innleggelser. Det er noe stort tull, Leistad har prøvd der,  Nidaros har prøvd det og Tiller har prøvd det. Resultatet: jeg blir bare dårligere og dårligere for hver gang jeg blir kasta på dør etter endt uke, like forbanna dårlig.

Leiligheten er sagt opp, og jeg fikk beskjed om igår at jeg var fullstendig kompetent til å selv avgjøre når jeg ville dø. Og hva vil jeg bruke de 3 ukene hjemme på? Tja, rydde opp etter meg så mamma slipper å gjøre det. Avslutte bankkontoer, telefonabonnent og sånne ting. Rett og slett rydde opp etter meg. Ja og pakke ned leiligheten. Det meste blir vel å gå til Fretex anyway. 

image

Jaja. Sånn ble det. Jeg har kjempet hardt og jeg har tapt. Thats life.

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 13. oktober 2015, in Østmarka, Foto/bilder, Helse, Psykiatri, Tiller DPS. Bookmark the permalink. 26 kommentarar.

  1. Høres ut som mine leger! Du trenger jo ikke sulte deg I hjel, når du kan skyte. … ikke noe kjære mor I somatikken, men trodde det var bedre I psykiatrien!

  2. Somatisk er ofte veldig bra er min erfaring også, bortsett fra at de ikke har tid til fotfølge som jeg trenger. Men Tine, ikke gi opp. Du kan bruke den neste planlagte innleggelsen til å fortelle hvordan de tre ukene har vært. Du trenger ikke pakke. Du skal ikke noe sted. Tine skal leve. Du har kjempet hardt, og siden de velger å skrive deg ut klarer du vel litt til? Såpass tiltro har jeg til sykehus. Tar jeg feil?

  3. Dette er rett og slett bare forferdelig å lese, og det at de faktisk VET hvordan du har det gjør det enda verre. Men jeg tror vi er mange som tenker på deg, og vil at du skal leve. Veldig glad i deg, og hadde jeg ikke vært psyk selv så skulle jeg dratt opp til Trondheim og snakket med disse legene som ikke gir deg behandling. Hvis den dagen kommer at du faktisk ikke er mer så tror jeg uansett at jeg kommer til å gjøre noe, tenkte senest i dag på å ta en telefon opp til de maktsyke jævlene. Men de hadde nok ikke hørt på meg heller. Kanskje vi skulle gått sammen og skrevet bok om hvordan psykiatrien har blitt?

  4. Tinemor, jegskulle ønske jeg kunne hjelpe deg nå! Hva er dte du trenger, hva vil du?

  5. Kjerstin Kjeverud

    Kjære Tine!

    Det gjør så vondt å lese dine ord!
    Det er så urettferdig, det er så totalt mangel på medmenneskelighet
    og lite forståelse hos de menneskene du møter…

    Jeg forstår så godt din fortvilelse og oppgitthet,
    MEN ikke gi opp, kjære Tine!
    Jeg ser du har så egeninnsikt, jeg ser du vil komme videre!

    Klarer du å sette ord på dine følelser,
    slik du gjør her i bloggen din,
    og levere til behandlerne dine?

    Så de virkelig ser dine følelser, tanker
    og innsyn i egen virkelighet og liv?

    Du har ikke tapt, Tine!
    Du er fanget i et hjørne, der få- eller ingen forstår,
    eller vil forstå…
    Værsåsnill- ikke gi opp!
    Forsøk å sette ord på alt du føler, skriv ned
    følelser, ønsker og tanker om din ststus nå,
    og dine tanker om framtida- og lever til lege, psykiatere, behandlere-
    ALLE som har en innvirkning på deg og din situasjon!

    Jeg ser du har så fightervilje og egeninnsikt, Tine!
    DET er bare dine behandlere, som ikke forstår…
    Og derfor klarer de ikke finne rette måte å hjelpe deg på!

    Styrketenketanker og klemmer sendes!

  6. jeg syns det er helt grusomt at du har det så ufattelig vondt men jeg vil du skal vite at jeg elsker motet ditt og bloggen din. min hverdag blir ikke den samme uten å lese innlegg fra deg. selv om vi ikke kjenner hverandre er jeg likevel glad i deg og dine perspektiver er viktige!! ikke gi opp, så skal jeg be for deg. jeg ønsker deg alt godt

  7. Forhåpentligvis leser noen dette innlegget, og forstår frustrasjonen, desperasjonen og ønsket om å få hjelp til å få det bedre. Kanskje er det mye forlangt å be noen forstå, men.. Jobber man i psykiatrien, så bør SÅ klare signaler som dette både bli forstått og tatt på alvor.
    Jeg kan ikke si så mye annet enn at jeg vet hvordan du har det.

  8. De er så pokkers arrogante…. og ja – jeg mangler ord

  9. Kjære, du har ikke tapt. Du har ikke tapt så lenge du lever. Ikke gi opp ♥ Vær så snill, det er så mange som bryr seg om deg! Jeg skulle ønske jeg kunne si noe som ga mer mening, men vit at jeg bryr meg om deg. Veldig, og jeg har enda ikke rukket å møte deg! Glad i deg ♥

  10. Hvordan går det med deg? Du skriver jo ingenting, er bekymret for deg jeg !

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: