Shit keeps happening

Jeg-tryglet-og-grat-om-at-de-ikke-skrev-Helene-ut-Tre-dager-senere-tok-hun-livet-sitt

Dette skjedde i Stavanger. Desverre er det ikke mye bedre i Trondheim, heller mye værre. Denne uka dissosiererte jeg, noe jeg ikke har kontroll på. De på avdelingen var redd jeg skulle dø, og nå spiser vi med plastbestikk. Så langt alt vel?

Men nei, om litt over ei uke er det ikke så nøye om jeg dissosierer så jeg dør av det for da skal jeg hjem, til det som for meg er mitt personlige helvete. Så det virker som filosofien til st.olav er at pasientene gjerne må dø eller ta livet av seg, bare det ikke skjer på sykehuset. For da kan det jo gud forby få konsekvenser for dem.

Dør man hjemme er det ens egen feil liksom.

image

Hver gang jeg føler jeg har fått bittelitt fotfeste så rives det vekk. De kunne heller tillatt aktiv dødshjelp istedet for å trekke ut ting i langdrag sånn som det her.

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 10. oktober 2015, in Østmarka, Helse, Psykiatri. Bookmark the permalink. 26 kommentarar.

  1. Jeg kjenner jeg får vondt inni meg når jeg leser dette. Klarer du å si fra til dem at du trenger å være der lenger?

  2. Skulle ønske de ombestemmer seg kjære Tine. Sender mange klemmer 💖💖💖

  3. Helt vanvittig dette her! Og det å se det fra utsiden er grusomt. At du sakte men sikkert får lov til å ødelegge deg selv! Hva skjer med psykiatrien? Hvem er den til for? Ikke for folk som er til fare for seg selv i alle fall. Kanskje tidligere så var det «mote» å hjelpe selvskadere, men ikke nå lengre….

    • Det å hjelpe folk er nok langt nede på prioriteringslista. Nå er det dobbeltdiagnoser som gjelder. Rus og psykiatri. For å få et tilsvarende tilbud fra Tiller som jeg hadde før Vidar gikk av med pensjon må jeg begynne å ruse meg… Way to go liksom

  4. Skjerp dæ og ta kontakt. Vi har tatt rotta på dem før og kan gjøre det igjen! Men da må du samarbeide. Finn en ettermiddag NÅ SNART så kommer jeg innom og vi lager en liten plan. Resten fikser jeg. Du FÅR IKKE LOV å gi opp. Hører du?

  5. Det er å gi opp. Come on! La oss prøve! Jeg har jo allerede kontakt inn til flere instanser høyt oppe fra forrige gang!

  6. Ta nå i det minste kontakt. Æsj… dette er vondt…

  7. Ok. Greit. Du har gitt opp å få mer hjelp fra de idiotene der. Jeg respekterer din avgjørelse om det. Men så da? Hva nå? Vi har en avtale om en dag med et koselig høstbål ved et stille vann. Som venner. Har du tenkt å bryte den avtalen? Jeg er her vet du! Det finnes folk som bryr seg VELDIG mye om deg. Du har bare å hute deg til å skru toppen mot noen hyggelige stunder vi / du / dere what ever SKAL ha. Du forsvinner faen ikke for meg nå. Hva skal jeg da gjøre med strikkeproblemene mine?

  8. Kom igjen! Reager! Jeg er med deg!

  9. Tine! Kan vi møtes? Vær så snill. Jeg gråter for deg HVER ENESTE DAG!

  10. Du må skrive I en av dagbøkene iallefall, blir jo så bekymret for deg nå. Klem

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: