Gode dager innimellom

  
Hele forrige uke var et sammenhengende mareritt for mitt vedkommende, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Denne uka har vært hakket mer konstruktiv, selv om tyskern har vært syk og primær G. har en ukes ferie.

Igår var Sidsel og jentene her, og det var kjempekoselig å se dem igjen. Håper formen blir såpass at jeg kan ta en tur til Lillestrøm i nær framtid. Det er alltid så behagelig å være hos Sidsel. Jeg føler jeg kan være meg selv hos henne og ikke putte opp en eller annen fasade, og jeg trenger det ikke heller for jeg har det alltid bra hos henne for hun stresser ikke med ting og er så avslappet. 

  
  
Idag dro jeg på City Lade for litt shopping, men jeg møtte så mange gode mennesker fra jobb at jeg glemte hele shoppinga og kom tilbake med en boks blåbær og 110% klar for å sette meg ned med skolearbeid. Så noe fornuftig har jeg da gjort, og gått en treningstur i Ringveparken. Ja og vært på plommeslang, ikke minst. 

  
Det er kjekt å bli påminnet alle disse gode menneskene jeg kjenner. Jeg trenger det virkelig! For det er lett å glemme oppi alt, og når depresjonstankene tar overhånd. 

Og ikke disse negative menneskene som glatt hadde etterlatt meg døende i ei grøft. Energityver og negative mennesker trenger man ikke! Det er forresten snedig hvor tøffe i trynet enkelte er når de sitter å skriver til deg, og når du møter dem, så tør de ikke se deg i øynene engang. 

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 3. oktober 2015, in Østmarka, Familie, Foto/bilder, Helse, jobb, Psykiatri, Venner. Bookmark the permalink. 2 kommentarar.

  1. Sistnevnte der er en psykologisk klassiker. Bak en dataskjerm behøver man ikke forholde seg til elementer som kan minne en på at det er et menneske man skriver stygt til. Ansikt til ansikt blir man faktisk påminnet det, og tar ofte ikke det ekstra skrittet som mange gjør på nett/sms. Det er visstnok mye enklere å skrive «jeg hater deg» på et nettsted kontra å si det til et levende ansikt, som man kan se tårene trille nedover et kinn. Blir jo faktisk en form for dehumanisering når skjermen ligger i veien for å se personen, man går lengre og lengre bort i fra å tenke at det faktisk er et menneske som mottar disse beskjedene. Uansett så er det en innmari kjip ting å bli utsatt for.
    Bra du også fikk positive inputs fra turen:)

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: