Svar på spørsmålsrunden…

Ydmykende

Ida lurer på:
Hei!
Jeg bare lurer på hvorfor du så ofte er på St. Olavs? Er det at du har skadet deg eller er det på grunn av tidligere skading osv?

Det har vært begge deler, både selvskading eller komplikasjoner etter selvskading. Og en del pga spiseforstyrrelsen.

Annnika lurer på:
Hei. Jeg lurer på hvorfor du ikke tror at du kan komme deg ut av rullestolen? Må du bruke den heletiden nå? Altså, hva er galt.. ? Veldig trist om det skal være slik da :(

Akkurat per idag bruker jeg ikke rullestolen, men jeg vet ikke om eller når det snur og beina plutselig kobler seg fra igjen. Det skjedde jo ganske plutselig sist gang. Jeg prøver i allefall å trene mye, og skal til nevrolog og 24-timers EEG i oktober. Og håper jeg kanskje får noen flere svar da. Min egen teori er at noen av nervene ble skadd når jeg hengte meg og måtte gjennopplives, og at signalene fra hjernen og ned til beina går sakte. I begynnelsen så virka jo ikke armene heller, men de fungerer heldigvis som de skal.

Ane Lurer på:
hei, interessant blogg du har! 😊 Jeg har noen spm til deg:

– Jeg vet mye om dissosiative lidelser da jeg jobber med brukere som har denne lidelsen i ulik grad. Kjernen i denne form for forsvar er nettopp at det er et forsvarsystem for å overleve. Derfor lurer jeg på hvorfor behandlerne dine mener du dissosierer når du skader deg? Det er stikk motsatt av det som dissosieringens natur, da hjernen aldri går til angrep på seg selv men i forsvar når man dissosierer. Sikker på at det ikke er personlighetsforstyrrelsen din som er årsak til skadingen?
– Jeg lurer på hvorfor du legger ut bilder med bandasjer osv. Er det viktig for deg at du får frem at du er på sykehus eller hva motiverer deg til slik eksponering av det folk flest vil skjule for omgivelsene?
– Hvis du blir frisk, hva vil du aller helst jobbe med da?
-Hvis du fikk velge behandling, hvilken ville du valgt og hvorfor?
– har du vurdert å skifte by for å starte på nytt?
– Hvem er dine nærmeste personer?

lykke til videre tine!!

hilsen Ane

  1. Den formen for selvskading jeg driver med vil ikke være mulig å utføre om kroppen var ved sine fulle fem, det finnes mange former for dissossiasjon, og når jeg var på Ullevål snakket jeg med en ekspert på området som sa det stikk motsatte av deg, altså at det ikke var mulig å utføre den formen for selvskading uten at man dissosierer. Jeg har heller ikke noen personlighetsforstyrrelse, så det er i allefall ikke årsaken til selvskadingen.
  2. Det er overhodet ikke viktig for meg å få fram at jeg er på sykehus, og jeg har vel aldri tatt bilder spesifikt av bandasjer der jeg har skada meg. Correct me if I’m wrong, det var vel en gang som et tilbakeblikk til da jeg hadde stomi i ett år pga selvskadingen. Jeg ønsker at bloggen min skal være åpen og ærlig, og sykehuset er desverre en del av hverdagen min. Hadde du lurt på det samme om jeg skrev en blogg om feks kreft?
  3. Jeg ønsker i første omgang å få fullført fagbrev som barne og ungdomsarbeider, og NÅR jeg blir frisk vil jeg jobbe med barnevernsbarn.
  4. BET på blakstad, og RKSF på stjørdal kanskje. Jeg er litt usikker. Akkurat nå får jeg endelig et ok  behandlingsopplegg på østmarka etter mange runder fram og tilbake med fylkeslegen og kirugene. Så jeg tror jeg velger å fortsette med det jeg holder på med egentlig, siden det er spesialtilpasset meg og mine behov her og nå.
  5. Ja, mange ganger og hadde det ikke vært fordi jeg har så mye hjelp i mamma så hadde jeg nok flytta for lenge siden.
  6. Mamma.

Susan lurer på:
Du sier du har anoreksi med ut i fra bilder på bloggen vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke(nei jeg tenker ikke på kroppen din). Du gi null inntrykk av at mat er et problem for degJeg vet selvsagt anoreksi kommer i ulike grader,men uansett. Og det at du poster bilder med ernæringsdrikk for så i neste øyeblikk har null problemer med å innta browine og pizza med rømmedressing er ganske forvirrende. Kan du skrive et innlegg om DIN spiseforstyrrelse som kanskje er litt oppklarende.

Jeg svarte på det innlegget i bloggposten, for jeg trodde det var kommentar på et annet innlegg: Ehhhh jeg legger ikke ut bilder av at jeg spyr opp pizzaen og brownien 5 minutter senere
Det er noe som heter anoreksi med overspising og renselse. Tror du bør sette deg litt mer inn i akkurat det.
Og det var ikke null problemer for meg å innta hverken brownie eller pizza, det var mye overtalelse fra personalets side. Og jeg har skrevet innlegget «Min anoreksi»

Laila lurer på:
Hva er ditt neste store strikkeprosjekt? Er det noen spesielle farger du liker bedre enn andre å strikke med?

Akkurat nå holder jeg på med en genser til bestevenninna mi. Etter det vet jeg ikke helt. Vet ikke om det er noen farger jeg liker bedre enn andre, det kommer jo helt an på hvem jeg strikker til. Men garntyper derimot er jeg betydelig mer sær på. Jeg klarer ikke syntetisk garn feks, det er ekkelt og nei fysj, det eneste det er brukbart til er om det er bittelitt acryl eller nylon når man strikker sokker for da holder de lenger.

Theaols lurer på:

Hva vil du bli når du blir stor/frisk? :)

Hvilke bøker leser du helst?

Har du noen gang vært i et seriøst forhold?

Har du vært i behandling utenfor Trøndelag, feks Modum Bad eller lignende?

Hvordan er det å bo i bolig med base?

  1. se svar tidligere, stor er jeg allerede, men jeg har lyst å utdanne meg til barnehagelærer eller barnevernspedagog om vi skal opp på høyskolenivå
  2. Gi meg en real krimbok!
  3. Jada, jeg har vært forlovet og greier. Men siden det har jeg holdt meg langt unna menn. Brent barn skyr ilden, er det ikke det man sier?
  4. Nope, jeg har vært stucked med Østmarka, Nidaros og Tiller hele tiden.
  5. Tja, hva skal jeg si? Det er ingenting jeg heller vil enn å flytte for å si det sånn. Når jeg skulle flytte i bolig med base var jo meningen litt sånn at man skulle kunne være sosial på fellesarealet, men når man ikke har noe som helst til felles med naboene så er det litt meningsløst. Og de fleste jeg kjenner som bor i bolig med base har det samme problemet, så jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor ikke Trondheim Kommune ikke setter sammen de som bor i boligene litt mer etter, tja? Jeg vet ikke… Hva man sliter med feks og alder osv så hadde det fungert mer etter hensikten tror jeg i allefall.

O. Thorsen lurer på:
– Er du ikke bekymret/redd for at barna på SFOen du arbeider på kan finne på å google deg, og således ende opp med å lese bloggen din? Jeg mener det er ganske alvorlige ting du skriver om.. :(

– Hvis du skulle dra til en øde øy og kun fikk ha med deg 3 ting, hva ville det vært og hvorfor?

– Hvilken er din favoritt årstid?

  1. Både ja og nei, jeg har dette i bakhodet når jeg skriver, så det er mange ting jeg ikke skriver om/utelater for å si det sånn. Samtidig har jeg en tro på at større åpenhet når det gjelder psykisk helse er veldig viktig. Og jeg spør deg som hun andre, hadde du lurt på det samme om jeg skrev en kreftblogg, eller annen somatisk sykdom?
  2. Bamsen min Margit, fotoalbum med bilder av de jeg er glad i og masse bøker eller speilrefleksen? Jeg vet ikke helt hva den tredje tingen skulle vært egentlig, men de 2 første er jeg helt sikker på!
  3. Ingen egentlig, jeg liker alle på sitt vis tror jeg.

Frida og Anita lurer stadig på hvorfor jeg ikke publiserer kommentarene deres, så jeg kan svare på det med det samme. Jeg gidder ikke, med mindre jeg skal lage et innlegg med «The best/worst of Frida & Anita.»

Da tror jeg at jeg har svart så godt jeg kan på spørsmålene, men om noen lurer på noe mer så biter jeg ikke liksom. 

IMG_2913

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 18. september 2015, in Spørsmål. Bookmark the permalink. 4 kommentarar.

  1. Interessant lesning. Jeg også stusser litt når du klarer å spise så mye vanlig mat, men jeg skjønner når du forklarer slik du gjør. Du har en annen form enn meg. :) Jeg håper det roer seg, at du slipper st. olavs hospital og at opplegget der du er nå fungerer. For, jeg heier på DEG! Ikke på anoreksien, ikke på selvskadingen, ikke på dissosieringen, men på deg. Deg, med dine utfordringer.

    • Ja,ingen anorektikere er like, ingen personer er like. Nå har jeg feks en dagsplan hvor jeg har ønskekost til middag og valget mellom havregrøt eller næringsdrikk til de andre måltidene.
      Enkelt og «greit». Samt at middagen er porsjonert opp til meg som en vanlig liten porsjon. Og jeg stoler på primærkontakten min når hun sier at det er en vanlig porsjon havregrøt feks selv om hodet mitt sier at det ikke er det. Hun er streng, men på den gode måten hvis du skjønner. :-) man kan være streng på en god måte sånn som primærkontakten min, og forsåvidt tyskern også og frk. Fastlege. Og man kan være streng på den bitchy kjipe måten.

  2. Svar på kontraspørsmålet ditt: Nei, jeg ville ikke spurt om det samme hvis dette hadde vært en blogg om kreft. Det fordi kreft ikke er en smittsom sykdom, mens en del psykiatriske lidelser (og da spesielt de som innebærer spiseforstyrrelse og selvskading) er det. Det flommer over av psykiatriblogger på nettet, da formidlingsbehovet tydeligvis er større hos denne pasientgruppen enn hos kreftpasientgruppen. Jeg mener at de som legger ut bilder eller beskrivelser av sin psykiatriske lidelse/resultatet av den, har et større ansvar for leserne sine enn de med fysiske sykdommer. Nettopp fordi påvirkningskraften og smitteeffekten er så jævvla mye større. Så ikke bruk kreft som sammenligning er du snill. Du er mer enn smart nok til å forstå poenget mitt enn som så.

    • Jeg har aldri lagt ut bilder AV selvskading, eller nakenbilder av meg selv for å vise hvor tynn jeg er som mange andre bloggere gjør. Men når jeg er innlagt på sykehuset og har feks CVK så vises den på bildet om jeg tar bilde av meg selv, jeg har ikke tatt bilde primært av CVK’n. Det er ikke den som er i fokus liksom.
      Det er eg gang jeg gjorde det, som en reminder på hvor galt det kan gå… Når jeg endte med stomi i 1 år pga selvskading.

      Hvis det trigger deg, så foreslår jeg at du ikke leser bloggen min. For stort sett prøver jeg så godt jeg kan å ha et positivt fokus her inne selv om hverdagen min til tider er et levende mareritt.

      Jeg sammenlikner det med kreftblogger fordi jeg kjenner folk som sliter psykisk som tro det eller ei blir trigget bare de ser ei sykehus seng omtrent, samme om det er kreft, MS, eller hva pokker grunnen er. Jeg blir ikke det. Men jeg skriver om hvordan min hverdag er, og hvis du ikke liker det så er det et kryss oppe i høyre hjørne hvor du kan trykke deg ut om du syns bloggen min er så forferdelig .

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: