Verdensdagen for forebygging av selvmord

Jeg må ærlig innrømme at det gikk meg hus forbi at det var igår. Jeg bruker som regel å få med meg slike «merkedager». Men man kan altså ikke få med seg alt. Det er begrenset med tankekapasitet om dagen.

Aftenposten har iallefall dagens anledning skrevet 5 myter om selvmord. Som er verdt å lese.

image

Jeg må iallefall si meg ganske så enig i det Aftenposten skriver. På punkt nummer 2, siste del, det er få ting som kan gjøre meg mer suicidal en samtaler på poliklinikken som jeg i utgangspunktet avskyr, hvor jeg ytrer at nå er ting så jævlig at jeg vurder å dø, at det står jeg selvfølgelig fritt til å gjøre! Hodet bra og sees om 14 dager. Heldigvis for mr. Tiller og sikkert meg også er det en relativt lang busstur fra Tiller og nedover dit jeg har tenkt meg, så resultatet har ofte blitt at jeg har blitt med bussen forbi bestemmelsesstedet og hoppet av utenfor kontoret til frk. Fastlege hvor dyktige legesektreærer har prøvd etter beste evne å samle sammen laskausen av dritt og crappy følelser og satt meg opp på akutt time hos frk. Fastlege neste dag. Så ære være legesektreærene på Mathesongården legesenter. Dyktigere og mer empatiske mennesker skal man lete lenge etter. Så er det noen som burde få kongens fortjenestemedalje i platina belagt med diamanter så er det dem. Og frk. Fastlege såklart! Uten henne hadde jeg vært i grava for lenge siden, hverken Tiller eller Østmarka kan påta seg noe som helst heder og ære for akkurat det. Om man skulle gi heder for at jeg kan sitte her å skrive dette i tillegg til frk. Fastlege så må det være dyktige gastrokirurger på St. Olavs hospital.

Men, det var i går. Idag? Vel jeg har gjort min borgerplikt og stemt. Man kan liksom ikke klage på politikerne om man ikke en gang har gidda å dra å stemme. Og ellers har jeg bare lest og hatt samtale med tyskern. Og fått hjemmelekse. Yai. Jeg skal prøve å IKKE tenke på at beina mine er et problem, feks når jeg sitter i sofaen og leser. For de forbanna beina gjør meg sykt deppa. Det høres latterlig enkelt ut å bare ikke tenke på det, men det er faen ikke det! For samme åssen man snur og vender på det så ER det er helvetes problem for meg at de beina ikke samarbeider. Og ikke vite om det blir bedre, eller noe. Det er noe forbanna dritt. Enkelt og greit, men det er ikke så enkelt å greit å prøve å ikke tenke på det. For det er så avgjørende for framtida mi. For begynner ikke beina og kroppen å fungere normalt så har jeg ikke noen framtid. Sånn føles det i allefall. Og det skal jeg prøve å ikke tenke på?

image

Og ikke skal jeg sitte med nesa i ei bok når jeg spiser heller. Skal ikke være enkelt!

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 11. september 2015, in Østmarka, Helse, Meninger, Selvskading, Spiseforstyrrelse. Bookmark the permalink. 5 kommentarar.

  1. Jeg spiser ofte bedre om jeg får se på noe eller ha nesa i en bok, men det stemmer, på sykehuset er det FY FY. Bortsett fra fredags og lørdagskvelder da det er få folk og man iblant ser på Norske talenter og eter ostesmørbrød. Da spiser jeg begge.

    • Ikke sant… Men tyskern har et poeng i at jeg må øve på det som er vanskelig da, altså spise uten tryggheten i boka… Men gaaaah så vanskelig

  2. Har selv kronisk forhøyet selvmordsrisiko. Høres jo så fint ut på papiret. NOT. Men greit å vite for de i helsesektoren som tar meg imot sikkert.

    • Ja siste jeg leste var kronisk suicidal og selvskadende livsstil. WTF?
      Kanskje akkurat nå ja, men når jeg er i jobb og det jeg betegner som å ha det OK så er jeg overhodet hverken suicidal eller har en selvskadende livsstil. Det høres ut som noe man velger som man velger å være vegetarianer liksom

  3. Øvelse gjør mester :-) Bra, Tine. Du får høre fra deg.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: