Dag 3 – Noe eller noen du savner

Det med jobben er vel ganske obvious, så det gidder jeg ikke skrive side opp og side ned med. Det har jeg jo gjort før liksom. Og hvis ingen har fått det med seg så langt har dere en ny gylden mulighet nå, JEG SAVNER JOBBEN MIN.

  
Men utenom det, så savner jeg alt det som kroppen hindrer meg i. Dra på reiser feks. Gå i marka, det er jorden forbanna kroppen som til syvende og sist hindrer meg mest i å kunne jobbe også. Så egentlig savner jeg mest at kroppen min fungerer normalt. At jeg ikke trenger å gå rundt å være redd for å kollapse eller få et krampeanfall. 

Og jeg har jo prøvd å trene i det uendelige føles det som, men det nytter jo ikke når jeg gang på gang er tilbake i den satans rullestolen og er like langt. Så jeg savner at kroppen min virker! 

  

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 3. september 2015, in Bloggutfordringer, Helse, jobb. Bookmark the permalink. 12 kommentarar.

  1. Det er jo litt din egen feil at kroppen din ikke funger normalt med tanke på hva du har utsatt den for, men det er og legene sin feil som ikke fanger deg opp og gir deg hjelp..hadde de gitt deg hjelp så hadde det ikke godt så langt.

    Men skal du få det bedre må du jobbe med deg selv, men du trenger og en støtte som kan ta i mot når du faller.

    Men til syvende og sist så er det kun du som kan gjøre deg frisk /bedre.

    Du må bare kjempe og prøve alt for og ikke skade deg i gjen, jo flere ganger jo være vil du få det.

    • Beina slutta å fungere etter at jeg hengte meg i fjor og jeg ble gjenopplivet. Så ja det er vel min egen feil sånn sett, men nå var det liksom ikke meningen å overleve heller den gangen. Det var ren uflaks.
      Jeg vet ikke hvordan jeg kan bli bedre så lenge ikke engang legene vet hvorfor beina mine ikke virker…. det hjelper lite å jobbe med seg selv når kroppen svikter for å si det sånn. For så lenge den ikke virker så vil jeg ikke kunne jobbe og helt ærlig, hvis de hadde visst det var sånn det skulle bli så kunne de gitt bæng i gjennopplivinga å heller latt meg dø.
      Selvskadinga mi virker ikke inn på beina.

  2. Nå har jeg meldt meg på her, som jeg skrev til deg I PM, jeg aldri fikk svar på 😉😉😉 dette med beins må jo bli bedre etterhvert, men du kunne ha ødelagt for noe nerver der oppe , forskjellen er bare at nervene I nakken går jo mer ut I armer og slik, men dette med nerver er vanskelig. Jeg

  3. Det ble noe feil her 😬 jeg skal få noe sprøyter I neste mnd , slik at det skal gå slik fargestoff I nerve banene, slik at de ser hvor jeg har brudd som går ned I beina, de vet jo hvor bruddet er, men de må sjekke om jeg har fått polynevropati. Så jeg er glad for at de kan finne slik, jeg er så vandt med at ser de ikke noe, så tror de ikke folk. Irriterende. Håper at de senskadende dine ikke er varige! Klem

  4. Stå på Tine. For en måned siden hadde jeg kunnet gå på et halvt år. I dag klarer jeg fem kilometer. Din tid kommer!

  5. Hvis svarene mine er litt korte , så er det for at jeg enda ikke har skjønt denne skrivesaken på siden her, ble jo rart her når jeg meldte meg inn …. ha ha :)

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: