«Min anoreksi» 

Det er tydeligvis en del som lurer på det der med min spiseforstyrrelse. Jeg vil først pressisere at det finnes INGEN som har anoreksi på samme måte selv om man har likhetstrekk og samme diagnose. Selv om du har møtt en anorektiker, så har du bare møtt nettopp det, en anorektiker. Vi er ikke anorektikere, vi er mennesker med anoreksi, 

Jeg vil også avblåse en myte en gang for alle, at anorektikere ikke spiser i det hele tatt, eller inntar noen som helst form for næring. Joda vi gjør det i perioder, men over tid så sier det seg selv at det ikke går. Man dør. Enkelt og greit! Men de fleste anorektikere har sære matvaner, unngår at folk ser at de spiser osv. Men om du vil vite mer om dette og spiseforstyrrelser generelt så har Nettros.no mye fin informasjon. 

  
Så har vi jo de diagnostiske kriteriene for anoreksi. 

A. Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde som resulterer i 15 % vekttap under forventet normalvekt. Dvs BMI 17. Min er på 16,3. 

B. Intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt.

C. Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form, benektelse at vekttapet er alvorlig, eller at man sterkt knytter selvfølelse til vekt og utseende.

D. Fravær av menstruasjon hos jenter og kvinner. (Dette kriteriet fjernes i den kommende ICD – 11)

TYPER: Ikke-bulimisk (restriktiv) type: Personen som har anorexia nervosa, har ikke gjentatte episoder med overspising. Bulimisk type: Gjentatte episoder med overspising.

  

Så, min form for anoreksi som folk er nyskjerrig på da. Nå vil jeg samtidig pressisere at dette er bloggen min hvor jeg prøver å holde et positivt fokus på tross av at livet mitt er et levende mareritt, og det er ikke den private dagboka mi du leser. 

Nå er jeg innlagt på akuttpost A4, og allerede i innkomst samtalen fikk jeg i ganske i klartekst at det var ikke aktuelt at det ikke kom til å bli som det forrige oppholdet mitt hvor jeg ikke spiste noe og knapt drakk noe, kun et par kopper kaffe. 

Ja, jeg har lagt ut bilder av både pizza, næringsdrikk og et kakestykke. Men tårene og følelsene bak vises ikke på bildet, ikke tar jeg bilde av meg selv når jeg spyr opp pizzaen med rømmedressing og legger ut, for det hører hjemme i den private dagboka, syns jeg. Joda, jeg vet det er bloggere som legger ut den biten også. Men JEG ønsker ikke det, jeg ønsker å ha et så positivt fokus som mulig i en bedriten hverdag. Så Susan, hvis du har kjennskap til spiseforstyrrelser, hvorfor ikke heller si, jøss så BRA at du greide å spise den pizzaen, istedet for å kritisere det?! For har du kjennskap til spiseforstyrrelser så vet du også hvor inni hampen vanskelig det er å bare velge å prøve å ta fatt på pizzaen. 

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, jeg er ikke en så jævla unik anorektiker som enkelte andre jeg kjenner tror de er, så hvis noen lurer på noe mer, så heller spør. 

  

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 25. august 2015, in Helse, Meninger, Spiseforstyrrelse. Bookmark the permalink. 14 kommentarar.

  1. Jeg synes ikke du skal behøve å forsvare deg mot denne/disse personene. Jeg er glad for at du prøver å ha et konstruktivt forkus på bloggen, og ikke legger ut bilder av knokkelpositurer ovs som så mange andre som blogger og har anoreksi gjør (hadde ikke lest bloggen din om du gjorde det), akkurat som de vil vise hva de har oppnådd, stolthet, tross av at de vet det kan trigge andre til å bli enda dårligere, eller få ungdom med sårbarhet for det ned i dragsuget av anorektiske tanker og handlinger (det vet jeg alt om, 13 år, kroppsfobi, i krise, allerede ubevvist på vei mot anoreksi- da er slike «knokkelbilder» fra andre med sykdommen på nettet bensin på bålet). Men selv om du ikke legger ut slike bilder, betviler jeg ikke at du har anoreksi. Dessuten ser man at de som tar en del bilder av mat og legger, faktisk har større sjanse til å ha anoreksi eller en annen form for sf. Jeg prøvde å holde et positivt blikk på mat da jeg skulle bli frisk, og pratet kanskje vel mye om det- men det var for å prøve å overbevise meg selv om at mat er greit, mat er ikke farlig, det er normalt. Å spise er normalt, å ha bmi på over 18 er normalt, alt dette måtte gjentas og gjentas og gjentas. Så jeg synes det er bra det du gjør :)

  2. Wow. Tviler på alt det der.det er vi mange som gjør tine. Og de fleste vet at du ikke er anorektisk, Mn bulimisk.
    Selv om du så pent fikk frem at du er undervektig.
    Jeg må få lov å si min mening jeg også. Mn jeg er hvertfall ikke FEIG, OG gjemmer meg bak anonym.huh.tørr du å publisere?
    Hilsen FRIDA OLIVIA.

    • Jeg har aldri kommentert anonymt på din blogg. Det er det andre som har stått for. Så slutt å gi meg skylda for det.
      Spiller det noen rolle for deg at jeg har anoreksi og ikke bulimi?

  3. Sendt deg adresse på mail

  4. Takk, Tine! Jeg har selv fått diagnosen anoreksi, uten at jeg noen gang har vært undervektig. Et vekttap på 45-50 kg på 7-8 måneder og overopptatthet av mat og trening (og et stadig ønske om lavere vekt, pluss at jeg ikke fikk speilbildet mitt med å stemme med det som andre sa). Min vei inn i det var slanking med telling av kalorier og økt aktivitet (hadde fedme). Til å begynne med på et normalt vis, men jeg tror ganske raskt at det hele tok en psyk vei, uten at jeg så at noe gikk galt – eller ville se det (jeg holdt jo bare bom fast på et visst antall kalorier per døgn – en verdi som mange slankere anbefales av Grete Roede og vektklubb osv). Jeg hadde jo bare kontroll – eller hva? I dag har jeg fortsatt ca samme vekt som etter vektnedgangen (men pga senere utvikling av bulimi kan den svinge så mye som 10 kg på kort tid, og da bekker jeg over på overvektig i følge BMI). Per dags dato er jeg vel i manges øyne friskere enn på lenge – jeg spiser jo og ser glad og fornøyd ut. At det derimot ligger masse kontroll bak, er det jo ingen som ser. Og instagram er full av bilder av måltider jeg spiser (og beholder), men ingen kan se at hver eneste ingrediens er veid opp og kalkulert og at maten inneholder så og si nada av fett. Og hver gang jeg legger ut noe «usunt» så lyser det ikke ut av bildet at jeg har trent mye for å kunne spise det, eller at jeg har det jeg kaller «en dårlig periode» og har havnet i bulimien igjen (jeg liker mye bedre anoreksien med kontroll fremfor bulimien med masse kaos og selvhat). Mange vil vel påstå at jeg ikke kan ha en spiseforstyrrelse som anoreksi siden jeg er normalvektig (og det kan jeg vel ikke ha ut i fra kriteriene om BMI heller), men som du sier; ingen historie er lik, og ingen kan ut fra hva man viser omverdenen si noe om hva man sliter med. God klem fra instagram- og bloggfølgeren som setter stor pris på innleggene dine.:)

    • Det er jo og en diagnose som heter atypisk anoreksi, hvor tankesettet og alle kriteriene er tilstedet, men at man feks har normalvekt. Anoreksi er jo en PSYKISK lidelse, jeg har vært like forbanna sjuk om jeg har hatt BMI på 20 eller på 13 liksom. Men det er lettere (dessverre egentlig) å skjule for omgivelsene når man er normalvektig og man blir faktisk ikke trodd.

      God klem til deg <3

  5. Jeg har ingen erfaring med anoreksi, men det er så bra at du er åpen! Det står det stor respekt av.

  6. Jeg hadde diagnosen atypisk anorexi, men tror noe i meg fyrte av da jeg leste det. Plutselig var min bmi, som din, nede i 16,3. IKKE BRA PÅ NOEN MÅTE. Nå er jeg sakte men sikkert på vei oppover. Jeg har nådd 17. Og høyere skal det bli. Og når jeg er ferdig med dette oppholdet på Gjøvik skal badevekta mi bort. LANGT BORT. Jeg skal prøve å fokusere på det som er positivt i livet og ikke på å være tynn. Jeg synes du skriver så vanvittig bra. Blir glad av å se at det er fler enn meg som tør å spøke med sin egen sykdom. Bare DET vil jeg tørre påstå er et bedringstegn. Digger deg allerede Tine, selv om jeg aldri har møtt deg. -Men kanskje en dag gjør jeg det. Og da kan vi prate humor, historie, foto og det det måtte være. Jeg synes du virker kjempekul. God bedringsklem fra meg

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: