Om selvskading og legevakta… 

Du kan jo prøve å sette deg inn i situasjonen? Tenk deg at du har det jævlig. Så jævlig at du kansje vurderer å ta ditt eget liv. Eller at du har angst.. Kjempe angst. Den eneste måten angsten kan ta slutt, er at du skjærer deg i arma, eller på bein, eller andre steder på kroppen. Det er med andre ord en ganske ekstrem situasjon du er oppe i. Kuttene blir kansje dypere en du tenkte, og du må dra den lange veien til legevakta. Du har vært på legevakta før, og på legevakta har du fått masse kjeft, du har blitt sydd uten bedøvelse som straff for at du ikke skal gjøre slike «dumme ting» igjen. så du har virkelig ikke lyst til å dra på legevakta, men sårene dine lar seg rett og slett ikke stripses sammen, så det er bare å krype til korset, du MÅ.Denne gangen på legevakta derimot, blir du møtt av en hyggelig lege, som tar seg god tid, snakker med deg, spør deg hvordan du har det, gir deg bedøvelsen og syr forsiktig og forsikrer seg hele tiden om at du har det bra. Etter at såret er sydd spørr h*n om du syns du trenger noen videre oppfølging på psyk.avd eller om det går greit til fastlege/fast behandler kommer til uka. Du dra fra legevakta med en god opplevelse, og skader deg kansje ikke mer resten av helga fordi du har blitt møtt med respekt og omtanke.

  
I motsatt fall, legen ser ikke på deg, sier at dette får du tåle, kuttet du har påført deg har da virkelig gjort vondt, og kommer du her på legevakta og kaster bort tiden til h*n når det er mange syke mennesker som venter, nei da får du værsågod å sy uten bedøvelse. Legen er autoritær, du har kansje atoritetsangst etter mobbing på skolen eller overgrep og lar legen styre på, mens du biter tennene sammen. Når h*n er ferdig løper du ut mens tårene triller. Når du kommer hjem skader du deg kansje på nytt etter opplevelsen på legevakta, og da er det ikke sikkert oppsøker du ikke legevakta igjen og får behandling, det blir infeksjoner og tar lang tid før sårene gror. Eller i værste fall skader deg så alvorlig at akutt medisinsk behandling er nødvendig. 

Hva tror du er mest fornuftig behandling av de to?

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 4. august 2015, in Helse, Meninger, Selvskading, Skriverier. Bookmark the permalink. 6 kommentarar.

  1. Det er forferdelig at du har hatt sånne opplevelser på legevakten. Selv har jeg også endt opp med å sy en del ganger, men alltid blitt møtt med respekt. Håper du får flere av de gode opplevelsene. Klem

    • Ja jeg har endt opp med å bli livredd legevakta. Nå jobber frk. Fastlege med den frykten min å sier at hvis jeg må dit og noen behandler meg dårlig så må jeg skrive ned navnet deres å sifra til henne for hun jobber ganske mye på legevakta

  2. Godt skrevet. Jeg ble selv sydd sammen på mandag av en sånn snill lege som passet på at det ikke gjorde vondt. Og det gav en ro. Jeg var verdt å reparere. Takk.

    • Det har så utrolig mye å si hvordan man blir møtt. Når man får slengt i trynet sånne stygge kommentarer som: «hva ønsker du å oppnå med dette?» Og at man gjør det for oppmerksomhet osv… Ehm..,

      Hadde jeg villet ha oppmerksomhet hadde jeg kledd av meg å løpt naken ned gågata

      • Godt svar! Men det er dessverre noen som ødelegger for oss som ikke gjør det for oppmerksomhet. Jeg har møtt ei på nett den siste uka. Hun sier også at hun gjør det for oppmerksomhet og limer inn bilder i chatten hele tiden. Og ringer ambulansen for å si hun vil bli innlagt og passet på. Hun skader seg bare for å bli sett. Og det gjør det vanskelig for behandlere å se oss som ikke gjør det. Skjønne oss…

        • Jeg vet det finnes den typen. De irriterer meg grenseløst. Har de her på kirurgen også, de som skader seg for å få smertestillende og dermed tror enkelte at alle skader seg for å få smertestillende. Jeg har aldri hverken skada meg for å få oppmerksomhet eller for å få smertestillende.
          Den gruppen er vel ikke så stor, men de ødelegger så utrolig mye for oss som faktisk trenger hjelp. For det syke er at disse personene roper jo høyest siden de skader seg på en sånn måte at de får masse oppmerksomhet og dermed mer hjelp.

          Forstå det den som kan.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: