Dag 9 – Hvordan du håper fremtiden vil være

Rekkehus, mann, 3 barn, golden retriver og stasjonsvogn. HAHA nei. Kanskje ikke.

IMAG1109

Det var vel egentlig på dette punktet jeg kom kraftig på kollisjonskurs med Tillerdamene. For de jobba etter noen skjema modeller hvor poenget var å sette opp drømme målene sine og jobbe mot dem. Og jeg ser ikke helt poenget med å jobbe mot noe som i allefall i dag er komplett uoppnåelig. Jeg har prøvd og feila alt for mange ganger til at jeg ser det som hensiktsmessig. Ja selvfølgelig, jeg skulle gjerne hatt et «kjedelig» A4 liv hvor jeg måtte stresse for å få ungene avgårde til barnehage og SFO for å rekke jobben på en barnevernsinstitusjon eller liknende. Men det er ikke oppnåelig per i dag. Langt derifra. Så, hva er poenget i å sette seg mål som går til helvete.

Men jeg håper at jeg i overskuelig nær framtid kan begynne å jobbe igjen og bli såpass frisk at jeg kan kjøpe min egen leilighet, og reise masse med gode venner. Og at de finner ut hva som feiler meg med de anfallene så jeg kan få sertifikatet tilbake. Og at jeg kan i det minste få fullført videregående. Enten fagbrevet som barne og ungdomsarbeider eller få vurdert realkompetanse å gå barnehagelærer (Tidligere førskolelærer) eller barnevernspedagog.

IMAG1050 IMAG1079 IMAG1085

Jeg syns det er helt fantastisk når et barn feks har slitt med ganging og får en oppskrift på muffins og beskjed om at den skal ganges med 3 og syns ikke det er vanskelig for 2 egg 3 ganger er jo 6 egg og sier etter på at «var det så enkelt?» Det er jo selvfølgelig en viss motivasjon i å få til gangingen når resultatet blir en velsmakende cupcake antar jeg.

Det er det jeg håper framtiden min skal være, fortsette å gi barn glede ved å lære nye ting. Som den gangen vi lagde gipsmasker og det endte med at barna lærte og mer eller mindre tok over prosjektet med meg som tilskuer. Jeg kunne ikke vært mer stolt om det hadde vært mine egne barn. Jeg hadde den første dagen lovt at om det ble gips igjen så skulle barna få lage maske på meg, og hadde vel egentlig glemt det, men det hadde ikke de. Så jeg måtte til pers jeg også. Så da var de uten veiledning (3.trinn) og lagde verdens fineste maske på meg.

IMG_20130417_162607 IMG_20130417_162947 IMG_20130420_002153

Så ja, det er sånn jeg håper framtiden vil bli!

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 24. juli 2015, in Bloggutfordringer. Bookmark the permalink. 2 kommentarar.

  1. Så herlig skrevet! Jeg heier på deg!
    Helene

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: