Eventyret om spiseforstyrrelsen 

Det var en gang i det herrens år 2015 at tre jenter dro til skogs. De het Lilja, Berit og Anette og de skulle bekjempe monsteret spiseforstyrrelse. Langt og lengre en langt måtte de ta seg fram i ulendt terreng. Og de kunne høre spiseforstyrrelsen brøle. De bestemte seg for å gå inn i hulen til spiseforstyrrelsen en og en. På vei dit bøyde plutselig Lilja seg ned. ”Se hva jeg fant!” rope hun. ”Hva fant du?” spurte de andre. ”Jeg fant en mestringsstrategi.” ropte Lilja tilbake. ”Men hva skal du med den da?” Lurte Berit på. ”Jo, den kan jeg bruke for å bekjempe spiseforstyrrelsen.” ”ja, ta den med, men da får du bære den selv.” De gikk lengre inn i skogen, spiseforstyrrelsen brølte høyere og høyre. Lilja bøyde seg igjen ned til bakken. ”Se hva jeg fant!” ropte hun. ”hva fant du nå da?” spurte de andre. ”jeg fant løsningsfokusert tilnærming.” ”Hva skal du med den da, Lilja?” spurte Berit. ”Den kan jeg bruke for å bekjempe spiseforstyrrelsen.” Svarte Lilja. ”ja vel, så ta den med deg da.” svarte de andre. Så kom de til en klukkende bekk. Lilja så ned i bekken, og hoppet så ned i den og plukket opp noe som lå på bunnen. ”Se hva jeg fant!” Ropte hun. ”Hva fant du nå da?” sa de andre. ”Jeg fant dialektisk adferds terapi.” ”Hva skal du med den da?” Spurte de andre. ”Den skal jeg bruke til å bekjempe spiseforstyrrelsen.” Svarte Lilja. ”ja, ta den med, men du får ta ansvaret for den selv.” Sa Anette og Berit.Etter en stund kom de til et gammelt småbruk. Anette banket på døra og der sto det en gammel kone. Anette spurte den gamle kona om hun hadde sett spiseforstyrrelsen. ”Gå inn til det innerste i skogen. Der vil dere finne en hule, og lengst inne i mørket vil dere finne spiseforstyrrelsen. Den vil være sterk, så dere må være godt forberedt.” Berit og Anette lo av kona. Så vanskelig kunne det da ikke være å bekjempe en ussel spiseforstyrrelse.

De gikk videre inn i skogen. Det ble mørkere og mørkere. Jentene følte på seg at trærne hadde øyne og fulgte med dem. Kanskje var det slik, eller kanskje var det bare innbilt og noe spiseforstyrrelsen prøvde å lure dem med. Spiseforstyrrelsen var slu og brukte alle midler for og psyke dem ut. Gresset skiftet farge, steinene begynte å synge. Var det innbilning eller var det spiseforstyrrelsen som prøvde å lure dem? De skjønte de var på god vei inn i spiseforstyrrelsens territorium. Brølene ble sterkere og sterkere. Til slutt fant de en mørk, mørk hule, og de skjønte at det var her spiseforstyrrelsen holdt til. De bestemte seg for at Anette skulle prøve å kvitte seg med spiseforstyrrelsen først.

Anette gikk inn i hulen. Det var mørkt og ekkelt, trangt og klaustrofobisk, men hun fortsatte helt til hun så spiseforstyrrelsen. ”Kan du bare la oss være i fred?” ropte hun til spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelsen lo høyt. ”Jeg er mye større og sterkere en deg, så det kan du bare glemme.” Sa den og kastet seg etter Anette som løp skrekkslagen ut av hulen.

Så var det Berits tur. Hun gikk inn i den samme mørke fæle hulen til hun møtte på spiseforstyrrelsen. ”Kan du slutte å ødelegge livet mitt?” ropte hun til spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelsen lo høyt og rungende. ”hahaha jeg er mye større og sterkere en deg, så glem det.” Berit løp ut av hulen, og sa til Lilja at hun måtte prøve å bli kvitt spiseforstyrrelsen.

Lilja gikk inn i hulen, passerte legemene til døde mennesker som ikke hadde klart å bekjempe spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelsen fikk øye på henne først og ropte: ”Hva gjør du her i min hule?” Lilja svarte: ”jeg ønsker at du skal slutte å ødelegge livet mitt.” ”Og hva får deg til å tro at jeg vil la deg være i fred?” sa spiseforstyrrelsen. ”Jeg har med meg en mestringsstrategi.” Sa Lilja. ”Mestringsstrategi” hermer spiseforstyrrelsen. ”Hva får deg til å tro at det hjelper? ”Vel, jeg har med meg løsningsfokusert tilnærming også.” Spiseforstyrrelsen begynner å bli litt spak. Men gir seg ikke. Spiseforstyrrelsen hermer sarkastisk etter Lilja, ”løsningsfokuset tilnærming? Ha ha ha, og det tror du kan hjelpe deg?” Lilja gir ikke etter og viser fram dialektisk adferds terapi til spiseforstyrrelsen. ”Nå har jeg lært hvordan jeg bekjemper deg.” roper Lilja. ”Kom deg ut av livet mitt, det er jeg som bestemmer over mitt liv, ikke du din dumme spiseforstyrrelse.” Spiseforstyrrelsen blir så sint at den sprekker. Det ligger bare rester igjen av den inne i hulen.

Lilja går smilende ut til Berit og Anette. ”Spiseforstyrrelsen sprakk.” sa Lilja. ”Den er borte. For alltid.” Berit og Anette ble kjempe glade for å høre dette, og takket Lilja for sitt mot i møte med spiseforstyrrelsen. De dro hjem, fri fra spiseforstyrrelsen. Så levde de friske og lykkelige i alle sine dager.

Ydmykende

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 21. juli 2015, in Diverse, Skriverier. Bookmark the permalink. 2 kommentarar.

  1. Hei :) synes det lille eventyret var så humoristisk og samtidig godt skrevet om noe så alvorlig. Synes du fanger alle elementene så godt og jeg trakk på smilebåndet :) Det er sånt som dette som gjør det mindre skummelt for andre å søke hjelp. Lykke til videre, sender varme tanker <3

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: