Min kjære Monica har skrevet denne sangen, eller rappen er vel mer korrekt. Den utrykker virkelig ting som jeg føler på selv… Og, dette er ikke hele den egentlig låta, men råmaterialet. Jeg har utelatt noe, og noe husker jeg ikke. Men budkapet er det samme…

Hu vandre rundt i gatan
med sekken altfor tung
hu e gammel i sinnet
men i teorien ung!
Aille haste forbi
ailldri nånn som tar sæ tid
Ingen høre hennes bønn;

–skulla fuinntes et yrke med omsorg som lønn!

Sola står opp, en ny dag kjæm
gå ut i verden, del ut en klæm!
Å bli sjett, det e nå aille træng.
Omtanke e mer en både mat og seng.
Tænk itj kun på dæ sjøl!
Vær oppmerksom på din næste!
På et hus trengs hver ei fjøl.
Det e ingen som e deinn beste!

Vi e aille menneska av kjøtt og blod,
aille sammen treng vi åra for å ro.
I bunn og grunn e vi ganske lik.
Tilfeldighetan avjør
om du bli fattig eller rik!