1. Jeg går nedover gaten, det er et dypt hull i fortauet.
Jeg faller nedi.
Jeg er fortapt…jeg er uten håp.
Det er ikke min feil.
Det tar en evighet å komme seg opp igjen.

2. Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg later som jeg ikke ser det.
Jeg faller nedi igjen.
Jeg kan ikke fatte at jeg er på samme sted.
Men det er ikke min feil.
Det tar fortsatt en evighet å komme seg opp igjen.

3. Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg ser at det er der.
Likevel faller jeg nedi…det er en vane.
Øynene mine er åpne.
Jeg vet hvor jeg er.
Det er min feil.
Jeg kommer meg opp med det samme.

4. Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg går rundt det.

5. Jeg går nedover en annen gate.

Jeg føler jeg «leser» kapittel 1, om igen og om igjen…

Forfatterern er forøvrig ukjent for meg.