Røffe dager…

For ei drøy uke siden var jeg hos frk. Fastlege og pga stigende CRP, feber og smerter i magen valgte hun etter å ha konferert mdd vakthavende gastrokirurg å legge meg inn for å finne ut av dette. Legen som tok i mot meg var hyggelig hun, gav meg smertestillende og sendte meg på røntgen. (Forresten merkelig det der at når jeg blir lagt inn når det ikke er pga selvskading så behandler de meg ikke som en rusmissbruker, men som en hvilken som helst smerte pasient.)

image

De tok prøver og konstaterte høy CRP og la meg inn.
Dagen etter ble jeg sendt hjem igjen uten videre undersøkelser med beskjed om at det var ikke noe de kunne gjøre for meg.
Jeg hadde forsåvidt en trivelig kveld med sjefen min på kafé,  men på kvelden begynte feberen å stige ytterligere.en jeg tenkte at jeg kontakter heller Mathesongården dagen etter selv om frk. Fastlege ikke jobber på torsdager.
Men torsdag morgen våknet jeg i god tid før vekkerklokka med grusomme frostrier og smerter I kroppen og feber på 39.5. Å finne fram mobilen å få tak i basen var fjernt for meg akkurat da og dessuten måtte jeg 1. Spy og 2. På do.

Jeg kom meg på mirakuløst vis på badet og på do satt på dass å spydde i søppelbøtta. Men når jeg skulle reise meg så ble alt svart. Jeg aner ikke hvor lenge jeg lå på badegulvet, men jeg gled inn og ut av bevissthet og ønsket bare å komme meg tilbake i senga igjen og prøvde å legge en plan. Klarte å karre meg opp på do og mens jeg satt der klarte jeg ikke puste å måtte slå meg selv i brystet for i greie å puste. Og tanken slo meg at her har jeg prøvd mange ganger å ta mitt eget liv, og så skal jeg dø av at jeg ikke får puste på do?

I flere etapper klarte jeg og komme meg tilbake til senga og under dyna og da var jeg så utmattet at jeg hadde ikke sjans til å prøve å kontakte basen på noe vis, feberen var steget til 40 og jeg frøs fortsatt. Men tilslutt klarte jeg å si at jeg trengte hjelp og de fra basen kom.
De ringte AMK som mente jeg fint kunne ta taxi og nekta og sende ambulanse. Når jeg Svimte av på badet må jeg ha slått foten noe sinnssykt for den klarte jeg hverken røre eller stå på og etter mye fram og tilbake kom både legevakt og ambulanse og da hadde jeg feber på 41.3 og legen sa jeg måtte ha feber nedsettende NÅ. Måtte være ut på båra for jeg var så dårlig og hadde så vondt. Og i ambulansen var blodtrykket 60/40 og pulsen 160 så det gikk relativt raskt nedover og etterhvert til intensiven.

Sepsis, blodforgiftning mest sansynligvis pga en abcess i buken som ble drenert.

image

Fikk masse væske på intensiven, men de fikk ikke opp blodtrykket og måtte gi blod i tillegg og div medisiner og såklart masse antibiotika.

image

Kviknet til etterhvert og ble flytta på KGAS2 hvor jeg kjenner personalet godt.

image

Kom hjem igår, foten gjør fortsatt vondt som helvete så nå har jeg Akutten maraton sammen strikkingen. Idag har det til og med vært så varmt at jeg har kunnet ta på sommerkjolen og sitte ute å lese litt også. Uten å fryse og uten pledd.

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 27. juni 2015, in Helse. Bookmark the permalink. Kommenter innlegget.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: