Gjesteblogg: «Ikke klag, andre har det værre»

Jeg har vært så heldig at Christine ville gjesteblogge/reblogge et innlegg på bloggen min. 

Jeg ser dette dukke opp mer og mer for tiden. Jeg hører folk si det, og jeg er rimelig sikker på at det er en eller annen reggealåt på radioen som omhandler dette. At man ikke skal klage fordi det sitter en kar et annet sted og har det værre, til tross for at han ikke har hus eller bil klarer han å smile.

  

(Jeg smiler nå, fordi jeg har det bra, ikke fordi andre har det værre.)

Dette utsagnet er vel blandt de dummere jeg har hørt. Logikken om at man ikke skal klage over sin egen elendighet fordi det finnes folk som har det værre er helt borte for meg. Får kun barn i verdens fattigste land lov til å klage da eller?
  

(Må bare beklage til de som har det værre enn meg for at jeg ikke smiler på dette bildet. Men å være i skapet og smile er ikke nødvendigvis gjørbart..)
«Sorry du voldtatte kvinne i Kongo, kidsa i Sudan har det værre, så du får ikke klage gitt.»
«Jeg skjønner du fikk beina blåst av på en landmine i Kroatia, men du skjønner, noen har det værre enn deg.»
  

«Vel Ingrid, selvskading på grunn av depresjon er kjipt altså, men om barn i fattige land klarer å smile så klarer du det også!»

  

(Fra 2013, smilte lite det året.)
Bare fordi vi bor i et rikt land så betyr ikke det at vi ikke kan ha det kjipt, eller ha det vondt. Selvfølgelig skjønner jeg at det er forskjell på når man har glemt passordet på Facebook og når man har gått 4 dager uten mat. Men selv når man har glemt passordet sitt så bør man få lov til å synes det er kjipt. Man kan ikke gå rundt og tvinge seg selv til å ha det bra kun fordi folk i værre tilstander klarer å smile. En situasjon er ikke lik en annen, og vi kan kun forholde oss til situasjonen vi befinner oss i. Selv om vi er privilegerte vi her i nord, med tilgang på ferskt vann, sosial støtte og billige bleier, så betyr ikke det at man ikke kan ha det vanskelig i Norge. De vanskeligsstilte er fullt klar over at folk i andre land har færre privilegier og større vanskeligheter enn dem selv, men hva hjelper vel den kunnskapen? Om noe så kan man få det værre av å bli påminnet av at andre har det kjipere enn seg selv. Man føler seg enda svakere, enda mer nytteløs.
«Barna i Sudan sitter vel ikke og kutter seg…de har vel kanskje ikke råd til barberblad engang…» tenker Ingrid i Norge. Så føler hun seg skikkelig råtten for å være deprimert og selvskader allikevel. Velstand kjøper ikke et liv uten problemer, vi må slutte å behandle det som at det gjør. Å forsøke å tvinge folk til å bli bedre ved å skambelegge egen smerte er en særdeles dårlig løsning.
Utfordringer er legitime uansett hvor man befinner seg og hvor alvorlige de er. Det er ikke en jævla konkurranse.


Tusen takk for at jeg fikk dele dette flotte innlegget ditt! 

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 20. juni 2015, in Gjesteblogg, Meninger. Bookmark the permalink. Kommenter innlegget.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: