Hvorfor har psykiske lidelser en tidsfrist?

Neste mandag går turen til Tiller DPS igjen. Jeg må innrømme at jeg er skeptisk. Har fått «innvilget» 4 ukers innleggelse, og erfaringsmessig vet jeg at jeg blir utrolig stressa av å ha en tidsfrist på meg til å bli bedre.

IMG_1341

Den svarte hunden er fortsatt større og sterkere enn meg, selv om jeg er utrolig god på å late som ting er bra, så er alt fryktelig mørkt og svart.

Men tilbake til tittelen på innlegget. Hvorfor setter man en tidsfrist på psykiske lidelser? Innen somatikken er det jo ikke sånn at hvis man ikke er frisk etter 3 dager, selv om det i teorien skulle være nok så blir man stort sett ikke skrevet ut likevell fordi det var det man fikk, that’s it og man får bare dra hjem selv om man har en infeksjon i kroppen som krever intravenøst antibiotika behandling. Og har ikke beinet sitt grodd på 3 uker, selv om det i teorien skulle gjort det så før du ikke beskjed om å ta av gipsen og løpe avgårde likevel. Såfall kan du garantere at vedkommende får en laaaang innleggelse pga feilstillinger i beinet osv. Og må opereres på nytt pga dette.

Men i psykiatrien? Nei der er det fortest mulig inn og inallefall ut. Og har du fått 4 uker så er det udiskutabelt. Samme om du etter 4 uker kanskje har blitt mye bedre, men trenger LITT mer tid for at ting skal være ok å leve med, så er det ikke noe poeng i å diskutere det engang. Da er det bedre å sende pasienten hjem så han/hun nok en gang blir så dårlig at han/hun må akuttinnlegges og man må starte forfra igjen.
Mulig jeg er utrolig dum, men hvordan i HELVETE kan de mene de sparer penger på sånn behandling. Jeg vet sykehusene får penger etter antall behandlede pasienter, men hvor er menneskeverdet? Noe som liksom er en av kjerneverdiene til St. Olav? Så når jeg har blir lagt inn og skrevet ut 3 ganger på en uke, har Østmarka på papiret behandlet 3 pasienter. For det er jo anonymt må du huske.

IMG_1342

Penger gleder ikke den gjerrige, de gjør ham bare enda mer gjerrig.
Det virker ikke som det hjelper å gi mer penger til psykiatrien heller, for da legger de ned tilbud.

Så konklusjonen min, vær så snill å behandle oss ordentlig og la oss få den tiden vi trenger til å bli bedre. Ikke la pengene styre hvor mye et menneskeliv er verdt.

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 15. februar 2015, in Østmarka, Helse, Meninger, Tiller DPS. Bookmark the permalink. 13 kommentarar.

  1. syns du setter fokus på en meget viktig problemstilling! Kloke og tøffe ord!
    En god og varm klem til deg, som kjemper mellom linjene. <3

  2. du får hjelp nå til å komme i gang, 4 uker er mer enn hva de trengte å gi deg. Du skriver på på bloggene til Frida og Marie at de må gjøre en innsats selv og «slutte å dyrke sykdommen» (som du skrev ordrett til en av de, husker ikke hvem). Bruk muligheten du får nå til å jobbe med deg selv. Ja, psykiatrien er skakkjørt mtp. tidsfristene vi får, jeg har brukerstyrt seng på dps og det må gå et visst antall uker mellom hver innleggelse der så det er ikke rom for å bli syk i mellom, det blir helt feil. Det er som du sier at i somatikken er det ikke slik. Vær fornøyd med de fire ukene du får, bruk tiden, gjør en innsats og jobb med deg selv.

    • Snodig at det kommer fra noen som lenka seg fast til et bygg for å få bevare langtidstilbudet sitt og har vært i media flere ganger om hvor viktig det er å høre på PASIENTEN hva han/hun trenger.

  3. Utrolig bra skrevet og viktig poeng, trist at det er slik <3 Og når vi mennesker er så forskjellige hvorfor skal alle ha helt like tilbud… <3 God klem

    • Ikke sant. Noen får jo riktignok mye enn de fleste. Men der handler det vel om å rope høyest.

    • Ikke sant. Alle får jo ikke like tilbud heller, noen får alt de ønsker av behandling uten å løfte en finger mens andre må slåss i evigheter formidla de 4 ukene jeg var så «heldig» å få

  4. Psykiatrien tror jeg strammer mye inn særlig på innleggels fordi man vet nå igjennom mange studier at for lang tid «inne» ikke er bra, rett og slett. At man ser langt større bedring ved poliklinisk hjelp og at innleggelse på sikt kan virke mot sin hensikt. For mange sees jo det ved at de blir avhengig av å være innlagt og blir institusjonalisert, mister motivasjonen for bedring fordi det fort kan bli for «komfortabelt» være innlagt. Er i grunn enig med de studiene som viser det, men problemet er at mange per i dag ikke får et adekvat tilbud utenfor, evt som da lett blir svingdørspasienter over lengre tid, noe som hvertfall ikke er bra for bedring. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Var ofte livredd for å bli utskrevet de gangene jeg var lagt inn da jeg selv var svært syk, samtidig som innleggelsene var svært frustrerende på mange andre vis. Men det beste de gjorde var faktisk å sette en frist slik at man får jobbet det man greier i feks 4 uker, og sørge for et veldig bra tilbud poliklinisk. Per i dag er jeg frisk og langt unna noen som helst form for innleggelse. For det meste er faktisk mulig poliklinisk, og det er så synd at mange tenker at man må være innlagt kjempelenge for å få hjelp. Selvfølgelig skal man kunne bli lagt inn hvis man er veldig dårlig, men det å være inne over tid er ofte mer bjørnetjeneste enn gagn. Det virker som enkelte psykiatriblogger også understøtter dette faktum. Så stå på, finn motivasjon, bruk disse ukene for det de er verdt, krev god oppfølging når du skal ut/konkret plan og jeg håper virkelig du blir bedre og får til å jobbe igjen. Virker som du har lyst til det :) ikke fortvil over at fire uker virker kort, prøv heller å bruke energien på å best bruke disse ukene konstruktivt.

    • Er enig med deg i mye her, men folk er jo forskjellige og for meg virker sånn tidsfrister helt mot sin hensikt. Har prøvd det mange ganger før og hver gang har jeg blitt dårligere av å ha det presset på meg.

      Når jeg ikke har hatt tidsfrister derimot hender det ofte jeg kan skrives ut før planlagt fordi jeg får ro til å bruke energien min på det som er viktig for meg, nemlig komme ut i jobb. 😊

  5. Jeg syns også det er merkelig med tidsfrister, og at man begynner å prate om utskrivelse så fort man blir lagt inn. Jeg har hørt fra folk som jobber på DPS-er andre steder i landet at de ikke praktiserer det slik overhodet.

    Jeg har aldri vært innlagt på Tiller, men flyttes over dit poliklinisk nå. Så får jeg vel velge litt om det blir innleggelse der eller på Orkanger neste gang. (Haha, har ikke særlig tro på at det ikke kommer fler innleggelser med andre ord!)

    Har aldri fått tidsfrist på Orkanger, men også der er det snakk om utskrivelsesdato med en gang. Og jevnlig gjennom hele innleggelsen, sånn typ… Tema nummer én! Føltes i alle fall sånn. Fikk heldigvis være der så lenge jeg trengte, noe som denne gangen ble fire måneder. Egentlig overraska over at jeg fikk være så lenge. :b Haha!

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: