Monthly Archives: februar 2015

Bare pjatt

image

Dette er eksakt det bildet psykologen min illustrerte for meg i dag. Donald som dras mellom engelen som vet hva det riktige å gjøre er og djevelen som egentlig ikke vil han noe godt. For de som ikke tok den er Donald meg oppi det her.

Jeg jobber etter beste evne på Tiller og idag hadde vi ansvarsgruppemøte. Føler egentlig ikke det kom så veldig mye håndfast ut av det, bare masse løse tråder. Eneste håndfaste er at jeg skal bytte tilbake til den medisinen jeg gikk på før.

Så for å okupere tankene å gjøre noe konstruktivt for å unngå dissosiasjon så heiv jeg meg i baksten.

image

Kanelboller er alltid en suksess, bare så kjipt jeg ikke kan spise dem selv. Er ennå på flytende og mosa mat. Men tilbakemeldingene er gode. Også lovet jeg jo rosablogg bilde her for en stund siden.

image

Var i byen en tur i går etter besøk hos frk. Fastlege og da var det virkelig deilig å gå i byen. Sol og fint!

image

Så nå venter jeg egentlig på at det kan bli kveld så jeg kan legge meg og sove. Kjenner jeg er sliten etter denne dagen egentlig.

image

Takk og god natt herfra ;-) oppskrift på kanelbollene finner du forresten under kategorien oppskrifter, om du skulle få lyst til å bake.

Advertisements

Tiller i morra….

Jeg er urolig spent og håper det vil fungere bedre denne gangen. Jeg stiller i allefall opp der så positiv som Jeg klarer kl 10 i morra.

Tenkte å legge ut noen bilder av det jeg har syslet med i det siste.

image

image

image

image

image

image

image

Svar på spørsmålsrunden

IMG_1124

Lunacy lurer på:

– Når skjønte du at du var psykisk syk?
Oj, den er litt vanskelig å svare på. Jeg gikk jo hos psykolog på PPT på videregående, men syns det var ganske meningsløst. Og så ble jeg jo senere innlagt pga jeg ble mer og mer deprimert og skada meg.

– Hvor lenge har du vært i psykiatrien?
Hvis vi ser bort fra PPT psykologen, så er det siden jeg var 18.

– Hva er favoritt fargen din?
Før ville jeg svart, svart. Men nå vet jeg ikke helt. Blå var og en favoritt i tenårene. Men jeg har aldri og kommer nok aldri til å bli en rosajente. 😉

– Favoritt sted (et sted du liker å være, et sted du har besøkt)?
Rørvik! Jeg savner hytta vår veldig. Det var mitt barndomsparadis. Og jeg er veldig glad i London, kan ikke få nok av den byen.

– Har du noen hobbyer? Hvilke?
Jeg Strikker veldig mye, er glad i å fotografere. Savner egentlig analogt foto med mørkeromsarbeid. Så er jeg glad i å bake. Noen av hobbyene mine gjenspeiler seg vel litt her på bloggen. Og jeg kan ikke leve uten bøker.
Tidligere var hest min store lidenskap, og det er egentlig noe jeg har lyst å ta opp igjen. Da var det westernridning jeg drev med.

IMG_0835

Linn Karin lurer på:

Hva er grunnen til at du ser så tilfreds og fornøyd ut når du legger ut bilder av deg selv fra sykehuset?
Vel, her kommer den klassiske maska inn. Jeg er ikke der at jeg vil hele verden skal se hvor fælt jeg har det og er iflg mine behandlere alt for god til å ta på meg maska. Nå florerer det jo heller ikke av bilder fra sykehuset på bloggen min i motsetning til mange andre psykiatriblogger. Og såvidt jeg kan huske så hadde også du Linn Karin sykehusbilder på bloggen din før du la den ned. Jeg ønsker at bloggen min skal være så ærlig som mulig, men som jeg skrev til deg på Mail så er det masse ting som har Skjedd som jeg IKKE har skrevet om på bloggen som kun de som står meg nærmest har noe med å gjøre.

Hvilke diagnoser har du og hvor syk er du egentlig nå?
Alvorlig spiseforstyrrelse, bipolar, PTSD og dissosiativ lidelse. Hvor syk jeg egentlig er nå? Syns det er et litt rart spørsmål. Men jeg er innlagt på akuttpost, perioder på tvang. Men jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med problemene.

IMG_1349

Linda C lurer på:

hvor gammel var du da du begynte å høre stemmer?
Det var rundt samme tiden som spiseforstyrrelsen ble værre og værre, kanskje 15-16 års alderen.

hva sier stemmene til deg?
For det meste at jeg er feit og ubrukelig. Samtidig kan de også være det man kaller befalende. Sier at jeg må gjøre ting som ikke er bra for meg.

hva vil det si å dissosiere?
Den korrekte definisjonen er jeg litt usikker på, og det finner du sikkert ut av på Google. Men for meg så oppleves det som å se meg selv utenfra som i en film.

hva skjer under en disossiering? hva gjør du osv?
Som nevnt ovenfor så er det som å se meg selv gjøre ting. Ting jeg aldri ville klart å gjøre når jeg er i «normal modus». Hva jeg gjør vil jeg ikke si så mye om siden selvskading er svært smittsomt og jeg ønsker ikke å gi andre «gode» ideer, men jeg kan si såpass som at det er alvorlig selvskading som i værste fall kan ta livet av meg.

hvorfor var du innlagt i London?
Det har jeg skrevet 2 innlegg om. her og her.
Kort fortalt fikk jeg krampeanfall på et kjøpesenter. Mest sansynlig et PNES anfall pga psykisk stress fordi en tidligere venninne bestemte seg for å lage litt drama.

Hvilken type spiseforstyrrelse har du?
Anoreksi med bulimiske tendenser tror jeg står i papirene. Men det jeg kaller overspising er iflg frk.fastlege helt normale mengder mat, så anoreksi med oppkast/renselse er kanskje mer korrekt. Selv om jeg per idag er for feit iflg ICD10.

hvor gammel er du? føler du noenganger at tida går for fort?
Er 1983 modell. Det beste året! Hehe 2 av mine beste venner (de jeg dro til London med) er også 83 modeller. Om jeg føler tida går for fort? Jeg vet ikke, det kommer helt an på situasjonen.

Du skriver mye om venner og ikke venner. Hva er bakgrunnen til det?

Hovedbakgrunnen til at jeg har skrevet en del om det i det siste er at noen mennesker jeg trodde var vennene mine har rottet seg sammen mot meg, som i god gammeldags mobbing. Lite trivelig, og jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort og overhodet ikke har noen interesse av å gjøre heller. Men som kontakten min på A3 sier så må jeg huske på at jeg har med svært syke mennesker å gjøre, og når jeg ser tilbake på hvordan enkelte av dem har brukt meg så er det kanskje like greit at det ble som det ble.

IMG_1143

Heldigvis finnes det blokkeringsmuligheter på telefonen og facebook. Igjen, som de på A3 sier så er de vel kanskje misunnelige også. Jeg skal begynne å jobbe igjen snart, mens de fleste i den gjengen er milevis fra noe sånt. Jeg vet ikke, men det jeg vet med sikkerhet av erfaring er at vinden blåser over for min del, og snart er det noen andre som får jævelskapen. Og da er min dør stengt for å si det sånn.

Jeg har funnet ut hvem som er mine ekte venner og de er jeg ufattelig glad for at jeg har. Dere vet hvem dere er. <3

IMG_1350

Håper dere føler dere fikk svar på spørsmålene! Og det er lov å komme med spørsmål selv om jeg ikke kjører en spørsmålsrunde altså!

IMG_1314

Hvorfor har psykiske lidelser en tidsfrist?

Neste mandag går turen til Tiller DPS igjen. Jeg må innrømme at jeg er skeptisk. Har fått «innvilget» 4 ukers innleggelse, og erfaringsmessig vet jeg at jeg blir utrolig stressa av å ha en tidsfrist på meg til å bli bedre.

IMG_1341

Den svarte hunden er fortsatt større og sterkere enn meg, selv om jeg er utrolig god på å late som ting er bra, så er alt fryktelig mørkt og svart.

Men tilbake til tittelen på innlegget. Hvorfor setter man en tidsfrist på psykiske lidelser? Innen somatikken er det jo ikke sånn at hvis man ikke er frisk etter 3 dager, selv om det i teorien skulle være nok så blir man stort sett ikke skrevet ut likevell fordi det var det man fikk, that’s it og man får bare dra hjem selv om man har en infeksjon i kroppen som krever intravenøst antibiotika behandling. Og har ikke beinet sitt grodd på 3 uker, selv om det i teorien skulle gjort det så før du ikke beskjed om å ta av gipsen og løpe avgårde likevel. Såfall kan du garantere at vedkommende får en laaaang innleggelse pga feilstillinger i beinet osv. Og må opereres på nytt pga dette.

Men i psykiatrien? Nei der er det fortest mulig inn og inallefall ut. Og har du fått 4 uker så er det udiskutabelt. Samme om du etter 4 uker kanskje har blitt mye bedre, men trenger LITT mer tid for at ting skal være ok å leve med, så er det ikke noe poeng i å diskutere det engang. Da er det bedre å sende pasienten hjem så han/hun nok en gang blir så dårlig at han/hun må akuttinnlegges og man må starte forfra igjen.
Mulig jeg er utrolig dum, men hvordan i HELVETE kan de mene de sparer penger på sånn behandling. Jeg vet sykehusene får penger etter antall behandlede pasienter, men hvor er menneskeverdet? Noe som liksom er en av kjerneverdiene til St. Olav? Så når jeg har blir lagt inn og skrevet ut 3 ganger på en uke, har Østmarka på papiret behandlet 3 pasienter. For det er jo anonymt må du huske.

IMG_1342

Penger gleder ikke den gjerrige, de gjør ham bare enda mer gjerrig.
Det virker ikke som det hjelper å gi mer penger til psykiatrien heller, for da legger de ned tilbud.

Så konklusjonen min, vær så snill å behandle oss ordentlig og la oss få den tiden vi trenger til å bli bedre. Ikke la pengene styre hvor mye et menneskeliv er verdt.

Tiller igjen, og snart rosa blogg?

Mens jeg var hos frk. Fastlege igår så hadde tydeligvis sjefene her og på Tiller møte og wow, hold på hatten. De gir meg tilbud om 4 uker innleggelse fra 23. Februar. Så mye har jeg aldri fått fra Tiller før, så sånn sett burde jeg jo være super happy. Men det er noen skjer i sjøen her dessverre.

Jeg får begynne på jobb tidligst etter påske, HVIS jeg har vært stabil osv fram til da. Dvs den 7. April iflg min kalender og det er dessverre under 4 uker. Det andre er at jeg sansynligvis må hjem fra Østmarka fram til jeg skal på Tiller. Nei det er ikke mange dagene, men når en dag virker som en evighet så er det faktisk fryktelig lenge.

Jeg har drevet og bedt diverse leger jeg har snakka med om å søke opp videoen med «the black dog». Der depresjonen fortoner seg som en stor svart hund, men som man kan lære å leve sammen med. Jeg har en sånn hund, det er ingen hemmelighet. Men akkurat nå er den bikkja så jævlig mye større og sterkere enn meg.

IMG_1337

Hvis dere vil se hele videoen er den her.

IMG_1294

I ettermiddag har jeg vært ute på shopping med mamma, men jeg er ikke helt der at jeg driver å poserer foran personalet for å få de til å ta bilder så kanskje Synnøve tar noen snapps om hun tar turen på fredag. Da skal dere få se rosa blogg. Hahaha.

IMG_1335

IMG_1336

Sånn bare for å gi en sneak-peak… og så vil jeg minne om spørsmålsrunden som jeg ennå ikke har svart på. Noe må det da være folk lurer på?

Ja, jeg var forresten ute å gikk på ladestien med en av personalet tidligere idag. Og da så vi gåsunger… I FEBRUAR. Verden er rar… Bildene ligger på kameraet og jeg har ikke noen PC her, så bildene får komme i et eget innlegg ;)

IMG_1157

I don’t trust words….

I trust actions!!!

IMG_1160

Samtalen jeg hadde med sjefen sjøl på Østmarka her i forrige uke gav meg et lite snev av håp, og særlig når jeg var hos frk. Fastlege idag og hun bekreftet at det skulle være et møte med Tiller snart. Snart i psykiatrien kan jo være alt fra om 5 minutter til et par uker, men det var i neste uke en gang tror jeg.

IMG_1320

Jeg har jo mine mål, men i det siste så har ikke akkurat Østmarka eller Tiller løftet hverken fingre eller tær for at jeg skal nå det ene store målet som jeg føler er alfa/omega for meg. Nemlig jobb.

IMG_1331

Nå er det jo visse ting som må på plass for å komme dit, men det håper jeg så inderlig at de høye herrer får en klarhet i. Jeg vet jeg tidligere har sagt at jeg aldri skal ha noe med post 6 å gjøre igjen etter at jeg leste journalen min derfra, men om det er et opphold der som må til for at jeg skal nå målet mitt så er jeg villig til det også. (Tror jeg) men jeg satser på at Tiller kan være så greie å samarbeide denne gangen. På kort sikt så sparer de kanskje penger på å bare sende meg hjem gang på gang, men i det lange løp så må de jo kunne se at det gagner alle at jeg kommer meg i jobb igjen, og i beste fall får fullført utdanningen min som barne og ungdomsarbeider.

IMG_1319

IMG_1317

Jeg vil være i jobb. Ikke her på Østmarka og bare føle jeg kjemper mot noe og noen som er mye sterkere enn meg.

IMG_0256

Behind every good kid….

… There is a GREAT mom.

Sitat: ukjent.

IMG_1310

Egentlig skulle jeg funnet et fint/morsomt bilde i et album hjemme. Men i mangel av det, og siden mamma hater å bli tatt bilder av så får jeg ta til takke med det jeg har til rådighet på Østmarka. Mannen på bildet er ikke pappaen min, men min kjære onkel Gisle. Det finnes dessverre ingen onkeldager, så har får hylles litt idag han også. Og den litt eldre dama er som dere kanskje vet mormor.

IMG_1312

Jeg fant faktisk et bilde av mamma. Fra vi var i London i 2011. Det som var 50-års dagen hennes.

Gratulerer med dagen mamma!!