Innlagt i London del 2. Psykiatrien

image

Som jeg skrev i forrige innlegg ble jeg vurdert av en gjeng på 4 leger og noen sosialarbeidere at jeg skulle legges inn under section, altså tvang. Denne section 2 ligner litt på paragraf 3.2 i Norge. Tvungen observasjon, forskjellen var at i London var det en mnd, ikke 10 dager.

Jeg kom til avdelingen på formiddagen og var mildt sagt livredd, men hun sykepleieren som tok i mot meg var veldig snill og omsorgsfull. Måtte også ha den obligatoriske lege samtalen og somatisk undersøkelse og ble veid og målt. Grøss.

Bennis og Anne-Helene kom innom på vei til flyplassen for å si hadet til meg og jeg må innrømme at jeg følte meg svært ensom da. Krampene i beina hadde fortsatt ikke gitt seg, men jeg fikk medisiner som hjalp. Så jeg ble bedre.

Avdelinga var etter min standard  (Østmarka) veldig fin! Og de som jobba der veldig hyggelige. Jeg følte de oppriktig ønsket å hjelpe meg. Og når jeg fikk snakka med sosialarbeider som sa at jeg kom meg hjem, selv om forsikringsselskapet nekta å hjelpe meg så ble jeg litt beroliget av det.

image

Det var veldig mye aktiviteter på avdelingen, selv om det var en akuttpost. Og det syns jeg Norge har noe å lære av!

image

Jeg hadde mye 1 til 1 oppfølging fordi jeg var såpass dårlig, men en av de første dagene dissosierte jeg og måtte på kirurgisk avdeling en tur.

image

Og jeg fikk erfare lystgass som er standard smertelindring i alle ambulanser i UK. Merkelig opplevelse! Har aldri fnist så mye i hele mitt liv.

image

Det røde båndet var og veldig smart. Der sto det hvilke allergier en har.

Og ikke minst fargekoding av sykepleierne var interessant.

image

Kirurgene var veldig hyggelige, hun jeg hadde mest med å gjøre hadde riktignok aldri vært borte i noe sånt før, men hun prøvde virkelig å forstå. Etter dette fikk jeg da fastvakt igjen for noen dager og jula begynte å komme på avdelingen.

image

image

Opptil flere christmas partyer arrangerte sykehuset også. Jeg har nå lært at minced pie IKKE er kjøtt, men en kake med sviske fyll.

image

Denne lekre hårbøyla fikk jeg av Primær kontakten min til det ene christmas partyet.

Mamma kom over på lillejulaften og da fikk jeg lov å gå noen turer ut sammen henne, men ikke uten full beskrivelse av hvordan jeg var kledd, skrevet ned i en perm.

image

Fikk kjøpt meg en christmas jumper også da. Til å ha 1. Juledag. Vi fikk til og med hver vår personlige gave av personalet/avdelingen.

image

Mamma dro hjem 2. Juledag og jeg ble dårlig og endte nok en gang med dissosiasjon og måtte på kirurgisk. Og denne gangen fikk jeg virkelig «a room with a wiew»

image

Dette bildet er tatt fra senga mi! Jeg var der på nyttårsaften også og det var helt fantastisk utsikt. Området rundt London Eye og BigBen var avsperret og man måtte betale for å komme dit mens jeg fikk det helt gratis.

image

image

Jeg savna speilrefleksen akkurat da…

image

image

Ikke så mange dagene etter nyttår så ble jeg henta av 2 sykepleiere fra Østmarka og har vært der siden.

En ting som var veldig  spesielt i London  var at hvis noe skjedde med en pasient, feks selvmord så kunne faktisk de som var på jobb da miste jobben fordi de ikke hadde gjort gode nok vurderinger. Alle pasientene ble også loggført hvert 15.min om hvor man befant seg og hva man gjorde. Det var en egen person som hadde ansvaret for disse observasjonene.
I Norge er det ingen som blir ansvarliggjort om ting skjer, man skylder bare på hverandre liksom.

image

Primær kontakten min gikk ofte å kjøpte gingerbread frappuccino på kaffebaren rett over gata siden jeg ikke fikk gå ut selv. Men for meg var det helt fantastisk.

Så alt i alt så syns jeg personalet på «The Gordon» var flinke mennesker og jeg følte jeg fikk god hjelp der.

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 25. januar 2015, in Diverse, Familie, Foto/bilder, Helse, Jul, Reiser. Bookmark the permalink. 4 kommentarar.

  1. Erni Løhre Johansen

    DET GJORDE GODT Å FÅ HELE HISTORIEN DIN. DU ER JO SÅ FLINK TIL Å SKRIVE OG NÅ HÅPER JEG DEG DET GÅR BARE FREMOVER MED DEG SÅ DU KAN NYTE DEN ÅRSTIDEN VI SNART GÅR INN I.KANSKJE BLIR4 DET MULIGHET FOR AT DU KAN BEGYNNE Å JOBBE IGJEN ELLER HVA TROR DU ? EN EKLSTRA STOR NATTAKLEM OGH SOV GODST. KJEMPEGLAD I DEG TIEN MI !!

  2. Veldig interessant og lærerikt ( jobber i helsesektoren, men ikke direkte med psykiatri) å lese bloggen din.

    • Takk for det Ragnhild 😊 selv om man ikke jobber i selve psykiatrien så har man alltid behov for kunnskap om det.
      Alle har jo en psykisk helse 😉

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: