Året som gikk.

Jeg starta året innlagt på akuttpost 2 etter at mamma mer eller mindre truet de til å ha meg der fordi høsten og jula stort sett hadde bestått av alvorlig selvskading. Jeg ble bedre av innleggelsen, det hjalp å få litt mat i en utsultet kropp og jeg så optimistisk på å starte med nye behandlere på Tiller DPS. Noe som i starten fungerte veldig bra.

Jeg fikk være med på middag og treffe mine fantastiske kollegaer og så for første gang på lenge litt optimistisk på livet. Tiller gjengen fikk meg ut av joggebuksa og til å faktisk ordne meg litt før jeg gikk ut så jeg skulle føle meg litt bedre.

image

Jeg fikk en kostliste og klarte og forholde meg sånn delvis til den, vekta pekte i allefall oppover. Til både skrekk og glede. Skrekk fordi spiseforstyrrelsen for alt i verden ikke ønska vekt oppgang, men glede fordi jeg for hvert kg var litt nærmere å begynne å jobbe igjen.

I februar dro beste Bennis og jeg på cruise med Kiel-ferga og hadde en flotters tur. Som jeg håper vi kan gjenta, gjerne sammen <a href=»http://prinsessedraum.blogg.no»>Anne-Helene </a> også.

I begynnelsen av Mars ble jeg lagt inn på Tiller DPS ei uke for å få litt fart på dette med spising og satte meg som mål å være i jobb etter påske.

image

Jeg kunne også begynne å kjøre bil igjen siden vekta og de kognitive funksjonene var bedre. Så å få et parkeringsbevis i hånda var en stor glede for meg. Snakket også mye med legen på Tiller om fordommer blandt helsepersonell og hvordan håndtere dem. Jeg la ut bilde av arma mi på instagram/Facebook som jeg ikke har kuttet på flere år. Reaksjonene var delte fra at noen rapporterte bildet til skryt for at jeg var åpen.

image

En venninne henga seg til rusen, og perioden rundt påske var turbulent. Jeg var på et kjempe hyggelig besøk hos pappa, men formen sank og jeg ble lagt inn på Tiller og selvskadet. Dermed tok kontakten med Tiller slutt for en ganske lang periode. Dog greide jeg målet mitt om å begynne å jobbe etter påske.

Påska så først ut til å bli relativt kjip, men det ble ikke så ille som jeg hadde trodd. Ei god venninne diska opp med lammelår, eller vi fant vel ut at det var ei hofte? Og en dag hadde vi fest så jeg kom meg igjennom det også.

Med min nylig tilbake gitte kjøretillatelse tok jeg også turen til Rissa for å besøke en av mine beste venner som <strong>ALDRI</strong> har svikta meg eller dolka meg i ryggen på noe vis.

Mai ble tilbragt på jobb, før jeg igjen ble dårlig. Skikkelig dårlig. For da ville hverken somatikken eller psykiatrien ta noe ansvar og på ett eller annet tidspunkt endte jeg opp tvangsinnlagt på A3 og ble der i langtid fordi jeg trengte opptrening etter en alvorlig skade og for å finne et tilbud.

image

Turen gikk videre til Tiller, fortsatt i rullestol og jeg ble lovet at jeg skulle få være der til ting var på plass hjemme. Men nok en gang var det brutte løfter fra psykiatrien og jeg fikk beskjed en mandag morgen om at idag skal du hjem. Noe som selvfølgelig endte i dissosiasjon og alvorlig selvskading og etter et sykehus opphold var jeg tilbake på A3.

Jeg og 2 venninner hadde planlagt en førjulstur til London så for min del begynte det å haste å få utredet epilepsi og de fysiske plagene mine. Etter lang tid fikk jeg fysioterapi, men fortsatt svikta beina innimellom uten forklaring, men jeg kom meg interaktivt god form og vi var mer en klare for London.

Jeg sleit litt med beina de 2 første dagene, mens den 3 dagen måtte vi låne rullestol på et kjøpesenter og når vi skulle ta taxien hjem til hotellet gikk jeg bare i bakken med kramper og ble innlagt på St. Marys hospital. Noe jeg takla dårlig psykisk både pga det fysiske og alt som foregikk her hjemme, og ble etterhvert overført til psykiatrisk avdeling på The Gordon. Så jeg fikk virkelig sett engelsk helsevesen fra innsiden! Både jul og nyttår ble tilbragt i London så da har man jo prøvd det også.

image image

Jeg skal i allefall ikke klage på utsikten på nyttårsaften!!! Og jeg sier som infor jeg, håper 2015 blir bedre enn det forrige året.

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 14. januar 2015, in Årsoppgjør, Foto/bilder, Reiser, Tiller DPS, Venner. Bookmark the permalink. 4 kommentarar.

  1. Kjære vakre Tine. Jeg håper virkelig du får et godt år. Det har du virkelig fortjent. Jeg håper du klarer å bekjempe han onde inni deg, som gjør ting vanskelig. Jeg syntes du er tøff og all respekt for din kamp videre. Jeg vet hvilken kamp du kjemper. Stor klem til deg

  2. Det har jeg forstått på det du har skrevet, og det gjør ikke situasjonen noe bedre, og få alt det oppå det andre. De ytre forholdene kan ta pipen på de fleste, men når jeg i tillegg vet hva du sliter med, så er de kampene samlet over et, en mye større utfordring. Jeg håper du har mye god støtte rundt deg til å hjelpe deg over de vanskelige stundene. 💜

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: