Monthly Archives: januar 2015

Maritas oreokuler

IMG_1291

Disse er veldig gode, dog noe mektige og nesten like gode uten sjokoladen uten på.

Du trenger:
2 pakker Oreokjeks
1 pakke Philadelphia
1 plate sjokolade etter eget ønske. Personlig liker jeg mørk.

Knus kjeksen og bland den godt med Philadelphia osten og lag passe store kuler som du setter i fryseren i ca 30 minutter.

Smelt sjokolade og rull kulene i den, gi det nok en runde i fryseren eller kjøleskapet. Alt etter hvor travelt du har det, og voila, du har en skikkelig godbit til kaffen!

Enjoy!!

IMG_0716

Advertisements

Home sweet home!?

IMG_1277-1

Kom hjem fra Østmarka på mandag til en utrolig trist nyhet. En av personalet som jobba her døde i helga av hjerneslag, så i går var det minnestund for henne i Klæbuveien. Jeg har alltid syns det å samles for å spise rundstykker og kake når noen dør er en litt sær greie.

Hadde min første time med den nye behandleren min på Tiller igår og det var jo bra! Han virker veldig okai og syns det var viktig å få igang et samarbeid med Østmarka og Tiller døgn. For sånn som det har vært går i allefall ikke å fortsette. Han presiserte også flere ganger at det var IKKE min feil at ting var blitt som det er, slik enkelte ondsinnede tunger skal ha det til. Men heller manglende samarbeid på behandler fronten. Ja og at jeg har i praksis vært uten behandler siden påske.

2015/01/img_0633.jpg

Idag har jeg vært hos Nevrolog og jeg har mest sansynlig ikke epilepsi. De finner i allefall ikke noe på EEG. Men hun kunne ikke utelukke at jeg hadde fått en nerveskade etter det som skjedde i sommer. I motsetning til hva jeg har blitt fortalt så sto det i journalen at jeg hadde fått kramper og rykninger umiddelbart etter selvmordsforsøket.

Så var det rett til frk. Fastlege etterpå og da hadde nevrologen allerede ringt henne for å fortelle hva hun hadde kommet fram til siden jeg skulle rett dit. Det var så utrolig godt å se henne, det ene mennesket jeg stoler 100% på at ikke roter til ting eller gjør ting ennå værre.
Tok blodprøver etter timen, og de sleit sånn med å stikke at jeg fikk premie. Haha jeg vet jeg er vanskelig å stikke på og har blitt stukket mye før men jeg har aldri fått en glitterfrosk for det før.

2015/01/img_1278.png

Nå kommer snart min kjære søster for litt tedrikking, skravling og strikking. Og fredag kommer Marita helt fra Hamar :) så da er forhåpentligvis denne uka snart over.

IMG_1142

Minner forresten om spørsmålsrunden…

Hjemme! !!

image

Innlagt i London del 2. Psykiatrien

image

Som jeg skrev i forrige innlegg ble jeg vurdert av en gjeng på 4 leger og noen sosialarbeidere at jeg skulle legges inn under section, altså tvang. Denne section 2 ligner litt på paragraf 3.2 i Norge. Tvungen observasjon, forskjellen var at i London var det en mnd, ikke 10 dager.

Jeg kom til avdelingen på formiddagen og var mildt sagt livredd, men hun sykepleieren som tok i mot meg var veldig snill og omsorgsfull. Måtte også ha den obligatoriske lege samtalen og somatisk undersøkelse og ble veid og målt. Grøss.

Bennis og Anne-Helene kom innom på vei til flyplassen for å si hadet til meg og jeg må innrømme at jeg følte meg svært ensom da. Krampene i beina hadde fortsatt ikke gitt seg, men jeg fikk medisiner som hjalp. Så jeg ble bedre.

Avdelinga var etter min standard  (Østmarka) veldig fin! Og de som jobba der veldig hyggelige. Jeg følte de oppriktig ønsket å hjelpe meg. Og når jeg fikk snakka med sosialarbeider som sa at jeg kom meg hjem, selv om forsikringsselskapet nekta å hjelpe meg så ble jeg litt beroliget av det.

image

Det var veldig mye aktiviteter på avdelingen, selv om det var en akuttpost. Og det syns jeg Norge har noe å lære av!

image

Jeg hadde mye 1 til 1 oppfølging fordi jeg var såpass dårlig, men en av de første dagene dissosierte jeg og måtte på kirurgisk avdeling en tur.

image

Og jeg fikk erfare lystgass som er standard smertelindring i alle ambulanser i UK. Merkelig opplevelse! Har aldri fnist så mye i hele mitt liv.

image

Det røde båndet var og veldig smart. Der sto det hvilke allergier en har.

Og ikke minst fargekoding av sykepleierne var interessant.

image

Kirurgene var veldig hyggelige, hun jeg hadde mest med å gjøre hadde riktignok aldri vært borte i noe sånt før, men hun prøvde virkelig å forstå. Etter dette fikk jeg da fastvakt igjen for noen dager og jula begynte å komme på avdelingen.

image

image

Opptil flere christmas partyer arrangerte sykehuset også. Jeg har nå lært at minced pie IKKE er kjøtt, men en kake med sviske fyll.

image

Denne lekre hårbøyla fikk jeg av Primær kontakten min til det ene christmas partyet.

Mamma kom over på lillejulaften og da fikk jeg lov å gå noen turer ut sammen henne, men ikke uten full beskrivelse av hvordan jeg var kledd, skrevet ned i en perm.

image

Fikk kjøpt meg en christmas jumper også da. Til å ha 1. Juledag. Vi fikk til og med hver vår personlige gave av personalet/avdelingen.

image

Mamma dro hjem 2. Juledag og jeg ble dårlig og endte nok en gang med dissosiasjon og måtte på kirurgisk. Og denne gangen fikk jeg virkelig «a room with a wiew»

image

Dette bildet er tatt fra senga mi! Jeg var der på nyttårsaften også og det var helt fantastisk utsikt. Området rundt London Eye og BigBen var avsperret og man måtte betale for å komme dit mens jeg fikk det helt gratis.

image

image

Jeg savna speilrefleksen akkurat da…

image

image

Ikke så mange dagene etter nyttår så ble jeg henta av 2 sykepleiere fra Østmarka og har vært der siden.

En ting som var veldig  spesielt i London  var at hvis noe skjedde med en pasient, feks selvmord så kunne faktisk de som var på jobb da miste jobben fordi de ikke hadde gjort gode nok vurderinger. Alle pasientene ble også loggført hvert 15.min om hvor man befant seg og hva man gjorde. Det var en egen person som hadde ansvaret for disse observasjonene.
I Norge er det ingen som blir ansvarliggjort om ting skjer, man skylder bare på hverandre liksom.

image

Primær kontakten min gikk ofte å kjøpte gingerbread frappuccino på kaffebaren rett over gata siden jeg ikke fikk gå ut selv. Men for meg var det helt fantastisk.

Så alt i alt så syns jeg personalet på «The Gordon» var flinke mennesker og jeg følte jeg fikk god hjelp der.

Innleggelsen i London del 1

Jeg skrev et langt innlegg om det og så kortsluttet WordPress. Så jeg prøver igjen og tar det i 2 omganger.

image

Det er jo ingen hemmelighet lenger at jeg ble innlagt når vi var i London. Omstendighetene rundt har det derimot versert litt forskjellige varianter om så jeg føler for å fortelle hva som EGENTLIG skjedde.

At kroppen min har fusket litt i løpet av høsten er vel og velkjent, men jeg følte meg i fin form når vi dro og vi var innstilt på å ta det med ro og ta pauser så jeg ikke skulle slite meg ut. Dagen vi ankom London dro vi ut for å sjekke nærområdet og starte shoppingen. Men etter at jeg fikk en telefon fra politiet om at en «venninne» har levert en falsk anmeldelse på meg får jeg en kroppslig reaksjon og vi blir nødt til å komme oss tilbake til hotellet. Heldigvis får mine gode venner meg til å ikke tenke så mye på det og vi slapper av med ansiktsmasker og litt snacks på hotellet.

image

Vi tar og en tidlig kveld siden vi hadde vært oppe siden halv 4 på morgenen. Og tenker det er bra å være uthvilt til dagen etter.

Det første vi gjør dagen etter er å lete opp Tardisen ved Earl’s court.

image

For så å dra til Covent Garden for å sjekke ut mummi butikken og å få oss en god lunsj på «food for thought» en vegetarcafe som jeg virkelig kan anbefale.

image

Utenfor Covent Garden var Lego nissen med reinsdyrene sine. Og jeg fant meg en Olaf.

image

Benedicte derimot var mer innstilt på å spise Olaf.

image

Om Olaf smakte godt får dere spørre Benedicte om. Vi tok så veien videre til Piccadilly hvor vi møtte på mr. (Papp) Bean.

image

Og da begynte beina mine å krangle. Så vi kom oss tilbake til hotellet for å slappe av og lette opp en liten indisk restaurant i nærheten. De serverte ikke alkohol,  men servitøren sa at vi sto jo selvfølgelig fritt til å ha tatt med oss selv.

image

Dag 3 var fortsatt beina kranglete, så vi tok en taxi til et kjøpesenter der det var mulighet for å låne rullestol om det ble krise, og det måtte vi etterhvert gjøre. Tanken var at om jeg lot beina få fred den dagen så var jeg fit for fight dagen etter.

image

Benedicte fikk en akutt trang til å kvele Elsa mens mannen med mikke mus ører som jobba der heia på Benedicte. Tro om han var en smule lei av Frozen ?

Når vi skulle dra derfra og dro for å parkere rullestolen og finne en taxi så gikk jeg rett i bakken i løpet av de 2-3 metrene til taxien. Så Benedicte ba sjåføren kjøre til nærmeste akutt mottak. Og i London som i Norge tar sånt tid om man ikke er døende.

image

Heldigvis hadde jeg 2 gode venner, og hvor mange vet egentlig hva en dill dill eller kjøttfugl er?

Enden på visa ble at jeg ble lagt inn til observasjon over natta. Og det var da alt gikk galt. Når jeg ble alene med stemmene som fortalte meg at jeg virkelig hadde ødelagt ferien til de 2 andre og hvor udugelig og ubrukelig jeg er. Da var veien alt for kort til å ta medisinene jeg hadde med meg.

image

Jeg våkna opp på medisinsk overvåkning og skjønte fint lite av hva som egentlig hadde skjedd. Anne-Helene og Benedicte var innom meg ofte og jeg kan ikke få sagt mange nok ganger hvor takknemlig jeg er for å ha så gode venner som dem.

image

De kom med tidenes værste pizza, men som også gav tidenes latter krampe. Merk fraværet av ost!

Jeg ble etter hvert vurderert til at jeg måtte innlegges på psykiatrisk avdeling og det kommer i et eget innlegg.

image

Spørsmålsrunde?

image

Usikker på om det er noen interesse for det? Men hey, la oss kjøre en spørsmålsrunde!

Ingen spørsmål er for dumme. Så kjør på om det er noe du ønsker å vite mer om.

Mobbing, kanskje et av vår tids største problemer?

Ordbokas definisjon på mobbing er: en gjeng eller flokk som bruker fysisk og/eller psykisk vold mot en enkelt person. Her under også erting og plaging.

2015/01/img_1123.jpg

Mobbing både ødelegger og tar liv, mange som blir eller har blitt mobbet ender med å ta sitt eget liv. Påkjenningen er stor, det vet alle som har følt det på kroppen. Enten det er «lett mobbing» som utestenging eller mer grov mobbing med psykisk/fysisk vold.

Jeg har ikke skrevet så mye om det her på,bloggen, men jeg har blitt utsatt for mobbing. Både av medelever og lærere på skolen. Dette saboterer for meg den dag idag. Når jeg har begynt på skole, så saboterer jeg hver gang for meg selv for jeg syns ikke mitt eget arbeid er bra nok. 5+ på innlevering? Nei dette kunne du gjort mye bedre Tine sier stemmene i hodet mitt da. Og også at DEN karakteren fortjener da virkelig ikke jeg å få.

Men mobbing foregår dessverre ikke bare blandt barn, voksne kan også være skikkelig slemme mot hverandre og det kan være mobbing på arbeidsplasser.

2015/01/img_0982.jpg

Hvordan håndterer man så dette? På skolen/barnehagen anser jeg det som en selvfølge at lærere og annet personale tar tak i situasjonen og følger med på hva som skjer i barnegruppa. Mobbeofrene sier ikke alltid fra selv i frykt for at mobbingen skal eskalere. Samtidig viser undersøkelser at mange barn faktisk har forsøkt å si ifra, men at det blir avføyd med at såpass må du da tåle.
For de som er barn og ungdommer i dag er det enda tøffere en nårmjeg var barn. Man får ikke fri fra mobberne selv om man går hjem eller lar være å gå på skolen. Alle har tilgang til mobiltelefoner og de fleste ungdommer er aktive på sosiale media.

Dessverre blir det ikke nødvendigvis enklere når man blir voksen heller. Jeg tror få egentlig ønsker å være mobbere, men isteden for å kjenne på sin egen dårlige selvtillit tar det ut på andre. Og gjengen ledes gjerne av en person som kan ha narsissistiske personlighetstrekk og er god på å manipulere.

2015/01/img_1246.jpg

Digital mobbing blir et større og større problem har jeg inntrykk av. Folk kan være veldig tøffe når de sitter bak et tastatur og skriver, og også kan skjule identiteten sin. Barnevakten.no har laget noen veldig fine kjøreregler for nettvett som passer like bra til barn som til voksne.

1. Vær ærlig og høflig
2. Tenk over hva du skriver
3. Vis respekt for andres person, livssyn, nasjon og rase
4. Vis respekt for lovverk i eget land og i land du kontakter
5. Vis respekt for andres åndsverk, enten det dreier seg om bilder, lyd, tekst eller dataprogrammer
6. Ikke spre pornografisk, voldelig, rasistisk eller blasfemisk materiale
7. Vis respekt for andre brukere
8. Hold nøye kontroll med utgiftene
9. Meld fra om ulovligheter
10. Husk at også barn bruker datanett og oppslagstavler.

Jeg tenker en annen ting som er viktig er at de fleste sosiale media har også personverninstillinger man kan tilpasse etter eget ønske. Jeg har feks her på bloggen det slik at kommentarer må modereres før de legges ut på nett. Det er ganske enkelt å stoppe folk fra å skrive stygge kommentarer på en blogg når mobberne ikke får gleden av at andre leser kommentaren og kan henge seg på så det eskalerer voldsomt. Det er og viktig at det er forskjell på drittkasting og konstruktiv kritikk.

Noe annet som jeg har lært er at det du skriver ikke nødvendigvis oppfattes av leseren slik du har ment det. Jeg vet godt med meg selv at jeg kan feiloppfatte ting som kanskje er skrevet på en litt annen måte en jeg selv ville valgt å skrive det. Og ikke minst motsatt, jeg har skrevet noe som jeg har ment hyggelig men som totalt missoppfattes.

2015/01/img_1095.jpg

Og personlig syns jeg det er direkte feigt å kommentere anonymt. Hvis du ikke kan stå for det du sier så kan du la være å si det. Jeg vet også av mennesker som sender avgårde stygge kommentarer anonymt, og skriver hyggelige støttende meldinger under fult navn.

2015/01/img_1247.jpg

Selv om jeg nå har skrevet mye om og mot mobbing, så er jeg fullstendig klar over at jeg er overhodet ikke perfekt. Jeg har også blitt dratt inn i situasjoner som kan kalles mobbing. De som tror de er perfekte er de som har mest å lære om seg selv.

Baksnakking er og i mine øyne en form for mobbing, men jeg syns Sandra sa noe fint ang det, at om du ikke har sett det med egne øyne eller får høre det via andre så kan det være lurt å ta ting med ei klype salt! Og eventuelt vurdere hvor pålitelig kilden din er.

2015/01/img_1248.jpg

Og med dette håper jeg alle leserne mine får en flott og mobbefri helg.

2015/01/img_1249.jpg

I løpet av helgen tenkte jeg å blogge litt om innleggelsen i London og hvordan den opplevelsen var.

Året som gikk.

Jeg starta året innlagt på akuttpost 2 etter at mamma mer eller mindre truet de til å ha meg der fordi høsten og jula stort sett hadde bestått av alvorlig selvskading. Jeg ble bedre av innleggelsen, det hjalp å få litt mat i en utsultet kropp og jeg så optimistisk på å starte med nye behandlere på Tiller DPS. Noe som i starten fungerte veldig bra.

Jeg fikk være med på middag og treffe mine fantastiske kollegaer og så for første gang på lenge litt optimistisk på livet. Tiller gjengen fikk meg ut av joggebuksa og til å faktisk ordne meg litt før jeg gikk ut så jeg skulle føle meg litt bedre.

image

Jeg fikk en kostliste og klarte og forholde meg sånn delvis til den, vekta pekte i allefall oppover. Til både skrekk og glede. Skrekk fordi spiseforstyrrelsen for alt i verden ikke ønska vekt oppgang, men glede fordi jeg for hvert kg var litt nærmere å begynne å jobbe igjen.

I februar dro beste Bennis og jeg på cruise med Kiel-ferga og hadde en flotters tur. Som jeg håper vi kan gjenta, gjerne sammen <a href=»http://prinsessedraum.blogg.no»>Anne-Helene </a> også.

I begynnelsen av Mars ble jeg lagt inn på Tiller DPS ei uke for å få litt fart på dette med spising og satte meg som mål å være i jobb etter påske.

image

Jeg kunne også begynne å kjøre bil igjen siden vekta og de kognitive funksjonene var bedre. Så å få et parkeringsbevis i hånda var en stor glede for meg. Snakket også mye med legen på Tiller om fordommer blandt helsepersonell og hvordan håndtere dem. Jeg la ut bilde av arma mi på instagram/Facebook som jeg ikke har kuttet på flere år. Reaksjonene var delte fra at noen rapporterte bildet til skryt for at jeg var åpen.

image

En venninne henga seg til rusen, og perioden rundt påske var turbulent. Jeg var på et kjempe hyggelig besøk hos pappa, men formen sank og jeg ble lagt inn på Tiller og selvskadet. Dermed tok kontakten med Tiller slutt for en ganske lang periode. Dog greide jeg målet mitt om å begynne å jobbe etter påske.

Påska så først ut til å bli relativt kjip, men det ble ikke så ille som jeg hadde trodd. Ei god venninne diska opp med lammelår, eller vi fant vel ut at det var ei hofte? Og en dag hadde vi fest så jeg kom meg igjennom det også.

Med min nylig tilbake gitte kjøretillatelse tok jeg også turen til Rissa for å besøke en av mine beste venner som <strong>ALDRI</strong> har svikta meg eller dolka meg i ryggen på noe vis.

Mai ble tilbragt på jobb, før jeg igjen ble dårlig. Skikkelig dårlig. For da ville hverken somatikken eller psykiatrien ta noe ansvar og på ett eller annet tidspunkt endte jeg opp tvangsinnlagt på A3 og ble der i langtid fordi jeg trengte opptrening etter en alvorlig skade og for å finne et tilbud.

image

Turen gikk videre til Tiller, fortsatt i rullestol og jeg ble lovet at jeg skulle få være der til ting var på plass hjemme. Men nok en gang var det brutte løfter fra psykiatrien og jeg fikk beskjed en mandag morgen om at idag skal du hjem. Noe som selvfølgelig endte i dissosiasjon og alvorlig selvskading og etter et sykehus opphold var jeg tilbake på A3.

Jeg og 2 venninner hadde planlagt en førjulstur til London så for min del begynte det å haste å få utredet epilepsi og de fysiske plagene mine. Etter lang tid fikk jeg fysioterapi, men fortsatt svikta beina innimellom uten forklaring, men jeg kom meg interaktivt god form og vi var mer en klare for London.

Jeg sleit litt med beina de 2 første dagene, mens den 3 dagen måtte vi låne rullestol på et kjøpesenter og når vi skulle ta taxien hjem til hotellet gikk jeg bare i bakken med kramper og ble innlagt på St. Marys hospital. Noe jeg takla dårlig psykisk både pga det fysiske og alt som foregikk her hjemme, og ble etterhvert overført til psykiatrisk avdeling på The Gordon. Så jeg fikk virkelig sett engelsk helsevesen fra innsiden! Både jul og nyttår ble tilbragt i London så da har man jo prøvd det også.

image image

Jeg skal i allefall ikke klage på utsikten på nyttårsaften!!! Og jeg sier som infor jeg, håper 2015 blir bedre enn det forrige året.

Ikke helt A4

image

Nå er jeg tilbake på Østmarka. På A3. Ble lovt A4 før jeg dro men det løftet var ikke verdt papiret det ikke var skrevet på. Men legen idag var allright og sa de skulle se hva de fikk gjort på mandag og han skjønte jeg trengte en tillitsperson å snakke med nå, men tanke på alt som har skjedd.

Personalet her er i allefall sjokkerte når jeg forteller om alt som har skjedd den siste mnd, eller dvs noen av tingene var de vel strengt tatt ikke overrasket over.

Så nå gjelder det å de opp og fram. Målet mitt er fortsatt å komme tilbake til jobb. Men jeg føler jeg trenger litt tid på meg, ikke 4 dager på akuttpost og 3 dager på Tiller osv fram og tilbake, men litt tid på å kunne senke skuldrene og jobbe med det som er vanskelig.

image

Nå er det tid for  å tilbringe tid med de menneskene som gjør meg godt og kan hjelpe meg mot det målet. Det kommer til og bli Vanskelig og jeg har ingen illusjoner om at det kommer til å bli problemfritt. Såpass har jeg lært den siste mnden.

Men jeg har bok, strikking og ok folk rundt meg akkurat nå så for øyeblikket er jeg trygg.

image

Og en stor geip til alle dere som prøver å gjøre ting surt.

Ha en fin lørdag!

Going home, but not for christmas…

image

Når jeg endelig fikk snakke md legene idag så var det jaggu to sykepleiere fra Østmarka der også. Så akkurat nå gjør jeg ikke annet enn å vente. Vente på transport til Gatwick. Heldigvis skulle sykepleier H. kjøpe med en frappe til meg som jeg kunne ha på veien.

image

En ting jeg gleder meg til med å komme hjem er å ha Spillekveld med Synnøve. Og evt andre interesserte. ;-)

Har også et håp om at noen snille mennesker har lyst å dra på pirbadet med meg. Det er så deilig å bare ligge å slappe av i det varme bassenget.

image

Dette er den rareste sjokoladen jeg har smakt. Skal se om jeg finner den på Gatwick, for det er definitivt noe Carina bør prøve.

Anyways, kjedelig å fly fra Gatwick. Det er en kjip flyplass. Men men. Det er vel ikke jeg som bestemmer, så…

image

Når jeg kommer hjem kan jeg i allefall ta fatt på strikkingen! Jeg har seriøse strikke abstinenser. Skal lage denne til Tonje <3 må bare få tak i strikke mønsteret som en viss person har.

image