Bumper i veien, lærer aldri.

IMG_1125.GIF

Det har vært ganske mange av de den siste tiden. Fallgruver, tilsynelatende uoverkommelige fjell og daler. Men I’m still going strong.

Nå har jeg ikke sovet på 2 døgn, og Ble overført fra Tiller til Østmarka igår for de mente det ikke var forsvarlig å ha meg der i så dårlig form som jeg var. Allerede på morningen på Tiller bra personalet meg om å deaktiverte Facebook for å slippe impulser derfra.

Jeg er utrolig skuffet over hvordan voksne mennesker kan behandle hverandre. Det er en stor kamel for meg å svelge å innrømme at ja, jeg skulle gjerne hatt flere «friske» venner slik de sa på post 6. Men det liksom det der da, hvor finner man «friske» venner? Det er jo ikke bare å sette inn en annonse i avisa eller trasker ned til byen å si hei, jeg trenger en venn. Helst en «frisk» venn…

IMG_1138.JPG

Trondheim kommune har jo tiltak som feks treffsted, men der er det jo også mange alvorlig psykisk syke som går, så jeg er egentlig like langt. Det er et fint tilbud, det er ikke det altså.

Gode gamle Vidar mente jeg fant meg i og aksepterte alt for mye av å bli «utnyttet» av venner fordi jeg er for snill. Merk, Vidars ord ikke mine. Men det å være snill kan fort komme å sparke deg i ræva. For når man da sier at nei jeg aksepterer faktisk ikke å bli behandlet slik, og sier nei jeg orker faktisk ikke å feks kjøre deg til den andre siden av byen. Da er man plutselig utrolig kjip, og er en dårlig venn.

IMG_1139.JPG

Men er man en dårlig venn, om man tenker litt på seg selv? Og iblandt setter seg selv først? Jeg tenker ikke det om andre. Meg selv derimot, jeg føler meg elendig og det å skulle ta hensyn til MINE behov framfor alle andre får meg til å føle meg pill råtten og elendig.
Men jeg har erfart at det er det fryktelig mange som har temmelig til tider urimelig høye krav til hva man skal stille opp med og mer eller mindre forventer at jeg stiller opp. Og jeg gjør det, igjen og igjen går jeg på den samme smellen. Her snakker vi en veldig lite bratt læringskurve.

IMG_1124.JPG

Det er ingen hemmulighet at jeg har vært i veldig dårlig form siden juni. Jeg har gått glipp av mange planerjeg har hatt, gått glipp av mange fester og sosiale happenings. Noen mener det er min egen feil, jeg t så mye og blitt dårlig. Mye avskader meg jo selv. Men hadde jeg hatt det bra, så hadde jeg
ikke dissosierte så mye, og det at Vidar forsvant gjorde ikke ting enklere.

Mange sier at det er når man er syk at man finner ut hvem som virkelig er venner. Og den elendigheten sommeren og høsten har vært for min del, så kan jeg trygt skrive under med et stort JA på at det stemmer. Jeg tror ikke jeg kunne følt meg mindre ensom om jeg satt alene på Nordpolen. Når jeg var helt lenka til rullestolen var jeg avhengig at mamma kunne være med om jegjeg forvente skulle noe sted,eller rettere sagt for å bare komme meg ut i det hele tatt. De som har fått meg til å føle meg mindre ensom og alene er ironisk nok de som bor lengst unna.

IMG_1022.JPG

Nå ser jeg mest fram til å reise til London med Benedicte og Anne-Helene på tirsdag. Kose oss led god mat, shoppe, gå på Cafeer og bare ha en ukes fri fra alt. Og så drar jeg til pappa for å feire jul der. Det blir koselig!

Og folkens, nå er det under en mnd til julaften.

IMG_1081.JPG

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 25. november 2014, in Østmarka, Familie, Helse, Jul, Meninger, Reiser, Tiller DPS, Venner. Bookmark the permalink. 6 kommentarar.

  1. Mona Chr. Henneman

    tror det er mange kronikere som kan skrive under på det der Tine…dessverre….trøsten min er at for mange er det hverdagen som spiser dem opp, ….ikke sikkert man hadde sett dem så mye om man var frisk heller….og friske har ikke sjangs til å sette seg inn i hvordan syke har det…..så jeg senket forventningene mine…..og setter utrolig pris på den/de få jeg har…selv om det kanskje er på andre siden av landet….teknologien er en vakker ting der:) de som ikke var bra for meg slapp jeg……smertefullt….litt etter litt….
    klem til deg!

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: