Bryr du deg?

Dette programmet har begynt på TV2 nå, og den første episoden slo meg egentlig litt hardt i magen. Jeg har selv befunnet meg i 2 av de situasjonene som ble spilt ut der, uten at noen brydde seg. Jeg har besvimt midt i munkegata, og ingen har spurt om det går bra, jeg ser ikke ut som en uteligger eller narkoman heller.

Jeg har og blitt mobbet av både lærere og medelever, andre lærere så dette, men gjorde de noe? Nei. Hva er man så redd for egentlig ved å bry seg?

Ei venninne og jeg kom over en narkoman en gang, om han «bare» hadde drukket for mye eller om det var mer rus inne inne i bildet vet jeg ikke. I allefall, det var kaldt, og vår automatiske tangentar at denne karen måtte innendørs så vi ringte først politiet som sa at vi måtte ringe ambulansen som igjen ba oss kontakte politiet og heller ta kontakt om han ble dårligere. Så vi ringte tilbake til politiet som sa de skulle komme å hente han når de fikk tid, men akkurat nå var de opptatt med et viktigere oppdrag, en narkorazzia. Men takk for at vi passa på han.
Dette var utenfor det som tidligere var Trondheims møteplass for narkomane, alkoholikere og andre tvilsomme mennesker, og etterhvert begynte jo de å dukke opp for stedet åpnet snart. Samtidig snødde det en del og han stakkaren vi jevnlig sjekka puls på begynte jo å snø ned. Og de her som skulle inn på sjenkestua begynte å diskutere om hvem som skylde hvem noe og ett eller annet og at de skulle ta med seg kompisen, for han skyldte en av dem penger. Så vi ringte politiet ennå en gang å sa at NÅ må dere komme, for nå braker de i hop her snart, og da har 2 jenter lite å stille opp med mot en haug rusa mannfolk.

Samtidig begynte jo han fyren å bli nedkjølt for det hadde gått noen timer, så natur,og nok sank pulsen hans så da kom både politi og ambulansen tilslutt.

Hvordan det gikk med han vet jeg ikke, etter all sannsynlighet tilbake til rusen, men han frøs nå i allefall ikke i hjæl eller ble banka den dagen.

IMG_0729.JPG

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 30. oktober 2014, in Meninger, Skriverier, Venner. Bookmark the permalink. Kommenter innlegget.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: