Monthly Archives: oktober 2014

Bryr du deg?

Dette programmet har begynt på TV2 nå, og den første episoden slo meg egentlig litt hardt i magen. Jeg har selv befunnet meg i 2 av de situasjonene som ble spilt ut der, uten at noen brydde seg. Jeg har besvimt midt i munkegata, og ingen har spurt om det går bra, jeg ser ikke ut som en uteligger eller narkoman heller.

Jeg har og blitt mobbet av både lærere og medelever, andre lærere så dette, men gjorde de noe? Nei. Hva er man så redd for egentlig ved å bry seg?

Ei venninne og jeg kom over en narkoman en gang, om han «bare» hadde drukket for mye eller om det var mer rus inne inne i bildet vet jeg ikke. I allefall, det var kaldt, og vår automatiske tangentar at denne karen måtte innendørs så vi ringte først politiet som sa at vi måtte ringe ambulansen som igjen ba oss kontakte politiet og heller ta kontakt om han ble dårligere. Så vi ringte tilbake til politiet som sa de skulle komme å hente han når de fikk tid, men akkurat nå var de opptatt med et viktigere oppdrag, en narkorazzia. Men takk for at vi passa på han.
Dette var utenfor det som tidligere var Trondheims møteplass for narkomane, alkoholikere og andre tvilsomme mennesker, og etterhvert begynte jo de å dukke opp for stedet åpnet snart. Samtidig snødde det en del og han stakkaren vi jevnlig sjekka puls på begynte jo å snø ned. Og de her som skulle inn på sjenkestua begynte å diskutere om hvem som skylde hvem noe og ett eller annet og at de skulle ta med seg kompisen, for han skyldte en av dem penger. Så vi ringte politiet ennå en gang å sa at NÅ må dere komme, for nå braker de i hop her snart, og da har 2 jenter lite å stille opp med mot en haug rusa mannfolk.

Samtidig begynte jo han fyren å bli nedkjølt for det hadde gått noen timer, så natur,og nok sank pulsen hans så da kom både politi og ambulansen tilslutt.

Hvordan det gikk med han vet jeg ikke, etter all sannsynlighet tilbake til rusen, men han frøs nå i allefall ikke i hjæl eller ble banka den dagen.

IMG_0729.JPG

Advertisements

«Alle kan ikke, og noen vil ikke…» -Tussi-

image

Idag har jeg vært i pirbadet med ei god venninne. Det gjorde utrolig godt for kroppen! Hadde trodd jeg kom til å bli helt utmattet, sliten å få kramper resten av dagen, men isteden er det motsatt. Jeg har vært mye bedre i kroppen og den har kjentes helt normal ut. Så jeg tror jeg skal ta flere turer dit! Hvis noen har lyst å Være med så har jeg både honnørbevis og ledsagerbevis så det blir ikke så dyrt.

image

Jeg klarte en hel dag uten bruk av rullestol på mandag. Nå skal det sies at jeg ikke var veldig aktiv den dagen, men det føltes godt likevel. Særlig siden jeg avslutta søndagen med å gå i bakken fordi jeg var for overmodig og kom meg ikke opp og trengte hjelp av de på basen til å komme meg opp igjen.

Når jeg tenker på han dusten ute på Østmarka som mente jeg bare kunne la være å bruke hjelpemidler gjør meg sint bare jeg tenker på det.

image

Jeg var til frk. Fastlege i går, og hun også  var oppgitt over alt ståk og bråk med Tiller. Selv har jeg kommet dit at jeg ikke gidder forholde meg til det omtrent og håper jeg slipper å ha noe mer med de å gjøre. Det bryter meg bare mer ned enn det gjør meg bra.

Passordbeskytta: Faens Tiller nisser.

Dette innhaldet er passordbeskytta. For å sjå det må du skrive inn passord nedanfor:

Sebraspørsmål

Jeg spurte en gang en sebra:
Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper?
Og sebraen så på meg å sa:
Er du sterk med svake sider eller svak med sterke sider?
Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn?
Er du glad med triste dager eller trist med glade dager?
Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall?
Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den.
Og aldri aldri aldri spør jeg en sebra om striper igjen…

IMG_0979.JPG

Cookies

Disse er kjempe gode!!

image

225 gram smør (romtemperert)
150 gram sukker
150 gram brunt sukker
3 egg (evt 2 store)
1 ts vaniljesukker
1 ts natron
325 gram hvetemel
100 gram hakket mørk 70% sjokolade
100 gram hakket  hvit sjokolade

Pisk smør og sukker. Tilsett eggene og rør inn natron og vaniljesukker.
Ha i hvetemel og tilslutt den hakka sjokoladen.
Sett deigen i kjøleskapet i minst 30 minutter.

Lag klumper av deigen, 1 toppet spiseskje på hver sånn at det blir 9 cookies på brettet.

Stekes midt i ovnen på 180 grader i ca 10 minutter eller til de er litt brune på kanten.

Home sweet home

IMG_0982.JPG

Nå er jeg hjemme. Hjemme i min egen leilighet. Denne korte innleggelsen har jeg kjent på utrolig mye frustrasjon, og nesten alt kunne vært unngått om folk klarte å tenke litt og bruke den delen av hjernen som empatien befinner seg i. Sandra beskriver det jeg har opplevd så utrolig godt, man blir ikke mindre syk om man blir behandla dårlig. Det er heller motsatt.

For min del det jo noen fysiske utfordringer også, og det å måtte ta i bruk rullestolen når jeg er sliten og musklene sier stopp er ikke noe jeg ønsker selv, men går det ikke så går det ikke. Og da er rullestolen kjekk å ha i en periode. Alternativet er jo at jeg må gå å legge meg når jeg er utslitt sånn i åttetiden på kvelden. Og da er det nå tross alt bedre å ha hjelpemidler sånn at jeg klarer meg selv. Psykologen på A3 er tydeligvis ikke helt enig inakkurat det, men frk. Fastlege synes nå at jeg skal gjøre som jeg selv vil. Gå så mye jeg klarer å bruke rullestolen når det evt trengs. Det var ikke veldig okai å måtte mer eller mindre bæres på do på lørdag og så kjøres på en dostol gjennom hele avdelinga fordi at de for en hver pris ikke skulle bruke rullestol. Ja og så løftes i seng da, for den dostolen mangla nesten hele ryggen så jeg fikk jo bare ennå mer kramper av å sitte som en krok.

IMG_0981.JPG

Idag har jeg vært på EEG undersøkelse på sykehuset ifht de anfallene jeg har hatt. Hun sykepleiern som var med meg fra Østmarka trodde jeg hadde vært på sånn undersøkelse før, altså i sommer når jeg begynte å få anfall og hun var helt himmelfallen over at det ikke var gjort før og at jeg ikke er undersøkt av nevrolog.

Kvelden skal jeg bruke til å se litt netflix tenker jeg. Og så er jeg jo godt i gang med juleforberedelsene. Ja, jeg er en juleperson. Mamma er ikke fult så opptatt av jul og kunne fint feira jul under en palme. Så i år tar jeg turen til Pappa i Sverige for å feire jul.

IMG_0983.JPG

Skal til frk. Fastlege på fredag og innen da håper jeg at beina mine har blitt mye bedre. Det er ingen som skal si at jeg ikke bruker de nok i allefall, for jeg står på til jeg nesten går i bakken.

Keep calm and give warm hugs!

IMG_0940-0.JPG

Takk for gode tilbakemeldinger på det forrige innlegget mitt. Det setter jeg utrolig stor pris på.

Er tilbake på Østmarka på A3 for noen dager, bare for å samle litt krefter egentlig. I går var en utrolig kjip dag, og dagen i dag starta ikke sånn allverden.

Men jeg fikk besøk av en god venninne som kom og tok meg med ut. Noe som ikke var helt enkelt pga rare ting personalet har fått for seg, men vi tok til slutt en taxi for å komme oss ut. Greia var at jeg ikke skulle bruke rullestolen tydeligvis, og da kunne vi heller ikke trille den med oss som en sikkerhet i tilfelle beina svikta. Og det ER et lite stykke å gå når det eneste man har gått siden juli er i sykehuskorridorer. + vandring på kjøpesenteret. Fant oss en rullestol på. City Lade og stort sett brukte vi den som handlevogn/rullator, men innimellom trengte jeg pause og da er det greit å ha noe i nærheten. Er ikke bare å finne seg en stol inne på obs liksom. Spiste middag der og så kom mamma å henta meg.

Skal ta med meg kaffen min å strikke på litt julegave nå. Det er forresten flere jeg savner julegave ønsker fra… Hint hint.

Og ja, jeg trenger Halloween kostyme. Jeg har vært vampyr, minni mus kjolen forsvant på en fest og pirat kostymet er en god reserve.

IMG_0970.JPG

Jeg fant dette da. Hahaha men da trenger jeg en med-banan…

IMG_0976-0.JPG

På tskjorten står det forresten: «Notting is impossible, you can overcome challenges!»

Bipolar Bear – STOPP, ikke mobb!!

IMG_0965.JPG

Jeg hadde et supert innlegg helt klart oppi hodet, men nå husker jeg ikke helt hva jeg tenkte ut som var så utrolig bra.

Dvs jeg hadde tenkt å skrive litt om forståelse blandt helsepersonell etter en fin samtale med en av sykepleierne her. Det har jeg sikkert sagt før også, men det har så utrolig mye å si hvordan man blir møtt av helsepersonell når man er i en vond og vanskelig situasjon. Hadde mormoren min på over 90 blitt behandlet på samme måten som meg, så hadde hun nok hatt en egen støttegruppe på Facebook med halve Norge som medlemmer. Merk, at hun kunne ikke hatt en psykisk sykdom da.

Ingen ønsker seg psykisk sykdom, ingen ønsker seg fysisk sykdom. Hvordan i alledager kan utdannede folk tro at det hjelper mennesker som har det vanskelig med kjeft og ukvemsord? Bak mye psykisk sykdom ligger gjerne vanskelige ting som mobbing, overgrep og traumer du ikke ønsker å tro skal være sanne. Det hjelper jo da fint lite å påføre unge mennesker værre traumer og i verste fall skremme personen vekk fra å ta kontakt med helsevesenet og ender opp med å ta sitt eget liv?

Min tøffe venninne Lise Lotte traff en av sine tidligere mobbere og konfronterte vedkommende. Du kan lese om det i byavisen her og her.

Jeg støtte på en av mine tidligere mobbere for ikke lenge siden. H*n sa hei til meg, men jeg følte meg som elendig idiot og ble kjempe usikker og visste ikke hva jeg skulle gjøre og om jeg bare skulle flykte. H*n satt der som om ingenting var hendt. Og det er ikke første gang jeg opplever dette her.

Hvorfor skal mobbere få fortsette å ruinere folks hverdag selv etter mange mange år? Man kan selvsagt si at de ikke ser konsekvensene av handlingene sine, men det burde ikke være så lettvint. For den som mobbes er det ramme alvor.

IMG_0967.JPG

Vel, dere kan jo ta tenke dere til hvordan det blir når man har blitt syk pga mobbing og hjelperne, de som skal være «the good guys», også driver en form for mobbing? Man blir retraumatisert igjen, og igjen, og igjen.

Jeg har hatt en stygg tendens til at hver gang ting går veldig bra, så går jeg skikkelig på en smell. Snakket en del med gode Vidar hvor jeg etterhvert kom til at dette kan jo ha noe med mobbing å gjøre. Mobbing av klassestyreren jeg hadde på ungdomsskolen som hele tiden fortalte meg hvor dum jeg var, at jeg ikke fikk til noe og konsekvent gav meg dårligere karakterer enn resten av klassen selv om vi hadde like gode svar. Det er stygt å si det, fred over de døde osv. Men jeg var glad når jeg leste dødsannonsen hans, så får han ikke ødelegge ennå flere ungdommer.

IMG_0835.JPG

Meg som tilsynelatende glad 14/15 åring, klar for å konkurrere i Western stevne. Allerede spisefortyrra, og bipolar antar jeg. Det var først noen år senere jeg virkelig møtte veggen. Etter å ha jobba på sykehjem døgnet rundt i tillegg til full skole med praksis så lå jeg bare i senga og ville dø. Så da ble jeg sendt til akuttpsykiatrisk etter et besøk av legevakta hjemme.

Vel, siden den aprildagen i 2002 har det gått lang tid og det har vært blod, svette og tårer. Bokstaveligtalt. Mange av erfaringene jeg har fått unner jeg virkelig INGEN! Mennpå et vis er jeg jo glad jeg har dem også, for er det noe jeg har erfart og lært er det hvordan man IKKE oppfører seg mot folk. Mye av det jeg syns mangler hos mange helsepersonell jeg har møtt er den totale mangelen på normal folkeskikk og respekt for andre mennesker. Og jeg håper virkelig at jeg ikke er sånn hverken på jobb eller privat.

IMG_0966.JPG

Det er ikke sånn at jeg på noensinne har ønsket meg bipolar lidelse, det er heller ikke smittsomt. Selvskading kan riktignok smitte, og jeg har aldri helt skjønt det behovet for å vise hele verden at «HEEEY, sjekk da jeg har bandasje og har sydd XX sting…» Det er lenge siden jeg har kutta meg selv, men jeg blir fortsatt trigga av å se bandasjer osv.

For meg har skading av alvorlig karakter vært dissosiasjon, mens de av mindre alvorlig art har vært en form for å straffe meg selv. Jeg fortjener jo ikke å ha det bra, ikke sant? Og det fortsetter helsevesenet å fortelle meg. Nei Tine, du fortjener IKKE å ha det bra, som han gjøken sa før jul i fjor at om jeg skulle få noe hjelp så måtte mamma dø. Det ønsker jeg ikke for alt i verden, ergo jeg fortjener å ha det kjipt, fælt og bedritent.

Nå er det sånn at jeg har en syklus som gjør at jeg gjerne blir dårlig utover høsten. Det er IKKE pga jula. Jeg elsker jul og juleforberedelser.

IMG_0740.JPG

Marie og dere andre, i år MÅ vi få til julefesten det dessverre ikke ble noe av i fjor. Jeg har doruller.

Jeg hadde eingong poeng til slutt, men det forsvant. På tide å finne senga da kanskje?

IMG_0403.JPG