De 5 tingene døende pasienter angrer mest på.

Jeg fant en artikkel på nettet, jeg er ikke døende eller noe sånt altså.

Men noen av disse 5 punktene traff meg litt. Det er altså en sykepleier i Australia, Bonnie Ware som har skrevet om hva hennes pasienter på dødsleiet har angret mest på i livet.

1. Jeg skulle ønske jeg hadde mer mot til å leve det livet jeg selv ville enn det livet andre forventet av meg.
«Dette er det de fleste angerer på. Da det går opp for mennesker at livet deres er nesten over over, ser de tilbake på livet med klare øyne og ser hvor mange drømmer som aldri ble oppfylt. Det er derfor viktig å prøve å leve ut noen av drømmene man har i løpet av livet»

2. Jeg skulle ønske jeg ikke jobbet så hardt
«Denne kom fra en mannlig pasient. Mange går glipp av barnas oppvekst og partnerens selskap. Selv om jeg også hørte denne ofte fra kvinnelige pasienter, kom den som oftest fra menn som angret dypt på å ha brukt så mye tid av livet sitt på arbeidslivets tredemølle»

3. Skulle ønske jeg var flinkere til å uttrykke mine følelser bedre
«Mange undertrykker sine egne følelser for å beholde freden med andre. Som en følge av dette er det mange som godtar et middelmådig liv og aldri lever ut sitt fulle potensiale. (…) Vi kan ikke kontrollere andres reaksjoner. Men til tross for at mange kanskje vil reagere med sinne, vil de akseptere at du er ærlig med dine følelser, noe som kan løfte deres relasjon til et nytt nivå»

4. Jeg skulle ønske jeg holdt kontakten med mine venner
«(…) Mange blir så opptatt med sitt eget liv at de ofte lar gode vennskap forsvinne over årenes løp. Mange av mine pasienter uttrykte ofte anger over å ikke ha gitt vennskap den tid og innsatsen de fortjente. Alle savner gode venner når de ligger for døden»

5. Jeg skulle ønske jeg tillot meg selv å være lykkeligere
«Denne er overraskende. Mange innser ikke før de ligger for døden at lykke er et valg. De hadde forblitt i gamle mønster og vaner. Deres frykt for forandring gjorde at de bedro både seg selv og andre om at de var lykkelige. Innerst inne savnet de dog å kunne le skikkelig eller være barnslige. (…) Livet er et valg. Det er ditt liv. Ta bevisste, vise og ærlige valg. Velg lykke
»

Mange av disse tingene er vel ting som alle kanskje tenker på av og til, og de som ikke gjør det burde vel kanskje gjøre det. Jeg vet ikke. Selv kjente jeg på at JA jeg bør tillate meg selv å være lykkeligere, og ikke bare undertrykke mine egne følelser og meninger bare for at andre skal være fornøyde.

Ang den siste delen så føler jeg at jeg har tatt noen store steg mot å bli sjef i eget liv ved å sparke den gamle fastlegen og å kreve å selv delta på møter som omhandler meg selv. Det har ikke vært enkelt, og mye motstand. Men heldigvis har jeg hatt gode venner som har støttet meg og mer eller mindre dyttet meg i riktig retning.

Dere er gode. Vit det!

20140603-212530-77130050.jpg

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 3. juni 2014, in Helse, Meninger, Venner. Bookmark the permalink. 6 kommentarar.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: