Fordommer Fordummer! Også i psykiatri…

Skulle egentlig sette meg ned å skrive på bloggutfordringen. Men jeg ombestemte meg og fant ut at jeg skulle skrive om noe helt annet som legen her og jeg prata om, nemlig det å ha arr.

arr

Jeg skjemmes noe helt voldsomt over at kroppen min er dekket av arr, men det er fint lite jeg kan gjøre noe med. Annet en å unngå å lage nye. Legen min sa at sannsynligheten er stor for at jeg tenker mer over det selv en hva andre gjør, og at jeg må prøve å utforde meg selv på dette. Som sagt så gjort. Det å dra i pirbadet med fadderbarn var en enorm utfordring for meg, her ville jo alt av skam vises. Men jeg overlevde, det gikkk faktisk helt smertefritt. Så i dag tok jeg steget videre og tok av meg hette jakka sammen familien, det var tross alt varmt og jeg hadde nok svimt av, av heteslag om jeg ikke hadde gjort det. Og vet dere hva? Det gikk helt fint det også.

Men, jeg hadde altså tenkt igjennom dette både en og to og 100 ganger før jeg dro, og i den sammenhengen la jeg ut bildet over på instagram og facebook. Med teksten:

«Dette er den arma og delen av meg selv jeg skjemmes mest over! A. har gitt meg i oppgave og eksponere meg selv, dvs arr i situasjoner der jeg vanligvis ville unngått det. Jeg har ikke kutta meg på over 2 år tror jeg eller noe sånt…»

IMG_0902red

Tilbakemeldingene jeg har fått, har vært positive:
«Du er så flink! Stolt av deg»
«Flink du er! Stå på!»
«Vet d er vanskelig,men du har all grunn til å være stolt over deg selv»
«Arr er bare en del av historien vår. Ikke den vi er. Ikke la de få makt til å redusere deg. Du er ikke arr. Du er det du selv definerer deg som. Ta makten tilbake!»
«Du er tøffere enn toget»
«Tru d e bra me åpenhet rundt d. Hvis folk bli vant te å sjå folk med arr så slutte dæm å bry sæ etterhvert. Folk vil alltid reager på d som e nytt å annerledes for dæm. Å itj all som e like flink te å skjul reaksjonan. All ska jo helst vær lik å gjør d samme som mæ,tenke mang for sæ sjøl. D e forskjell på å gå normalt lettkledd på sommeren å d å gå som «sjå på mæ all,no ska æ vis ka æ har». D e nok itj så mang som vil legg merke te d som du tru. Å hvis dæm gjør d,la dæm sjå sæ ferdig. Som skreve tidligar,så tar d tid for folk å tolke nye inntrykk å dæm kan vis reaksjona helt ubeviss. Ut å kos dæ i sommer!»
«Keep up the good work!»
«Dem som ikke har arr får gå som dæm e, d gjør du å!
æ syns d kan vær litt ukomfortabelt å vis arran min, men dæm e en del av mæ så æ kler mæ som æ vil…. d synes æ generelt alle m arr kan gjør. Ka e d vi gjemme oss for? Fordomma og dømmende blikk? Sannheta e at d e VI som bær på skam. Sånn ska itj d vær…. Stå på»

I tillegg masse fine kommentarer på instagram.

Men så da, fant noen det for godt å rapportere dette bildet, med gamle arr. Som skrevet det er lenge siden jeg kutta meg og i allefall på denne arma som er avbildet. Vi snakker i allefall 3 år. Jeg hadde skjønt det om noen hadde rapportert inn et bilde av et ferskt kutt med sting i, men dette er slik jeg ser ut.

whoIam

Jeg skjønner jo godt nå hva A. mente med at når man møter fordommer, kunnskapsløshet og uvitenhet så har man egentlig lite å stille opp med når folk ikke er interessert i å lære en gang. Jeg kan ikke endre fortiden min, eller utseende mitt. Men jeg KAN endre noe med hva jeg gjør framover.

Stadig flere skader seg selv eller sliter psykisk på en eller annen måte. Men hvorfor skal det være så tabu å forbudt å snakke åpent om det? «Ta deg sammen.» Det er en setning man gjerne får høre, men hjelper det? Og frasen: «Du må tenke positivt.»

Hvis jeg skal snu litt på det, hvis man har brekt et ben, kan man be beinet ta seg sammen å gro raskere? Tvilsomt. Like lite som jeg kan be mine nerveceller om å ta seg sammen å ikke klusse med hjernen min så jeg ikke er bipolar lenger. Ser dere poenget mitt? Det er forresten aldri noen som rapporterer bilder av brekte bein på facebook?

Eller om man har røyka på seg KOLS er det da bare å tenke positivt, så slutter lungene å overprodusere slim?

Jeg er så utrolig lei av alt pratet om at somatikk og psykiatri skal sidestilles, men det er nettopp det at det er bare PRAT. Og her bør både skole, helsetjeneste og sykehus ta sin del av ansvaret. Og ikke minst folkeopplysning!

http://www.mentalhelse.no

http://www.nettros.no

http://www.selvmord.no

http://www.lfss.no

http://psykiskhelsearbeid.no

Og ikke minst, sliter du selv? Ta kontakt med fastlegen din eller legevakta. Det er mulig å få hjelp.

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 8. mars 2014, in Helse, Meninger. Bookmark the permalink. 4 kommentarar.

  1. Ja, eg er så enig med deg! Har masse arr sjølve, men i haust byrja eg å eksponere etter oppfordring frå lærerinna mi då me var på studietur i utlandet, og veit du, det er jo ein sjølve som legg mest merke til det. Kvifor skal me ha denne skammen? Arra vise jo snarare tvert imot, ikkje kor svake me har vore, men kor sterke, og den kampen me har kjempa oss igjennom og snart vunne, berre det er verdt eit forsiktig ´halleluja´ vil eg påstå. Stå på, den som rapporterte deg er feig som ikkje vågar å sei det direkte!

    • Mhmmmmm. True! Jeg hadde jo ikke blitt sur om noen sa det til meg heller. Tviler også på at vedkommende har lest billedteksten. Den er jo litt vesentlig!

  2. Enig med deg! Psykisk sykdom er liksom så «farlig» å prate om.. Alle har en psykisk helse, på samme måte som at vi har en fysisk, men skjer det noen med den psykiske helsa, nei det kan vi ikke snakke noe om! Synd det er slik, men håper jeg klarer å gjøre en bitteliten del av det jeg kan gjøre med å gå ut med min historie i studentbladet her i Trondheim som kommer i neste uke nå. Synes det er litt skummelt selv, men jeg er jo FOR åpenhet, å da må/bør jeg vise at jeg er det også tenker jeg ;)

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: