It does not do to dwell on dreams and forget to live, remember that…

vel, vel, vel…

Da er man sånn ganske nøyaktig ei uke ut i 2014, og så langt så har det vel egentlig gått tålelig greit. Hadde samtale med Knute’rn den dagen jeg ble skrevet ut, og den ble en smule mer konstruktiv en den forrige for å si det sånn. Så når jeg kom hjem så kom de Tiller-damene, og de virker veldig allrighte. De snakka om å tegne nettverkskart… Jeg begynte jo bare å le, for jeg tenkte på nettverkskartet som I-T og jeg lagde på 70-års dagen i sommer… Eller familiekart eller hva man skal kalle det.

IMG_6453

Tror dere de kommer med en sånn svær papirduk til meg? For sånn ser det ut når familien min tegner sånne type ting… Vi gjør det også på gulvet, det er veldig viktig detalj jeg glemte å informere om.

HBP-Poster-harry-potter-7599469-2401-1650

Helga har Maren og jeg tilbrakt forran dumboksen sammen Harry Potter & co. Litt mer magi i hverdagen hadde gjort seg i grunnen. Så helga gikk da kjapt den… I går gikk i allefall raskt unna, bytur og bursdagsfeiring av verdens nydeligste fadderbarn.

Og her kommer tittelen på innlegget inn. Siden jeg ble sykemeldt fra jobb i oktober har jeg stort sett gått i joggebukse. Evt en tights med skjørt over på fest hvor jeg har kunnet innta alkohol. Ingen av delene passer seg noe særlig i en 2-års dag, altså joggebukse eller alkohol. Så da var det å kikke innerst i skapet og blåse støvet av dongeribuksa. Jeg fikk noen slag i trynet når jeg var på A2 om at jeg ønsker å endre ting, men jeg klarer det ikke alene. Vel, for å si det sånn. Jeg fikk en sånn i går også…

Buksa passa, andre ville kanskje sagt den var for stor også. Men følelsen, DEN følelesen… den passa ikke for å si det slik! Str på buksa vet jeg ikke for den er for lengs klipt vekk, og det er egentlig ikke det vesentlige. Men den følelsen av at buksa klemmer og strammer og at alt tyter ut over alt er akkurat lik om jeg har en BMI på 13 eller 23!! Jeg har like lyst til å sette meg ned å grine uansett. Problemet er at nå har jeg alt for mye tid til å tenke på det, dermed blir det alt for mye tid til å tenke ENNÅ mer på det. Sa noen ond sirkel?

IMG_0263

Det alle har sagt til meg er at «det er da bare å spise, så kan du begynne å jobbe igjen.» Joda, det høres veldig enkelt ut. Men, til alle dere som prøver å slutte å røyke, eller andre ting… HVORFOR slutter dere ikke bare? For meg er det like uforståelig som det åpenbart er for flere i ansvarsgruppa mi er å fatte at det ikke bare er å spise litt 4 gang om dagen, og så kan jeg begynne å jobbe snart.

Det er på tide å stå opp for seg selv. Kontakten min på A2 sa det også, og jeg snakket med pasientombudet i går, som har brukt lang tid på å lese journalen min. Fortalte de også hvordan jeg ble møtt på Østmarka ved sist innleggelse og de anbefalte meg å sende klage. Fikk også vite i dag at samtalen med han ikke var nødvendig siden jeg allerede var overlegevurdert.

IMG_0218

Det som blandt annet funka på A2 var at overlegen som tok i mot meg var omsorgsfull og alright på at «du fortjener mat» og «kroppen din trenger det.» Hun er den første jeg føler har sagt det og MENT det. Jeg har jo stort sett fått høre at jeg bør ha skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke er på pulsstep 4 dager i uka og spinning de resterende 3, og starter hver dag med en real joggetur. Og spise? Brød og poteter så klart, næringsdrikk er fandensverk, men om jeg betaler de selv og det ikke er legens skattepenger som brukes så går det an om det står om liv…

Ja, så… jeg er egentlig ikke noen fan av nyttårs forsetter, jeg klarer aldri å holde dem uansett og så får jeg dårlig samvittighet osv. Jeg skal heller ikke lov at nå går alt super bra og hurra og sprette kaka, for det vil være blank løgn. Men det er i allefall litt mere grått en det er svart! Og det er jo positivt…

Kjenner meg veldig igjen i denne videoen, og håper det blir en positiv slutt for min del også…

We’re all got light and dark inside us.
What mattersis the part we choose to act on.
Thats who we really are!

– Sirius Black

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 7. januar 2014, in Diverse, Foto/bilder, Helse, Venner. Bookmark the permalink. 2 kommentarar.

  1. Jeg sliter med det samme som deg når det gjelder mat, men nå har jeg fått en kostplan som er tilpasset mitt behov etter hva jeg klarer å spise, og med den spiser jeg 7 små måltider om dagen. Valgte å spise 7 små i stedet for 4 store. «problemet» er at jeg kun skulle stå på denne kostplanen i 3 mnd max også øke, men nå ahr jeg brukt den samme i 1,5 år og sliter fortsatt m å få i meg d som står på den, men inneholde er greit da det er mest frukt og grønnsaker p den. Blir fulgt nøye opp av fastlegen ift vekt osv, og vi har laget bytteliste som e kjekt å ha. Man må begynne et sted og man må ville begynne å hjelpe seg selv :) Spør om du kan få snakke med en ernæringsfysiolog som kan veilede og hjelpe deg til å lage en kostplan som du kan klare..?

    • Ja, det er det jeg har etterspurt i flere år. Så håper min min nye fastlege har noen gode ideer når jeg skal til henne i morra. Tenkte jeg skulle ta det opp med henne da :-)

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: