Monthly Archives: november 2013

Lones Thai Gryte

2 kylling fileter
1 aubergin
1 boks kokosmelk
1 lime
1 blokk fiskebuljong
50-70 gram grønn karri pasta
1/2 kinesisk hvitløk

Fres karrien og hvitløk i litt olje. Tilsett kokosmelken og fiskebuljong. La det koke opp.
Del opp kylling og aubergin og ha det oppi.
Skrell skallet av limen med ostehøvel og strø det over.
Kokes til kyllingen er gjennomkokt og auberginen nær.

Server med ris eller nuddler.

Advertisements

St.Olavs – psykisk helsevern (leserinnlegg fra 30.05.2007)

Dette skrev jeg i frustrasjon over systemet, dette kombinert med sterkt press fra fastlegen gav meg tilbud om langtidsopphold. Det er helt utrolig at det bare er de som roper høyest som får hjelp i dette landet.

Har fulgt artikkelserien om utbyggingen nede på Øya. Har selv vært en «svingdørspasient» mellom psykisk helsevern (PH) og medisinsk avdeling. Både pga spiseforstyrrelser og selvskading.
Det siste nå i denne debatten er at St. Olavs skal legge ned ytterligere 16 senger i tillegg til de 31 de allerede har lagt ned i løpet av året. Det som forundrer meg som pasient midt oppi alt dette, er at enkelte leger begrunner det med at det er bra faglig å redusere antallet senger.
I mitt tilfelle, står jeg på venteliste for langtidsinnleggelse på en av de lukkete avdelingene på Østmarka. Det paradoksale er at i mellomtiden kan jeg ikke være på intermediærpost eller DPS, fordi jeg er for syk til at de vil ta det ansvaret. Jeg er også for syk til å nyttegjøre meg den «åpen-retur» løsningen de har på akutten. Så løsningen på det hele var at de skrev meg ut, og sa jeg fikk prøve å ikke skade meg så mye i løpet av sommeren.
Så, jeg er altså for syk til å være på de fleste avdelingene, men kan klare meg hjemme etter deres mening. Hjemmesykepleien får nå et ansvar de hverken vil ha, eller har kompetanse til.
I hele denne debatten rundt St.Olavs så har nok PH kommet desidert dårligst ut, og det har sannsynligvis med at de fleste andre pasientgruppene er sterkere og har flere pressmiddler. Psykisk syke er en gruppe som framdeles blir møtt med stor fordommer, også hos legene som jobber innen PH. Det er vanskelig å bli trodd, og de aller fleste har ikke den energien som trengs for å kunne stå på for et bedre tilbud.
Skulle ønske dere virkelig tok denne debatten, så kanskje de folka med litt for mye utdannelse får beina ned på jorda igjen, for de har tydeligvis greid å overbevise seg selv om at det de driver med nå, er god pasient behandling.
Og som flerårig bruker, så føler jeg faktisk at jeg har en viss kompetanse til å uttale meg om hva som funker og ikke fungerer. Men vi brukere blir svært skjeldent spurt innen PH.
(Tine Løhre)Image

Meningsløst pjatt

IMG_20131027_014010

Hva skjer a? Egentlig fint lite faktisk. Det er faktisk kommet et ørlite lag med snø i Trondheim. Endelig! Så håper bare den blir, det er så utrolig mye hyggeligere å se ut på litt hvit snø, en pissregn og triste busker…

Fornuftige ting gjort i dag: Vært i byen på legetime, fortsatt godt inntrykk av ny lege. Jeg tror virkelig dette kan bli noe bra. Og sånn ellers surra litt rundt i byen og gjort ingenting, men det er jo fint å gjøre noe annet en å bare sitte hjemme å glo på netflix også?

Tror jeg hører at netflix roper på meg faktisk… Eller egentlig da, så burde jeg jo vaska golvet og pynta tre og sånt. Men… jeg har skifta på senga og vaska soverommet og tørka støv. Og ingen nødutganger er blokkert så da får det holde i allefall til i morra, ja og jeg har rene sokker og truser. Så ingen grunn til panikk ennå. (Ikkje få panikk, ikkje få panikk…. noen som husker flukta frå dyreskogen?) Alle regninger er også betalt og nytt ledagerbevis kom i posten i dag, tror jeg da. Har ikke åpna konvolutten ennå, men det ringte ei dama fra det ledsagerbeviskontoret og sa hun skulle sende et nytt. Så har bare antatt at det er det det er.

20131031_141638

Er det nok svada og pjatt for i dag?

 

Vi hakke tid, for vi må finne….?

ja, hva pokker skal folk finne hele tida? Enten er det medisin nøkler, eller et møte, en annen pasient eller et personalet som ingen vet hvor er. Og sist nå så var det noen som ikke ante hvor en bil var. Det er ganske godt gjort å rote bort en hel bil….
Vi hakke tid, for vi må finne bilen…
Alltid etteller anna skal personalet gjøre, men jeg må gjerne si fra hvis jeg trenger noe. Hvor lett skal det være, når det alltid er noe annet på gang? Det blir litt det samme som de sier når man ringer legevakta: “Hvis situasjonen er livstruende, ring 113.” Hva defineres som livstruende? For meg er jeg ikke livstruende syk før jeg står med minst en fot i grava og har problemer med å dra meg opp fra nevnte grav.
Men hver gang jeg har ringt får jeg kjeft for å ikke ha ringt 113. Hvorfor skal det være opp til meg å definere hva som er viktig og ikke viktig? Når et menneske klakker bortover gangen er det ikke helt enkelt å hoppe på mennesket og si “hjelp, jeg trenger deg, !”

For hva vet vel jeg, om mennesket er på vei til en mer “livstruende” situasjon??

168950_10150371142665580_1294404_n

Anne-Helenes Chilli Con Carne

1 boks kidney bønner
1 boks brune bønner
1 boks chilli bønner
1 boks hakkede tomater (gjerne med hvitløk)
1 løk
1/2 chilli
400 gram kjøttdeig
1 pakke bacon
1 boks mais

Stek bacon og kjøttdeigen.
Ha bønner, tomat, løk, mais og chilli i en gryte og varm det.
Tilsett kjøttdeigen og baconet.

Sånn er det nå bare!

IMG_20131024_225023

Aj, aj, aj… Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe fornuftig her. Ikke at jeg har så mye fornuftig å komme med, men jeg skal prøve.

Vel, jeg er fortsatt hjemme og gjør lite, men jeg håper at ting snart begynner å skje. Sist tirsdag var det ansvarsgruppemøte, og jeg deltok. De som var der hørte på hva jeg hadde og si, og snakket med meg, og ikke til meg. Det er en ganske stor forskjell der. Forandringer skjer jo ikke over natta, men jeg tror ting blir til det positive. Det fastlegebyttet er i allefall noe av det mest fornuftige jeg har gjort på lenge. Når jeg deltok på møtet nå, så fikk jeg sagt hva jeg mente uten å bli avbrutt eller at det ble påpekt at jeg er problemet.

20131027_151118

Sånn ellers da, så har jeg begynt så smått å handle julegaver. Og sist helg åpnet søskenbarnet mitt med familien ribbesesongen slik tradisjonen er. Godt at noe er som det skal være. Jeg ble sånn by the way grusa i band hero, men så har jeg da aldri prøvd meg på trommer heller før da… Hmf. *furtesmilyfjes* men gøy var det, og jeg må innrømme at jeg har egentlig litt lyst på det selv…. Kremt. Men det er kanskje en smule looner å sitte i stua å spille tromme på Wii alene?

20131031_185154

Ja, og jeg er hekta igjen… World of Warcraft… Pandaen Møyfrida på aggramar server om noen skulle føle for å joine! FOR THE HORDE!!! Seff….! Og coop maser om at jeg bør begynne med julebaksten…. Jada, jeg vet!

Biff salat

Strimlet biffkjøtt Cherry tomat
Avocado
Sopp
Rødløk
Fetaost
Fersk asparges

Dressing:

  • 4 ts ekstra virgin olivenolje
  • ½ ts sennep
  • 2 ts balsamico
  • ½ ts salt
  • ¼ ts pepper

Salt og peppre kjøttet
Stek soppen
Kok asparges i 2-3 minutter og avkjøl i iskaldt vann
Stek kjøttet på sterk varme i smør
Skjær opp grønnsakene
Bland i bolle og ha over dressingen

Se meg…

Ja, jeg har arr
Både på utsiden
Og inni meg.

Har ikke du?

Selv om arrene inni meg ikke er så synlige
Er ikke de på utsiden mer skremmende
Egentlig

Har du kjent smerte selv noen gang?

Et åpent sår i sjelen
Sprikende, lite eller stort, fylt av desperasjon, sinne eller sorg
Men helet, grodd

Det går fint nå

Så hvorfor
Ser du på armene mine
Før du ser meg inn i øynene

IMG_6657

Skrevet og publisert med tillatelse fra Thea Røstbakken.

Sjokoladeostekake

100 gram kokesjokolade100 gram kokesjoklade 70% kakao
200 gram lys kokesjokoade
3 dl fløte
300 gram Philadelfiaost
1/2 dl melis
1 pakke safarikjeks
50 gram smør

Lillan 1 år 040

Smelt smøret og knus kjeksen. Bland dette og trykk det ut i bunnen på en rund form. Denne settes så i kjøleskapet en times tid.

Bland ost og melis. Visp kremen og bland den med osten.

Smelt sjokoladen i vannbad og bland den forsiktig inn i ostekremen. Smør den utover bunnen og la den stå i kjøleskapet.

Kaken blir best om den får stå i kjøleskap over natten.

Hesteassistert relasjonsterapi

Hester lærer kvinner med spiseforstyrrelser nærhet

Nær 50 000 kvinner i Norge sliter med spiseforstyrrelser. Nå viser ny norsk forskning at hesteterapi kan hjelpe dem.

729x

Hesten bryr seg ikke om hva du sier, om du er tykk eller tynn. Det er en mer direkte kommunikasjon mellom hest og menneske, det er det indre språket som teller slik som blikk og pust. Dette passer godt i terapi for mennesker med spiseforstyrrelser. Hesteterapi gir pasienten relasjonskompetanse, sier psykolog Anita Veimo til Dagbladet.

I en vitenskapelig artikkel i kommende Tidsskrift for Norsk Psykologforening presenterer tre forskere fra Universitetet i Tromsø en helt ny metode for å hjelpe pasienter med spiseforstyrrelser; samvær med hester.

Den alternative metoden kalles «Hesteassistert relasjonsterapi» (HART), og i artikkelen avdekker de tre forskerne athester kan hjelpe pasienter med å bli kjent med egne følelser, og lære å håndtere dem.

Alvorlig sykdom

I Norge finnes nær 50 000 kvinner med en behandlingstrengende spiseforstyrrelse, skriver forskerne i artikkelen.

– Spiseforstyrrelser er potensielt en veldig alvorlig sykdom, men det finnes lite dokumenter effekt av behandling. Mange av de langtidssyke pasientene med alvorlige spiseforstyrrelser, har ikke opplevd tilstrekkelig bedring til tross for behandling med tradisjonell samtalebehandling. I den forbindelse synes jeg det var interessant og undersøke nærmere om en mer alternativ behandlingsform kunne være til hjelp for denne gruppen av pasienter, sier Kari-Anne Moan fra Insititutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø til Dagbladet.

Moan har skrevet den vitenskapelig artikkelen sammen med forskerne Bente Træen og Jan H. Rosenvinge.

– Hvorfor akkurat hester? Ville man kunne fått det samme resultatet med for eksempel hunder eller katter?

– Generelt er det velkjent at det å eie dyr og tilbringe tid sammen med dyr har psykiske og fysiske helsefordeler, men det har vist seg at hest har noen spesifikke egenskaper som kan være spesielt nyttige redskaper i en terapirelasjonen, sier Moan.

480x

Stort og sterkt dyr

«Hesten er først og fremst et stort og sterkt dyr som skaper en naturlig anledning til å måtte være bevisst til stede i situasjonen, og kjenne på følelser av for eksempel frykt og nærhet, og lære å håndtere disse følelsene», skriver hun i artikkelen.

– I likhet med mennesker er også hesten et sosialt dyr med ulik personlighet, holdning og humør. De har også definerte roller i flokken og etablerer nære «vennskapsrelasjoner» til enkelte andre hester i flokken. Hesten er også i stand til å «speile» menneskets erfaring og kan dermed lette en pasients tolkning av egne følelser, sier Moan.

Kroppsspråk

Til daglig jobber psykolog Anita Veimo som psykolog på Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) på Stjørdal og bruker hest som terapi for sine pasienter. Veimo har drevet med hest siden hun var 9 år gammel.

Dagbladet møter henne på en gård på Kartum på Stjørdal i Nord-Trøndelag. Der er hun på et kurs i «Parelli Natural Horsemanship». Sammen med flere andre dirigerer hun hesten sin rundt bare med kroppsspråk, berøring, lavmælt snakk og ansiktsuttrykk. Veimo setter seg på huk og vifter hesten til og fra seg med lette bevegelser med hendene.

11 år gamle El-Key oppfører seg nesten mer som en lydig hund enn som en stor hest der den tripper rundt henne. De stopper ofte og koser med hverandre.

– Det er ikke noe mystisk med dette, sier Veimo i en pause. Hun forklarer at det blant annet handler om å skaffe pasienten erfaring med nærhet. Enkelte pasienter med spiseforstyrrelser har dårlig eller manglende erfaring med dette. Da kan spiseforstyrrelsen bli et substitutt for nærhet – spiseforstyrrelsen forlater deg nemlig ikke.

978x

Brast i gråt

Veimo forteller om en kvinnelig pasient med bulimi som brast i gråt etter hesteterapien – endelig hadde hun lært seg å sette grenser. En øvelse under terapien er å markere for hesten når den ikke skal komme nærmere. Denne kvinnen klarte ikke å vise hesten at den skulle stoppe før den var helt framme ved henne. Veimo økte til to hester som nærmet seg kvinnen som sto med ryggen opp mot veggen.

Først ved tre hester som kom mot kvinnen klarte hun å vise med kroppen sin at de skulle stanse. Denne manglende oppmerksomheten på egne grenser mener Veimo har en parallell til grenseløs spising i bulimi, der pasienten ikke klarer å stoppe spisingen. Kvinnen er i dag frisk fra sin spiseforstyrrelse.

Fantastiske dyr

En annen pasient av Veimo med anoreksi klarte ikke å få hesten til å nærme seg henne. Dette var en kvinne med svært tydelige grenser. Dette ble veldig tydelig med hesten – hesten nektet å komme nær kvinnen og løp heller unna. Kvinnen fortalte at hun nok hadde piggene for mye ute i livet ellers også – hun hadde ingen venner eller kjæreste. Veimo vet ikke hvordan det har gått med henne i dag.

Veimo har selv hatt terapeutisk nytte av å drive med hest mener hun:

– Som liten hadde jeg barneleddgikt og fikk ikke drive med lagidretter som håndball og fotball som de andre barna drev med. Det å drive med hest ga meg en tilhørighet og hadde slik sett en terapeutisk virkning, forteller hun.

Forsker Moan har selv svært begrenset erfaring med hest.

– Jeg synes de er noen fantastiske dyr, men jeg er nok mest preget av frykt og usikkerhet når jeg er i nærheten av dem, sier hun.

480x2

Artikkelen er hentet fra dagbladet.no http://www.dagbladet.no/2012/04/02/nyheter/hest/dyrenes_nyheter/innenriks/helse/20951986/