Oppgave i Yrkesutøvelse

IMG_6976

Kompetanse mål: Y1, Y2, Y3 og Y4

Klokka nærmer seg halv åtte, og Ola er på vei til sin første dag som lærling på stor-barn avd. i Solsikken barnehage. Han har noe praksis fra barnehage gjennom skolen, men er relativt uerfaren.

Jeg har fått ansvar for å ta i mot den nye lærlingen i dag. Før han kommer må jeg tenke nøye gjennom hva jeg ønsker å formidle av barnehagens verdier.

For å gi Ola en best mulig start i vår barnehage, er det hensiktsmessig at han blir satt inn i barnehagens satsningsområder og rutiner i forhold til dagsrytme, og informerer om taushetsplikten. Her i Solsikken barnehage snakker vi positivt om og med våre kollegaer, og tar uenigheter med den/de det gjelder. Lar det seg ikke gjøre å rydde opp i konflikten direkte med den det gjelder, så tar man eller kontakt med nærmeste leder i stedet for å gå og snakke om personen. Vi må passe på språkbruken vår og tenke over hva vi spiser og hvordan vi kler oss. Barna gjør som vi gjør, ikke som vi sier.

Ola synes det er mye å ta innover seg. Gjør barna alt han gjør? Har han så stor påvirkningskraft? Ola tenker på det jeg sa om at barn tar etter voksne. I Solsikken barnehage spiser de voksne sammen med barna. Ola lurer på hvordan de gjør det ved måltidene. Spiser de voksne det samme som barna? Han har tidligere i praksis opplevd at de voksne har sjokoladepålegg på brødskiven, mens barna ikke får. Er man da en god rollemodell? Ola synes ikke det, og er spent på hvordan rutinene på dette er i Solsikken barnehage. Ola synes det er veldig bra at barnehagen har fokus på framsnakking. Snakker man positivt om kollegaene sine, så hører barna dette og da er sjansen større for at de snakker positivt om hverandre. I motsatt fall, om voksne baksnakker hverandre på jobb vil barna raskt kunne oppfatte dette, og hvordan skal man kunne si til barna at det er slemt og snakke stygt om noen, når man ikke er bedre selv? Men det med å tenke over hvordan man kler seg lurer Ola litt på. Er det noen som trenger og bevisst gjøres på det? Ola spør meg om det er noe som har vært et problem siden jeg tar det opp.

Jeg svarer Ola at det har vel ikke vært et problem, men at man generelt kan tenke over det med symbolbruk på klær og at shortsen helst bør gå til knærne. Som barne- og ungdomsarbeider er man også i en offentlig rolle og da må være litt nøytral og anstendig i klærne. Treffer man for eksempel et jødisk barn, så passer det veldig dårlig å utrykke sin personlige oppfatning som nynazist ved å bære hakekors på jobben, selv om man legger igjen de holdningene hjemme. Satt på spissen.

Jeg fortsetter videre.  Vi skal også være faglig oppdaterte og villig til å gjøre ting på nye måter. Det innebærer å evaluere arbeidet vårt underveis. Samt å veilede hverandre. Har man opplevd en vanskelig situasjon med et barn, kan det være greit å snakke med en annen ansatt om hvordan man opplevde situasjonen, og få feedback på hva man gjorde riktig og hva man kunne gjort annerledes.

Det er også viktig å innse sine egne begrensinger og be om hjelp når man ikke får til ting. Alle er ikke like gode på alt, og det er det er ikke et nederlag å be en kollega om hjelp. Er man flink å be om hjelp og å hjelpe hverandre kan det også hindre sykefravær.

I barnehageloven §1, første ledd står det at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.»

Barnehagens pedagogiske grunnsyn bygger på dette. Tradisjonelt i Norge har skoler og barnehager hatt en kristen formålsparagraf, men når den nye formålsparagrafen tredde i kraft i 2010 gikk en bort i ifra dette for at barnehagen skal formidle verdier, men ikke påvirkes av en bestemt religion. Verdiformidlingen i barnehagen er knyttet opp mot flere ting. Det er internasjonale bestemmelser og lokale tiltak som tas hensyn til. Like viktig er felleskapet, likeverd og omsorg. I Norge er barnehagebarn så heldige at de har religionsfrihet, og barna er likestilte som gutter og jenter.

I barnehage loven §1, andre og tredje ledd står det: «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.»

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»
Barna må få muligheten til å utforske verden etter sine evner. Både aldersmessig og etter funkjsonsnivå. Personalet i barnehagen må møte barnet med nysgjerrighet og tillit. FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å si sin mening om alt som angår dem, hvor mye man skal vektlegge dette må man imidlertid se an barnets alder og funksjonsnivå. Det er bra at barn får oppleve at de får bestemme noe selv, men må samtidig lære å ta hensyn til andre. Barnas medvirkningsrett skal tas med i barnehages arbeidsplaner.

Hva har dette å si for Ola?

Jeg står med rammeplan i hånda og peker og forklarer. Når jeg kort oppsummerer for Ola så sier jeg at det er viktig for han at han fokuserer på det vi allerede har snakket om, om å være en god rollemodell. At alle er forskjellige og at man skal se hvert barn for det unike det barnet er. Og jeg spør om han har noen tanker om det med likestilling, om gutteleker og jenteleker?

Ola har en ide om at gutter leker med lego og jenter med dukker, men er det alltid slik? Nei, det er jo ikke det. Han kommer på at han har lest noe om en barnehage hvor de prøvde å ha eventyr om «prinsen på erten». Men er det egentlig så farlig at gutter er gutter og blir behandlet som gutter? Ola er litt usikker. Han har jo sett de stille forsiktige guttene også, de som ikke sloss, ikke løper og sykler raskest. Nei, han syns det er best å behandle hvert enkelt barn etter sin egen personlighet. Og han håper det er slik på Solsikken barnehage også.

Videre forteller jeg Ola at vi feirer tradisjonelle høytider i barnehagen, men at det ikke lenger er trosopplæring. Det er opp til foreldre/foresatte hva de velger å tro på. Men mange av våre tradisjoner er forankret i kristen tro.

Læring gjennom lek er også en viktig del av dagen. Jeg forteller Ola at han etter hvert som han blir kjent med barna vil få ansvar for gjennomføring av aktiviteter og turdager.

Ola synes umiddelbart dette høres litt skremmende ut at han skal ha ansvar, men det blir vel greit etter hvert som han lærer barna å kjenne. Tur har han jo alltid vært glad i, så det ser han fram til. Ola tenker, hva er viktig for å få til en god tur? Man må være forberedt, ha med førstehjelpsutstyr, kle barna godt etter været. Ola tenker at dette får han nok mere informasjon om. Men aktiviteter? Ola kjenner at nå føles det han har lært ut som det har forsvunnet. Men han tenker at så lenge han har tro på barna, og på at de klarer å gjennomføre aktiviteten så kommer både de og han langt med det.

Jeg forteller Ola at barna har rett til en viss medbestemmelse over sin egen barnehagedag, men det betyr ikke at Tiril kan gå uten votter når det er 10 minusgrader ute selv om hun vil det selv. Det hun kan bestemme er om hun vil bruke de rosa eller de svarte vottene.

Nå synes jeg det begynner å bli nok med informasjon og sier til Ola at han heller får spørre når han lurer på noe, og at ingen spørsmål er for dumme til å stilles. Jeg vil avslutte med å si noe om foreldresamarbeid.

Det er viktig å ta i mot foreldrene når de kommer med barna om morgenen og henter de på ettermiddagen. Foreldrene skal møtes på en respektfull måte uansett hvilket samfunnslag de kommer fra og hvilken religion de tilhører. Foreldrene er gjort kjent med barnehagens taushetsplikt og opplysningsplikt i henhold til barnehagelovens §20-22. Som lærling skal ikke Ola ha primæransvar for barn alene, men han vil likevel ha mye med foreldrene å gjøre. Så det er viktig at han får god kontakt med dem, foreldrene skal kunne ha tillitt til personalet slik at de er trygge på å ta op ting de opplever som vanskelige i barnehagen og om ting som angår barnet. Samtidig som de ansatte i barnehagen må kjenne foreldrene godt slik at de kan ta opp ting som angår barnet på en måte som oppleves greit for begge parter. Noen foreldre kan også trenge råd og veiledning i forhold til kosthold.

Når det gjelder dette med taushetsplikt og opplysningsplikt er det for Ola riktig tjeneste vei å melde fra til nærmeste overordnede om han mistenker at et av barna ikke har det bra. Ser for eksempel Ola at Sander kommer flere dager i barnehagen med blåmerker som ikke kan forklares så skal ikke Ola ringe rett til barnevernet, men han skal kontakte sin overordnede. I dette tilfellet baseleder og dokumentere hva han har sett og eventuelt hørt. Videre må Ola fortsette og dokumentere hva han ser og når han ser det.

Ola tenker at jo dette vet han jo, dette har han lært på skolen. Men hva om et barn kommer til han og sier at det blir slått hjemme. Men at Ola må love å ikke si det til noen?  Hva gjør han da?

Jeg sier til Ola at han ikke må gjøre noe uten av barnet vet det. Og at en straffbar handling alltid må meldes. Så jeg ville forklart barnet at denne hemmeligheten er jeg nødt til å fortelle til baseleder fordi det er jobben min å passe på at han/hun har det bra.

Ola føler at nå har han fått mer en nok informasjon. Han har heldigvis fått med seg informasjonsheftet «Plattform for Solsikken barnehage» hvor mye av det han har hørt står. Nå gleder han seg bare til å møte barna.

 

 

 

 

Kilder:

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utgave 2011
Lov om barnehager: http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html
Vekst Yrkesutøvelse, kapittel 1

Advertisements

About Tine

Hei, Tine heter jeg. Jeg skriver om min hverdag som såkalt psykisk syk. Men jeg vil understreke at jeg er så mye mer en det. Bloggen min handler riktig nok om psykisk helse, men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt og det jeg jeg får til på tross av mine utfordringer med en bipolar lidelse, spiseforstyrrelse og problemer med dissosiasjon. Lurer du på noe, så spør meg da vel. Jeg biter ikke 😀 Er det noe du lurer på, så gjerne ta kontakt med meg på Mail. tinelohre(@)gmail.com

Posted on 28. september 2013, in Skole. Bookmark the permalink. Kommenter innlegget.

Gi et lite vink ;)

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: